Hundene

Nå handler alt om bæsj på Follofarmen

bty

Hei

Vår lillegutt, bebis, Urian, Lulepan, Luregutt, Lurian, råtta (kjært barn har mange navn), er syk 🙁 For snart en uke siden ble han plutselig veldig puslete, ville ikke spise eller drikke, gikk rundt med halen mellom bena og var tydelig smertepåvirket.

Røntgen, undersøkelser og prøver gav ingen klare svar hos veterinæren, men den foreløpige diagnosen var infeksjon i tarmen. Antibiotikasprøyte, smertestillende sprøyte og diettkost så ut til å hjelpe litt, men ikke helt.

081

Nye røntgenbilder skapte mistanker om at noe kanskje har satt seg fast i tamen, f.eks gress. Vi ble dermed sendt hjem med resept på smertestillende, antibiotika og renset parafin. Dette sammen med spesialkost i form av hvite asparges, kokt fiks og kylling, biola, samt diettfor for hund og katt skulle lindre, behandle og forhåpentligvis løse opp i magen. Så da flyr vi her da og kikker i rompa på Urian i håp om at han skal bæsje ut noe som kan forklare den dårlige formen.

Så lenge han er smertelindret er han nesten seg selv. Han spiser, bæsjer og spinner rundt. Han har ikke helt kontroll over bakparten og sjangler litt, faller og klarer ikke å hoppe opp i sengen osv, men det har foreløpig ikke kommet noe ut av rompa hans som kan forklare hva dette dreier seg om. Når de smertestillende medisinene slutter å virke får han vondt når han spiser og når vi har gått en stund på tur. Dersom han ikke blir bedre kan vi risikere å måtte operer han, men før vi går så langt føler jeg vi må ha en mer presis diagnose.

Vi krysser alt vi har og jeg ber til høyere makter om at han skal bli frisk. Send lillegutten vår varme tanker, hvem vet!? Det kan jo hende det hjelper 🙂

Vi blogges 🙂 Klem

En vinterdag på Follofarmen

bty

Hei 🙂

Her på farmen vår går livet sin vante gang til tross for kulda. Man kan jo synes et og annet om at gradestokken bikker under 15, men fordelen med å bo så nære sjøen er at det blir utrolig vakkert her om vinteren. Vi bor rett og slett midt i et vakkert postkort. Trærne er dekket av snø og det glitrer som om noen har gått bananas med glitterboksen……..og de som kjenner meg vet hvor dilla jeg har på glitter 😀 Her kommer et lite bildedryss over en vinterdag her på farmen 🙂

dav

Bonden og Petter var tidlig ute. Ikke mye tid til poteslikking når man må være trekkhund.

dav

En «rullings» hører med etter avsluttet arbeid………

mde

……og så en velfortjent lur på sofaen 🙂

dav

Odelsbarna testet nytt akebrett……..

bty

…….noe som så ut til å falle i smak <3

dav

Ikke like greit med så mye snø når man ikke har begynt å ta bena i bruk enda………

hdr

…….og greit med en mamma som kan bære når disse gutta kommer løpende.

dav

Vinterjakka er på for å holde gamle hesterygger varme, men mulen blir fort full av is i denne kulda. Deilig å være ute, men glade hester når de fikk være med hjem til en varm stall med ventende lunsj.

dav

hdr

Hadde planer om å ta masse fine bilder i den strålende solen, men sannheten er at det tok litt lang tid før denne blide budeia kom seg opp av sofaen og ut i kulda og da var sola nesten borte 😀

Vi blogges 🙂 Vinterklem

Poteslikking – et leve eller dø for Pettergutt?

