Urian

Nå handler alt om bæsj på Follofarmen

bty

Hei

Vår lillegutt, bebis, Urian, Lulepan, Luregutt, Lurian, råtta (kjært barn har mange navn), er syk 🙁 For snart en uke siden ble han plutselig veldig puslete, ville ikke spise eller drikke, gikk rundt med halen mellom bena og var tydelig smertepåvirket.

Røntgen, undersøkelser og prøver gav ingen klare svar hos veterinæren, men den foreløpige diagnosen var infeksjon i tarmen. Antibiotikasprøyte, smertestillende sprøyte og diettkost så ut til å hjelpe litt, men ikke helt.

081

Nye røntgenbilder skapte mistanker om at noe kanskje har satt seg fast i tamen, f.eks gress. Vi ble dermed sendt hjem med resept på smertestillende, antibiotika og renset parafin. Dette sammen med spesialkost i form av hvite asparges, kokt fiks og kylling, biola, samt diettfor for hund og katt skulle lindre, behandle og forhåpentligvis løse opp i magen. Så da flyr vi her da og kikker i rompa på Urian i håp om at han skal bæsje ut noe som kan forklare den dårlige formen.

Så lenge han er smertelindret er han nesten seg selv. Han spiser, bæsjer og spinner rundt. Han har ikke helt kontroll over bakparten og sjangler litt, faller og klarer ikke å hoppe opp i sengen osv, men det har foreløpig ikke kommet noe ut av rompa hans som kan forklare hva dette dreier seg om. Når de smertestillende medisinene slutter å virke får han vondt når han spiser og når vi har gått en stund på tur. Dersom han ikke blir bedre kan vi risikere å måtte operer han, men før vi går så langt føler jeg vi må ha en mer presis diagnose.

Vi krysser alt vi har og jeg ber til høyere makter om at han skal bli frisk. Send lillegutten vår varme tanker, hvem vet!? Det kan jo hende det hjelper 🙂

Vi blogges 🙂 Klem

Gøy på landet, men bedre i byen for hunder

mde

Hei 🙂

Annen hver dag er vi i Oslo og lufter hunden til mamma, Dino. Vi får ofte høre at vi er så heldige som bor på landet når vi har hunder og det synes som om den generelle holdningen er at det er best å bo som oss når man har hund. Vi har hatt hund både i byen og på landet og jeg er ikke sikker på om jeg er enig i denne teorien.

Hunder, er som oss mennesker, flokkdyr og veldig sosiale vesner. Selv om de har store områder å løpe på her på landet og stor hage som de kan gå ut i når de har lyst, tror jeg alikevel at hundene foretrekker byen. Det skjer mye mer for hundene i byen. Mye mer å lukte på, masse hunder og mennesker å hilse på, busser, biler, sykler og barn som leker. For hundene er det flere opplevelser og for oss mennesker er det mye lettere å sosialisere hundene i byen.

mde

Når hundene forstår at vi skal ut å gå, går de fra en rolig flokk til et hylende, bjeffende, hysterisk gjeng. Fullstendig galemathias! Prøvde å ta bilder, men det var helt nytteløst. Skal filme de en gang så dere får se. Det er kaldt og da kommer kineserenes noe vell utstyrte garderobe godt med.

dav

Kjøre bil kan også være en opplevelse med denne gjengen. De er flinke til de kjenner seg igjen og da setter Follos Kineserkor i gang. Melis vræler som en stukken gris, Urian uler eller piper så man får gnagsår på hjernen og Petter bjeffer. Ingen står stille så igjen er det nesten umulig å ta bilde.

mde

Så bærer det av sted til storbyen.

dav

Endelig fremme når hysteriet nye høyder og det er ikke med stolthet jeg lukker opp bakluka på bilen og avdekker gjøkeredet som står baki og vræler så det gjaller i husveggene. De snuser som gale, knurrer, bjeffer, sparker i bena og drar som om det skulle stå om liv å gjøre. Dino er jo en bygutt og tar det hele med knusende ro. Ikke vanskelig å se hvem som er bønder i byen.

