Den store sprøytedagen

Hei 🙂

I dag har vært den store sprøytedagen her på Follofarmen. Alle dyrene har fått vaksine og en helsesjekk. Fordelen med å ha så store dyr at man ikke kan ta de med til vetrinæren er at da kommer vetr til oss.

Pus var første kvinne ut 🙂 Bortsett fra en liten kommentar om vekten hennes så alt bra ut. Akkurat nå viser vekta «vintervekt» som vi kaller det, men om noen måneder, når våren kommer og hun vil være mer ute, kommer «sommervekten» og den er litt lavere. Det var ingen krise nå, men hun må ikke bli noe tykkere.

Petter ventet ikke lenge før han viste vetr hvor stor pris han satt på henne ved å jukke på henne…….dvs han prøvde å jukke på henne. Han ble retmessig satt på plass og gikk til pappan sin for å få trøst. For å dekke over den ydmykende hendelsen forsøkte han å tulle det hele bort ved å vise vetr hvor søt og leken han kunne være for så å bli litt usikker av alt styret.

Petter hadde mye tannsten på jekslene og et øre han har klødd til blods. Dette må ordnes, men da må han inn på klinikken og dopes. Ballene hans har krympet, men dette kunne hun ikke si noe om årsaken til. Vi har lest at det kan være alder, genetisk eller en hormonforstyrrelse. Etter som han ikke har noen andre symptomer tror vi ikke det er noe farlig. Vetr var enig med meg i at det kanskje var en god ide å prøve å kjemisk kastrere han. Dette kan hjelpe på den dominante adferden han viser når han jukker.

Melis hylte så vetr hoppet høyt så fort hun kjente nåla mot huden, men litt kos hjalp og hun var flink. Vetr var hyggelig nok til ikke å nevne vekta hennes som er litt høy, men sa at hun også bør få fjernet tannsten.

Lille Urian skalv mer og mer der han satt i mine armer å så på alle de andre blir stukket, lyttet og klemt på. Når det var hans tur klamret han seg rundt halsen min og slikket seg frenetisk rundt munnen. Med masse ros og fortsatt i mine armer fikk hun lyttet på han og satt vaksinen. Han gråt litt når nålen gikk inn, men var kjempeflink. Motvillig viste han den skumle dama ballene sine, eller skrotum som det heter på fint, der han har fått noe som ser ut som to store føflekker. Det var det heldigvis ikke, men bare et par pigmentflekker. Det hjalp kanskje litt på stoltheten der han ble tvunget til å vise sine edlere deler at den skumle dama var enig med meg om at han er ekstremt godt utstyrt til å være en så liten gutt 😀 Kanskje ikke så rart han er i overkant amorøs til tider 😀

 

Dagens beste tilbakemelding var at Nelly nå er i perfekt hold 🙂 Når hun ble forfangen var hun veldig overvektig, men nå er hun slank og fin. Vi trener henne nå uten rytter, men det er nok ikke lenge før Kamilla (som veier minst av oss) forsiktig kan begynne å ri henne. Bena så bra ut og ellers var også alt bra.

Hestene reagerer ikke i det hele tatt når de blir satt sprøyte på og heller ikke guttene hadde noe ulyd på hjerte eller lunger. Etter at naboen vi leide jorde av på vinteren fant ut at de trengte alle jordene sine selv har det blitt mye ståing her hjemme for hestene våre. De har mistet mye musklatur og det er jo ikke så bra. Det kan påvirke både deres evne til å holde varmen og deres forbrenning. Alle har gått mye ned i vekt siden  i sommer, men tenger nå å bevege seg mer slik at de kan få musklene tilbake. Vi trener dem, men det gjør ikke opp for all aktiviteten de mistet med tapet av «lekeplassen» sin. På sommerbeitet vårt er det mye høyt og gammelt gress etter at vi p.g.a Nellys forfangenhet måtte holde hestene hjemme før snøen kom. Hestene graver fram det gamle gresset og gomler det i seg. Dette kan føre til kolikk og er heller ikke bra for Nelly sine syke ben. Vi kunne ikke mistet jordet vi leide på et dummere tidspunkt for hestene, men sånn er det når man er avhengig av andre. Det beste hadde jo vært å være selvhjulpne, men det er ikke så lett å få til her når dette er en jordbrukskommune og ingen får lov til å selge oss et jorde. Når det ble som det ble er det i hvert fall godt at vi fortsatt har sommerbeitet (som vi leier av en annen nabo) som vi da får prøve å gjøre om til ny helårslekeplass og håpe vi kan beholde i mange år.

De eneste som ikke hadde besøk av doktoren i dag var fiskene. De klarer seg bra i innedammen og vi har, bank i bordet, hatt den beste «fiske-vinteren» siden vi skaffet oss fisk. Vi mistet en gullfisk rett etter at vi satte de inn, men den hadde vært syk siden i sommer. Ut over denne har vi ikke mistet noen eller hatt noen problemer med vann eller utstyr. De nyeste Koiene(bl.a de gule på bildet) har vokst masse og er snart like store som de gamle (bl.a de hvite/blå på bildet). Bildet viser bare noen av fiskene våre 🙂

Alt i alt står det altså bra til med dyreflokken her på Follofarmen. Å ha så mange dyr er kostbart og det skal ikke store skavankene til før vetrinærregningene kan bli ganske fete, men det er en del av greia når man har tatt på seg ansvar for så mange små og store liv.