mde

Hei

Dagens innlegg omhandler et av Follofarmens største problemer for tiden: poteslikking. Storegutt i hundeflokken vår, Petter, har dessverre fått et problem med poteslikking. Det er et problem som gradvis har vokst seg større over flere år. Vi tror det begynte med at Petter ble irritert på labbene av å tråkke på subus (grus) og hestetiss i hestenes innhegning. Han slikket og slikket, til han til slutt hadde gått så mye våt på labbene at han fikk en soppinfeksjon. Som hund med hengeører har han også vært plaget med sopp i ørene og dette kan også ha bidratt. Vi har behandlet med medisiner, sokker og skjerm i flere perioder, men det kommer stadig tilbake. Til slutt ble det så ille at han fikk infeksjon i tre av bena. Den ene forlabben er spesielt ille. Nå tror vi slikkingen er vel så mye et psykisk problem som et medesinsk. Når han kjeder seg slikker han som en form for selvstimulering. Flere og lengre turer har dessverre heller ikke hjulpet noe. Vi har også forsøkt tyggeben for å avlede, men det har heller ikke hjulpet. Han slikker til han blir helt anpusten og klynker i smerte.

Nå er vi ved vår veis ende når det kommer til forslag og idèer om hvordan vi skal bli kvitt dette. Petter må gå med sokker inne når vi er hjemme og skjerm om natten og når han er ute eller hjemme alene. Han river i filler sokkene, slikker de våte og ødelegger kragene sine. Han må passes på 24/7 og så fort han får noen minutter for seg selv er han i gang igjen. Dette er ikke et verdig hundeliv og hvis vi ikke får bukt med dette, kan vi komme i en situasjon hvor avliving er det mest «humane». Han er ellers en frisk og god hund og hvis dette skal bli måten vi mister han på, ville det være en tragedie. Petter er en hund som de aller fleste forelsker seg i. Han har en energi som kan gjøre de fleste til hundeelskere og er ikke mer enn 10 år. Nå krysser vi fingrene for at vårt siste forsøk på å få bukt med problemet, vil lykkes og gi oss flere gode år med storegutten vår.

dav

Nå vasker vi med denne sjampoen som vi har fått av veterinæren. Tre ganger i uka de to første ukene og deretter trapper vi ned. Burde ha vasket hele hunden, da det nok har spredt seg til haken og rumpen, men kulda gjør det vanskelig.

burst

Dette synes ikke Petter er det minste moro og det er en jobb bare å få han inn på badet. Alle fire bena må såpes godt inn for så å virke i 10 min.

dav

mde

IKKE MORRO!……….og da slikker han seg rundt munnen slik hunder gjør når de blir litt engstelige.

mde

Og så inn i dusjen. Heller ikke moro! Glatt er det også!

dav

Ørene blir samtidig behandlet med dette midlet for at han ikke skal smitte fra øre til labbene.

mde

Potene skal lufttørke og da er det på med skjermen. Da er det godt å få på sokker å flate ut på sofaen når torturen er over og labbene er tørre <3 Vi har prøvd mange ulike typer sokker og det meste har gått filleveien. Disse snøsokkene er det eneste som har holdt. Vi har forsøkt å ha ulike illesmakende remedier på sokkene for at han ikke skal slikke på dem, men bittert eller sterkt har ikke hatt noen effekt. Ikke lett på finne noe som smaker vondt når man synes kattemøkk er sukkertøy og ellers bruker tunga for å vaske seg i rumpa 😛

Vi krysser fingrene for at dette skal gå bra og håper dere vil sende han varme tanker.

Vi blogges 🙂 Klem

Gøy på landet, men bedre i byen for hunder

mde

Hei 🙂

Annen hver dag er vi i Oslo og lufter hunden til mamma, Dino. Vi får ofte høre at vi er så heldige som bor på landet når vi har hunder og det synes som om den generelle holdningen er at det er best å bo som oss når man har hund. Vi har hatt hund både i byen og på landet og jeg er ikke sikker på om jeg er enig i denne teorien.