mde

Jeg går ikke med alle fire hundene alene og dette bildet forklarer kanskje hvorfor – det blir lett knute på «tråden» og med over 90kg hund i bånd blir det i overkant å håndtere når vi treffer andre hunder. Disse hundene har dessverre ikke sett Cesar Milan og hans «pack» som i ryddig formasjon følger sin leder. Dette er sirkus-Follo på tur 🙂

Hvis du bor i byen og har lyst på hund, så er mitt råd at du ikke lar deg stoppe av hvor du bor. Så lenge du velger en hund som passer din livsstil og ditt lynne og tilfredsstiller rasens behov kan du gi en hun et godt, sosialt hundeliv i byen. Det krever langt mer av eier å sosialisere hunder på landet. Vi har gått kurs og vært på sosiale treff med hundene i deres oppvekst, men de blir lett territoriale vaktbikkjer når de bor som vi gjør. De blir lett underernært på nyheter og det lille de ser som beveger seg blir høylytt kommentert.

Beklager den dårlige kvaliteten på bildene i dette innlegget, men det var ikke så lett å ta bilder i dette kaoset og lyset.

Vi blogges 🙂 Klem og voff voff!

Godt nytt år

mde

Hei 🙂

To- og firbente på Follofarmen ønsker dere alle et fantastisk 2016 🙂

Her skalker vi igjen dører og vinduer, setter TV’n på full guffe i huset og radioen på i stallen og krysser fingrene for at våre firbente får en god kveld. Petter er livredd for fyrverkeri og synes hele dagen burde skippes!

Vi tobente gleder oss til en koselig kveld med gode venner og god mat. Bordet er pyntet og jeg har tatt uttrykket «more is more» til nye høyder. Bilder kommer i morgen. Stilfullt er vel ikke akkurat ordet jeg vil bruke om årets nyttårsbord, men dekket til fest er det i hvert fall 🙂

Ha en strålende kveld alle sammen <3

dav

Vi blogges 🙂 stor nyttårsklem

Urian amorøs i marius

Hei 🙂

For en deilig høstdag. Vi rydder bort sommeren og det er ingen liten oppgave. Det er litt vemodig, men jeg liker endringene i årstider så det er litt deilig også…….og så kan jeg pynte litt «på nytt» ute og det er jo alltid morro 🙂

En av fordelene med å blogge er at man er så heldig å knytte bekjentskap med mennesker man ellers trolig aldri hadde kommet i kontakt med. Det er en av grunnene til at det er så stas når noen av dere benytter kommentarfeltet og legger igjen noen ord til meg. En av de som ofte gjør det og som har vært med oss nesten fra jeg begynte å blogge er Frøydis 🙂 Etter å ha sett noen bilder av noen flotte Mariusgensere hun hadde strikket til hunder, våget jeg meg på å spørre om hun kunne strikke et par til Melis og Urian. Jeg var så heldig at hun sa ja og i dag kan jeg vise dere de utrolig fine genserene hun har laget.

Det var ikke bare jeg som satt pris på de fine genserene. Melis har hutret litt ute de siste dagene, men i dag kunne hun nyte uteværet med en god ull-mariusgenser. Urian syntes nok både han selv og Melis ble veeeeeeeldig fine for han ble veeeeeeeelig amorøs og har gått etter Melis å «jukket» og pepet i timesvis etter at de fikk prøve de nye plaggene.

«Gi deg a Urian!»

«Jeg sa gi deg!!!!»

«Jeg sa GI DEG URIAN!!!!!!!!»

«Fort deg å ta bilde da modern…….før han plageånden kommer tilbake!»

«Plageånd!?……..hvor?……hvem da?»

«Ser ikke noen plageånd jeg?»

«Har du sett’n eller moder’n?»

«Du er ikke akkurat den skarpeste kniven i skuffen Urian?!»

«Hæ?!……er’n i skuffen?……skjønner ikke hva du snakker om jeg Melis?…….Denne genseren klør litt……(riste) (riste)…….sånn! det var beder»

«Nå må dere si tusen takk til Frøydis for de fine genserene da»

«Hæ!? Frøydis?…….hvor?…….hvem da?»

