Et lite skritt frem for Nelly

Hei på dere 🙂

Som jeg sa i går håpet jeg å ha en liten galdmelding om Nelly til dere i dag. De som har lest bloggen har kunnet lese at Nelly tidlig i sommer ble forfangen. Forfangenhet er, veldig forneklet forklart, en forgiftning hester kan få når de ikke klarer å forbrenne nok karbohydrater. Det er ofte ponnyer som rammes og de er spesielt utsatt når de begynner å spise grønt gress, som innholder mye sukker, om sommeren. Forgiftningen setter seg som en betennelse i bena og kan ødelegge høvene helt. Mange hester har måttet bøte med livet p.g.a. dette så vi var veldig engstelige når Nelly ble rammet.

Vi må regne minst et år før hun er helt bra, hvis hun noen gang blir helt bra. Til nå har hun gått uten sko og med boots på seg. Veldig sakte har det gått fremover og vi er fortsatt ikke helt sikre på hvordan dette vil ende.

Gladnyheten er at Nelly i går ble skodd for første gang etter at hun ble syk og vi har krysset fingrene det siste døgnet for at det skal gå bra, at hun ikke skal bli halt. Til nå ser det ut til å gå bra. Hun gikk litt rart med en gang, men det var nok fordi det var uvant å ha på sko med brodder. Hvis hovbenet ligger for langt ned vil sko kunne gi press og smerter.

Hvis dette går bra vil Egil etter hvert kunne begynne å manipulere hovens vinkling i forhold til hovbenet ved hjelp av skoingen slik at dreiningen hun har fått etter sykdommen blir rettet opp. Senkningen får vi ikke gjort noe med, men hvis vridningen blir justert vil trolig dette også trekke spissen på hovbenet litt vekk fra sålen (dette ble veldig tenknisk og for spesielt intresserte). Hun har gått ned en del i vekt og det hjelper også på. Det neste nå er å ta nye røntgenbilder og etter hvert en blodprøve for å se om hun har diabetes eller andre bakenforliggende årsaker til forfangenheten.

Vi fortsetter å krysse fingrene og håper hun vil kunne tas i bruk når vi nærmer oss sommeren og at hun en dag vil kunne gjøre det hun liker aller best, spise grønt gress (som akkurat nå er for henne som sukker er for en diabetiker).

Vi blogges 🙂 Klem

Nelly har doktoren på besøk

Hei 🙂

Stemningen på farmen er litt dempet i dag etter at Nelly hadde besøk av veterinæren i går. Etter at vi fikk vite at hun har blitt forfangen har vi håpet at det ble oppdaget så tidlig og at behandling ble satt i gang så tidlig at skadene skulle være minimale og at prognosene skulle være veldig gode.

Etter at hun ble dårligere igjen etter at vi stoppet med medisiner i forrige uke og måtte begynne igjen, fryktet vi at dette kanskje var verre enn vi først hadde håpet. I går ble noe av vår frykt bekreftet.

Vi hadde besøk av veterinæren som tok røntgen av frambena til Nelly. Burde hatt bilde av det for vi var ganske fine der vi sto, veterinæren og jeg, med hvert vårt store blyforkle, men det var ingen ledige hender som kunne ta bilder. Nelly var kjempeflink og kunne ta alle bildene uten noe beroligende medisiner.

Bildene over er av bena til Nelly og her kan dere se det vi ser etter: senkning og dreining. Når vi vurderer disse bildene gjør vi det ut fra en tanke om hva som er ideelt. Etter som vi ikke har noen gamle bilder av bena til Nelly har vi ikke noen annen referanse. Dette gjør at vurderingene også blir en grad av gjetning. For alt vi vet kan Nelly ha vært forfangen før vi fikk henne og det vi ser kan derfor være gamle skader. Hun kan jo også være født med noe skjevheter.

Forfangenhet kan være veldig alvorlig og vi velger derfor å se bort fra eventuelle usikkerhetsmomenter og lese bildene ut fra hvordan de burde se ut ideelt sett. Slik det da ser ut har Nelly fått både en senkning og en dreining. Det betyr at hovbenet både har sunket og vridd seg inne i hoven. Forandringene er ikke store: 2-4 mm dreining og en liten senkning. For en liten hest hadde ikke dette vært alvorlig, men for en så stor og tung liten hest som Nelly kan dette vært alvorlig. Dessto tyngere hesten er dessto mer alvorlig er en forfangenhet. Dette er fordi belastningen på de syke bena da blir større.

