Min helt egne Silkesvarten er død

Min helt egne silkesvarte perle, Duco, er død og farmen vår blir aldri den samme. Etter å ha vært dårlig, til og fra, i flere måneder måtte Duco gi opp kampen bare 16 år gammel. Han startet hele dette eventyret og uten han hadde det nok ikke vært noen Follofarmen. Han hadde et hjerte av guld, både når det gjaldt mennesker, hester og andre dyr. Fjortisen vår som aldri ble helt voksen, rampegutten som alltid fant på hyss, Ferdinanden vår som alltid hadde god tid til å lukte på blomstene, ertekroken som alltid passet på at de andre hestene holdt seg i aktivitet når han dyttet de rundt og laget kluss i rekkene, lathansen som egentlig var sjefen, men som lot Zaino ta jobben, nysgjerrigperen vår som alltid måtte sjekke ut alt og legge mulen sin oppi alt, livsnyteren som nøt livets goder til det ytterste, krigeren vår som aldri viste smerte eller svakhet, kosegutten som elsket kos av både mennesker og dyr og vår vise mann som med alderen ble en klok eldre herremann.

Forstoppelse av magesekk og spiserør

Det hele begynte med litt vektreduksjon og tilsynelatende svake kolikksmerter tidlig i våres. Vi tolket vekttapet som at han var lei av høyet, som i fjord var av dårlig kvalitet uten at vi forsto det før sent, og sugen på det nye grønne gresset som var begynt å spire. Han var i godt hold og litt reduksjon i vekt så vi bare på som positivt. De vage kolikksmertene tolket vi som vanlig «sommermage» som hestene ofte får når de begynner å gresse på forsommeren.

Først etter 14 dager på sommerbeitet uten at vekten hadde økt og han begynte å vise tegn på å være slapp, begynte vi å bli bekymret. Vi tolket dette som dårlig kvalitet på sommerbeite og begynte å fore med grøt, vitaminer og olje. Vi forsto fortsatt ikke at han var syk. Nye magesmerter tolket vi først som litt magevondt grunnet nytt fòr.

Først da han virkelig begynte å vise smerte forsto vi at dette var noe annet enn små «sommerplager». Vi visste han var en tøffing når det gjaldt smerter, men først den siste uken av livet hans skulle vi forstå hvor tøff krigeren vår faktisk var. Han hadde to harde runder med kolikk som både vi og veterinæren tolket som gasskolikk da han laget rapelyder og gassen så ut til å boble opp i spiserøret. Magen både så og hørtes utspilt ut. Han spiste, prompet og bæsjet. Etter smertebehandlingen så han ut til å komme seg greit. Vekten gikk litt opp og ned.

Først tredje runde med hard kolikk og en ytterligere rask vektreduksjon, begynte vi å forstå at dette ikke var noen vanlig kolikk. Han ble kjørt til Bjerke dyrehospital som ganske raskt konkluderte med at dette var en veldig syk hest, uten at de kunne si med sikkerhet hva det var. Også veterinærene på Bjerke stusset over hans styrke og svært begrensede smertesymptomer. Etter masse undersøkelser ble det påvist forstoppelse i både spiserør og magesekk. Vi ble enige om å forsøke å løse opp forstoppelsen selv om vi visste at prognosene var dårlige. Han ble sondet flere ganger og dagen, fastet og smertebehandlet…………alt uten nytte.

Han ble bare dårligere og dårligere og etter 5 dager med intensiv behandling (og masse lidelse) tok vi den vanskelige beslutningen om å la godgutten vår få slippe. Obduksjonen viste at avgjørelsen vår var helt riktig og at magen som skulle ha veid ca 10kg, var full av fòr som var blitt som sement og veide over 30 kg. Å tømme magen hans ville trolig vært umulig og om vi hadde klart det ville trolig magen aldri bli bra og lidelsene ville bare bli forlenget.

Friesere er overrepresentert når det kommer til denne lidelsen, som trolig skyldes en arvelig, genetisk svakhet som bl.a kan svekke muskulaturen i magen. Magen klarer ikke skyve maten raskt nok gjennom og maten begynner å hope seg opp og forstenes (dette er min amatørmessige forklaring på noe som helt sikkert er mye mer komplisert). Vanligvis vil hester med denne type lidelse vise langt mer symptomer, men Duco var en leder og gode ledere viser ikke svakhet. Han kjempet til det siste og prøvde til og med å motsette seg narkosen ved avlivingen. Det måtte store doser til for å få krigeren vår til å legge seg ned for siste gang. Han var seg selv til det siste – flink, sterk, kosete, litt ertete, tillitsfull og rolig.