«Herregud Urian!! Dama som har strikket de fine genserene til oss vel! Tusen takk Frøydis. De er kjempefine »

«Plageånd?…….i skuffen?…….med Frøydis som har strikket genser med kniv?!……..skjønner fortsatt ingen ting jeg!»

«BARE SI TAKK URIAN!!!!»

«Ja vel………ta det med ro a Melis?!…….TUSEN TAKK FRØYDIS!»

Vi blogges 🙂 høstklem

Petter og budeia på fisketur

Hei 🙂

Herregud som jeg har savnet å blogge! Har tenkt på det hver dag. Blir liksom noe som mangler når jeg har vært vant til å blogge daglig i perioder og så nesten ikke får tid til å blogge på ukesvis.

Skolen tar veldig mye tid og energi, men nå har jeg høstferie og da får jeg prøve å blogge så mye jeg kan…..selv om jeg har mye å gjøre og å lese.

Vi var godt fornøyd med vinter-fiskeholdet i fjor og bestemte oss derfor for å kopiere prosedyrene i år. Når vi så at temperaturen begynte å synke i dammen for en drøy uke siden, satte vi derfor i gang innedammen.

Den fikk stå å gå i ca en uke før vi for ca en uke siden bestemte oss for å ta inn fisken. Temperaturforkjellen bør vel egentlig ikke være mer enn en grad, men når utedammen viste ca 9 og innedammen ca 11 tok vi sjansen.

Før vi gikk på fisketur testet jeg vannkvaliteten. Det meste så bra ut, men det kan se ut som om vi har bitte litt NO3. Det er ikke bra, men vi får holde det under oppsikt og eventuelt kjøpe noen remedier som kan hjelpe.

Fiskene tåler veldig dårlig å bli stresset så før vi tar dem opp, tapper vi nesten alt vannet i dammen. På denne måten samler de seg i dammens dypeste kulp og kan løftes raskt og rolig opp. Koien var først ut da disse lett blir veldig stresset hvis det blir for mye aktivitet i dammen.

Så var det gullfiskene sin tur.

Petter og jeg passet på så fisken holdt seg samlet mens vi tappet ut vannet……og Urian holdt vakt i tilfelle noen av dem skulle ta benen fatt :-D……eller det kanskje skulle komme noen fisketyver på veien 😉

Vinterens hule er klar for innflytting.

To stooooore oksygensteiner er noe av trikset for å skape trivsel.

Akvariumet får hvile i år. All fisken skal i innedammen, men den kan jo være grei å ha som sykestue hvis vi skulle få behov for det i løpet av vinteren.

Regimet videre nå er å skifte 10 – 20 % vann hver 3. dag, mate litt annen hver dag før vi går over til å bytte vann en gang i uka og mate hver dag……når temperaturen er oppe i 20%.

Sommeren med fiskene har gått bra. Et par fisker har havnet i magen til Petter, noen hunner har blitt jaget ihjel og to pumper har gått føyken, men ellers har alt vært bra.

Mens jeg har sittet med nesa i bøkene eller med oppgaveskriving har Egil og Andreas lempet inn 7 tonn med høy og 144 tunge baller med flis, så hesten er sørget for gjennom vinteren. Egil har «pusset opp» innheiningen til hestene og fordelt 13 tonn med subus, malt på huset og snekret litt.

Gutta boys, Petter og Urian er i ferd med å finne ut av ting, men må fortsatt passes på. Mye missforståelser og en noe yppal Urian gjør at vi fortsatt går litt på nåler fortsatt.

Ellers er alt bra med folk og dyr. Nelly blir stadig litt bedere, men har fortsatt menge måneder foran seg med hvile og slanking.

Denne helgen blir nok litt spesiell da det er Kamilla sin siste helg boende på Follofarmen. På mandag flytter jenta mi fra mammaen sin og det blir nok veldig rart. I morgen skal vi spise avskjedsmiddag og kose oss.

I løpet av høstferien blir det nok både en avksjedsblogg fra mamma til Kamilla, et innlegg fra ungdommens nye «krybbe», kanskje en kakeblogg og litt mer dyreblogging.

