
Hei 🙂
Endelig litt tid til å stikke innom bloggen og til å gi en liten oppdatering fra farmen vår.

Som nevnt tidligere mistet jeg mamma i april og etter det har det vært latterlig mye å gjøre. Etter begravelsen var det bare å kaste seg over leiligheten i byen og få tømt den.

Å rydde ut to menneskers liv er både mye og vanskelig. Flere ganger tenkte jeg «dette klarer jeg ikke», men når man er enebarn er det bare å brette opp ermene og gå til arbeidet. Veldig rart å se det som en gang også var mitt hjem helt tomt.

Etter at leiligheten var tømt, måtte hytta som mamma bare rakk å bruke to sommre også ryddes slik at Kamilla kan overta den.

Atter all tømmingen ble hus og hage her på farmen fylt til randen…….så da var det bare å brette opp ermene og rydde litt mer. Møblene på hytta brukte vi til å lage dette lille koselige gjesterommet.

Til slutt var vi så slitne at det ikke var annet å gjøre enn å kaste loss og komme oss ut på sjøen.

Det ble tur både til Oscarsborg, Hvaler og Dragsund. Ikke så langt hjemmefra, men langt nok til at roen senket seg over både bonde, budeie og dyr……..

……..bortsett fra når vi skal legge til og hundene må tilbringe noen få minutter stengt nede i båten. Snakk om hylekor!

Jeg ble en reser til å lage strawberry daiquiri og klarte nesten å få skuldrene ut av ørene før vi vendte nesa hjem.

Hvile er ikke for oss på landet så vel hjemme var det bare å kaste seg i arbeidsklær og ta fatt på alt som har hopet seg opp mens vi har vært opptatt med andre ting.

Etter en lang, fuktig vinter hadde vi fått mugg på seletøy og alt måtte vaskes.

Alt må pusses, men så langt har vi ikke kommet enda.

Midt oppi alt slitet gjorde Kamilla stas på meg og laget en flott bursdagsfeiring……….den første uten noen av mine foreldre 🙁 Hun hadde pyntet så fint 🙂

Denne flotte og kjempegode kaka hadde hun også laget.

Ikke rart jeg smiler fra øre til øre når jeg blir gjort så stas på 🙂

Midt oppi alt kaoset her på farmen oppdaget jeg en dag noen lange ben ved dammen når jeg kikket ut kjøkkenvinduet. De var så lange at jeg måtte bøye meg ned for å se hele beistet……eller «den faens tranejævelen» som Egil har døpt den. Der sto den ved dammen, mett og god etter å ha forsynt seg grovt av gullfiskene i dammen vår. Bildet har jeg lånt fra Wikipedia, men den så omtrent sånn ut. Kjempestor! Over en meter høy og med et massivt vingespenn. Skal lage et eget innlegg om dammen litt senere, men dette er massemorderen og tyven jeg har nevnt tidligere.
Dette var litt av sommerens begivenheter. Kanskje ikke så spennende, men da er dere i hvert fall litt oppdatert på livet her på Follofarmen.
Vi blogges 🙂 Klem