Hunder, er som oss mennesker, flokkdyr og veldig sosiale vesner. Selv om de har store områder å løpe på her på landet og stor hage som de kan gå ut i når de har lyst, tror jeg alikevel at hundene foretrekker byen. Det skjer mye mer for hundene i byen. Mye mer å lukte på, masse hunder og mennesker å hilse på, busser, biler, sykler og barn som leker. For hundene er det flere opplevelser og for oss mennesker er det mye lettere å sosialisere hundene i byen.

mde

Når hundene forstår at vi skal ut å gå, går de fra en rolig flokk til et hylende, bjeffende, hysterisk gjeng. Fullstendig galemathias! Prøvde å ta bilder, men det var helt nytteløst. Skal filme de en gang så dere får se. Det er kaldt og da kommer kineserenes noe vell utstyrte garderobe godt med.

dav

Kjøre bil kan også være en opplevelse med denne gjengen. De er flinke til de kjenner seg igjen og da setter Follos Kineserkor i gang. Melis vræler som en stukken gris, Urian uler eller piper så man får gnagsår på hjernen og Petter bjeffer. Ingen står stille så igjen er det nesten umulig å ta bilde.

mde

Så bærer det av sted til storbyen.

dav

Endelig fremme når hysteriet nye høyder og det er ikke med stolthet jeg lukker opp bakluka på bilen og avdekker gjøkeredet som står baki og vræler så det gjaller i husveggene. De snuser som gale, knurrer, bjeffer, sparker i bena og drar som om det skulle stå om liv å gjøre. Dino er jo en bygutt og tar det hele med knusende ro. Ikke vanskelig å se hvem som er bønder i byen.

mde

Jeg går ikke med alle fire hundene alene og dette bildet forklarer kanskje hvorfor – det blir lett knute på «tråden» og med over 90kg hund i bånd blir det i overkant å håndtere når vi treffer andre hunder. Disse hundene har dessverre ikke sett Cesar Milan og hans «pack» som i ryddig formasjon følger sin leder. Dette er sirkus-Follo på tur 🙂

Hvis du bor i byen og har lyst på hund, så er mitt råd at du ikke lar deg stoppe av hvor du bor. Så lenge du velger en hund som passer din livsstil og ditt lynne og tilfredsstiller rasens behov kan du gi en hun et godt, sosialt hundeliv i byen. Det krever langt mer av eier å sosialisere hunder på landet. Vi har gått kurs og vært på sosiale treff med hundene i deres oppvekst, men de blir lett territoriale vaktbikkjer når de bor som vi gjør. De blir lett underernært på nyheter og det lille de ser som beveger seg blir høylytt kommentert.

Beklager den dårlige kvaliteten på bildene i dette innlegget, men det var ikke så lett å ta bilder i dette kaoset og lyset.

Vi blogges 🙂 Klem og voff voff!

Godt nytt år

mde

Hei 🙂

To- og firbente på Follofarmen ønsker dere alle et fantastisk 2016 🙂

Her skalker vi igjen dører og vinduer, setter TV’n på full guffe i huset og radioen på i stallen og krysser fingrene for at våre firbente får en god kveld. Petter er livredd for fyrverkeri og synes hele dagen burde skippes!

Vi tobente gleder oss til en koselig kveld med gode venner og god mat. Bordet er pyntet og jeg har tatt uttrykket «more is more» til nye høyder. Bilder kommer i morgen. Stilfullt er vel ikke akkurat ordet jeg vil bruke om årets nyttårsbord, men dekket til fest er det i hvert fall 🙂

Ha en strålende kveld alle sammen <3

dav

Vi blogges 🙂 stor nyttårsklem

Mamma og pappa slår oss med fluesmekkeren…….

Hei 🙂

Med sol og varme (les: den søte kløe) kommer det en invasjon av fluer (les: den sure svie).

200 fluer inne i huset er i seg selv en prøvelse for tålmodigheten, men to små kinesere med en innbilt misshandlingsfrykt gjør ikke situasjonen noe enklere.

Og her er årsaken til en frykt som er så stor at de to små finner det nødvendig å gjemme seg: fluesmekkeren.