Ha en strålende helg alle sammen. Jeg blir veldig glad hvis dere vil gå inn på Follofarmens FaceBook side å «like» (hvis dere ikke allerede har gjort det) og kansje få deres venner til å gjøre det samme.

Vi blogges 🙂 klem

Bli med på kjøretur med frieserhestene Duco og Zaino

Hei 🙂

Selv om jeg i flere dager har hatt nesa dypt begravet i servietter, påskeegg og glitter ble det i helgen tid til litt annet også. Jeg må jo få med meg det fine været også 🙂

Etter å ha lekt seg i leira i flere uker var hestene overmodne for en vask.

Å vaske ansiktet er helt pyton! Vann i nesa, munn og øynene kan få den fineste merra til å stritte imot, men her slipper ingen unna.

Mens jeg vasket og barberte, fikset Egil noen tekniske utfordringer med den nye vogna. Etter å ha sveiset og skrudd var vi klar for å prøve det nye vidundered. I videoen har jeg forsøkt å gi dere en liten følelse av hvordan det er å sitte i en vogn bak våre sorte perler. De er så utrent så vi måtte ta det veldig med ro, men dere får kanskje et lite inntrykk 🙂 Enjoy 🙂

Guttene har ikke gått i par på et år så de er litt i utrent, men det var ikke verst til å være så lenge siden. Vogna fungerte bra, men det gjenstår noen tekniske utfordringer fortsatt (som jeg ikke skal kjede dere med). Jeg synes den var veldig høy å komme opp i, men ellers var den fin.

Etter turen ble det tid til litt hunderisering også. Godt med gode hjelpere, men disse hjelperene er ikke akkurat hjelpsomme. Ikke lett å barbere med to hundesnuter mellom maskinen og Melis. Det gjør ikke saken noe lettere når den som barberes samtidig benytter en hver mulighet til å snike seg unna.

«Liker ikke!», men når man ikke har pels som skjermer for solen må det lille man har fjernes så vi kan komme til med solkrem. Det må til på en solelsker som Melis. Hun benytter en hver anledning til å slikk så mye sol som mulig.

Urian har fått mye pels som dekker ganske bra, så han får beholde pelsen i sommer. Ser jo ikke veldig ut som en liten nakengutt, men vi synes han kler den noe rufsete looken 🙂

Som vanlig blir Urian veldig amorøs når han eller Melis blir stelt og det ble en slitsom kveld for både Melis, Urian og oss tobente som måtte høre på piping og knurring i flere timer. Da var det godt å kunne ta en tur til mamma i Oslo med guttene slik at Melis (og vi) kunne få litt fred 🙂

Deilig med helger hvor vi får vært sammen med dyrene. Det blir alt for liten tid til det, men målet er stadig å sette av mer tid til å kose oss med dem.

Koser meg fortsatt med lim og servietter og nå lager jeg fine lykter også med samme teknikk. Noen husker kanskje at jeg viste dere noen mystiske små esker som jeg hevdet inneholdt verdens fineste påskepynt. Nå har jeg fått alle og kommer snart til å blogge om både dette og lyktene så her er det bare å følge med.

Blir fortsatt like glad hver gang noen vil legge igjen noen ord til meg så bruk gjerne kommentarfeltet. Bloggen er fortsatt en liten blogg lesermessig, men jeg har doblet lesertallene i løpet av de ca 10 månedene jeg har blogget og det er jo helt fantastisk. Hvis dere har lyst til å hjelpe til og mener dette er en blogg flere kan ha glede av, så blir jeg veldig glad hvis dere f.eks deler den på Facebook. Når dere gjør det får jeg masse mere lesere og det vil jeg veldig gjerne ha. Tusen takk til dere som allerede gjør dette. Det har gitt resultater 🙂

Ha en fantastisk uke alle sammen 🙂

Vi blogges 🙂 Klem

«I bursdag til Jesus»

Hei 🙂

Her satt jeg da, nyvasket og fin! Julaften het det visst. Vet ikke hva sånn julaften er jeg, men modern sier at det er bursdagen til en som heter Jesus. Hvorfor heter det ikke Jesusaften da? Når han Jesus har bursdag da må jeg vaske meg og alle stresser veeeeeldig. Han må være en viktig fyr for alle er bedt i bursdagen og kjøper masse pakker til han.