Vi er så utrolig heldige som fikk lov til å dele livet med verdens beste gutt. Han er, og vil alltid være, dypt savnet av både mennesker og dyr her på farmen.

DUCO <3 <3 <3

Nå handler alt om bæsj på Follofarmen

 

bty

Hei

Vår lillegutt, bebis, Urian, Lulepan, Luregutt, Lurian, råtta (kjært barn har mange navn), er syk 🙁 For snart en uke siden ble han plutselig veldig puslete, ville ikke spise eller drikke, gikk rundt med halen mellom bena og var tydelig smertepåvirket.

Røntgen, undersøkelser og prøver gav ingen klare svar hos veterinæren, men den foreløpige diagnosen var infeksjon i tarmen. Antibiotikasprøyte, smertestillende sprøyte og diettkost så ut til å hjelpe litt, men ikke helt.

081

Nye røntgenbilder skapte mistanker om at noe kanskje har satt seg fast i tamen, f.eks gress. Vi ble dermed sendt hjem med resept på smertestillende, antibiotika og renset parafin. Dette sammen med spesialkost i form av hvite asparges, kokt fiks og kylling, biola, samt diettfor for hund og katt skulle lindre, behandle og forhåpentligvis løse opp i magen. Så da flyr vi her da og kikker i rompa på Urian i håp om at han skal bæsje ut noe som kan forklare den dårlige formen.

Så lenge han er smertelindret er han nesten seg selv. Han spiser, bæsjer og spinner rundt. Han har ikke helt kontroll over bakparten og sjangler litt, faller og klarer ikke å hoppe opp i sengen osv, men det har foreløpig ikke kommet noe ut av rompa hans som kan forklare hva dette dreier seg om. Når de smertestillende medisinene slutter å virke får han vondt når han spiser og når vi har gått en stund på tur. Dersom han ikke blir bedre kan vi risikere å måtte operer han, men før vi går så langt føler jeg vi må ha en mer presis diagnose.

Vi krysser alt vi har og jeg ber til høyere makter om at han skal bli frisk. Send lillegutten vår varme tanker, hvem vet!? Det kan jo hende det hjelper 🙂

 

Vi blogges 🙂 Klem

Har hesten din mugg, eller er det kanskje «fotskabb»?

bty

Hei 🙂

En av bakdelene med det kalde, tørre været er at fotmidden (også kalt fotskabb) til hestene går helt bananas. De som har fulgt oss en tid vet at dette er et problem vi har slitt med i mange år. Vi behandler med jevne mellomrom, men fotmidd er fryktelig vanskelig å bli kvitt. Vi har mer eller mindre gitt opp kampen og legger heller energien i å holde angrepene nede så godt vi kan.

hdr

Fotmidd er et kjent problem på importerte hester da det tidligere har vært langt mer vanlig i utlandet enn her i landet. I dag er det så mange importerte hester i Norge at det nok er et langt større problem enn mange tror. Mange mistolker symptomene til å være mugg da fotmidd kan se ganske likt ut med fete skorper og kløe. Vinteren er en ypperlig tid å oppdage midden da den til forskjell fra mugg, blomstrer opp når det er kaldt og tørt vær. Mugg, som er en soppinfeksjon, blomstrer opp når det er fuktig og varmt. Det er ikke vanlig at hestene får sår som Duco har på bildet over, men blir det ille klør de seg masse om natten og da kan det fort bli bare flekker og sår hvis man ikke passer på og er raskt ute med behandling. Grunnet kulda har vi ventet litt for lenge med å vaske han og da ble dette resultatet 🙁

bty

Vi behandler med store doser Frontline og doble doser med Ivomec Comp (vi har prøvd mye forskjellig og jeg lover at dette er det mest effektive), men det er begrenset hvor ofte vi kan gjøre dette, både med tanke på hestenes helse og vår lommebok. Vi barberer også hestenes hovskjegg, men er litt usikre på hvor lurt dette er da det synes å jage midden lenger opp på bena. Etter som midden ikke liker fukt er en grundig skrubb med grønnsåpe også veldig effektivt og holder bestanden av midd kraftig nede. De liker heller ikke kulde eller direkte sollys.

bty

Skal si dere det er enn gutt som koste seg når han ble skrubbet på de kløende bena. Nå får vi håpe på mildere vær så vi kan gi dem alle en grundig rundvask.

