Zaino får kolikk

Hei 🙂

I dag er det trøtte bønder og dyr her på Follofarmen. De siste dagene har vi begynt å forberede hestene for sommerbeitet og det innebærer bl.a å tilvenne de gress. Når hester er vant til å spise høy må de tilvennes ferskt gress for ikke å bli syke. Dersom man ikke gjør dette kan hestene få sykdommer som kolikk og forfangenhet. Forfangenhet er enkelt forklart en forgiftning som setter seg i bena, ødelegger høvene og kan på kort tid bli så ille at hesten må slaktes. Kolikk er en samlebetegnelse på magesmerter (akkurat som hos mennesker) som kan skyldes ulike ting, f.eks forstoppelse eller mye gass. Også dette kan fort bli veldig alvorlig og hesten kan dø.

Når man tilvenner hestene til gress må dette gjøres gradvis, helst med en times økning pr dag. Selv om det er veldig lite gress på beitet de går på til daglig har det virket som om de har fått i seg litt og høyet har ikke vært like spennende. Vi har derfor økt til raskere på gress enn vi ville gjort hvis de ikke hadde spist noe gress på forhånd………..for fort skulle det vise seg!:-(

Når hestene ble tatt inn sent i går kveld var det tydelig at Zaino ikke hadde det godt. Han ville ikke røre høyet sitt, la seg ned og stønnet i smerte. Magen hans var kraftig oppblåst og han sparket seg etter magen. Tilstanden var tiltagende og smertene ble tydelig raskt verre. Når man sjekker for kolikk er det første man gjør å høre etter tarmlyder. Zaino hadde litt lyd, men ikke som han pleier.

Det andre vi gjør er å sjekke tannkjøtt og øyne. Han var litt tørr i munnen, hadde store pupiller og virket «sløv» i øynene. Etter som vi har vært gjennom akkurat det samme med Zaino tidligere var vi rimelig sikker på at dette var resultat av at han hadde for mye gress i tarmen. Dette gir for mye protein i tarmen som gjør han blir dehydrert (vannet i kroppen trekkes inn i tarmen) og så litt forstoppet og veldig oppblåst. Urian forsto tydelig at Zaino ikke hadde det bra og følte nøye med hele tiden.

Ved denne type kolikk er det viktigste å få i hesten vann. «Man kan lede hesten til vann, men man kan ikke tvinge den til å drikke» er det noe som heter og det stemmer ganske godt. Da er det godt å ha noen triks opp i ermet. En dyrlege tipset oss om å gi hesten sukker i slike situasjoner. Sukker gjør hesten tørst og da er det større mulighet for at de drikker. Utfordringen i dette er å få i han sukker. Det er ikke lett når han verken vil spise eller drikke noe som helst. Vi har førsøkt ulike ting og denne gangen var det brune sukkerbiter vi hadde tilgjengelig. Jeg dytter de inn på tungen hans og han spytter de ut eller holder de der i opp til en time. Så lenge vi klarer å holde de der en stund smelter de og da får han i seg noe. Vi har også forsøkt å helle i han litt eplejuice, men dette hadde vi ikke i natt.

Mens vi venter på at sukkeret skal gjøre susen, jobber vi med å lindre smerter og på å få i gang tarmen. Noen ganger har massasje av magen lindret litt, men denne gangen var smertene så store at det bare syntes å gjøre vondt verre. Masse kos og klapp så ut til å roe og lindre litt. Vi masserer hele hesten med store lette sirkler. Dette er noe som virker veldig beroligende på hester. Zaino er en hest som responderer positivt på kos når han er syk.

Det er ulike meninger om hva man skal gjøre når en hest har kolikk. Tidligere mente de allert fleste at man måtte gå med hesten helt til den ble bedere. Mange hevdet, og hevder fortsatt, at hesten kan dø hvis man lar den ligge. I dag er det mange som mener at hesten skal få hvile og gjøre som den vil, mens man ser ann situasjonen. Vi gjør litt av begge deler. Vi lar hestene ligge å hvile og rulle seg litt, men når vi ser smertene blir tiltagende eller tamlydene og prompingen avtagende går vi litt med de.

Når Zaino ble liggende på siden og bare ynke seg og puste raskt tok vi han ut og gikk litt med han. Når han hadde fått prompet litt og virket litt bedere eller veldig sliten, lot vi han hvile i boksen igjen. Etter å ha holdt på slik i to-tre timer hadde han fått prompet masse, bæsjet litt og fått i seg et halvt glass med sukkerbiter og formen var tydelig bedere. Utrolig deilig, og en stor lettelse, å se han tigge sukker, mat og kos. Han drakk ikke noe på denne tiden, enda vi nærmest druknet han i vannbøtta og derfor måtte vi se til han flere ganger i løpet av natten (noe vi gjør uansett når hestene er syke) for å se at alt gikk som det skulle. Han drakk en bøtte med vann i løpet av natten.