Modern har sikkert kjøpt tyve gaver og alle må pakkes inn……….pent!……hun ble veldig stresset når jeg forsøkte å hjelpe til . Skjønner ikke hva han Jesusen skal med alt det rælet jeg ?

Men jeg fant en pose som han Jesus sikkert ville likt 🙂 Den luktet tyggebein og gryntet akkurat som den leke-grisen min som jeg har bitt helt i filler.

Tror egentli det var meningen at han Jesus skulle feire hjemme hos kompisen min Dino, for modern tok med alle gavene dit og la under et stort ute-tre (som ikke luktet noen ting og som det visst ikke er lov til å tisse på). Jeg måtte ha på meg et jentete «bling»-halsbånd og en teit rød kåpe. Han må være veldig glad i rødt han Jesus, men jeg forstår ikke hvorfor jeg må ha på meg rødt av den grunn? Den kåpa og det jente-halsbåndet kan de godt pakke inn å gi til han for min del.

Modern til Dino hadde laget mat som luktet veldig godt og som vi fikk lov til å smake på 🙂 Det var masse andre tobente der også. De hadde røde luer, men snakket ikke på hele kvelden. Kanskje han Jesus liker å ha det stille? Jeg forsøkte å småprate med fler av dem, men de bare sto der å stirret. Modern sa de het Nisse. Jeg tenkte kanskje familien Nisse ville kviknet til litt hvis jeg helte litt vann på dem?, men når jeg lettet på benet og «lettet litt på tanket» ble modern streng i ansiktet og ropte «jævla kineser!» Vet ikke hva slags kinesertype det er, men modern liker dem visst ikke for hun ble veldig sint. Da blir hun rød og hard i ansiktet akkurat som familen Nisse, men når jeg gjør nesen min myk, kaster meg rundt halsen hennes og gnir ansiktet mitt i hennes så blir hun seg selv igjen.

Vi ventet leeeeenge, men det kom ikke noen Jesus. Kan man bare la være å komme i sin egen bursdag da? Egentlig synes jeg det var helt greit at han ikke kom jeg for vi spiste mat likevel og da kunne vi dele alle gavene. Jeg fikk den gaven jeg hadde luktet i posen, et nytt tyggebein og en ny gris……..som heller ikke grynter lenger, men den gjorde det når jeg fikk den. Kanskje bra han Jesus ikke fikk den siden den gikk i stykker med en gang………etter at jeg hadde gnagd litt på den. Tror kanskje han hadde blitt litt skuffet over en del av de andre gavene også for det var en del «jentestæsj» der, klær, smykker, kjøkkenmaskin osv. Jeg kjenner jo ikke han Jesus, men det er jo ikke så mange tobente gutter som liker jentestæsj.

Det ble en fin bursdag, selv om han som hadde bursdag ikke kom. Jeg ble mett og trett å måtte ta meg en lur på sofaen. Neste år skal jeg ønske meg sånn bursdag jeg også…….og jeg skal komme så jeg får alle gavene selv……….håper jeg ikke får sånn jentestæsj. Familien Nisse blir ike invitert for de var skikkelig partybremser og ingen behøver å vaske seg eller gå i jentete kåper og blinggreier rundt halsen.

Vi blogges 🙂 Voff!

Follofarmen ønsker alle lesere et strålende 2012

Hei alle sammen og et riktig godt nytt år 🙂

Tuuuusen takk for 2011 og for at dere har brukt tid (som de fleste av oss har alt for lite av) på å følge våre liv her på Follofarmen. 2011 må vel sies å være mitt livs verste år med pappas bortgang, familekriser og smått og stort av problemer her på Follofarmen. Men en positv ting jeg vil huske fra dette året er oppstart av denne bloggen. I bloggsammenheng er dette fortsatt en bitte liten blogg, men ikke for meg. Så lenge jeg vet det er en leser i andre enden blir jeg altid inspirert og ydmyk over at noen faktisk setter av tid til oss 🙂 Bloggen har vært til både trøst i tunge stunder og en inspirasjon til å sette av tind til å holde på med ting jeg elsker. Jeg gleder meg til å se hvordan bloggen vil utvikle seg det neste året og til å bli bedere kjent med derer lesere.