Ellers skjer det mye her på farmen om dagen, men ikke så mye «bloggbart» foreløpig. Bilder kommer så fort det er noe å vise 🙂

Vi blogges 🙂 klem og knegg fra Duco og meg

En vinterdag på Follofarmen

bty

Hei 🙂

Her på farmen vår går livet sin vante gang til tross for kulda. Man kan jo synes et og annet om at gradestokken bikker under 15, men fordelen med å bo så nære sjøen er at det blir utrolig vakkert her om vinteren. Vi bor rett og slett midt i et vakkert postkort. Trærne er dekket av snø og det glitrer som om noen har gått bananas med glitterboksen……..og de som kjenner meg vet hvor dilla jeg har på glitter 😀 Her kommer et lite bildedryss over en vinterdag her på farmen 🙂

dav

Bonden og Petter var tidlig ute. Ikke mye tid til poteslikking når man må være trekkhund.

dav

En «rullings» hører med etter avsluttet arbeid………

mde

……og så en velfortjent lur på sofaen 🙂

dav

Odelsbarna testet nytt akebrett……..

bty

…….noe som så ut til å falle i smak <3

dav

Ikke like greit med så mye snø når man ikke har begynt å ta bena i bruk enda………

hdr

…….og greit med en mamma som kan bære når disse gutta kommer løpende.

dav

Vinterjakka er på for å holde gamle hesterygger varme, men mulen blir fort full av is i denne kulda. Deilig å være ute, men glade hester når de fikk være med hjem til en varm stall med ventende lunsj.

dav

dav

hdr

Hadde planer om å ta masse fine bilder i den strålende solen, men sannheten er at det tok litt lang tid før denne blide budeia kom seg opp av sofaen og ut i kulda og da var sola nesten borte 😀

Vi blogges 🙂 Vinterklem

 

Poteslikking – et leve eller dø for Pettergutt?

mde

Hei

Dagens innlegg omhandler et av Follofarmens største problemer for tiden: poteslikking. Storegutt i hundeflokken vår, Petter, har dessverre fått et problem med poteslikking. Det er et problem som gradvis har vokst seg større over flere år. Vi tror det begynte med at Petter ble irritert på labbene av å tråkke på subus (grus) og hestetiss i hestenes innhegning. Han slikket og slikket, til han til slutt hadde gått så mye våt på labbene at han fikk en soppinfeksjon. Som hund med hengeører har han også vært plaget med sopp i ørene og dette kan også ha bidratt. Vi har behandlet med medisiner, sokker og skjerm i flere perioder, men det kommer stadig tilbake. Til slutt ble det så ille at han fikk infeksjon i tre av bena. Den ene forlabben er spesielt ille. Nå tror vi slikkingen er vel så mye et psykisk problem som et medesinsk. Når han kjeder seg slikker han som en form for selvstimulering. Flere og lengre turer har dessverre heller ikke hjulpet noe. Vi har også forsøkt tyggeben for å avlede, men det har heller ikke hjulpet. Han slikker til han blir helt anpusten og klynker i smerte.

Nå er vi ved vår veis ende når det kommer til forslag og idèer om hvordan vi skal bli kvitt dette. Petter må gå med sokker inne når vi er hjemme og skjerm om natten og når han er ute eller hjemme alene. Han river i filler sokkene, slikker de våte og ødelegger kragene sine. Han må passes på 24/7 og så fort han får noen minutter for seg selv er han i gang igjen. Dette er ikke et verdig hundeliv og hvis vi ikke får bukt med dette, kan vi komme i en situasjon hvor avliving er det mest «humane». Han er ellers en frisk og god hund og hvis dette skal bli måten vi mister han på, ville det være en tragedie. Petter er en hund som de aller fleste forelsker seg i. Han har en energi som kan gjøre de fleste til hundeelskere og er ikke mer enn 10 år. Nå krysser vi fingrene for at vårt siste forsøk på å få bukt med problemet, vil lykkes og gi oss flere gode år med storegutten vår.

dav

Nå vasker vi med denne sjampoen som vi har fått av veterinæren. Tre ganger i uka de to første ukene og deretter trapper vi ned. Burde ha vasket hele hunden, da det nok har spredt seg til haken og rumpen, men kulda gjør det vanskelig.

burst

Dette synes ikke Petter er det minste moro og det er en jobb bare å få han inn på badet. Alle fire bena må såpes godt inn for så å virke i 10 min.

dav

mde

IKKE MORRO!……….og da slikker han seg rundt munnen slik hunder gjør når de blir litt engstelige.