Det var Melis som begynte det hele. Av en eller annen grunn (trolig lyden) fikk hun helt panikk når vi slo rundt oss med fluesmekkeren. Hun skjelver, legger halen mellom bena og går å gjemmer seg. Reaksjonen er så voldsom at hvis vi ikke visste bedre hadde vi kunnet sverge på at hun hadde blitt slått med en fluesmekker før vi fikk henne. Det er vi ganske sikker på at hun ikke har blitt da hun kommer fra en veldig hundekjær oppdretter. Etter å ha observert Melis en periode har nå Urian også blitt overbevist at det røde drapsvåpenet når som helst også kan ramme han. Hvis døra står oppe løper de ut og gjemmer seg, men hvis døra er igjen går de så langt vekk de kan i dette lille huser………..opp i trappa til loftet. Der sitter de å skjelver til det blir stille og de under sterk tvil lar seg lokke ned 😀

De er jo ganske søte der de sitter, men samtidig er det litt utfordrende (…..irriterende). Vi er glad i dyr, men 200 fluer som bæsjer (JA! fluer bæsjer noe helt forferdelig! Nesten like mye som de kn…er 😉 ) ned hele huset kan vi spare oss for. Vi prøver å holde fluemekkerseansene til et minimum, men et par ganger om dagen må vi plage de to små pysene med litt smelling fra den farlige torturredskapen.

Vi blogges 🙂 Klem

«Når nettene blir lange og kulda setter inn så sier vesle musemor til ungeflokken sin…….vi flytter inn på Follofarmen!»

Hei 🙂

I går oppdaget jeg, til Petter sin store glede, at vi hadde fått en nye beboer på Follofarmen…….dvs vi har mange av arten boende her, men ikke inne i huset! De holder seg stort sett ute eller i stallen. Som du helt sikkert har gjettet alt (bildet over sier vel sitt) snakker jeg om mus.

Jeg skulle bare en snartur innom kjøkkenet på kvelden og i det jeg kommer inn er det en liten krabat som får veldig liten tid med å komme seg bort fra kveldens pizzarester som han/hun var i ferd med å innta 😀 Etter litt leting fant vi den lille gnagertyven under isbitmaskinen.

Den var egentlig ikke så vanskelig å finne for den hadde lagt igjen en fin liten sti med muslort hele veien fra pizzaen til gjemmestedet under isbitmaskinen.

Farmens ivrigste musejeger, Petter, ble satt på saken etter at Pus lurte på hvorfor i alle dager jeg løftet henne opp på benken (som hun vanligvis blir jaget ned fra) og forsøkte å presse hodet hennes under isbitmaskinen.

008 — "Det er en mus under der fatter'n!"

Petter derimot var ikke i tvil hva som befant seg under den dumme maskinen………MUUUUUS!!!!!!

011 — "Hvis jeg sitter pent å venter så kanskje den kommer ut?"

Bare man sier «mus» til Petter så begynner han å skjelve og pipe. Han er uten tvil farmens flinkeste musejeger. Etter å ha sett musa på nært hold og inn i øynene ved flere anledninger, klarte jeg ikke tanken på at Petter skulle bite den i hjel og rulle seg på den (som han pleier å gjøre når han fanger mus) og han fikk beskjed om å «IKKE RØRE!». Han satte seg pent ned…….

…..et par sekunder før jaktinstingktet igjen tok overhånd…….denne gangen hakket mer ivrig. Med et litte puff skjøv han maskinen til side……

……, ryddet ting av veien…….

……før jeg stoppet han og kom musa til unnsetning. Vi satte opp vindu og lot den være alene på kjøkkeet slik at den kunne finne veien ut. Vi regnet med at den, etter alle strabasene og et lite «harehjerte» som synlig banket under pelsen, hadde kommet på bedere tanker når det gjelder å finne seg bolig for vinteren. Når vi etter noen timer kom tilbake var den borte………

…trodde vi, men nei da! I natt hadde den vært på benken igjen å spist frukt. Foreløpig får den bo her, men med Pus, Petter og Melis på vakt, blir den nok ikke så gammel.