Jeg har vinterferie denne uken, men er travelt opptatt med masse skole greier. Sender en liten hilsen til alle medstudentene mine. Håper alle har det bra og koser seg med både praksis og ferie.

Ramler innom å blogger så fort jeg har tid og noe å blogge om.

Vi blogges 🙂 Klem

 

 

 

 

Et lite skritt frem for Nelly

Hei på dere 🙂

Som jeg sa i går håpet jeg å ha en liten galdmelding om Nelly til dere i dag. De som har lest bloggen har kunnet lese at Nelly tidlig i sommer ble forfangen. Forfangenhet er, veldig forneklet forklart, en forgiftning hester kan få når de ikke klarer å forbrenne nok karbohydrater. Det er ofte ponnyer som rammes og de er spesielt utsatt når de begynner å spise grønt gress, som innholder mye sukker, om sommeren. Forgiftningen setter seg som en betennelse i bena og kan ødelegge høvene helt. Mange hester har måttet bøte med livet p.g.a. dette så vi var veldig engstelige når Nelly ble rammet.

Vi må regne minst et år før hun er helt bra, hvis hun noen gang blir helt bra. Til nå har hun gått uten sko og med boots på seg. Veldig sakte har det gått fremover og vi er fortsatt ikke helt sikre på hvordan dette vil ende.

Gladnyheten er at Nelly i går ble skodd for første gang etter at hun ble syk og vi har krysset fingrene det siste døgnet for at det skal gå bra, at hun ikke skal bli halt. Til nå ser det ut til å gå bra. Hun gikk litt rart med en gang, men det var nok fordi det var uvant å ha på sko med brodder. Hvis hovbenet ligger for langt ned vil sko kunne gi press og smerter.

Hvis dette går bra vil Egil etter hvert kunne begynne å manipulere hovens vinkling i forhold til hovbenet ved hjelp av skoingen slik at dreiningen hun har fått etter sykdommen blir rettet opp. Senkningen får vi ikke gjort noe med, men hvis vridningen blir justert vil trolig dette også trekke spissen på hovbenet litt vekk fra sålen (dette ble veldig tenknisk og for spesielt intresserte). Hun har gått ned en del i vekt og det hjelper også på. Det neste nå er å ta nye røntgenbilder og etter hvert en blodprøve for å se om hun har diabetes eller andre bakenforliggende årsaker til forfangenheten.

Vi fortsetter å krysse fingrene og håper hun vil kunne tas i bruk når vi nærmer oss sommeren og at hun en dag vil kunne gjøre det hun liker aller best, spise grønt gress (som akkurat nå er for henne som sukker er for en diabetiker).

Vi blogges 🙂 Klem

Nelly ut på tur og på ingen måte sur

Hei 🙂

Her kommer en liten oppdatering ang tinkerhesten vår, Nelly, som i sommer ble forfangen.

Det går sakte fremover, men hun kan fortsatt ikke være med guttene på beitet på dagen og står alene i paddocken hjemme. Det liker hun ikke å roper så fort hun hører eller ser noen. Hun er fortsatt barfot og går med boots når hun er ute. Det har fungert bra og vi har foreløpig ikke hatt noe problemer med gnagesår. Hun har gått litt ned i vekt, men har en lang vei å gå. Da er det bra at hun endelig kan være med på litt korte turer uten rytter.

Vi begynte veldig forsiktig med korte turer på bare 5 minutter. Nå er vi oppe i ca 20-30 minutter. Selv om det er veldig fristende med alt det grønne som står langs kanten og hun nok synes det er veldig dårlig gjort at hun ikke får smake litt, koser hun seg veldig.

Sålen under hoven er i ferd med å løsne og jeg har vært litt bekymret, men Egil har forsikret meg om at dette er normalt og at det kommer en ny såle under. Når den gamle ramler av vil den nye trolig være veldig myk og da er det enda viktigere at hun ikke går på hardt underlag og at vi har på boots.

Det er nok flere måneder til hun kan få på sko igjen, men Egil vurderer fortløpende.

Ha en strålende helg 🙂

 

Vi blogges 🙂 Klem

«Hallo! Hester skal ikke gå med beksomstøvler!» – Behandling av forfangen hest

"Hallo! Hester skal ikke gå med beksomstøvler!"

Hei 🙂

Har dere druknet? 😉 Norsk sommervær! Jeg elsker det! Nei, jeg har ikke blitt gal…….jeg har høysnue 😀 d.v.s jeg er ekstremt alergisk for gress. Når det regner kan jeg være ute så derfor passer dette været meg perfekt. Så fort solen stikker hodet frem må jeg trekke inn. Nå kan jeg sitte ute om kvelden (godt vi har flere balkonger/uteplasser med tak over) og gå turer med hundene. Mamma og hennes hund Dino har ankommet Follofarmen og skal feriere i hytta et par uker, så nå er det nesten like mange hunder som det er mennesker her.

"Slipp meg ut av dette fengselet! Jeg er uskyldig!"

Nelly har stått inne på boks i nesten to uker og begynner å bli veldig lei. De av dere som har fulgt oss her på blogget har kunnet lese at Nally har blitt forfangen. En alvorlig sykdom som rammer høvene til hesten. En del av behandlingen er å holde henne mest mulig i ro og det betyr bokshvile så lenge som mulig. Nå har det som sakt gått to uker siden hun fikk denne «innestraffen» og Nelly, som selvfølgelig ikke forstår hvorfor hun blir «straffet» på denne måten, begynner å bli veldig lei!

