Gøy på landet, men bedre i byen for hunder

mde

Hei 🙂

Annen hver dag er vi i Oslo og lufter hunden til mamma, Dino. Vi får ofte høre at vi er så heldige som bor på landet når vi har hunder og det synes som om den generelle holdningen er at det er best å bo som oss når man har hund. Vi har hatt hund både i byen og på landet og jeg er ikke sikker på om jeg er enig i denne teorien.

Hunder, er som oss mennesker, flokkdyr og veldig sosiale vesner. Selv om de har store områder å løpe på her på landet og stor hage som de kan gå ut i når de har lyst, tror jeg alikevel at hundene foretrekker byen. Det skjer mye mer for hundene i byen. Mye mer å lukte på, masse hunder og mennesker å hilse på, busser, biler, sykler og barn som leker. For hundene er det flere opplevelser og for oss mennesker er det mye lettere å sosialisere hundene i byen.

mde

Når hundene forstår at vi skal ut å gå, går de fra en rolig flokk til et hylende, bjeffende, hysterisk gjeng. Fullstendig galemathias! Prøvde å ta bilder, men det var helt nytteløst. Skal filme de en gang så dere får se. Det er kaldt og da kommer kineserenes noe vell utstyrte garderobe godt med.

dav

Kjøre bil kan også være en opplevelse med denne gjengen. De er flinke til de kjenner seg igjen og da setter Follos Kineserkor i gang. Melis vræler som en stukken gris, Urian uler eller piper så man får gnagsår på hjernen og Petter bjeffer. Ingen står stille så igjen er det nesten umulig å ta bilde.

mde

Så bærer det av sted til storbyen.

dav

Endelig fremme når hysteriet nye høyder og det er ikke med stolthet jeg lukker opp bakluka på bilen og avdekker gjøkeredet som står baki og vræler så det gjaller i husveggene. De snuser som gale, knurrer, bjeffer, sparker i bena og drar som om det skulle stå om liv å gjøre. Dino er jo en bygutt og tar det hele med knusende ro. Ikke vanskelig å se hvem som er bønder i byen.

mde

Jeg går ikke med alle fire hundene alene og dette bildet forklarer kanskje hvorfor – det blir lett knute på «tråden» og med over 90kg hund i bånd blir det i overkant å håndtere når vi treffer andre hunder. Disse hundene har dessverre ikke sett Cesar Milan og hans «pack» som i ryddig formasjon følger sin leder. Dette er sirkus-Follo på tur 🙂

Hvis du bor i byen og har lyst på hund, så er mitt råd at du ikke lar deg stoppe av hvor du bor. Så lenge du velger en hund som passer din livsstil og ditt lynne og tilfredsstiller rasens behov kan du gi en hun et godt, sosialt hundeliv i byen. Det krever langt mer av eier å sosialisere hunder på landet. Vi har gått kurs og vært på sosiale treff med hundene i deres oppvekst, men de blir lett territoriale vaktbikkjer når de bor som vi gjør. De blir lett underernært på nyheter og det lille de ser som beveger seg blir høylytt kommentert.

Beklager den dårlige kvaliteten på bildene i dette innlegget, men det var ikke så lett å ta bilder i dette kaoset og lyset.

Vi blogges 🙂 Klem og voff voff!

Melis blir torturert

 

Hei 🙂

På Follofarmen er vi veldig glad i dyr, men noen ganger må vi gjøre ting med dyrene som de ikke setter pris på i det hele tatt. Hestene synes det er helt unødvendig å tilbringe noe som helst tid på en ridebane eller å stelle tennene eller rennende øyne. Sårstell på Pus etter at hun har vært ute å hilst på nabokattene om natten er ikke poppulært heller ikke å bli tvangsforet med flytende medisiner. Fisken like forståelig nok ikke å bli fanget og flyttet på. Neglklipp er en aktivitet som for enkelte av hundene (les: Petter og Melis) kan fortone seg som rene torturen. Det er ikke det at det gjør vondt, men det kunne jo hende at det kom til å gjøre vondt. Petter oppfører seg som om vi tar fra han noe livsviktig for hver negl som blir klippet. Melis derimot hyler så vi hopper himmelhøyt…….i tilfelle det skulle komme til å gjøre vondt. Når hun synes vi har hærset med henne hevner hun seg nesten alltid på Urian.

Vi blogges 🙂 Klem

Chinese Crested

Hei 🙂 

To av våre tre hunder, Melis og Urian, er av rasen Chinese Crested og i dette innlegget tenkte jeg å presentere dere for rasen og våre to raringer.