Vi har hatt en mus her tidligere (det er trolig Pus som tar dem med inn). Den lagret hunde- og kattemat i alle hjørner og stablet potetskrell fra søppla i fine hauger i skapet. Den bodde her i flere måneder og levde herrens glade dager……helt til den en dag var blitt så tykk at den ikke klarte å komme seg inn i sprekken under skapet lenger. Da var det en årvåken Petter som i et byks fra sofaen i stua og inn på kjøkkenet satte en stopper for «musa i paradiset» 😀

Ha en strålende helg alle sammen 🙂 Nå skal jeg lage litt Halloweenpynt til cupcakes 😉 Bilder kommer i løpet av helgen 🙂

Vi blogges 🙂 Klem

Høstfarmen 2012

Hei 🙂

I dag er det innedag her på Follofarmen 🙂 Det regner og er kaldt ute……og innimellom regndråpene er det faktisk litt snø! Brrrrr!!!!……vil ikke ha vinter riktig enda 🙁 Det er ikke ofte vi kler på hestene, men når det er nedbør og rudt null, da må selv de kle på seg. Vi brenner i peisen og har tent på masse stearinlys, enda det er midt på dagen 🙂 Det er jo litt kos med sånt ruskevær også da.

Jeg har pyntet farmen i høstfarger…….dvs naturen gjør det meste for meg, men jeg hjelper til med litt lyng og stæsj. Jeg er veldig glad i farger, men ikke så glad i gult og orange. Påske og høst er derfor litt utfrodrende «pynte-tider» for meg. Jeg blir liksom aldri helt fornøyd.

De som har fulgt meg en stund vet at jeg har et par «krok-kvister» i huset som jeg pynter etter årstidene og nå er de høstpyntet. Det var vanskelig å finne noe fin høstpynt til kvistene, men så snublet jeg for noen år siden over noen «remser» med høstblader i silke. Jeg har fått mange spørsmål om hvor jeg har kjøpt dem og det husker jeg dessvere ikke, men jeg tror det var på en blomsterbutikk. I tillegg til bladene pynter jeg også med disse frodige alvene 🙂

Fant de i en liten butikk på toppen av Oslo City og falt pladask 🙂 Kjente meg velg kanskje litt igjen….hihihi 😉

Jeg har en liten krok i gangen som jeg også pynter litt etter årstidene. Hvis man har så dilla på pynt og stæsj som meg, er det lurt å kunne bytte ut litt innimellom for da kan man jo kjøpe masse mer enn man egentlig har plass til å ha framme (du må bare ha et sted å lagre det). Da blir man ikke så fort lei stæsjet heller 😉

Dette er en del av stæsjet som jeg har ute om sommeren som jeg nå har flyttet inn. Blomsterbutikkene har mye fine lykter……og de er ikke så ille i pris heller.

T-lysestakene jeg kjøpte på Villmarksmessa bruker jeg masse og de går jo litt i høstfarger så nå passer de i hvert fall godt inn 🙂 Det rykker veldig i «hobbylysten» når jeg ser på disse, så dette er nok noe jeg må prøve meg på etter hvert…….male motiver på stein. Hvis man klarer å bruke steinens overflate slik denne maler har gjort blir det jo kjempefint.

Som sakt har jeg mye hjelp av moder natur når det kommer til å pynte ute……….

……., men inntil husveggene hjelper jeg til med litt lyng og……..jupp! …….litt stæsj 😀

Bytter også ut litt av utemøblene. De fleste møblene har vi satt bort, men disse (som vanligvis står på hytta) får overvintre under tak ute 🙂

Decoupagelyktene jeg laget i våres har jeg både ute og inne. Har blitt veldig glad i dem for de er så fine når man brenner i dem. Har laget noen som jeg har gitt bort også og dette er billige, enkle og fine gaver. Godt julegavetips 🙂

Etter som vi har valgt å sette chimeneaen vår (den meksikanske peisen) under tak bruker vi den som lykt (vi har prøvd å brenne i den der den står og da luktet det bål av inngangspartiet vårt i lang tid og vi holdt på å bli røykforgidtet 😀 ). Med masse kubbelys blir det kjempefint lys i den. Vi har kjøpt vår her.