Mens hun har stått inne har vi medisinert med Metacam som er en smertestillende/betennelsesdempende medisin. Hun har fått dette i ca 19 dager. Vi forsøkte å slutte etter 5 dager, men smertene kom tilbake nesten umiddelbart og vi måtte fortsette medisineringen.

Her har vi en av synderene

Spenningen var derfor stor når vi for noen dager siden avluttet en ny, dobbel runde med medisinering. Hvis vi skal få Nelly frisk er vi helt avhengig av at betennelsen gir seg slik at vi kan begynne å behandle skadene i hoven og sette inn forebyggende tiltak som slanking. For å få henne ned i vekt må vi få henne i bevegelse igjen og da må hun være helt smertefri. Skadene i hoven vil Egil forsøke å rette opp ved skoing, men det er sannsynligvis flere måneder til.

"Teite beksomstøvler!"

Som et ledd i behandlingen har vi gått til innkjøp av boots. Dette er små sko til hest som vanligvis brukes av hester som går barbente og som trenger sko i perioder. Et par koster ca kr 2000,- så Nelly har nå et av farmens dyreste par sko 🙂 Grunnen til at vi har kjøpt disse er for å skåne Nellys høver når hun begynner å bevege seg igjen. Skoene er myke og gjør at hun trår litt mykere når hun begynner å bevege seg ute.

Det finnes sikkert mange ulike typer av disse bootsene, men vi valgte noen som var myke og som ikke skulle gi gnagesår…….noe boots lett kan gi. De var lette å sette på og passet perfekt.

"Jeg nekter å gå ut! Se så teit jeg ser ut!"

Jeg lurte veldig på hvordan Nelly ville reagere på bootsene, men Egil mente at hun sikkert ikke kom til å reagere. Jeg er vant til at hunder går helt rart når de får noe på bena, men Egil mente at hester som regel ikke reagerer……….hahaha………feil!……..Nelly gikk akkurat som en hund gjør når den får noe på bena. Hun løftet alle bena veldig høyt og så utrolig komisk ut 😀 Av en eller annen grunn begynte hun også å løfte bakbena veldig høyt enda hun ikke hadde sko der.

"Jeg er friiiiiii!!!!!! Juhu!!!!!!"

Skoene ble fort glemt når Nelly forsto at hun skulle få være ute og forfengelighet og irritasjon over de dumme kladdene hun hadde på bena, ble byttet ut med en eneste stor tanke………..MAAAAAAAAT!!!!! Grønt gress!

"Fløtt deg a fattern! Du står i veien for maten"

Hun begynte med en gang å lete etter de forbudte varene og vi måtte løpe rundt for å forhindre henne fra å spise gress langs kanten på padocken. Ingen tegn til smerte eller puls 🙂

«Juhuuuuu!!!!»

Etter å ha stått stille så lenge minnet hun litt om ei ku som sleppes på sommerbeite. Hun hoppet og spratt…….noe hun ikke bør gjøre enda! 🙁

«Hmmmm? Hvorfor ligger de plankene her? Skulle ikke de være rundt treet da?»

Når det ikke gikk å spise gress, brukte hun tiden til å undersøke om det var noen dorandringer i padocken siden sist…………og det var det.

«……….og hvor har det blitt av treet jeg pleide å gnage på?»

Noe av det siste Nelly gjorde før hun ble satt på boks var å spise barken av et stort tre som sto i padocken. Dette måtte vi derfor fjerne.

"Kanskje jeg slipper å bruke de dumme skoene hvis jeg møkker dem til?"

Etter fem minutter i frihet og litt søle på skoene, måtte en skuffet Nelly tilbake i stallen. Dette var i går og hun har også vært en liten tur ute i dag. Nå er det bare å fortsette å krysse fingrene for at det fortsatt skal gå den rette veien.

 

Vi blogges 🙂 knegg og klem

Nelly har doktoren på besøk

Hei 🙂

Stemningen på farmen er litt dempet i dag etter at Nelly hadde besøk av veterinæren i går. Etter at vi fikk vite at hun har blitt forfangen har vi håpet at det ble oppdaget så tidlig og at behandling ble satt i gang så tidlig at skadene skulle være minimale og at prognosene skulle være veldig gode.

Etter at hun ble dårligere igjen etter at vi stoppet med medisiner i forrige uke og måtte begynne igjen, fryktet vi at dette kanskje var verre enn vi først hadde håpet. I går ble noe av vår frykt bekreftet.

Vi hadde besøk av veterinæren som tok røntgen av frambena til Nelly. Burde hatt bilde av det for vi var ganske fine der vi sto, veterinæren og jeg, med hvert vårt store blyforkle, men det var ingen ledige hender som kunne ta bilder. Nelly var kjempeflink og kunne ta alle bildene uten noe beroligende medisiner.

Bildene over er av bena til Nelly og her kan dere se det vi ser etter: senkning og dreining. Når vi vurderer disse bildene gjør vi det ut fra en tanke om hva som er ideelt. Etter som vi ikke har noen gamle bilder av bena til Nelly har vi ikke noen annen referanse. Dette gjør at vurderingene også blir en grad av gjetning. For alt vi vet kan Nelly ha vært forfangen før vi fikk henne og det vi ser kan derfor være gamle skader. Hun kan jo også være født med noe skjevheter.