Håper dere hadde en fin feiring i går og at dere ikke har gitt dere selv for mange og strenge nyttårsforsetter 😉 Jeg er en dame som alltid skal begynne et nytt og bedere liv hver mandag eller hvert nytt år. Jeg har alltid mange forsetter og i år er nok intet unntak. Jeg ønsker å:

bli flinkere til å ta vare på meg selv (slutte å røyke, gå ned i vekt, meditere, sete grenser, kose meg mer, være mer sammen med venner osv. osv.)
bruke mer tid på dyrene
få et/en mer ryddig og organisert hjem/farm
blogge mer

Ikke minst håper jeg dette er året hvor jeg kan komme tilbake til et yrkesaktivt liv og faget mitt (sosionom) som jeg savner veldig!

Her på Follofarmen var det en usedvanlig rolig dag. Her er det flere av dyrene som ikke liker alle rakettsmellene så Egil og jeg har gjort det til en tradisjon at vi er hjemme på nyttårsaften og ser til dyrene, men mer om det senere. Det har jo ikke blitt så mye blogging som jeg hadde ønsket denne julen så her kommer en liten oppsummering av de siste dagene i romjulen.

Etter alt som har skjedd var vi veldig slitne etter julefeiringen og tredje og fjerde dag ble veldig stille og rolig. Vi skulle hatt mamma og Dino på besøk, men de var også slitne så de slappet også av hjemme.

Femte dag satte Egil og jeg nesa mot den dype Finnskogen for å tilbringe et par dager med våre gode denner Mette og Werner. Jeg gledet meg enormt til et par dager borte og med litt etterlengtet hvile. Får alltid en ro over meg når jeg kommer til Kongsvinger hvor jeg tilbragte det meste av fridager og ferier i barndommen.

Mette, min gode venninne gjennom 40 år, hadde invitert 8 til julekoldtbor og laget masse deilig mat til ………ca 40 personer 😀 (noe jeg kjenner meg veldig igjen i 🙂 ) Her var det selvskutt rådyr og elg, hjemmelgat potetsalat, sylte, flere typer sild, laks, reker og scampi, ribbe, kylling, egg og salat m.m. Alt man kan ønske seg på et norsk julebord. Regner med at de har mat ut 2012. Egil gjorde sitt beste for å gi de litt omsetning på maten, men selv ikke hans appetit gav merkbare reduksjoner på mengden.

Jeg lar jo ikke en sjanse til å pynte litt kaker gå fra meg så jeg hadde med en marspankake, cupcakes og punsjeboller.

Marsipankaken var en julepyntet «lukket valnøtt» med bringebær og valnøttkrem. Jeg hadde for lite hvit marsipan så det var ikke en av mine best utførte kaker, men når pynten var på hadde jeg klart å skjule en del av mine «synder» 🙂 Jeg får helt flass når marsipanen krøller seg i kantene, men man kan ikke være like heldig hver gang.

Kaken var bl.a pyntet med julestjerner og christtornblader som jeg laget med utstikkere m/ejektor. Disse finner du både på kakeboksen.no og Cacas.

Litt for sent i pynteprosessen fant jeg ut at jeg skulle lage min første sløyfe i marsipan. Den rakk ikke å stivne/hardne nok og det manglet litt på teknikken, men det liknet hvert fall litt på en sløyfe. Litt for sent fant jeg ut at jeg heller budre brukt gullglitter rundt kanten, men da var allerede raibow dust glitter på plass så jeg får heller huske det til neste gang.

Jeg laget julestjernene i rosa figurmarsipan med jordbærsmak fra Odense som jeg farget rød. Den smaker veldig god og jeg kan anbefale den på det sterkeste 🙂 Du fnner den i de fleste matbutikker.