mde

Og så inn i dusjen. Heller ikke moro! Glatt er det også!

dav

Ørene blir samtidig behandlet med dette midlet for at han ikke skal smitte fra øre til labbene.

mde

Potene skal lufttørke og da er det på med skjermen. Da er det godt å få på sokker å flate ut på sofaen når torturen er over og labbene er tørre <3 Vi har prøvd mange ulike typer sokker og det meste har gått filleveien. Disse snøsokkene er det eneste som har holdt. Vi har forsøkt å ha ulike illesmakende remedier på sokkene for at han ikke skal slikke på dem, men bittert eller sterkt har ikke hatt noen effekt. Ikke lett på finne noe som smaker vondt når man synes kattemøkk er sukkertøy og ellers bruker tunga for å vaske seg i rumpa 😛

Vi krysser fingrene for at dette skal gå bra og håper dere vil sende han varme tanker.

Vi blogges 🙂 Klem

Gøy på landet, men bedre i byen for hunder

mde

Hei 🙂

Annen hver dag er vi i Oslo og lufter hunden til mamma, Dino. Vi får ofte høre at vi er så heldige som bor på landet når vi har hunder og det synes som om den generelle holdningen er at det er best å bo som oss når man har hund. Vi har hatt hund både i byen og på landet og jeg er ikke sikker på om jeg er enig i denne teorien.

Hunder, er som oss mennesker, flokkdyr og veldig sosiale vesner. Selv om de har store områder å løpe på her på landet og stor hage som de kan gå ut i når de har lyst, tror jeg alikevel at hundene foretrekker byen. Det skjer mye mer for hundene i byen. Mye mer å lukte på, masse hunder og mennesker å hilse på, busser, biler, sykler og barn som leker. For hundene er det flere opplevelser og for oss mennesker er det mye lettere å sosialisere hundene i byen.

mde

Når hundene forstår at vi skal ut å gå, går de fra en rolig flokk til et hylende, bjeffende, hysterisk gjeng. Fullstendig galemathias! Prøvde å ta bilder, men det var helt nytteløst. Skal filme de en gang så dere får se. Det er kaldt og da kommer kineserenes noe vell utstyrte garderobe godt med.

dav

Kjøre bil kan også være en opplevelse med denne gjengen. De er flinke til de kjenner seg igjen og da setter Follos Kineserkor i gang. Melis vræler som en stukken gris, Urian uler eller piper så man får gnagsår på hjernen og Petter bjeffer. Ingen står stille så igjen er det nesten umulig å ta bilde.

mde

Så bærer det av sted til storbyen.

dav

Endelig fremme når hysteriet nye høyder og det er ikke med stolthet jeg lukker opp bakluka på bilen og avdekker gjøkeredet som står baki og vræler så det gjaller i husveggene. De snuser som gale, knurrer, bjeffer, sparker i bena og drar som om det skulle stå om liv å gjøre. Dino er jo en bygutt og tar det hele med knusende ro. Ikke vanskelig å se hvem som er bønder i byen.

mde

Jeg går ikke med alle fire hundene alene og dette bildet forklarer kanskje hvorfor – det blir lett knute på «tråden» og med over 90kg hund i bånd blir det i overkant å håndtere når vi treffer andre hunder. Disse hundene har dessverre ikke sett Cesar Milan og hans «pack» som i ryddig formasjon følger sin leder. Dette er sirkus-Follo på tur 🙂

Hvis du bor i byen og har lyst på hund, så er mitt råd at du ikke lar deg stoppe av hvor du bor. Så lenge du velger en hund som passer din livsstil og ditt lynne og tilfredsstiller rasens behov kan du gi en hun et godt, sosialt hundeliv i byen. Det krever langt mer av eier å sosialisere hunder på landet. Vi har gått kurs og vært på sosiale treff med hundene i deres oppvekst, men de blir lett territoriale vaktbikkjer når de bor som vi gjør. De blir lett underernært på nyheter og det lille de ser som beveger seg blir høylytt kommentert.

Beklager den dårlige kvaliteten på bildene i dette innlegget, men det var ikke så lett å ta bilder i dette kaoset og lyset.

Vi blogges 🙂 Klem og voff voff!