Og sånn ble den lille plattingen vår foran huset 🙂

Ellers går ting sin vante gang her på farmen. Egil er i full gang med å trimme hestene, noe de sårt trenger etter å ha stått på gress hele sommeren. Ikke noe nytt om Nelly…….og det er bra. Ting går saaaakte framover. Alt har går bra med fiskene etter at de ble flyttet inn. Vi forer fortsatt forsiktig og bytter ofte vann. Pus har all verden av overskudd da hun er mye inne nå, noe som har en tendens til å gå ut over hundene. Hun klapper gjerne til dem hvis de går forbi der hun ligger og skal ligge på fanget vårt hele tiden…….gjerne sammen med hundene.

Petter har de siste par årene fått helt oppheng i å slikke på labbene sine. Vi tror det begynte med at han får grus under potene når han er ute i hagen som irriterer, men nå har det blitt en måte å selvstimulere på når har kjeder seg. Det har ført til at han har fått en bar, litt infisert flekk på den ene framlabben. Nå har vi tatt på han en sokk, noe han ikke liker i det hele tatt. Han halter så man skulle tro han hadde brukket benet…….selv om han ikke har vondt i det hele tatt.

Til uka begynner jeg på min første praksisperiode og skal for første gang få prøve meg som lærer på vgs. Jeg grugleder meg veldig, men er helt sikker på at det kommer til å bli veldig lærerikt og bra 🙂

Som jeg har nevnt tidligere kommer det nok til å bli ganske tille på bloggen dette året…..sammenliknet med det siste året, men jeg kaster inn et innlegg så ofte jeg kan. Jeg har veldig kakepynteabstinenser om dagen, så jeg håper jeg skal få litt tid til noen halloweenkaker snart 🙂

Vi blogges 🙂 Klem

Urian amorøs i marius

Hei 🙂

For en deilig høstdag. Vi rydder bort sommeren og det er ingen liten oppgave. Det er litt vemodig, men jeg liker endringene i årstider så det er litt deilig også…….og så kan jeg pynte litt «på nytt» ute og det er jo alltid morro 🙂

En av fordelene med å blogge er at man er så heldig å knytte bekjentskap med mennesker man ellers trolig aldri hadde kommet i kontakt med. Det er en av grunnene til at det er så stas når noen av dere benytter kommentarfeltet og legger igjen noen ord til meg. En av de som ofte gjør det og som har vært med oss nesten fra jeg begynte å blogge er Frøydis 🙂 Etter å ha sett noen bilder av noen flotte Mariusgensere hun hadde strikket til hunder, våget jeg meg på å spørre om hun kunne strikke et par til Melis og Urian. Jeg var så heldig at hun sa ja og i dag kan jeg vise dere de utrolig fine genserene hun har laget.

Det var ikke bare jeg som satt pris på de fine genserene. Melis har hutret litt ute de siste dagene, men i dag kunne hun nyte uteværet med en god ull-mariusgenser. Urian syntes nok både han selv og Melis ble veeeeeeeldig fine for han ble veeeeeeeelig amorøs og har gått etter Melis å «jukket» og pepet i timesvis etter at de fikk prøve de nye plaggene.

«Gi deg a Urian!»

«Jeg sa gi deg!!!!»

«Jeg sa GI DEG URIAN!!!!!!!!»

«Fort deg å ta bilde da modern…….før han plageånden kommer tilbake!»

«Plageånd!?……..hvor?……hvem da?»

«Ser ikke noen plageånd jeg?»

«Har du sett’n eller moder’n?»

«Du er ikke akkurat den skarpeste kniven i skuffen Urian?!»

«Hæ?!……er’n i skuffen?……skjønner ikke hva du snakker om jeg Melis?…….Denne genseren klør litt……(riste) (riste)…….sånn! det var beder»

«Nå må dere si tusen takk til Frøydis for de fine genserene da»

«Hæ!? Frøydis?…….hvor?…….hvem da?»

«Herregud Urian!! Dama som har strikket de fine genserene til oss vel! Tusen takk Frøydis. De er kjempefine »

«Plageånd?…….i skuffen?…….med Frøydis som har strikket genser med kniv?!……..skjønner fortsatt ingen ting jeg!»

«BARE SI TAKK URIAN!!!!»