Chinese crested , eller kinesisk nakenhund som mange kaller den, er en miniatyrhund som man mener har oppstått i Kina, men som har en rasestandard som stammer fra Storbritannia. Den finnes i to varianter, kalt chinese crested(hårløs) og chinese crested powderpuff (med pels), som har samme rasestandard ( Wikipedia )

Fil:Chinese Crested Dog Powderpuff Laura e Gianni.jpg
Powderpuff

Både den nakene og den pelsbekledde varianten er bærer av det recessive powderpuffgenet, men bare den hårløse varianten er bærer av hårløsgenet. Dette innebærer at det ikke er mulig å parre vekk powderpuffvarianten og begge variantene kan opptre i samme kull. Det hårløse genet er det dominante og dersom to hårløse individer parres får man statistisk sett 67% hårløse valper. Parrer man en hårløs med en powderpuff, vil man statistisk sett få 50% behåret og 50% hårløse, og parrer en to powderpuffer får man alltid 100% behårende valper(Wikipedia).

Urian, bare noen timer gammel

 

Chinese crested regnes som en atletisk, snill, våken og intelligent hund som har en stor grad av personlighet og passer godt inn i de fleste familieforhold. Den sies å være utpreget sosial og meget lojal, og den skal normalt gå godt sammen med andre kjæledyr. Den kan være noe reservert ovenfor fremmede, men ikke utpreget og skjelden fiendtlig. Hårløsvarianten trenger imidlertid noen hensyn når den ferdes ute i naturen, siden den på grunn av sin manglende behåring har lettere for å få rifter og skader i huden (Wiki).

Noen hevder at såkalte nakenhunder har en generelt høyere kroppstemperatur enn andre hunderaser (opp mot 40°C sier noen), men dette medfører ikke riktighet. Det korrekte er at kroppstemperaturen er som for hunder flest, altså omkring 38°C (Wiki).

Genfeilen som gjør at hunden er naken kan også påvirke tannstatus og en naken Chinese Crested kan derfor mangle tenner. Den behårede skal ha normalt tannsett (Wikipedia). Genfeilen kan også gi andre uheldige resultater og dette ser man kanskje spesielt når nakenhunder parres med andre raser. Verdens styggeste hund Ellwood, som er blanding av Chinese Crested og Chihuahua, er et tydelig eksempel på dette.

Nakenhunder som er lyse i huden blir fort solbrente i sterk sol og trenger beskyttelse, enten i form av bekledning eller solkrem med høy solfaktor. Mørke nakehunder tåler imidlertid nesten like mye sol som hunder med behåring.

Chinese crested har noen arvelige belastninger med hensyn til sykdommer, men ikke mer enn andre miniatyrraser. Den kan derfor regnes som en normalt sunn småhund. Man bør sjekke rasen for patellaluksasjon (løse kneskåler), keratoconjunctivitus sicca (tørre øyne) og øyelyse regelmessig. Rasen kan også ha andre øyesykdommer, men disse er mindre utbredt (Wiki).

Melis som valp

Både Meli og Urian har øyesykdommen keratoconjunctivitus sicca / KCS (tørre øyne) og vil trolig være avhengig av medisiner resten av livet. KCS er en sykdom som skyldes nedsatt tåreproduksjon og behandles med bl.a kunstig tåreveske og en antibiotikaliknende krem.

Urian som valp

Den første nakne kineseren som ble en del av vår familie på Follofarmen var Urian. 8 uker gammel kom han fra en liten kennel i Oslo hvor han bodde sammen med 7 voksne damer (kinesere og storpuddel). Møtet med Petter, som var stor, sort og i sin verste hormon-manne-alder, ble nok litt skremmende for lille Urian, men det tok ikke lang tid før han fant ut at det egentli var ganske fint med en storebror.

Enstorebror var en han kunne slappe av på sofaen sammen med……..

…en å sove sammen med……

…en som kunne vise hvordan de store gutta slapper av på gulvet (noe nakne kinesere vanligvis ikke liker)……

……en å tygge bein sammen med……

….og ikke minst var det godt å ha en snill storebror som la seg ned for å leke når han forsto at Urian ble redd når han forsøkte å leke oppreist.

Andre ting behøvdes ikke å lære og er helt naturlig for en liten kineser, som å sove i senga…..

……eller i en ledig armkrok. Dette er en typisk posetur for kinesere og jeg er sikker på at de som har vært borti en vil kjenne den igjen.

Bare en drøy mnd etter at vi fikk Urian kom denne lille damen til oss. Hun var 2 1/2 år og grunnet øyesykdom kunne hun ikke brukes i avl og var sterilisert. Oppdretter spurte derfor om vi også ville gjøre Melis til en del av vå familie. Etter en liten tenkepause ble avgørelsen tatt på rent emosjonalt grunnlag og Melis, Urians tante, ble vår andre hund av rasen chinese crested.

Hun fant seg fort til rette og var en flink linten hjelper når det gjaldt å oppdra Urian.