Forfangenhet kan være veldig alvorlig og vi velger derfor å se bort fra eventuelle usikkerhetsmomenter og lese bildene ut fra hvordan de burde se ut ideelt sett. Slik det da ser ut har Nelly fått både en senkning og en dreining. Det betyr at hovbenet både har sunket og vridd seg inne i hoven. Forandringene er ikke store: 2-4 mm dreining og en liten senkning. For en liten hest hadde ikke dette vært alvorlig, men for en så stor og tung liten hest som Nelly kan dette vært alvorlig. Dessto tyngere hesten er dessto mer alvorlig er en forfangenhet. Dette er fordi belastningen på de syke bena da blir større.

På bildene kan du se at avstanden mellom hovvegg og hovben er større nederst på hoven enn øverst. Denne skal være like stor hele veien og det tyder derfor på en dreining. Under hoven har veterinæren lagt en 5-krone for å markere hvor sålen er. Avstanden fra hovbenets tåspiss til 5-kronen er liten, noe som kan tyde på at det er en senkning. Denne vurderingen styrkes når man ser på avstanden i leddet mellom kronben og hovben. Her er det en litt for stor avstand som også kan tyde på en senkning.

Så hva gjør vi nå da?…….og vil Nelly bli bra igjen?

Foreløpig er det vel fortsatt flere spørsmål enn det er svar. Hva vi gjør kommer an på hvordan det går og hvordan det går kommer an på hva vi gjør……ikke helt til å bli klok på!

Til tross for mye usikkerhet har vi sammen med veterinæren lagt opp en plan og senere vil Egil, som er hovslager, også legge opp en plan for skoing i samråd med veterinæren.

  1. Nelly MÅ ned i vekt!
  2. Medisineringen fortsetter i en uke til………lenger hvis hun ikke er smertefri da.
  3. Nelly kan kun få høy av dårlig kvalitet i moderate mengder. Hun skal ikke ha kraftfor eller annen godis
  4. Nelly må stå i boksen sin, med masse flis, frem til hun er smertefri
  5. Det blir ikke noe mer gress på Nelly denne sommeren………………, kanskje aldri, men det vil ikke tenke på nå.
  6. Når hun blir smertefri må bevegelse opptas gradvis og forsiktig (2-3 min leietur med boots de første dagene).
Boots til hest

Det viktigste nå er å få slanket Nelly……og å holde henne i ro! Vetrinæren mente det var stor sansynlighet for at hun har en grad av diabetes og at dette er årsaken til at hun er forfangen. Etter som vi ikke har tatt noen blodprøve blir dette bare gjetning, men her har vi alt å tjene på å tenke det verste. Å slanke en hest som ikke skal bevege seg eller sultefores blir ikke lett. Det er derfor avgjørende at smertene gir seg slik at vi kan begynne å bevege henne mer. Å bli kvitt smertene kan bli vanskelig så lenge hun er så tung! – catch 22!!!!!!

Her ligger alvoret i denne situasjonen. Nellys størrelse gjør belastningen på de syke bena stor, noe som gjør det vanskelig å helbrede. Sykdommen gjør det igjen vanskelig å gjøre noe med størrelsen hennes 🙁

Vi forer henne litt mindre, men kan ikke gå raskt ned i mengde mat heller for da vil hun mobilisere fettreserver og det er heller ikke bra (hun kan for mye fettstoffer i blodet som ikke er bra for eventuell diabetes). Til tross for at veterinæren ikke helt trodde meg, får ikke våre hester mye mat. Guttene får ca 10 kg høy og 3 dl kraftfor om dagen. Nelly har fått ca 9 kg høy og 1 dl kraftfor. I tillegg til dette får de i seg litt gress på det vanlige beitet, men det er ikke mye. Vi har derfor ikke så mye å rutte med nåt det gjelder å fore mindre. Min store frykt er at hun, ved å bli stående stille hele dagen, vil legge på seg i stedet for å gå ned i vekt. Jeg er også redd for hva manglende beveglese vil gjøre med muskelatur og forbrenning.

Jeg er bekymret……….veldig bekymret! Egil er ikke så bekymret og veterinæren sier det er alt for tidlig å gi dette noen prognose. Han sier det er alvorlig forde hun er stor, men at selve forfangenheten ikke er en sterk forfangenhet.

Jeg tror vi trenger en stor porsjon flaks for at dette skal gå bra. Med flaks mener jeg at infeksjonen gir seg raskt. Nelly har, så vidt vi har erfart, ikke et veldig sterkt imunforsvar. Det er ikke spesielt dårlig heller, men akkurat nå hadde det kommet godt med hvis hun hadde hatt dette på sin side. Vi kan derfor ikke gjøre annet enn å krysse fingrene for at hevelsen går raskt ned, slik at vi kan få henne i bevegelse så raskt som mulig. Hvis smertene vedvarer over lang tid er jeg redd vi kan komme inn i en vond sirkel som kan bli vanskelig å komme ut av……..og som i verste fall kan koste godjenta vår livet 🙁 Egil sier jeg overdramatiserer og at jeg nå må vente å se, men hvilken «mamma» klarer å vente å se uten å bekymre seg når «barnet» deres er alvorlig syk?

