Zaino – sjefen i flokken

Hei 🙂

Beklager at det har vært litt stille her inne i det siste, men det jeg gjør om dagen egner seg dårlig på bloggen. Avvikling av et aksjeselskap er ikke akkurat underholdende.

Nå har vinteren kommet og snøen har dekket alt vi ikke rakk og det er litt deilig. Samtidig er det jo lett å drømme seg til varmere dager når det snør sidelengs og gradestokken vieser under -10. Jeg har derfor hentet frem noen gamle videoer av Zaino og laget en liten film.

Filmen viser en dag på sommerbeite for noen år siden. Den gangen sto våre hester sammen med to andre merrer. En dag ble det satt inn en fremmed vallak. Han ble satt sammen med de to merrene og de tre ble skilt fra våre tre. Filmen viser hvordan Zaino, som er sjefen i flokken, løser oppgaven som leder når hestene blir sluppet sammen. Man kan lære mye om hestene ved å se hvordan de løser en slik oppgave.

Så dere hvordan hestene snakket sammen?

Zaino viser tydelig at han ikke vil den andre noe vondt, men at han ikke vil gi fra seg lederrollen. Den fremmede vallaken viser også, på en høflig måte, at han synes han burde være sjef siden han er eldst. Legg merke til hvordan merrene flørter litt med den nye sjarmøren, bortsett fra Nelly som kun er opptatt av mat 😀

Guttene våre samarbeider og det gjør det vanskelig for andre vallaker å komme inn i flokken. De er vennlige sjeler og forsøker alltid mildeste vei først, men mentalt er de harde og finner seg ikke i noe tull. En nykommer må vise at han virkelig underkaster seg og ikke vil ufordre lederen, eller andre som står over han i rang. Vi har sluppet hester inn som har blitt godtatt med en gang og andre har aldri blitt godtatt. Det kan være en brutal verden, men slik er det i dyrenes verden.

Vi blogges 🙂 Klem

Frieserhesten

Zainos far - Wander 352

Hei 🙂

Håper dere nyter en like lat søndag som meg 🙂 Jeg blogger i pysjen og har foreløpig ikke gjort noen ting i dag enda klokken er fem 🙂 Deilig! Jeg blogger da, men det er liksom ikke å gjøre noe. Bloggingen er avslapping og kos.

Når jeg forteller folk at jeg har hester får jeg ofte spøsmål om hva slags hester jeg har. Synes det er ganske søtt når mennesker jeg vet ikke har peiling på hest i det hele tatt, nikker «gjenkjennende» når jeg sier jeg har Frieserhester 🙂 Regner med at de egentlig håpet på et svar som fjording eller araber, for det har jo de fleste hørt om. Jeg pleier derfor å tilføye at det er store, sorte, nederlandske hester med masse man og hovskjegg (likner litt på bryggerihester) og at de ofte brukes på sirkus. I dag tenkte jeg å gi dere en liten innføring i hva en Frieserhest er. En god blogg skal jo være lærerik så selv om du ikke bryr deg så mye om hest, kan du kanskje lære noe nytt denne late søndagen 🙂 .

Rasebeskrivelse:

Farge: Alltid sort, men kan ha en liten hvit stjerne (i pannen). Ingen andre avtegn godkjennes

Mankehøyde: (dvs hvor høy den er opp til der halsen begynner) Hingster (dvs gutter): min 160 cm, Hopper (dvs jenter): min 150 cm

Opprinnelsesland: Nederland (i den nordlige provinsen Friesland)

Ducos far Sape 381

Friseren er en av de eldste hesterasene i Europa og er kjent så langt tilbake som det 13. århundret. Den ble brukt av de tyske og friesiske ridderne i korstogene og som krigshest for ridderene i middelalderen. Frieseren ble, og blir kanskje enda, også brukt som arbeidshest. I dag brukes den til ridning, kjøring og show/sirkus.

Man deler gjerne hester inn i to typer: kaldblodshester og varmblodshester. Det har ingen ting med hvor varmt eller kaldt blodet deres er :-), men sier noe om hvordan de er bygget, ser ut og tåler kulde. Kaldblodshester er tunge, hardføre, har et rolig temperament,  tåler ofte kulde bedere enn varmblods da de ofte setter mer vinterpels. Varmblodshester deles inn i halvblods og fullblods. De kommer fra varmere strøk, er ofte slankere,mer nervøse og temperamentsfulle, mer høyreiste, og edlere enn kaldblodsen. Pelsen er ofte kortere og ikke fullt så tett.