På bildene kan du se at avstanden mellom hovvegg og hovben er større nederst på hoven enn øverst. Denne skal være like stor hele veien og det tyder derfor på en dreining. Under hoven har veterinæren lagt en 5-krone for å markere hvor sålen er. Avstanden fra hovbenets tåspiss til 5-kronen er liten, noe som kan tyde på at det er en senkning. Denne vurderingen styrkes når man ser på avstanden i leddet mellom kronben og hovben. Her er det en litt for stor avstand som også kan tyde på en senkning.

Så hva gjør vi nå da?…….og vil Nelly bli bra igjen?

Foreløpig er det vel fortsatt flere spørsmål enn det er svar. Hva vi gjør kommer an på hvordan det går og hvordan det går kommer an på hva vi gjør……ikke helt til å bli klok på!

Til tross for mye usikkerhet har vi sammen med veterinæren lagt opp en plan og senere vil Egil, som er hovslager, også legge opp en plan for skoing i samråd med veterinæren.

  1. Nelly MÅ ned i vekt!
  2. Medisineringen fortsetter i en uke til………lenger hvis hun ikke er smertefri da.
  3. Nelly kan kun få høy av dårlig kvalitet i moderate mengder. Hun skal ikke ha kraftfor eller annen godis
  4. Nelly må stå i boksen sin, med masse flis, frem til hun er smertefri
  5. Det blir ikke noe mer gress på Nelly denne sommeren………………, kanskje aldri, men det vil ikke tenke på nå.
  6. Når hun blir smertefri må bevegelse opptas gradvis og forsiktig (2-3 min leietur med boots de første dagene).
Boots til hest

Det viktigste nå er å få slanket Nelly……og å holde henne i ro! Vetrinæren mente det var stor sansynlighet for at hun har en grad av diabetes og at dette er årsaken til at hun er forfangen. Etter som vi ikke har tatt noen blodprøve blir dette bare gjetning, men her har vi alt å tjene på å tenke det verste. Å slanke en hest som ikke skal bevege seg eller sultefores blir ikke lett. Det er derfor avgjørende at smertene gir seg slik at vi kan begynne å bevege henne mer. Å bli kvitt smertene kan bli vanskelig så lenge hun er så tung! – catch 22!!!!!!

Her ligger alvoret i denne situasjonen. Nellys størrelse gjør belastningen på de syke bena stor, noe som gjør det vanskelig å helbrede. Sykdommen gjør det igjen vanskelig å gjøre noe med størrelsen hennes 🙁

Vi forer henne litt mindre, men kan ikke gå raskt ned i mengde mat heller for da vil hun mobilisere fettreserver og det er heller ikke bra (hun kan for mye fettstoffer i blodet som ikke er bra for eventuell diabetes). Til tross for at veterinæren ikke helt trodde meg, får ikke våre hester mye mat. Guttene får ca 10 kg høy og 3 dl kraftfor om dagen. Nelly har fått ca 9 kg høy og 1 dl kraftfor. I tillegg til dette får de i seg litt gress på det vanlige beitet, men det er ikke mye. Vi har derfor ikke så mye å rutte med nåt det gjelder å fore mindre. Min store frykt er at hun, ved å bli stående stille hele dagen, vil legge på seg i stedet for å gå ned i vekt. Jeg er også redd for hva manglende beveglese vil gjøre med muskelatur og forbrenning.

Jeg er bekymret……….veldig bekymret! Egil er ikke så bekymret og veterinæren sier det er alt for tidlig å gi dette noen prognose. Han sier det er alvorlig forde hun er stor, men at selve forfangenheten ikke er en sterk forfangenhet.

Jeg tror vi trenger en stor porsjon flaks for at dette skal gå bra. Med flaks mener jeg at infeksjonen gir seg raskt. Nelly har, så vidt vi har erfart, ikke et veldig sterkt imunforsvar. Det er ikke spesielt dårlig heller, men akkurat nå hadde det kommet godt med hvis hun hadde hatt dette på sin side. Vi kan derfor ikke gjøre annet enn å krysse fingrene for at hevelsen går raskt ned, slik at vi kan få henne i bevegelse så raskt som mulig. Hvis smertene vedvarer over lang tid er jeg redd vi kan komme inn i en vond sirkel som kan bli vanskelig å komme ut av……..og som i verste fall kan koste godjenta vår livet 🙁 Egil sier jeg overdramatiserer og at jeg nå må vente å se, men hvilken «mamma» klarer å vente å se uten å bekymre seg når «barnet» deres er alvorlig syk?