Kaken smakte delig, om jeg kan si det selv 😉

Cupcakesene var denne gangen eplekake med krem i gullfarget former.

Jeg laget små juletrær av krem som jeg farget grønn og sprøytet på med en M1 tipp. Stjernen var laget i gul marsipan som jeg dyppet i gullglitter og juletrepynten var stjernestrø i ass. farger.

De julepyntede punsjebollene har jeg jo laget et innlegg om før, men de tok seg godt ut sammen med de andre «julekakene».

Etter all julematen var det ikke store innrykket som ble gjort i kakene så jeg regner med at vertskapet har kaker omtrent like lenge som de har mat 😀

Selv om det alltid er like hyggelg å treffe vår venner fra Hedmarken, var det denne gangen to nye medlemmer av familien vi hadde gledet oss til å møte. Lille «Knerten» som er blanding av chiwawa og papillon. Med sine ca 300 gram og 12 uker lange liv, er han den minste hunden jeg har sett noen gang, men han var en tøff liten gutt med helt egne og klare meninger.

Ikke lett å finne klær til en så liten krabat, men det gav meg en mulighet til å prøve ut et råd jeg selv fikk når våre var små (men aldri fikk prøvd ut). Du kan lage fine og billige hundegensere av armer på gamle gensere. Bare klipp av den ytterste delen av armen i ønsket lenge. Klipp hull til frambena og plass til tissefanten hvis du har hanhund og vips så har du en fin genser. Til knerten brukte vi benet på en gammel buke etter Mettes barneban. Det er ikke alle små gutter som tar seg sååå godt ut i lilla kamuflasje som denne lille karen 🙂

Når man har sånne masete «filletanter» på besøk er det godt å ha et eget lite krypinn å gjemme seg litt vekk i 🙂

Den andre nykommeren vi gledet oss til å møte var denne lille frøknen, den 1,5 år gamle dreveren Frøya. Hun hadde et nydelig vesen og fikk masse kos av et «hundeabstinent» ektepar fra Follofarmen som hadde reist fra alle sine firbente.

Man kan jo ikke la være å klø henne litt på magen når hun ligger sånn ? 🙂

Vår lille ferie ble avsluttet litt bråere og tidligere enn beregnet da vi måtte reise hjem å rydde opp i en «liten» hjemlig krise. Etter en nattlig kjøretur på glatta, uten pigger, som jeg ikke kommer til å glemme med det første, kom vi hjem tidlig på morgnen på årets siste dag. Det ble ikke noe søvn på meg denne natten så nyttårsaften ble, for min del, tilbrakt for det meste sovende sofaen. Egil løp i skydsel mellom egnstelige hester som gjevnlig ble foret med godbiter og fikk høre på radioen for å overdøve smellene på utsiden og en skjelvende Petter som hadde søkt tilflukt i min garderobe.

Det er ikke så greit å være stor, tøff hund når man er så fryktelig redd for raketter.

Når klokken nærmet seg midnatt og smellene øket i intensitet var pappas fang godt å ha.

Selv ikke potetgull kunne trøste en skjelvende Pettergutt…….

……som til slutt begynte å pese frenetisk 🙁

Ikke alle de firbente er redde på nyttårsaften og Urian fulgte nøye med på «storebrors» rare oppførsel.

«Hva skjer a’ Petter?»

«Skal jeg trøste deg eller?»

«Det ække’ farlig assa kompis!»…….,men Petter lot seg ikke overtale eller trøste og endte kvelden skjelvende i sofaen sammen med mammaen sin.

Nyt den siste dagen av ferien og det nye årets første dag så ses vi snart igjen 🙂

Vi blogges 🙂 Nyttårsklem

«Det ække lett å værra kuul…….når man har fått vaksine»

(leses med Kongsbergknekk i knærne og tregt «Plata-sig»)

Urian: dø Petter esse?

Petter: Hva virr’u a esse?

Urian: I det siste har jeg liksom esse, gått og tenkt meg om litt esse, og finni ut esse, atte jeg er å’leit esse, men verden er kjip esse, så jeg sier det nå esse, mens det er lenge igjen til jul esse, det ække lett å værra kuul esse

Petter: Hæææ?