Midt oppe i alle disse bøttene med bekymring og skyldfølelse (det er jo delvis vår skyld at dette har skjedd) har jeg druknet meg i marsipan og kakeglitter. Jeg skal ha to kaker klare til helgen og denne gangen er det marsipan,gull, hvitt, blomster og sommerfugler som er tema. Kakene blir selvfølgelig blogget etter hvert 🙂

Håper dere alle sender Nelly varme og helbredende tanker 🙂

Vi blogges 🙂 Klem

 

 

 

 

Nelly er syk – Forfangenhet hos hest

Hei 🙂

Velkommen til Follofarmen 🙂 De av dere som har fulgt oss har sikkert fått med dere helgens dramatikk når vår tinkerhest Nelly ble syk. I forbindelse med tilvenning av gress har hestene hatt litt magevondt, men det har ikke vært noe alvorlig. Dette er noe som de fleste opplever når hestene skal tilvennes gress. Vi har forsøkt å være forsiktige og latt de gradvis gresse litt mer for hver dag, men med et matvrak som Nelly er det ikke alltid så lett å kontrollere hvor mye hun får i seg. Før gressingen ble skoene tatt av alle hestene.

Alt så ut til å gå bra og vi var nå oppe i full dag med gressing. Alle hestene har vist litt tegn til å være sårbente da de ikke er vant til å gå uten sko. På slutten av forrige uke ble Nelly merbart verre, men da hun syntes mer halt på det ene benet trodde vi det kunne være en liten knusning under hoven (det samme som et lite blåmerke). Egil skodde henne på frambena og hun ble merkbart bedere……..i hvert fall med en gang.

På fredag ettermiddag ble hun merkbart verre igjen og da på begge bena. Lørdag morgen var hun lite villig til å stå opp og til å gå ut av boksen sin. Vel ute ble hun enda verre og ville etter kort tid nesten ikke røre på seg. Vi ringte straks veterinærvakta som kom etter bare 15 – 20 minutter. Nelly ble sjekket og veterinæren bekreftet vår mistanske om at hun kunne være forfangen. Hun hadde da merkbar økt puls i begge frambena og var tydelig smertepåvirket. Hun ømmet ikke spesielt når hun ble trykket under høvene, hadde ikke varme høver og avlastet ikke frambenene i særlig grad. Til tross for at dette er vanlig ved forfangenhet mente veterinæren at det var en (trolig) lett forfangenhet.

Hun fikk straks smerte- og betennelsesdempende medisin intravenøst, framskoene ble tatt av og hun ble foreskrevet hvile på mykt underlag i første omgang i en uke. Hun kan ikke brukes, spise gress eller kraftfor før dyrlegen har gitt klarsignal. I tilegg til dette skal hun gå på smerte- og betennelsesdempende medisiner i fem dager (i første omgang).

Forfangenhet hos hest

Forfangenhet er en kov/hovsykdom hos storfe og hest. Årsaken til forfangenhet kan være flere, som: i forbindelse med bakterielle forgiftninger (mage/tarm/kjønnssykdommer), forspising av kraftfor, fedme,brått forskifte, stort inntak av karbohydrater,  infeksjoner eller sykdom andre steder i hestens kropp, problemer ved følling, ubalanse i blodsukkeret, eller hardt arbeid på fast underlag.

Forfangenhet er en veldig smertefull lidelse  som i første rekke skyldes endringer i hovens normale blodtilførsel. Forfangenheten fører til at hovens struktur svekkes. I veldig alvorlige tilfeller kan hovbenet rotere eller synke ned i hoven, og i verste fall kan spissen av hovbenet bryte igjennom hovsålen.

Forfangenhet går sjelden over av seg selv. Jo snarere hesten kommer under veterinærbehandling, jo større sjanse er det for at den kan bli frisk. Avhengig av årsaken til forfangenheten, kan veterinæren gi forskjellig behandling. I mange tilfeller kan sykdommen leges over tid (opp til 3 år), dersom forholdene rundt hesten tilrettelegges. Hesten må ta av skoene og høvene må beskjæres av en godkjent hovslager. All tilgang til fôr som er rikt på karbohydrater, grønt gress, havre, osv. bør stoppes, og hesten bør kun ha tilgang til godt høy – og vann, selvfølgelig. Underlaget hesten går på er viktig (tørt, mykt, gjerne grus), og det er også viktig at hesten er i bevegelse nesten hele tiden. Det er likevel viktig at det ikke blir for stor belastning på høvene i form av vridninger – det vil si, ingen skarpe svinger, longering osv. (Wikipeidia)

Forfangenhet kan forekomme i to former: akutt og kronisk. I akutte tilfeller oppstår symptomene hurtig og er meget alvorlige. Kroniske tilfeller er tilfeller som ikke har latt seg kurere fullstendig. Disse er ofte mindre alvorlige, men hesten vil ofte være plaget resten av livet.

Årsaken til at Nelly ble forfangen er nok flere…….og de fleste årsakene er nok vår feil 🙁  Dyrlegen mente Nelly var minst 100 – 150 kg overvektig. I tillegg til dette har hun vært plaget med kolikk i forbindelse med gressingen. Hun overspiser og p.g.a temperaturvekslingen som har vært, er det nå mye sukker (karbohydrater) i gresset. Dyrene våre har det bra, kanskje litt for bra. De er bortskjemte og, selv om de nok er veldig fornøyd med livene sine, må vi tar inn over oss at dette trolig er et resultat av mislighold. Mislighold behøver ikke å være et resultat av ondskap og forsømmelse, men kan også være et resultat av snillisme og feilslått godhet. Vi har foret for mye, trent for lite og vært litt for ivrige etter at de skulle få komme på gress.  Dette er nok i sum grunnen til at Nelly nå er syk. Det er utrolig trist å tenke på at det er vi som har gjort henne syk, men det kan vi ikke gjøre noe med nå, annet enn å lære av det, hjelpe henne til å bli frisk og å bli flinkere i fremtiden.

