Velkommen hjem

Hei på dere 🙂

Da kunne jeg endelig innta bloggerstillingen og nyte en ukes skstremt hektisk jobbing.

Fete som julegriser har hestene endelig kommet hjem fra sommerbeite. Ikke det at de har vært så langt borte, for sommerbeitet er bare 500 meter hjemmefra, men det er godt å vite at de står trygt og godt inne om natten igjen. Ingen rovdyr, plagsomme insekter eller våte, mørke netter. Det var ingen protester når vi satte på dem grima og satte nesa hjemover.

Etter å ha ryddet inheininga sammen vår lille latviske venninne Aqville (som dere sikkert kommer til å bli litt kjent med senere) kunne hestene slappe av der mens vi la siste hånden på verket inne i stallen.

Det ble mange lange blikk fra innheiningen inn i stallen for her er det ingen som er i tvil om hva som er i ferd med å skje.

Det tok noen timer, men alt arbeidet ute på stallen har gitt resultater og jeg synes det har blitt så fint. Det er endel som står igjen på baksiden og ene kortsiden av stallen, men jeg har endelig klart å overtale Egil til å skaffe litt hjelp og murer skal bestilles for å gjøre ferdig veggene. Etter at vi måtte grave opp plassen foran stallen i fjord pga kloakken, vil det kreve en del arbeid for å få det til å se pent ut igjen. Men over til hestenes hjemkomst.

Først måtte sengene res opp……..

……og da er det godt med gode hjelpere. Noen bare observerer……..

……mens andre tar en mer aktiv del 🙂

Det skal masse flis til for at en stor hestekropp skal ligge godt.

Masse rent vann er viktig så ikke gress-vante hestemager får forstoppelse når de igjen skal spise høy.

Nye saltstener blir nok også satt pris på og er også viktig for hestens helse og «vilje» til å drikke nok vann. Drikker de for lite er det lett å få kolikk.

Alle børstene er vasket og klare til bruk.

Også «inne-stæsjet» har fått en fin-puss.

Da var alt klart til tre ivrige hester som endelig kunne ta natten i egne senger igen,

Deilig å se alt som nytt igjen 🙂

Bilder av hestenes forfedre er børstet støv av og på plass.

Rene håndlkler kommer godt med når hestene snart skal få en real vask.

Litt godis i krybba (som ble knipset smatidig som undertegnede snakket i telefonen – må jo kunne multitaske hvis man skal være blogger 🙂 ) hører med når man skal ønskes velkommen hjem.

mmmmmmm…….deilig å være hjemme 🙂

Etter å ha kost seg med krybbe-godiset, skal sengen inspiseres (her Zaino)…….

……før kveldsmaten inntas. Med den slanke midjen trenger man jo litt mat?…..ikke snat Nelly!?

«Eeeeh? Hadde ikke jeg gnagd av malingen her da?» Jupp!, men når er det fint og grønt igjen. Hold tennene unna Duco!

Mmmmmmm……..en annen ting man får hjemme er masse kos 🙂

«Hva driver du med a modærn? Slutt å blink med den greia»

Da lukker………

…..og slukker vi 🙂

Suffen venter og Egil kan høre den rope 🙂 Han var nede i stallen en time senere og da hadde Duco inntatt horisontalen alt. Tenker det er tre firbente som kommer til å sove godt i natt.

I morgen er det en liten tur til byen og så en liten utflukt på kvelden for å se på en hest som en venninne vurderer og kjøpe, før vi kaster oss ut i en nye runde for å gjøre klart for fisken som snart skal inn.

Ha en strålende torsdag 🙂

Vi blogges 🙂 Klem

Ren og pen stall

Hei kjære lesere 🙂

Nå har vel de fleste kommet tilbake til hverdagen og jeg håper alle har hatt en fin sommer. Her på Follofarmen har sommeren gått alt for fort og vi har gjort alt for lite, så nå er det, som jeg har nevnt tidligere, ganske stressende her. Når man har dyr kan som regel ikke ting vente og det samme gjelder når man er «farm-eier». Hvis dyrene skal ha det bra og bygningene ikke skal forfalle må man bare stå på. Når det er sakt skal det vel også sies at vi ofte gjør litt mer enn det som strengt tatt er helt nødvendig og da blir det jo ekstra mye å gjøre.

Vi bygget stallen for 5 år siden og har gjort alt selv. Den er bygget i to deler, en stalldel som er bygget i Leca og en del med vognskjul og trapp opp til høyloft som er bygget i tre. Høyloftet går over hele bygget og der har vi plass til å lagre høy for hele året.

Stallen har tre bokser, et salrom, vaskespilt (dvs dusj til hestene) og et vaskerom. Innredningen har vi tegnet selv og fått spesiallaget.

Med tre hester som står ute ca 10 timer hver dag i all slags vær, blir det ganske møkkete inne. Vi vasker derfor ned stallen hver sommer når hestene er på sommerbeite. Da blir det også tid til litt pussing og maling der dette trengs. I fjor, som i år, var vi sent ute med å vaske og det ble ikke noe tid til å male. I år bråbestemte vi oss for å male litt selv om vi er sent ute. Vi skal male tak og vegger og ellers flekke der det trengs.

Slik ser «soverommet» til Duco ut. Når han reiser seg opp etter en god natt søvn sparker han ofte bort i veggen og da blir det merker i brystningen. Han og Zaino har også gnagd litt på veggen og dratt malingen av på deler av innredningen. Når man tisser og bæsjer i senga si blir det jo også behov for en real vask.

Det første som må gjøres er å ta opp og trille ut ca 15 store tillebårer med gammel flis.

Selv ikke stallen er fri for stæsj og dette må jo også vaskes. Da er det godt å ha et vaskespilt hvor man bare kan spyle av alt sammen. Når det er gjort er det bare å ta frem kost, vaskebøtte og høytrykkspyler og sette i gang. Det tar en hel dag å vaske ned boksene, vaskespiltet og midtgangen og så er det bare å finne fram malingen.

Det meste av treverket i stallen er beiset med tjærebeis. Den holder seg utrolig bra, men selv ikke den kan overleve hestesko med pigger som sparker i veggen. Den eneste bakdelen med tjærebeis er at den bruker votter og vinter på å tørke. Når stallen var ny hadde vi hester med mahogny-tjærebeis-flekker i nesten et år, for ikke å snakke om pelsdekkede vegger. Siden vi er så sent ute kan vi derfor ikke male hele veggen og jeg har derfor sittet på en bruskasse og flekket over de hvite merkene med tjærebeis en hel dag. Skikkelig møkkajobb!

…, men det bli ikke så verst når det blir ferdig da. Over er det bilde av Nelly sin boks før og etter «flekking».

Stalldøra fikk også et strøk, men ser ut som den trenger et strøk til.

Malt innredning er fint, men ikke så lenge når man har en hestegutt som tigger ved å dra tennene opp og ned gitteret. Det går så malinga spruter til tider. Det hjelper heller ikke at de som har malt den i utgangpunktet ikke har gjort en veldig bra jobb. Det får vi ikke gjort noe med, så vi har bare akseptert at vi må skrape og flekke litt på det hvert år.

Først må all den løse malingen skrapes av……

…så må det grunnes med anti-rust-maling.

Og det er så langt vi har kommet. Det er masse igjen så det er bare å stå på…….

…så jeg kan få godguttene og godjenta mi hjem igjen snart 🙂

Ha en strålende helg alle sammen 🙂

Vi blogges 🙂 Klem