Petter og rotta

Hei og god søndags morgen 🙂

Jeg har vært gressenke siden torsdag morgen, men i dag kommer bonden hjem fra seminar i fjellheimen 🙂 Jeg må innrømme at det er litt kjedelig når han er borte (spesielt når formen ikke har vært helt på topp), men samtidig er det også litt godt å kjenne på at jeg klarer å håndtere farmen alene……..med litt hjelp fra ungdommen som har pakket høy, vært med på ridetur, laget mat og handlet.

Dagens innlegg egner seg ikke for sart sjeler, som dere kanskje allerede har sett av det første bildet. Etter å ha foret hestene frokost i dag morres, hørte jeg Petter komme med et lite hyl. Jeg trodde han klødde seg i øret så han fikk vondt, noe han har for (u)vane å gjøre, og kjeftet litt på han. Ved nermere ettersyn oppdaget jeg at utbruddet ikke skyldtes smerte, men ekstase 🙂

Stolt som en hane og med skjelvende kropp viste han frem sin første storfangst. Petter er en dreven musefanger, men dette er hans først storfangst……en vånd (jordrotte).

Jeg må innrømme at jeg synes det er litt trist når hundene eller Pus kommer med de stakkars små gnagerene, men sånn er naturen. Vånd kan gjøre store skader på hagen og er veldig glad i vannplanter, så det er jo bra Petter rydder opp. Jeg synes den liknet litt på et lite marsvin og den lille søte rakkeren var allerede «dead as a doornail» 🙁

«Hei! Våkn opp’a kamerat!»

«Puster’n eller?»

«Får gi’n litt hjertemassasje så kansje han kvikner til»

«Nei!, det hjalp ingen ting. Kanskje litt intens stirring hjelper?»

Melis: «Hva har du der a Petter? Oi!! Det er en kjempemus jo!»

Petter: «Ja, det er en kjempemus, men den har slutta å virke. Ligger bare der! Kanskje han våkner hvis jeg kaster han opp i lufta?»

Melis: «Ja, prøv da vel»

«Virka ikke det heller! Han er min Melis, så hold deg unna!»

Melis: «Phø! Bryr meg ikke om den kjempemusa jeg. Virker jo ikke engang jo!»

«Kanskje han bare trenger seg en liten lur. Holder’n med selskap jeg…zzzzzz»

 

Jeg vet faktisk ikke hvor mye av denne jakt-aktiviteten Petter forstår. Han har helt tydelig et jaktinstinkt, men om han forstår at han dreper , det er jeg litt usikker på. Før rullet han seg bare på «byttene» sine (som resulterte i at han moste de til døde) og bar de forsiktig i munnen. Etter at han fikk konkurranse av Melis avliver han dem raskt med fortennene. Det virker som han synes det er ekkelt å bite i dem og etterpå virker han svært overrasket over at de ikke rører på seg 😀

En god jeger kamuflerer seg så han ikke blir oppdaget av byttedyrene. Dette er et instinkt som tydelig også ligger i Petter. Etter storfangsten rullet han seg lenge og vel i en stor haug med fersk hestebæsj….før han ba om å få komme inn! Inge har vist forstalt han at kamufleringen bør skje før jakten og ikke etter 😀

Vånden la jeg på andre siden av gjerdet og gjett hvem som sitter skjelvende på innsiden og synes det er grådig urettferdig at han ligger der? 🙂

Ha en strålende søndag alle sammen 🙂

Vi blogges 🙂 Klem