Når dette er sakt må det også sies at vi har hatt veldig uflaks. Akkurat som det er vanskelig for en heroinist å vite hvor ren heroinen er før han/hun setter seg et skudd, er det umulig for oss å vite hvor mye karbohydrater det er i gresset til en hver tid (uten å få gresset analysert). Vi vet at det blir mer etter frost og at det er mer tidligere på våren enn senere på sommeren. Det har ikke vært frostnetter her etter at vi satte hestene på gress og juni er jo ikke veldig tidlig å sette de på gress. Veterinæren hadde hatt mange liknende henvendelser, så det er i hvert fall en liten trøst at det ikke bare er vi som har feilvurdert i år…………at flere hester er syke er jo ingen trøst.

Nå skal vi først konsentreres oss om å få henne helt frisk med medisiner og mye hvile. Hun har fått masse flis i boksen sin så hun skal stå mykt. Medesinen hun får er Metacam 15 mg/ml (noe liknende Ibux). Hun får ikke gå på beitet og når hun etter hvert skal på beitet, blir det et skrint beite hvor faren for overspising ikke er like stor. For oss betyr dette en god del utgifter og ekstraarbeid, men det er en konsekvens vi bare må finne oss i. I tillegg til medisiner og dyrlege har vi også leid et ekstra beite hvor det er lite gress slik at hun kan gå der til å begynne med når hun er frisk. Vi må også slå beitet de skal gresse på for å få et litt mindre kraftig gress der. Slik er det å ha hest! Man må bare kaste seg rundt når ting skjer, og ting sker til stadighet.

Foerløpig ser vi fremgang. Hun ømmer mindre og synes medisinen er veldig god 🙂 Det hun ikke synes er så bra er at hun må stå alene om ettermiddagen. Guttene får fortsatt gresse noen timer om dagen og hun får noen timer hvile alene i boks og i paddock. Når Duco begynner å kjede seg jager han de andre rundt og det er ikke bra for Nelly nå. Hun roper etter guttene og Zaino står på beitet å roper etter henne. Det er litt vondt å høre på, men skal vi få henne frisk må det bare til. De er kjempesøte når de kommer sammen igjen om kvelden. Da klør og koser de hverandre masse 🙂

Avtalen med veterinæren er at vi skal fortsette dette regimet i ca 2 uker. Etter det kommer han og sjekker henne. Da vil det bli tatt røntgen av bena hennes for å se om det har blitt noen skader på høvene. Det vil også bli vurdert om vi skal sende inn blodprøver for å se om det kan være noen bakenforliggende årsaker som diabetes eller cushings.

Vi blogges 🙂 Klem

 

Damer på tur

Hei 🙂

I dag har Nelly og jeg hatt en «damedag». Først fikk Nelly en grundig rundvask. Det trengte hun virkelig og selv om det er litt kjedelig å stå så lenge stille i stallen, nyter hun å bli «dullet» med. Hun fikk barbert og stelt bena og det er godt når man har små midd som løper rundt i pelsen og klør noe helt forferdelig.

Ren og vakker dame klar for tur.

Det var litt skummelt å gå på tur alene, uten guttene, og det ble litt roping mellom Nelly og Zaino (som heller ikke liker at en i flokken hans går uten han), men etter et par knegg gikk det greit.

😀 hahaha…….og sånn blir det når man skal prøve å styre en hest som helst vil snu og løpe hjem med en hånd samtidig som man skal ta bilde av seg selv 🙂

«Skal jeg bære deg hele den veien moder`n!?»

«Er det langt igjen nå eller?»

«Skal vi ta en dukkert eller moder`n?»

«Det er noen som følger etter oss jo!»

Finnes ingen bedere belønning etter å ha jobbet «hardt» enn dette……..

…….grønt gress og løvetann» 🙂

(Skvatt litt når denne lille stakkaren lå akkurat der jeg skulle ta bilde, men han lå dødsstille, bokstavelig talt, og da gikk det greit)

Et stykk fornøyd tinkerdame forent med guttene sine 🙂

 

Vi blogges 🙂 Klem

 

Nelly forgiftet av eikenøtter?

Hei 🙂

Tannin eller garvestoffer er en naturlig forekommende syre som finnes i mange forskjellige planter og plantedeler. Foruten i te, kaffe m.fl. nytelsesmidler ble den utnyttet i form av quebracho (bark av en spesiell eikeart) til garving av dyrehuder til skinn og lær.

Tanniner tilhører en klasse av kjemiske forbindelser kalt polyfenoler. Tanniner og andre polyfenoler gir gjerne et bittert smaksbilde, og stoffene kamuflerer også ofte andre mer behagelige smaker slik som fruktigheten i vin eller juice, eller rikheten i kaffe, te, sjokolade, whisky og andre typer brennevin. Tanniner og lignende polyfenoler finner man spesielt i skall og frø til frukt og grønnsaker samt i bladverket til planter, som for eksempel teblader. Tannin finnes også i store mengder i eikenøtter (Wikipedia).

På høsten faller eikas nøtter ned på bakken og noen dyr ser ut til å bli fristet til å spise disse. Men eikenøtter inneholder tannin og dyr er veldig følsomme mot dette stoffet. I høy dose kan tannin faktisk være dødelig (Agria). Området rundt Follofarmen er fullt av eiketrær og på det ene beitet vi leier, er det store, gamle og fine eiketrær……..dvs fine for de to-bente. Hester er som regel flinke til å skjære unna de plantene som ikke er bra for dem, men det gjelder ikke alle hester………som f.eks matvrak som Nelly. Frieserene synes også at eikenøtter er snadder og hver høst må vi passe på så de ikke spiser når nøttene faller fra trærne.