Frieserhesten var i ugangspunktet en kaldblodshest, men ble på 15 -1600 tallet tilført orientalsk og spansk blod for å gjøre den lettere og edlere. I dag er det mange som vil kalle Frieserhesten for en vamblodshest, men dette vil jeg hevde langt fra gjelder alle. De er en blanding og våre er definitivt mer kaldblods enn varmblods.

Frieseren har vært nært ved utryddelse flere ganger, men er i dag en poppulær rase. Den beskrives som en vennlig, intelligent og villig hest som egner seg som familiehest. Vår erfaring er at, ja de er intelligente hester, men det gjør dem også ganske krevende. Mange unge jenter har fått mer enn de kan klare når de har blitt de heldige eierene av disse «sorte perlene». Frieseren er en herlig hest, men ikke en hest for en hver hesteeier.

Duco

Den første frieseren vi kjøpte var Duco. Han var 3,5 år og hentet fra Danmark til Norge bare 3 mnd før vi kjøpte han i 2004. Han er født i Nederland og er den av våre to som minner mest om «ur-frieseren». Han er stor, tung, sterk, med et stort hode og kloke øyne. Han er rolig, snill, rampete og veldig nysjerrig.

Zaino

Zaino kom til oss i 2006 og er to år eldre enn Duco. Han kommer opprinnelig fra Frankriket, men vi kjøpte han fra Miriam i Danmark som driver  Frieserstald Birkely. Duco var også innom Miriam før han kom til Norge. Zaino er en litt mer edel og lettere Frieser. Han har masse man, hale og hovskjegg som er et av Frieserens kjennetegn. Han er en veldig høflig og lett å håndtere fra bakken, men har nervene litt mer på utsiden enn Duco og kan være en mer krevende hest å ri.

Meg på Duco

Vi bruker hestene våre til ridning og kjøring. Frieseren har store bevegleser og er sånn sett en veldig behagelig hest å ri.

Vi har kjørt inn begge våre hester selv, noe som kan være et litt «riski» prosjekt når man har med så store dyr å gjøre. Egil og jeg er et godt team når det kommer til akkurat dette. Egil er fryktløs og rolig, mens jeg er en god «adferdsleser» og god trøster. Mens Egil har holdt tømmene og vært leder, har jeg vært hestenes trygge hjelper og Egils kritiker. Det har fungert helt perfekt (i hvert fall når Egil har villet høre på meg 🙂 ).

Egil kjører Duco og Zaino i par

Det er ikke for nybegynnere eller pyser å være kusk bak to så mektige karer. Det er enorme krefter i sving hvis det skulle skje noe. Foran vognen kommer Frieseren virkelig frem. Hestene endrer seg helt og det er som om forfedrenes samlede erfaringer tar bolig i deres kropper og de gjør det de er ment å gjøre, er skapt til å gjøre.

Ducos farfar - Fabe 348

I hesteverden er det tradisjonelt sett gutta som har betydd mest, men i dag får man mer og mer øynene opp for hvor viktig mammaene er når det kommer til avl. Det har vært umulig å finne bilder av hestenes kvinnelige forfedre på nett, men mange av gutta er godt dokumentert. Her får dere litt av Zaino og Ducos slektstre i bilder 🙂

Ducos morfar og Zainos oldefar (fars side) - Djurre 284

 

Ducos oldefar (fars side) - Feitse 293

 

Ducos oldefar (fars side) - Melle 311

 

Zainos oldefar (fars side) og Ducos tipoldefar (fars side) - Naen 262

 

Zainos oldefar (mors side) og Ducos tipoldefar (fars side) - Jochem 259Ducos tipoldefar (fars side) - Romke 234
Zainos farfar - Barteld 292
Zainos morfar - Jillis 301
Zainos oldefar (mors side) - Oege 267
Zainos tipoldefar (mors side) - Hearke 254
Zainos tipoldefar (mors side) - Wessel 237

 

Så du likhetene? Duco er f.eks utrolig lik sin farfar Fabe 🙂 Duco og Zaino er nok litt i slekt, men jeg har ikke forsøkt å regne ut hva slags slektskap det er.  Håper du lærte litt og kanskje er du som meg og har sett på Silkesvarten som liten (som ikke var Frieserhest, men stor og sort) og drømmer om din egen silkesvarte hest 🙂 Hvis du vil vite mer om Frieserhesten kan du gå inn på det nederlandske frieserforbundet eller det norske frieserforbundet.

Ha en strålende søndagskveld 🙂

Vi blogges 🙂 knegg og klem