«Ja vel………ta det med ro a Melis?!…….TUSEN TAKK FRØYDIS!»

Vi blogges 🙂 høstklem

Petter og budeia på fisketur

Hei 🙂

Herregud som jeg har savnet å blogge! Har tenkt på det hver dag. Blir liksom noe som mangler når jeg har vært vant til å blogge daglig i perioder og så nesten ikke får tid til å blogge på ukesvis.

Skolen tar veldig mye tid og energi, men nå har jeg høstferie og da får jeg prøve å blogge så mye jeg kan…..selv om jeg har mye å gjøre og å lese.

Vi var godt fornøyd med vinter-fiskeholdet i fjor og bestemte oss derfor for å kopiere prosedyrene i år. Når vi så at temperaturen begynte å synke i dammen for en drøy uke siden, satte vi derfor i gang innedammen.

Den fikk stå å gå i ca en uke før vi for ca en uke siden bestemte oss for å ta inn fisken. Temperaturforkjellen bør vel egentlig ikke være mer enn en grad, men når utedammen viste ca 9 og innedammen ca 11 tok vi sjansen.

Før vi gikk på fisketur testet jeg vannkvaliteten. Det meste så bra ut, men det kan se ut som om vi har bitte litt NO3. Det er ikke bra, men vi får holde det under oppsikt og eventuelt kjøpe noen remedier som kan hjelpe.

Fiskene tåler veldig dårlig å bli stresset så før vi tar dem opp, tapper vi nesten alt vannet i dammen. På denne måten samler de seg i dammens dypeste kulp og kan løftes raskt og rolig opp. Koien var først ut da disse lett blir veldig stresset hvis det blir for mye aktivitet i dammen.

Så var det gullfiskene sin tur.

Petter og jeg passet på så fisken holdt seg samlet mens vi tappet ut vannet……og Urian holdt vakt i tilfelle noen av dem skulle ta benen fatt :-D……eller det kanskje skulle komme noen fisketyver på veien 😉

Vinterens hule er klar for innflytting.

To stooooore oksygensteiner er noe av trikset for å skape trivsel.

Akvariumet får hvile i år. All fisken skal i innedammen, men den kan jo være grei å ha som sykestue hvis vi skulle få behov for det i løpet av vinteren.

Regimet videre nå er å skifte 10 – 20 % vann hver 3. dag, mate litt annen hver dag før vi går over til å bytte vann en gang i uka og mate hver dag……når temperaturen er oppe i 20%.

Sommeren med fiskene har gått bra. Et par fisker har havnet i magen til Petter, noen hunner har blitt jaget ihjel og to pumper har gått føyken, men ellers har alt vært bra.

Mens jeg har sittet med nesa i bøkene eller med oppgaveskriving har Egil og Andreas lempet inn 7 tonn med høy og 144 tunge baller med flis, så hesten er sørget for gjennom vinteren. Egil har «pusset opp» innheiningen til hestene og fordelt 13 tonn med subus, malt på huset og snekret litt.

Gutta boys, Petter og Urian er i ferd med å finne ut av ting, men må fortsatt passes på. Mye missforståelser og en noe yppal Urian gjør at vi fortsatt går litt på nåler fortsatt.

Ellers er alt bra med folk og dyr. Nelly blir stadig litt bedere, men har fortsatt menge måneder foran seg med hvile og slanking.

Denne helgen blir nok litt spesiell da det er Kamilla sin siste helg boende på Follofarmen. På mandag flytter jenta mi fra mammaen sin og det blir nok veldig rart. I morgen skal vi spise avskjedsmiddag og kose oss.

I løpet av høstferien blir det nok både en avksjedsblogg fra mamma til Kamilla, et innlegg fra ungdommens nye «krybbe», kanskje en kakeblogg og litt mer dyreblogging.

Ha en strålende helg alle sammen. Jeg blir veldig glad hvis dere vil gå inn på Follofarmens FaceBook side å «like» (hvis dere ikke allerede har gjort det) og kansje få deres venner til å gjøre det samme.

Vi blogges 🙂 klem