Ifølge giftinformasjonen er de første symptomene på eikenøttsforgiftning at dyret blir unormalt trøtt og slutter å spise. Etter en stund får dyret ofte forstoppelse som etter 2-10 døgn overgår i en tjæreliknende diaré. Det er heller ikke uvanlig at dyret får feber (Agria). Tanninen i eieknøttene kan gi skade på mage, tarm, lever og nyrer og det finnes ingen behandling for slik forgiftning og i verste fall kan det ende med lever og/eller nyresvikt.

Nelly viser faktisk ikke så mange av disse symptomene, men etter som vi vet at hun har spist nøtter tror vi, sammen med veterinær, at det kan være dette hun har blitt dårlig av. Hun har vært litt tuslete noen dager, men i går ble hun betydelig forverret. Hun virket slapp, anpustet, litt smertepåvirket (uten at vi klarte å avdekke hvor hun hadde smerter) og ustø på bena. Hun spiste, drakk, tisset og bæsjet, men var lite lysten på å bevege seg og trakk seg unna de andre hestene. Vi ringte veterinærvakta i natt og ble enig om å se det ann til i dag morres. Egil har sjekket henne regelmessig gjennom natten og i dag virker hun noe bedere. Hun er fortsatt ustø og sjanglete, men litt bedere og mer i bevegelse. Hun virker ikke smertepåvirket og spiser og drikker som normalt.

I dag blir det derfor «sykepaddoc» for hele gjengen og masse vann til Nelly for å «skylle» ut det hun måtte ha fått i seg.

«mmmmmm…….bøtter!…….det betyr sikkert mat?…………æsj!! det er vann jo!»

«okei da!….får vel drikke litt siden du maser sånn»

«blæææ!!!…….æsj!!!…..har du ikke noe mer spennende eller?»

«Hei Duco! sjekk den lomma du a, så sjekker jeg denne? Jeg vet han har noe på lur»

«Finner du noe eller?»

Duco: «mumle….mumle…..jeg tor det er noe her!»

«mmmmm….gumle……gumle……det var det jeg sa! Fattern har alltid en godbit på lur»

«Hørte jeg ordet godbit?……….jeg vil også ha!?»

«Hei! vent a fattern!……vi lukter du har mer i lomma!»

«Hallo!!? Ikke gå da. Hvor skal du?»

«Jeg ser han her gjennom vindu……kanskje han er inne og henter mer godbit?»

«Tror du han kommer eller Duco?»

«Nei, det ser dårlig ut Zaino»

«Kanskje det er noe godis opp i her?»

«Bli frisk a Nelly!….det er så kjedelig å stå her»

» Bli med å lek litt a Zaino. Jeg kjeder meg snart i hjel!»

«Eeeeeeeeeeeeeeeeeeegil! jeg vil ha maaaaaaat……..vil ikke stå her sammen med han bølla Duco. Føler meg mye bedere. Eeeeeeeeeeeeeeegil!!!!???»

God bedring til Nelly. Dette ser jo ut til å gå veien 🙂

Vi blogges 🙂 Knegg og klem

Velkommen hjem

Hei på dere 🙂

Da kunne jeg endelig innta bloggerstillingen og nyte en ukes skstremt hektisk jobbing.

Fete som julegriser har hestene endelig kommet hjem fra sommerbeite. Ikke det at de har vært så langt borte, for sommerbeitet er bare 500 meter hjemmefra, men det er godt å vite at de står trygt og godt inne om natten igjen. Ingen rovdyr, plagsomme insekter eller våte, mørke netter. Det var ingen protester når vi satte på dem grima og satte nesa hjemover.

Etter å ha ryddet inheininga sammen vår lille latviske venninne Aqville (som dere sikkert kommer til å bli litt kjent med senere) kunne hestene slappe av der mens vi la siste hånden på verket inne i stallen.

Det ble mange lange blikk fra innheiningen inn i stallen for her er det ingen som er i tvil om hva som er i ferd med å skje.

Det tok noen timer, men alt arbeidet ute på stallen har gitt resultater og jeg synes det har blitt så fint. Det er endel som står igjen på baksiden og ene kortsiden av stallen, men jeg har endelig klart å overtale Egil til å skaffe litt hjelp og murer skal bestilles for å gjøre ferdig veggene. Etter at vi måtte grave opp plassen foran stallen i fjord pga kloakken, vil det kreve en del arbeid for å få det til å se pent ut igjen. Men over til hestenes hjemkomst.

Først måtte sengene res opp……..

……og da er det godt med gode hjelpere. Noen bare observerer……..

……mens andre tar en mer aktiv del 🙂

Det skal masse flis til for at en stor hestekropp skal ligge godt.

Masse rent vann er viktig så ikke gress-vante hestemager får forstoppelse når de igjen skal spise høy.

Nye saltstener blir nok også satt pris på og er også viktig for hestens helse og «vilje» til å drikke nok vann. Drikker de for lite er det lett å få kolikk.

Alle børstene er vasket og klare til bruk.

Også «inne-stæsjet» har fått en fin-puss.