Min «Silkesvarten»

bty

Hei 🙂

I går tilbrakte jeg kvelden med min «silkevarte» frieserhest  Duco. I en hektisk hverdag blir det alt for liten tid til dyrene, men når jeg først tar meg tid er det balsam for sjelen. I år SKAL jeg gjøre mer av det som gir kropp og sjel påfyll og dette er en av de tingene 🙂 Tiden går så alt for fort og nå har jeg allerede hatt Duco i 11 år. Vi begynner begge å bli grå og litt aldrerstillegg har det blitt på oss begge.

bty

Ingen ting kan måle seg med lukten og følelsen av en myk hestemule.

dav

Jeg skulle egentlig gi han er vask, men da det ble så kaldt ute droppet jeg det og ga han heller en ordentlig omgang med børstene.

mde

Manen trengte definitivt en omgang med børsten.

dav

dav

Greit med krakk når man bare måler 163cm på sokkelessen og kjøpte den største hesten man fant 😀

dav

Ren og pen gutt 🙂

dav

Så avslutter vi med litt kos og gulrøtter.

dav

«Har du flere i lomma eller?»

dav

«Nope! Helt tomt»

 

Vi blogges 🙂 Knegg og klem fra Duco og meg <3

Godt nytt år

mde

Hei 🙂

To- og firbente på Follofarmen ønsker dere alle et fantastisk 2016 🙂

Her skalker vi igjen dører og vinduer, setter TV’n på full guffe i huset og radioen på i stallen og krysser fingrene for at våre firbente får en god kveld. Petter er livredd for fyrverkeri og synes hele dagen burde skippes!

Vi tobente gleder oss til en koselig kveld med gode venner og god mat. Bordet er pyntet og jeg har tatt uttrykket «more is more» til nye høyder. Bilder kommer i morgen. Stilfullt er vel ikke akkurat ordet jeg vil bruke om årets nyttårsbord, men dekket til fest er det i hvert fall 🙂

Ha en strålende kveld alle sammen <3

dav

 

Vi blogges 🙂 stor nyttårsklem

 

 

Mamma og pappa slår oss med fluesmekkeren…….

20140805_214403_LLS

Hei 🙂

Med sol og varme (les: den søte kløe) kommer det en invasjon av fluer (les: den sure svie).

Flue 2

200 fluer inne i huset er i seg selv en prøvelse for tålmodigheten, men to små kinesere med en innbilt misshandlingsfrykt gjør ikke situasjonen noe enklere.

Fluesmekker

Og her er årsaken til en frykt som er så stor at de to små finner det nødvendig å gjemme seg: fluesmekkeren.

20140805_214416_LLS

Det var Melis som begynte det hele. Av en eller annen grunn (trolig lyden) fikk hun helt panikk når vi slo rundt oss med fluesmekkeren. Hun skjelver, legger halen mellom bena og går å gjemmer seg. Reaksjonen er så voldsom at hvis vi ikke visste bedre hadde vi kunnet sverge på at hun hadde blitt slått med en fluesmekker før vi fikk henne. Det er vi ganske sikker på at hun ikke har blitt da hun kommer fra en veldig hundekjær oppdretter. Etter å ha observert Melis en periode har nå Urian også blitt overbevist at det røde drapsvåpenet når som helst også kan ramme han. Hvis døra står oppe løper de ut og gjemmer seg, men hvis døra er igjen går de så langt vekk de kan i dette lille huser………..opp i trappa til loftet. Der sitter de å skjelver til det blir stille og de under sterk tvil lar seg lokke ned 😀

20140805_214403_LLS

De er jo ganske søte der de sitter, men samtidig er det litt utfordrende (…..irriterende). Vi er glad i dyr, men 200 fluer som bæsjer  (JA! fluer bæsjer noe helt forferdelig! Nesten like mye som de kn…er 😉 )  ned hele huset kan vi spare oss for. Vi prøver å holde fluemekkerseansene til et minimum, men et par ganger om dagen må vi plage de to små pysene med litt smelling fra den farlige torturredskapen.

Vi blogges 🙂 Klem

Gratulerer med dagen godgutten min <3

Nina og Duco

Hei 🙂

I dag blir godgutten vår, Duco, 13 år. Han har feiret dagen sin som en hest skal, sammen med sin gode venner Zaino og Nelly på beitet i solskinnet, gomlende på deilig, grønt gress 🙂

For oss tobente er det verken tid til feiring eller gomling.Vi graver, bygger, maler og produserer papirer i lange baner for å tilfredsstille alle kommunenes bygningskrav 😛 Nå er det bare 7 arbeidsdager igjen til en lang og etterlengtet sommerferie, men her kommer ingen til å ligge på latsiden i sommer. Prosjektene står i kø og jeg gleder meg til å endelig få litt tid til å blogge og dele litt av dagene våre med dere.

Vi blogges…..snart 🙂 Klem