I morres virket han bra, men trøt etter nattens strabaser. En annen ting som kan gi hester kolikk er problemer med tennene. Noen hester får spisse jeksler. Dette gjør det vanskelig å tygge maten ordentlig. De kan også bli så spisse/skarpe at hesten får sår på innsiden av kinnene som kan være smertefult. For å være på den sikre siden ville i sjekke at dette ikke var et problem hos Zaino. Da må man bruke en munnkile som nærmest ser ut som et torturinstrument.

Munnkilen holder hestens munn opp og lar oss komme til uten å bli bitt. Etter litt knoting med å få kilen på plass kunne vi konstatere at det så bra ut. Egil slipte litt, men det så som sakt bra ut.

Nå er hestene tilbake på beitet og i kveld skal de nok en gang gresse litt. Vi får håpe Zaino er litt mer måteholden i dag og ikke spiser som om det var hans siste måltid. Det er utrolig vondt å se dyrene ha det vondt. De blir så helpesløse og, selv om jeg tror de forstår at vi hjelper dem, er det lett å føle seg hjelpesløs selv også når de store dyrene vrir og ynker seg i merte og tydelig er egnstelige. Dette er Zaino sin tredje kolikk mens vi har hatt han og alle gangene har det kommet av overspising av gress. Når hesten først har hatt kolikk kan lettere få det igjen de påfølgende to ukene så nå får vi bare krysse fingrene å håpe det går bra.

Vi blogges 🙂 Klem og knegg fra Trøttefarmen

Damer på tur

Hei 🙂

I dag har Nelly og jeg hatt en «damedag». Først fikk Nelly en grundig rundvask. Det trengte hun virkelig og selv om det er litt kjedelig å stå så lenge stille i stallen, nyter hun å bli «dullet» med. Hun fikk barbert og stelt bena og det er godt når man har små midd som løper rundt i pelsen og klør noe helt forferdelig.

Ren og vakker dame klar for tur.

Det var litt skummelt å gå på tur alene, uten guttene, og det ble litt roping mellom Nelly og Zaino (som heller ikke liker at en i flokken hans går uten han), men etter et par knegg gikk det greit.

😀 hahaha…….og sånn blir det når man skal prøve å styre en hest som helst vil snu og løpe hjem med en hånd samtidig som man skal ta bilde av seg selv 🙂

«Skal jeg bære deg hele den veien moder`n!?»

«Er det langt igjen nå eller?»

«Skal vi ta en dukkert eller moder`n?»

«Det er noen som følger etter oss jo!»

Finnes ingen bedere belønning etter å ha jobbet «hardt» enn dette……..

…….grønt gress og løvetann» 🙂

(Skvatt litt når denne lille stakkaren lå akkurat der jeg skulle ta bilde, men han lå dødsstille, bokstavelig talt, og da gikk det greit)

Et stykk fornøyd tinkerdame forent med guttene sine 🙂

 

Vi blogges 🙂 Klem

 

Når skomakerens barn endelig får sko

Har dere hørt uttrykket «Skomakerens barn har ikke sko»?, vel det samme gjelder hovslagere og deres hester! Riktignok har de sko, men de høres ofte ut som slipperser. Mer enn en gang har jeg truet min kjære med å ringe hovslager for å få skodd hestene og ryktene sier at jeg ikke er den eneste hovslager-konen som har truet med det samme 🙂

Etter nok en runde med trusler og lange monologer fikk Egil endelig skodd Duco og Nelly i går kveld. Til hans forsvar er det ikke bare-bare å komme hjem og sko våre hester etter å ha skodd andres hester hele dagen. Det er et vanvittig tungt yrke og man jobber for hvert øre man tjener. Risikoen er stor og arbeidsfoholdene til tider ganske dårlige (kalde, trekkfulle staller, utrente hester, mye baksnakking fra selvoppnevnte verdensmestere uten noe form for kompetanse på skoing osv).

Man kan varmsko eller kaldsko. På det første bildet blir Nelly varmskodd (bildet er hentet fra Egils fagprøve). Dette er en teknikk der man varmer skoen før den blir tilpasset og «brent» på hoven. Dette gir ofte en veldig god tilpasning av skoen og den sitter godt. Problemet med denne teknikken er at det blir veldig mye røyk, noe som i dårlig ventilerte staller er helsefarlig for hovslageren. En del hester reagerer på røyken, men med en flink eier og hovslager går som regel dette bra. Egil velger stort sett å kaldsko for å beskytte lungene sine.

Det første som gjøres, etter å ha tatt hesten inn og bunnet den forsvarlig opp, er å ta av skoen.

