Hei alle sammen og et riktig godt nytt år 🙂
Tuuuusen takk for 2011 og for at dere har brukt tid (som de fleste av oss har alt for lite av) på å følge våre liv her på Follofarmen. 2011 må vel sies å være mitt livs verste år med pappas bortgang, familekriser og smått og stort av problemer her på Follofarmen. Men en positv ting jeg vil huske fra dette året er oppstart av denne bloggen. I bloggsammenheng er dette fortsatt en bitte liten blogg, men ikke for meg. Så lenge jeg vet det er en leser i andre enden blir jeg altid inspirert og ydmyk over at noen faktisk setter av tid til oss 🙂 Bloggen har vært til både trøst i tunge stunder og en inspirasjon til å sette av tind til å holde på med ting jeg elsker. Jeg gleder meg til å se hvordan bloggen vil utvikle seg det neste året og til å bli bedere kjent med derer lesere.
Håper dere hadde en fin feiring i går og at dere ikke har gitt dere selv for mange og strenge nyttårsforsetter 😉 Jeg er en dame som alltid skal begynne et nytt og bedere liv hver mandag eller hvert nytt år. Jeg har alltid mange forsetter og i år er nok intet unntak. Jeg ønsker å:
- bli flinkere til å ta vare på meg selv (slutte å røyke, gå ned i vekt, meditere, sete grenser, kose meg mer, være mer sammen med venner osv. osv.)
- bruke mer tid på dyrene
- få et/en mer ryddig og organisert hjem/farm
- blogge mer
Ikke minst håper jeg dette er året hvor jeg kan komme tilbake til et yrkesaktivt liv og faget mitt (sosionom) som jeg savner veldig!
Her på Follofarmen var det en usedvanlig rolig dag. Her er det flere av dyrene som ikke liker alle rakettsmellene så Egil og jeg har gjort det til en tradisjon at vi er hjemme på nyttårsaften og ser til dyrene, men mer om det senere. Det har jo ikke blitt så mye blogging som jeg hadde ønsket denne julen så her kommer en liten oppsummering av de siste dagene i romjulen.
Etter alt som har skjedd var vi veldig slitne etter julefeiringen og tredje og fjerde dag ble veldig stille og rolig. Vi skulle hatt mamma og Dino på besøk, men de var også slitne så de slappet også av hjemme.
Femte dag satte Egil og jeg nesa mot den dype Finnskogen for å tilbringe et par dager med våre gode denner Mette og Werner. Jeg gledet meg enormt til et par dager borte og med litt etterlengtet hvile. Får alltid en ro over meg når jeg kommer til Kongsvinger hvor jeg tilbragte det meste av fridager og ferier i barndommen.
Mette, min gode venninne gjennom 40 år, hadde invitert 8 til julekoldtbor og laget masse deilig mat til ………ca 40 personer 😀 (noe jeg kjenner meg veldig igjen i 🙂 ) Her var det selvskutt rådyr og elg, hjemmelgat potetsalat, sylte, flere typer sild, laks, reker og scampi, ribbe, kylling, egg og salat m.m. Alt man kan ønske seg på et norsk julebord. Regner med at de har mat ut 2012. Egil gjorde sitt beste for å gi de litt omsetning på maten, men selv ikke hans appetit gav merkbare reduksjoner på mengden.
Jeg lar jo ikke en sjanse til å pynte litt kaker gå fra meg så jeg hadde med en marspankake, cupcakes og punsjeboller.
Marsipankaken var en julepyntet «lukket valnøtt» med bringebær og valnøttkrem. Jeg hadde for lite hvit marsipan så det var ikke en av mine best utførte kaker, men når pynten var på hadde jeg klart å skjule en del av mine «synder» 🙂 Jeg får helt flass når marsipanen krøller seg i kantene, men man kan ikke være like heldig hver gang.
Kaken var bl.a pyntet med julestjerner og christtornblader som jeg laget med utstikkere m/ejektor. Disse finner du både på kakeboksen.no og Cacas.
Litt for sent i pynteprosessen fant jeg ut at jeg skulle lage min første sløyfe i marsipan. Den rakk ikke å stivne/hardne nok og det manglet litt på teknikken, men det liknet hvert fall litt på en sløyfe. Litt for sent fant jeg ut at jeg heller budre brukt gullglitter rundt kanten, men da var allerede raibow dust glitter på plass så jeg får heller huske det til neste gang.
