Gøy på landet, men bedre i byen for hunder

mde

Hei 🙂

Annen hver dag er vi i Oslo og lufter hunden til mamma, Dino. Vi får ofte høre at vi er så heldige som bor på landet når vi har hunder og det synes som om den generelle holdningen er at det er best å bo som oss når man har hund. Vi har hatt hund både i byen og på landet og jeg er ikke sikker på om jeg er enig i denne teorien.

Hunder, er som oss mennesker, flokkdyr og veldig sosiale vesner. Selv om de har store områder å løpe på her på landet og stor hage som de kan gå ut i når de har lyst, tror jeg alikevel at hundene foretrekker byen. Det skjer mye mer for hundene i byen. Mye mer å lukte på, masse hunder og mennesker å hilse på, busser, biler, sykler og barn som leker. For hundene er det flere opplevelser og for oss mennesker er det mye lettere å sosialisere hundene i byen.

mde

Når hundene forstår at vi skal ut å gå, går de fra en rolig flokk til et hylende, bjeffende, hysterisk gjeng. Fullstendig galemathias! Prøvde å ta bilder, men det var helt nytteløst. Skal filme de en gang så dere får se. Det er kaldt og da kommer kineserenes noe vell utstyrte garderobe godt med.

dav

Kjøre bil kan også være en opplevelse med denne gjengen. De er flinke til de kjenner seg igjen og da setter Follos Kineserkor i gang. Melis vræler som en stukken gris, Urian uler eller piper så man får gnagsår på hjernen og Petter bjeffer. Ingen står stille så igjen er det nesten umulig å ta bilde.

mde

Så bærer det av sted til storbyen.

dav

Endelig fremme når hysteriet nye høyder og det er ikke med stolthet jeg lukker opp bakluka på bilen og avdekker gjøkeredet som står baki og vræler så det gjaller i husveggene. De snuser som gale, knurrer, bjeffer, sparker i bena og drar som om det skulle stå om liv å gjøre. Dino er jo en bygutt og tar det hele med knusende ro. Ikke vanskelig å se hvem som er bønder i byen.

mde

Jeg går ikke med alle fire hundene alene og dette bildet forklarer kanskje hvorfor – det blir lett knute på «tråden» og med over 90kg hund i bånd blir det i overkant å håndtere når vi treffer andre hunder. Disse hundene har dessverre ikke sett Cesar Milan og hans «pack» som i ryddig formasjon følger sin leder. Dette er sirkus-Follo på tur 🙂

Hvis du bor i byen og har lyst på hund, så er mitt råd at du ikke lar deg stoppe av hvor du bor. Så lenge du velger en hund som passer din livsstil og ditt lynne og tilfredsstiller rasens behov kan du gi en hun et godt, sosialt hundeliv i byen. Det krever langt mer av eier å sosialisere hunder på landet. Vi har gått kurs og vært på sosiale treff med hundene i deres oppvekst, men de blir lett territoriale vaktbikkjer når de bor som vi gjør. De blir lett underernært på nyheter og det lille de ser som beveger seg blir høylytt kommentert.

Beklager den dårlige kvaliteten på bildene i dette innlegget, men det var ikke så lett å ta bilder i dette kaoset og lyset.

Vi blogges 🙂 Klem og voff voff!

«Ulydige barn har mange navn»

Hei folkens 🙂

Må starte med å si at hvis du ikke har sett siste Harry Potter så løp å kjøp biletter. Den var kjempebra! Vi elsker eventyrfilmer alle sammen og Harry Potter står øverst på lista over favorittfilmer. Jeg er generellt glad i ting som har med eventyr å gjøre og har laget en del innenfor dette temaet: troll, motivmaling på møbler, malerier, og stentroll. Lager et innlegg om dette senere 🙂

Når man har mange «kjære barn» blir det etter hvert mange navn. Da jeg begynte å tenke på dette innlegget slo det meg at noen av dyrene våre har mange kallenavn mens andre stort sett bare kalles ved sitt egentlige navn. Jeg undret meg over dette, men når jeg så på hvem som hadde mange navn var dette de av dyrene vi også «kjefter» mest på, så kanskje burde ordtaket»Kjært barn har mange navn»  vært «Ulydig barn har mange navn». Det er jo ikke slik at vi er mindre glad i de dyrene som ikke har så mange navn.

Vår gamle labrador Simba som døde for ca 2,5 år siden, het egentlig Nimba når Egil fikk han gjennom FOD – Foreningen for omplassering av dyr. Egil døpte han om til Simba. Andre navn som ble brukt var:

  • Simbus
  • Simbagutt
  • Sivertsen
  • Storegutt
  • Gammær’n
  • Simbert

 

Petter har fått navnet sitt av oss. Kamilla syntes det var kjempe flaut at han skulle hete Petter, «Det var jo ikke noe hundenavn», men Egil og jeg var satt på at han skulle ha et guttenavn da vi synes det er kult med menneskenavn på dyrene. Petter går under ganske mange navn:

  • Pettrus
  • Pettergutt
  • Lillegutt (når simba levde)
  • Storegutt
  • Pettersen
  • Baby