Vår erfaring med rasen chinese crested har vært god. Vi var i utgangpunktet ikke «miniatyr-hunde-mennesker», men opplever rasen som veldig positiv. De er vell så mye hund som de større rasene. De er inelligente, knytter seg veldig til familien, har bøtter og spann av personlighet, er lærevillige, utholdne og utrolig spesielle.

Men ikke alt har vært like enkelt. Å få de husrene har vist seg å være vanskelig. Urian vil veldig gjerne markere på alt som ikke lukter Urian og Melis prøves å snike seg vekk for å gjøre sitt når det er kaldt eller ruskevær ute. De fryser om natten og vil derfor  sove i sengen vår. Den største utfordringen har vi med Urian som er en litt engstelig type når det kommer til nye mennesker eller dyr. At han er han-hund med en sterk kjønnsdrift og mye testosteron, har ytterligere forverret situasjonen og han har det siste halvåret vist frykt-aggresjon. Dette er en utrolig vanskelig adferd å endre og vi lever stadig i frykt for at han skal bite noen, noe han allerede har gjort en gang.

Chinese Crested er en hunderase vi kan anbefale på det sterkeste, men bare til de som vil gi hunden et hjem for livet. Rasen knytter seg så sterkt til eieren sin at de kan sørge seg ihjel hvis de blir omplassert. Man må også være villig til å følge opp behov for bekledning og solbeskyttelse.

Jeg vil senere lage innlegg på hver enkelt hund, men nå har dere i hvert fall blitt litt bedre kjent med rasen.

Vi blogges 🙂 Klem

Pus, mus og to kinesere

Hei 🙂

Håper ingen av dere har regnet bort. Vi kommer til å havne i Oslofjorden hvis dette været fortsetter ;-D Håper ikke dere synes jeg er alt for slapp på bloggingen. Ser at jeg fortsatt har en trofast liten kjerne som er inne daglig, selv når jeg ikke har nye innlegg, og det er kjempeflott. Håper dere vil fortsette å hjelpe meg med å spre bloggen og skrive kommentarer. Jeg er foeløpig er liten «fis» i denne store blogge-verden, men jeg synes det er kjempegøy og kommer ikke til å gi meg med det første. Håper jo selvfølgelig at jeg etterhvert vil få mange lesere, men så lenge dere følger med kommer jeg til å blogge.

Vi har begynt med innedammen og det blir kjempefint synes jeg. Mange kommer til å synes vi er spik spenna gærne når de ser hva vi har laget, men det er vel ikke noe nytt. Man får ikke mer morro enn man lager selv. Det kommer et innlegg om noen dager så får dere se. Mens vi står på hodet i fiskebua er de firbente aktive på egenhånd. Dagens innlegg var det Pus, Melis og Urian som sto for.

«Hmmmm?…….syns jeg hører noe jeg?»

«Tror det var her oppe kanskje?»

«Jepp! Der var det igjen!»

«Hallo! Er det noen der?…….komme da musa»

«Ser du eller modærn?……..fin?……Å nei! Nå kommer de masete kineserene. Hysj! Ikke pip sånn da. De kommer til å høre deg!»

Melis: «Urian! Se hva jeg rappa fra Pus!»

Pus: «Unskjyld!!!? Rappa!!? Jeg gav den til deg så jeg slapp det maset deres!»

Urian: «Hva er det a ? En pipeleke eller? Den piper jo»

Melis: » Nei, småen det der er «the real thing»»

Urian: «The real…… hva for noe?»

Melis: «En ekte mus! Har du ikke sett sånne før eller?»

Urian: «Æsj! Det var en sånn jeg svelget for noen uker siden når modærn prøvde å ta den fra meg. De smaker bæsj! Ikke vil de være i magen heller og kommer opp med en gang. Jeg går å ser hva modærn driver med jeg»

«Din mammadalt!……….. Lurer på om den piper hvis man trykker på den jeg?»

«Ja, det gjore den gitt…………AU! Den beit meg!………Jeg biter igjen hvis du gjør det der en gang til!……..AU!!!»

«Jøss! så stille den ble nå da?………….sover’n eller? Hallo!?»

«Ser du ikke at den er dau eller?»

«Dau?»

«Ja, død, vandret heden, reist til de evige musehull! Tror vel ikke at den lille figuren tåler at du setter tenna i’n»

«Da ruller jeg meg på den»

«Ruller deg på den? Hva er det du driver med a!»

«Vet ikke helt jeg, men jeg fikk en ustoppelig trang til å lukte mus plutselig»

«Herregud, for noen tullinger! Lukte mus?….ja,ja…hver sin lyst. Hva skal jeg gjøre nå da? Fange en fisk kankje?»

«Nei, modærn blir så gæærn………hva er det jeg har fått her a? Musegørr!!!??? Asj!»

«Tar meg en lur jeg, så kan jeg heller jakte når de nakne tullingene har lagt seg…………zzzzzzzzzzzzz»

Vi blogges 🙂 Klem