Jeg laget julestjernene i rosa figurmarsipan med jordbærsmak fra Odense som jeg farget rød. Den smaker veldig god og jeg kan anbefale den på det sterkeste 🙂 Du fnner den i de fleste matbutikker.
Kaken smakte delig, om jeg kan si det selv 😉
Cupcakesene var denne gangen eplekake med krem i gullfarget former.
Jeg laget små juletrær av krem som jeg farget grønn og sprøytet på med en M1 tipp. Stjernen var laget i gul marsipan som jeg dyppet i gullglitter og juletrepynten var stjernestrø i ass. farger.
De julepyntede punsjebollene har jeg jo laget et innlegg om før, men de tok seg godt ut sammen med de andre «julekakene».
Etter all julematen var det ikke store innrykket som ble gjort i kakene så jeg regner med at vertskapet har kaker omtrent like lenge som de har mat 😀
Selv om det alltid er like hyggelg å treffe vår venner fra Hedmarken, var det denne gangen to nye medlemmer av familien vi hadde gledet oss til å møte. Lille «Knerten» som er blanding av chiwawa og papillon. Med sine ca 300 gram og 12 uker lange liv, er han den minste hunden jeg har sett noen gang, men han var en tøff liten gutt med helt egne og klare meninger.
Ikke lett å finne klær til en så liten krabat, men det gav meg en mulighet til å prøve ut et råd jeg selv fikk når våre var små (men aldri fikk prøvd ut). Du kan lage fine og billige hundegensere av armer på gamle gensere. Bare klipp av den ytterste delen av armen i ønsket lenge. Klipp hull til frambena og plass til tissefanten hvis du har hanhund og vips så har du en fin genser. Til knerten brukte vi benet på en gammel buke etter Mettes barneban. Det er ikke alle små gutter som tar seg sååå godt ut i lilla kamuflasje som denne lille karen 🙂
Når man har sånne masete «filletanter» på besøk er det godt å ha et eget lite krypinn å gjemme seg litt vekk i 🙂
Den andre nykommeren vi gledet oss til å møte var denne lille frøknen, den 1,5 år gamle dreveren Frøya. Hun hadde et nydelig vesen og fikk masse kos av et «hundeabstinent» ektepar fra Follofarmen som hadde reist fra alle sine firbente.
Man kan jo ikke la være å klø henne litt på magen når hun ligger sånn ? 🙂
Vår lille ferie ble avsluttet litt bråere og tidligere enn beregnet da vi måtte reise hjem å rydde opp i en «liten» hjemlig krise. Etter en nattlig kjøretur på glatta, uten pigger, som jeg ikke kommer til å glemme med det første, kom vi hjem tidlig på morgnen på årets siste dag. Det ble ikke noe søvn på meg denne natten så nyttårsaften ble, for min del, tilbrakt for det meste sovende sofaen. Egil løp i skydsel mellom egnstelige hester som gjevnlig ble foret med godbiter og fikk høre på radioen for å overdøve smellene på utsiden og en skjelvende Petter som hadde søkt tilflukt i min garderobe.
Det er ikke så greit å være stor, tøff hund når man er så fryktelig redd for raketter.
Når klokken nærmet seg midnatt og smellene øket i intensitet var pappas fang godt å ha.
Selv ikke potetgull kunne trøste en skjelvende Pettergutt…….
……som til slutt begynte å pese frenetisk 🙁
Ikke alle de firbente er redde på nyttårsaften og Urian fulgte nøye med på «storebrors» rare oppførsel.
«Hva skjer a’ Petter?»
«Skal jeg trøste deg eller?»
«Det ække’ farlig assa kompis!»…….,men Petter lot seg ikke overtale eller trøste og endte kvelden skjelvende i sofaen sammen med mammaen sin.
Nyt den siste dagen av ferien og det nye årets første dag så ses vi snart igjen 🙂
Vi blogges 🙂 Nyttårsklem
Også åpningen mellom gangen og spisestuen er pyntet i samme temaet – girlander med lys, julestjerner og kuler.