Melis heter Melis Mariemirakel Avrina og har fått dette navnet av oppderetter. Marie er etter oppdretters yngste datter og Avrina er navnet på kennelen (som står for » av Rina» som var oppdretters første storpuddel). Hun kalles:

  • Melis
  • Mariemirakel
  • Melefis
  • Melefisa
  • Fisa
  • Rotta

Urian heter Urian Undomiel Avrina og har fått nanvet sitt av oppdretter. Han er vel den av dyrene som har flest kallenavn:

  • Urian
  • Uriansen
  • Undomiel (når han har gjort noe galt eller ikke hører)
  • Lulan
  • Luriansen
  • Lurian
  • Luleba
  • Bebis
  • Elskling
  • Luleland
  • Lillegutt
  • Uriansen
  • Urin (dette er ikke et nanv vi bruker, men noe vi misstenker noen andre for å kalle han)
  • Lille lul

I tillegg til å ha flest navn fremkaller også Urian et helt eget språk, i hvert fall hos Kamilla og meg (noe Egil får helt dilla av). Det kan lyde sånn: «Hei Lulrene-gutt til mamrene sin! Har du vært så lengre alenre eller.Uff a mæien! Har savna marene sin så fælt assa».

Zaino heter Zaino de Praisnaud og har fått sitt navn av sin franske oppdretter. Han er en høflig og velloppdragen kar og er liksom for «verdig» til masse tullete navn. Han kalles:

  • Zaino
  • Storegutt

 

Nelly heter Cassie i passet sitt. Hun har nok hatt flere nanv tidligere, men det var vi som gav henne navnet Nelly. Hvorfor vi ikke kaller henne Cassie er en lang historie, hestehandler-historie, men kort fortalt trodde vi at vi skulle få et pass hvor det sto Nelly, men slike ble det ikke. Nelly er også et av de dyrene som stort sett bare kalles ved navnet sitt, med noen unntak:

  • Nelly
  • Nellymor
  • Snuppa

Duco har nanvet sitt fra sin nederlandske oppdretter. Det er vanlig for frieser-hingster å ha et kort navn som så får et tresifret nummer etter hvis de blir kåret til avlshingster. Duco kommer trolig fra ordet duce som betyr leder. Han kalles:

  • Duco
  • Ducogutt
  • Lillegutt
  • Storegutt
  • Ducen
  • Duc

Pus var 6 år da hun kom til oss og hadde vel egentlig ikke noe navn. De som hadde henne året før vi fikk henne hadde to katter og kalte den ene «Drita» og den andre «Full». Pus var en av dem. Hva hun ble kalt før det vet vi ikke. Vi kalte henne Pus da det var et navn hun allerede lød (heter det det? Lyde-lyder-lød?). Hun har heller ikke så mange kallenavn, men noen blir det jo:

  • Pus
  • Puselus
  • Pusemus(a)
  • Puselusemus(a)
  • Musefisa

Etter som vi har nesten 60 fisk og mange av dem er like har vi ikke gitt dem navn, dvs med unntak av tre. Slørhalen som er avbildet ovenfor er en av tre slørhaler Kamilla fikk i en bolle på rommet sitt når vi flyttet hit. Han er den eldste fisken vi har, er 5 år og heter Ole. De tre slørhalene fikk navnene Ole, Dole og Doffen etter at vi hadde sett tv-reklamen hvor en liten gutt har mistet fisken sin. Moren forsøker å si det forsiktig, da storesøsteren kommer inn og sier: Doffen har daua! Nå har Dole og Doffen daua, men Ole «is still going strong».

Den andre fisken som har et navn er denne som vi kaller Petter-fisk. Grunnen til at den har fått denne navnet er at vi i fjor høst hadde glemt den i dammen da vi tok inn fiskene. Petter hadde hjulpet Egil med å finne fisk og forsatte å fomle rundt etter av i trodde vi hadde fått med oss alle. Han fant den og løftet den i munnen forsiktig ut på plenen ved siden av dammen. Fisken hadde ikke en skramme og har klart seg bra siden. Jeg har i ettertid sett tegn på at det er en hun-fisk så vi burde kanskje døpe henne om til Petrine eller noe 🙂

Den tredje fisken som har fått navn er denne koien. Den kaller vi nå for «Kroken». Navnet kommer av den krokete kroppen den har fått etter å ha pådratt seg lammelser etter at den fikk en amoniakkforgitning i vinter. Jeg fant den flytende i overflaten etter at vi hadde mistet masse fisk av amoniakkforgiftning. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre for å redde den og brukte derfor alt jeg hadde hørt kunne redde en syk fisk. Jeg tok en bøtte med helt rent, lunket vann. Hadde i salt, melkesyrebakterier, en oksygenstein og til slutt den sykes fisken. Etter en liten stund fløt det masse slim på toppen av vannet. Jeg lot fisken være der en stund før jeg hadde den tilbake i  innedammen. Den hadde da fått lammelser i kroppen (tror fisken får det hvis den igger for lenge stille), men kan svømme, spise og er en glad, stor fisk som heller ikke mobbes av de andre.

Har dere noen morsomme kallenavn på dyrene deres? Legg gjerne igjen noen ord under komentar 🙂

Ha en strålende dag 🙂

Vi blogges:-) Klem