Urian: Her i går esse, stakk det innom en kis esse, han stakk meg med en nål esse, jeg følte meg snål esse, og så vill’n ha stål esse.

Petter: Stål? Jæ har aldri hørt makan til gnål esse

Urian: Jeg sa: Virru ha flatt stål, fotstål, rundt stål, rustfritt stål, krom eller vanadium,
mangan eller magnesium esse Og han sa: Jæ trenger gryn esse Og jeg sa: Virru ha bygg-gryn, havregryn, sagogryn, risengryn, og helkorn, halvkorn, sammalt korn og
finmalt korn

Petter: kuul’n esse

Urian: Mener’u sett’n i kjøleskape’ esse?

Petter: Jeg mener løye’n esse

Urian: Det er vindstille ute esse

Petter: glem det esse

Urian: Jæ kjente meg utfrika i går esse, så jæ tok en tur i stallen esse, for å få kuula ned hjernebarken esse, og der traff jæ en speedkis som het Duco. Jæ spørt’n: Har du no’ syre esse? han sa: Virru ha saltsyre, eddiksyre, svovelsyre,
maursyre, garvesyre, blåsyre, pedalsyre, magasyre

Petter: Magasyre???……har’u frika helt ut elle’?…..esse

Urian: Jæ sa: Harru en rev esse?, og han sa: Rødrev, blårev, sølvrev, hvitrev, tamrev,
villrev, Jydske rev og Skagerrak. Jæ har no godt gress esse. Jæ sa: Har’u ikke an’t å melde, og han sa: Fire hjerter
Og jeg sa: glem det, jeg følte mæ tråkka på, langt ute og langt nede esse. Det va’kke en hipp kis esse

Petter: Duco er en kul kis han esse

Urian: dø Melis esse?

Melis: la mæ værra i fred’a esse

Urian: Si mæ, ær’u hypp på meg esse?

Melis: Hypokonder, hypotek, hypofyse, hypotese

Urian: Jeg er hypp på et nummer esse!

Melis: Fjorten, seksten, enogtjue, firogtjue, syvogtyve, åttogtredve, hundreogfemogseksti, ni, hundre og tre tusen sjuhundreogfemogseksti

Urian: Jeg er hypp på et stikk esse!

Melis: Værsågod, virru ha bistikk, vepsestikk, myggestikk, sistestikk, fem kort, lårkort, svarteper og poker

Urian: Glem det esse……jeg er sliiiiten esse

Pus: HALLO!!!!!…….Kisen var VETERINÆR!……..og spøyta var VAKSINE!………og jeg er SLITEN!………så VÆR STILLE!………ESSE!

En lite innlegg fra en sliten gjeng som alle fikk vaksine i går 🙂 Takk til Øystein Sunde for inspirasjon (Desverre ingen bilder da den utskremte bonde-fotografen ikke fikk tatt et eneste bilde av de 7 dyrene som fikk vaksine…….knurr!)

Vi blogges 🙂 Klem

Melis blir torturert

Hei 🙂

På Follofarmen er vi veldig glad i dyr, men noen ganger må vi gjøre ting med dyrene som de ikke setter pris på i det hele tatt. Hestene synes det er helt unødvendig å tilbringe noe som helst tid på en ridebane eller å stelle tennene eller rennende øyne. Sårstell på Pus etter at hun har vært ute å hilst på nabokattene om natten er ikke poppulært heller ikke å bli tvangsforet med flytende medisiner. Fisken like forståelig nok ikke å bli fanget og flyttet på. Neglklipp er en aktivitet som for enkelte av hundene (les: Petter og Melis) kan fortone seg som rene torturen. Det er ikke det at det gjør vondt, men det kunne jo hende at det kom til å gjøre vondt. Petter oppfører seg som om vi tar fra han noe livsviktig for hver negl som blir klippet. Melis derimot hyler så vi hopper himmelhøyt…….i tilfelle det skulle komme til å gjøre vondt. Når hun synes vi har hærset med henne hevner hun seg nesten alltid på Urian.

Vi blogges 🙂 Klem