Midt oppe i alle disse bøttene med bekymring og skyldfølelse (det er jo delvis vår skyld at dette har skjedd) har jeg druknet meg i marsipan og kakeglitter. Jeg skal ha to kaker klare til helgen og denne gangen er det marsipan,gull, hvitt, blomster og sommerfugler som er tema. Kakene blir selvfølgelig blogget etter hvert 🙂

Håper dere alle sender Nelly varme og helbredende tanker 🙂

Vi blogges 🙂 Klem

 

 

 

 

Nelly er syk – Forfangenhet hos hest

Hei 🙂

Velkommen til Follofarmen 🙂 De av dere som har fulgt oss har sikkert fått med dere helgens dramatikk når vår tinkerhest Nelly ble syk. I forbindelse med tilvenning av gress har hestene hatt litt magevondt, men det har ikke vært noe alvorlig. Dette er noe som de fleste opplever når hestene skal tilvennes gress. Vi har forsøkt å være forsiktige og latt de gradvis gresse litt mer for hver dag, men med et matvrak som Nelly er det ikke alltid så lett å kontrollere hvor mye hun får i seg. Før gressingen ble skoene tatt av alle hestene.

Alt så ut til å gå bra og vi var nå oppe i full dag med gressing. Alle hestene har vist litt tegn til å være sårbente da de ikke er vant til å gå uten sko. På slutten av forrige uke ble Nelly merbart verre, men da hun syntes mer halt på det ene benet trodde vi det kunne være en liten knusning under hoven (det samme som et lite blåmerke). Egil skodde henne på frambena og hun ble merkbart bedere……..i hvert fall med en gang.

På fredag ettermiddag ble hun merkbart verre igjen og da på begge bena. Lørdag morgen var hun lite villig til å stå opp og til å gå ut av boksen sin. Vel ute ble hun enda verre og ville etter kort tid nesten ikke røre på seg. Vi ringte straks veterinærvakta som kom etter bare 15 – 20 minutter. Nelly ble sjekket og veterinæren bekreftet vår mistanske om at hun kunne være forfangen. Hun hadde da merkbar økt puls i begge frambena og var tydelig smertepåvirket. Hun ømmet ikke spesielt når hun ble trykket under høvene, hadde ikke varme høver og avlastet ikke frambenene i særlig grad. Til tross for at dette er vanlig ved forfangenhet mente veterinæren at det var en (trolig) lett forfangenhet.

Hun fikk straks smerte- og betennelsesdempende medisin intravenøst, framskoene ble tatt av og hun ble foreskrevet hvile på mykt underlag i første omgang i en uke. Hun kan ikke brukes, spise gress eller kraftfor før dyrlegen har gitt klarsignal. I tilegg til dette skal hun gå på smerte- og betennelsesdempende medisiner i fem dager (i første omgang).

Forfangenhet hos hest

Forfangenhet er en kov/hovsykdom hos storfe og hest. Årsaken til forfangenhet kan være flere, som: i forbindelse med bakterielle forgiftninger (mage/tarm/kjønnssykdommer), forspising av kraftfor, fedme,brått forskifte, stort inntak av karbohydrater,  infeksjoner eller sykdom andre steder i hestens kropp, problemer ved følling, ubalanse i blodsukkeret, eller hardt arbeid på fast underlag.

Forfangenhet er en veldig smertefull lidelse  som i første rekke skyldes endringer i hovens normale blodtilførsel. Forfangenheten fører til at hovens struktur svekkes. I veldig alvorlige tilfeller kan hovbenet rotere eller synke ned i hoven, og i verste fall kan spissen av hovbenet bryte igjennom hovsålen.