Da var alt klart til tre ivrige hester som endelig kunne ta natten i egne senger igen,

Deilig å se alt som nytt igjen 🙂

Bilder av hestenes forfedre er børstet støv av og på plass.

Rene håndlkler kommer godt med når hestene snart skal få en real vask.

Litt godis i krybba (som ble knipset smatidig som undertegnede snakket i telefonen – må jo kunne multitaske hvis man skal være blogger 🙂 ) hører med når man skal ønskes velkommen hjem.

mmmmmmm…….deilig å være hjemme 🙂

Etter å ha kost seg med krybbe-godiset, skal sengen inspiseres (her Zaino)…….

……før kveldsmaten inntas. Med den slanke midjen trenger man jo litt mat?…..ikke snat Nelly!?

«Eeeeh? Hadde ikke jeg gnagd av malingen her da?» Jupp!, men når er det fint og grønt igjen. Hold tennene unna Duco!

Mmmmmmm……..en annen ting man får hjemme er masse kos 🙂

«Hva driver du med a modærn? Slutt å blink med den greia»

Da lukker………

…..og slukker vi 🙂

Suffen venter og Egil kan høre den rope 🙂 Han var nede i stallen en time senere og da hadde Duco inntatt horisontalen alt. Tenker det er tre firbente som kommer til å sove godt i natt.

I morgen er det en liten tur til byen og så en liten utflukt på kvelden for å se på en hest som en venninne vurderer og kjøpe, før vi kaster oss ut i en nye runde for å gjøre klart for fisken som snart skal inn.

Ha en strålende torsdag 🙂

Vi blogges 🙂 Klem

Ren og pen stall

Hei kjære lesere 🙂

Nå har vel de fleste kommet tilbake til hverdagen og jeg håper alle har hatt en fin sommer. Her på Follofarmen har sommeren gått alt for fort og vi har gjort alt for lite, så nå er det, som jeg har nevnt tidligere, ganske stressende her. Når man har dyr kan som regel ikke ting vente og det samme gjelder når man er «farm-eier». Hvis dyrene skal ha det bra og bygningene ikke skal forfalle må man bare stå på. Når det er sakt skal det vel også sies at vi ofte gjør litt mer enn det som strengt tatt er helt nødvendig og da blir det jo ekstra mye å gjøre.

Vi bygget stallen for 5 år siden og har gjort alt selv. Den er bygget i to deler, en stalldel som er bygget i Leca og en del med vognskjul og trapp opp til høyloft som er bygget i tre. Høyloftet går over hele bygget og der har vi plass til å lagre høy for hele året.

Stallen har tre bokser, et salrom, vaskespilt (dvs dusj til hestene) og et vaskerom. Innredningen har vi tegnet selv og fått spesiallaget.

Med tre hester som står ute ca 10 timer hver dag i all slags vær, blir det ganske møkkete inne. Vi vasker derfor ned stallen hver sommer når hestene er på sommerbeite. Da blir det også tid til litt pussing og maling der dette trengs. I fjor, som i år, var vi sent ute med å vaske og det ble ikke noe tid til å male. I år bråbestemte vi oss for å male litt selv om vi er sent ute. Vi skal male tak og vegger og ellers flekke der det trengs.

Slik ser «soverommet» til Duco ut. Når han reiser seg opp etter en god natt søvn sparker han ofte bort i veggen og da blir det merker i brystningen. Han og Zaino har også gnagd litt på veggen og dratt malingen av på deler av innredningen. Når man tisser og bæsjer i senga si blir det jo også behov for en real vask.

Det første som må gjøres er å ta opp og trille ut ca 15 store tillebårer med gammel flis.

Selv ikke stallen er fri for stæsj og dette må jo også vaskes. Da er det godt å ha et vaskespilt hvor man bare kan spyle av alt sammen. Når det er gjort er det bare å ta frem kost, vaskebøtte og høytrykkspyler og sette i gang. Det tar en hel dag å vaske ned boksene, vaskespiltet og midtgangen og så er det bare å finne fram malingen.

Det meste av treverket i stallen er beiset med tjærebeis. Den holder seg utrolig bra, men selv ikke den kan overleve hestesko med pigger som sparker i veggen. Den eneste bakdelen med tjærebeis er at den bruker votter og vinter på å tørke. Når stallen var ny hadde vi hester med mahogny-tjærebeis-flekker i nesten et år, for ikke å snakke om pelsdekkede vegger. Siden vi er så sent ute kan vi derfor ikke male hele veggen og jeg har derfor sittet på en bruskasse og flekket over de hvite merkene med tjærebeis en hel dag. Skikkelig møkkajobb!

…, men det bli ikke så verst når det blir ferdig da. Over er det bilde av Nelly sin boks før og etter «flekking».

Stalldøra fikk også et strøk, men ser ut som den trenger et strøk til.

Malt innredning er fint, men ikke så lenge når man har en hestegutt som tigger ved å dra tennene opp og ned gitteret. Det går så malinga spruter til tider. Det hjelper heller ikke at de som har malt den i utgangpunktet ikke har gjort en veldig bra jobb. Det får vi ikke gjort noe med, så vi har bare akseptert at vi må skrape og flekke litt på det hvert år.

Først må all den løse malingen skrapes av……

…så må det grunnes med anti-rust-maling.

Og det er så langt vi har kommet. Det er masse igjen så det er bare å stå på…….

…så jeg kan få godguttene og godjenta mi hjem igjen snart 🙂

Ha en strålende helg alle sammen 🙂

Vi blogges 🙂 Klem