Forfangenhet går sjelden over av seg selv. Jo snarere hesten kommer under veterinærbehandling, jo større sjanse er det for at den kan bli frisk. Avhengig av årsaken til forfangenheten, kan veterinæren gi forskjellig behandling. I mange tilfeller kan sykdommen leges over tid (opp til 3 år), dersom forholdene rundt hesten tilrettelegges. Hesten må ta av skoene og høvene må beskjæres av en godkjent hovslager. All tilgang til fôr som er rikt på karbohydrater, grønt gress, havre, osv. bør stoppes, og hesten bør kun ha tilgang til godt høy – og vann, selvfølgelig. Underlaget hesten går på er viktig (tørt, mykt, gjerne grus), og det er også viktig at hesten er i bevegelse nesten hele tiden. Det er likevel viktig at det ikke blir for stor belastning på høvene i form av vridninger – det vil si, ingen skarpe svinger, longering osv. (Wikipeidia)

Forfangenhet kan forekomme i to former: akutt og kronisk. I akutte tilfeller oppstår symptomene hurtig og er meget alvorlige. Kroniske tilfeller er tilfeller som ikke har latt seg kurere fullstendig. Disse er ofte mindre alvorlige, men hesten vil ofte være plaget resten av livet.

Årsaken til at Nelly ble forfangen er nok flere…….og de fleste årsakene er nok vår feil 🙁  Dyrlegen mente Nelly var minst 100 – 150 kg overvektig. I tillegg til dette har hun vært plaget med kolikk i forbindelse med gressingen. Hun overspiser og p.g.a temperaturvekslingen som har vært, er det nå mye sukker (karbohydrater) i gresset. Dyrene våre har det bra, kanskje litt for bra. De er bortskjemte og, selv om de nok er veldig fornøyd med livene sine, må vi tar inn over oss at dette trolig er et resultat av mislighold. Mislighold behøver ikke å være et resultat av ondskap og forsømmelse, men kan også være et resultat av snillisme og feilslått godhet. Vi har foret for mye, trent for lite og vært litt for ivrige etter at de skulle få komme på gress.  Dette er nok i sum grunnen til at Nelly nå er syk. Det er utrolig trist å tenke på at det er vi som har gjort henne syk, men det kan vi ikke gjøre noe med nå, annet enn å lære av det, hjelpe henne til å bli frisk og å bli flinkere i fremtiden.

Når dette er sakt må det også sies at vi har hatt veldig uflaks. Akkurat som det er vanskelig for en heroinist å vite hvor ren heroinen er før han/hun setter seg et skudd, er det umulig for oss å vite hvor mye karbohydrater det er i gresset til en hver tid (uten å få gresset analysert). Vi vet at det blir mer etter frost og at det er mer tidligere på våren enn senere på sommeren. Det har ikke vært frostnetter her etter at vi satte hestene på gress og juni er jo ikke veldig tidlig å sette de på gress. Veterinæren hadde hatt mange liknende henvendelser, så det er i hvert fall en liten trøst at det ikke bare er vi som har feilvurdert i år…………at flere hester er syke er jo ingen trøst.

Nå skal vi først konsentreres oss om å få henne helt frisk med medisiner og mye hvile. Hun har fått masse flis i boksen sin så hun skal stå mykt. Medesinen hun får er Metacam 15 mg/ml (noe liknende Ibux). Hun får ikke gå på beitet og når hun etter hvert skal på beitet, blir det et skrint beite hvor faren for overspising ikke er like stor. For oss betyr dette en god del utgifter og ekstraarbeid, men det er en konsekvens vi bare må finne oss i. I tillegg til medisiner og dyrlege har vi også leid et ekstra beite hvor det er lite gress slik at hun kan gå der til å begynne med når hun er frisk. Vi må også slå beitet de skal gresse på for å få et litt mindre kraftig gress der. Slik er det å ha hest! Man må bare kaste seg rundt når ting skjer, og ting sker til stadighet.

Foerløpig ser vi fremgang. Hun ømmer mindre og synes medisinen er veldig god 🙂 Det hun ikke synes er så bra er at hun må stå alene om ettermiddagen. Guttene får fortsatt gresse noen timer om dagen og hun får noen timer hvile alene i boks og i paddock. Når Duco begynner å kjede seg jager han de andre rundt og det er ikke bra for Nelly nå. Hun roper etter guttene og Zaino står på beitet å roper etter henne. Det er litt vondt å høre på, men skal vi få henne frisk må det bare til. De er kjempesøte når de kommer sammen igjen om kvelden. Da klør og koser de hverandre masse 🙂

Avtalen med veterinæren er at vi skal fortsette dette regimet i ca 2 uker. Etter det kommer han og sjekker henne. Da vil det bli tatt røntgen av bena hennes for å se om det har blitt noen skader på høvene. Det vil også bli vurdert om vi skal sende inn blodprøver for å se om det kan være noen bakenforliggende årsaker som diabetes eller cushings.

Vi blogges 🙂 Klem

 

Damer på tur

Hei 🙂

I dag har Nelly og jeg hatt en «damedag». Først fikk Nelly en grundig rundvask. Det trengte hun virkelig og selv om det er litt kjedelig å stå så lenge stille i stallen, nyter hun å bli «dullet» med. Hun fikk barbert og stelt bena og det er godt når man har små midd som løper rundt i pelsen og klør noe helt forferdelig.

Ren og vakker dame klar for tur.

Det var litt skummelt å gå på tur alene, uten guttene, og det ble litt roping mellom Nelly og Zaino (som heller ikke liker at en i flokken hans går uten han), men etter et par knegg gikk det greit.

😀 hahaha…….og sånn blir det når man skal prøve å styre en hest som helst vil snu og løpe hjem med en hånd samtidig som man skal ta bilde av seg selv 🙂

«Skal jeg bære deg hele den veien moder`n!?»

«Er det langt igjen nå eller?»

«Skal vi ta en dukkert eller moder`n?»

«Det er noen som følger etter oss jo!»

Finnes ingen bedere belønning etter å ha jobbet «hardt» enn dette……..

…….grønt gress og løvetann» 🙂

(Skvatt litt når denne lille stakkaren lå akkurat der jeg skulle ta bilde, men han lå dødsstille, bokstavelig talt, og da gikk det greit)

Et stykk fornøyd tinkerdame forent med guttene sine 🙂

 

Vi blogges 🙂 Klem

 

Nelly får kolikk

"auuuu........jeg har så vondt i magen min!"

Hei 🙂 Håper dere hadde en fin lørdag. Været ble uventet bra her for det var jo varslet regn, men det kom i natt og i dag istedet. Det skal regne hele dagen så da er det fint å kunne pusle litt inne.

Det ble ikke noe arbeid på innedammen i går. Bonden lot seg istedet overtale til å hjelpe til å vaske huset. Det trengtes! Vi er den mest rotete familien jeg vet om. Jeg var godt i gang med å skrive et blogginnlegg om «lukt» da Egil kom inn å sa at Nelly hadde fått kolikk.

Kolikk er en fellesbetegnelse for magesmerter hos pattedyr, og er vanlig blant hester. Det er et samlebegrep for buksmerter. Hester får noen ganger kolikk av å ha spist for mye kraftfór eller annen mat. Symptomer hos en hest inkluderer svetting, sterk uro, forsøk på å bite seg i buken og rulling på bakken. Hesten vil helst ligge, og av og til rulle seg, men noen mener dette kan forårsake tarmslyng og at man derfor må holde hesten på bena. I dag er det flere veterinærer som mener man bare skal la hesten være så lenge rullingen ikke er for voldsom. Kolikk kan raskt bli alvorlig og kan føre til at hesten dør eller må avlives så det er viktig å følge med.

Nelly er et matvrak og dette er ikke første kolikken vi har hatt på henne. Vi har hatt veterinær to ganger på henne før hvor det har vært nødvendig å sette sonde å gi henne lakserende middel og vann, samt smertestillende sprøyter. Hester har nok oftere lette kolikker enn mange eiere vet, noe de som regel ordner opp i selv. Det er når det blir alvorlig de trenger vår hjelp. Gårsdagens kolikk var forårsaket av at de fikk utvidet område på beite og dermed mer å spise……….og da må man jo spise alt på en gang!

Vi tok med Nelly og gikk en tur. Til å begynne med gjorde det så vondt at hun ikke ville gå og stoppet for hver tiende meter, men litt etter litt kviknet hun til og når vi kom tilbake viste hun ikke lenger tegn på smerter. Hun fikk bare litt mat til kvelds og i dag morres var hun i fin form. I dag er hun tilbake på beitet og vi får krysse fingrene for at hun kan spise med måte 🙂

Vi blogges 🙂 Klem