Når skoen er av blir hoven renset.

Så blir hoven skjært/verket d.v.s. at man skjærer av det som er overflødig hov (dvs negl). Når en hest går med sko blir ikke hoven naturlig slitt og da må overflødig hov skjæres bort. Egil skjærer strålen (den myke trekanten under hoven) og sålen med kniv, klipper av overflødig hov med tang og filer med en stor fil (dette glemte jeg å ta bilde av).

Når hoven er helt plan (en av tingene som skiller en god hovslager med fagbrev fra hobby-skoere som kaller seg hovslagere) skal skoen tilpasses. Alle hovslagere med fagbrev skal kunne smi sko, men i dag er det vanlig å benytte ferdiglagde sko og så tilpasse disse til hoven. Skoene kommer i ulike størrelser akkurat som for mennesker. Tilpassningen gjøres ved å legge skoen på en ambolt og så slå den i fasong med en hammer.

Når skoen er banket ferdig gis den en siste «shine» med pussemaskinen.

Når man jobber så tungte kan det være godt med gode hjelpere…..

men ikke alle hjelpere er like velkommene!

Andre nøyer seg med å stå utenfor å passe på at alt går rett for seg 🙂

Mens noen er opptatt av å følge med på arbeidet er andre mer opptatt av å sikre seg godbiter……..

De avskjærte hovbitene er snadder for hundene og kommer ofte nesten like fort opp som de går ned……….æsj!

Tilbake til skoingen: Når skoen er tilpasset skal den settes på. Dette gjøres ved at skoen «spikres» på med søm (dvs spikerene). Disse er formet slik at de går ut til ene siden når man slår dem inn. Setter man dem feil vei, går de inn i hoven så her gjelder det å passe på hva man gjør. En flink hovslager setter høye sømtak uten å skade hoven slik at skoen ikke faller så lett av.

Når skoen er sømmet opp skal det skulpes og nittes. Å skulpe er å lage små fordypninger i hoven rett under der sømmen har kommet ut slik at man så kan nitte, dvs bøye sømmen ned i fordypningen med en nittetang.

Det kan bli lenge for en stakkar å stå stille…….

«snart ferdig eller?»…….

«Er det tid for godbit nå?»……

«Æsj!….det var bare hovolje jo!»

Ferdig!

«Nå er det godbit!»

«Juhu!!!!»

«Jeg var også flink! Har du godbit til meg også eller?»…..

Da var skoene på og i dag er det Zaino sin tur til å få pedikyr.  En skoing kan ta 1-2 timer, alt etter hvor samarbeidsvillig hesten er. Om vinteren har de såler under skoene og «pigger» (kalles brodder) som festes på skoene, så da tar det lengere tid enn en sommerskoing. Prisen på en sommerskoing ligger som regel på ca 1200-1500,- inkl mva. Her får man ofte det man betaler for.

I mange miljøer er det i dag moderne å snakke om «naturlig hestehold»eller «natural horsemanship». Dette er gode ideer hvor man snakker mye om å holde hest på hestens prinsipper. Det er masse bra og hente fra dette. En av tingene mange er opptatt av er barfottrimming, dvs at hesten går uten sko. Som i mange slike «mote-bølger» finner man mennesker som kan bli litt «ny-frelste», mennesker som får en enten/eller variant på temaene.

Jeg er en eklektiker og velger «litt-av-hvert-varianten». Dagens hestehold er langt fra det naturlige livet en villhest lever. Noen ganger er kanskje løsningen på et «unaturlig problem» en «unaturlig løsning». Jeg har skrevet en del om dette på hovslager.com og det finnes masse info om dette på nettet. Hver hesteier må velde det som føles riktig for deres hest. Våre tunge hester kan ikke gå barbente da vi går mye på asfalt og kjører med tunge vogner. Dette gjør slitasjen på høvene for stor hvis de ikke har sko og de blir veldig sårbente.

Ha en strålende onsdag og ikke glem å legge igjen noen ord. Jeg får stadig flere lesere og synes det er veldig hyggelig å høre fra dere.

Vi blogges 🙂 Klem

Nelly får kolikk

"auuuu........jeg har så vondt i magen min!"

Hei 🙂 Håper dere hadde en fin lørdag. Været ble uventet bra her for det var jo varslet regn, men det kom i natt og i dag istedet. Det skal regne hele dagen så da er det fint å kunne pusle litt inne.

Det ble ikke noe arbeid på innedammen i går. Bonden lot seg istedet overtale til å hjelpe til å vaske huset. Det trengtes! Vi er den mest rotete familien jeg vet om. Jeg var godt i gang med å skrive et blogginnlegg om «lukt» da Egil kom inn å sa at Nelly hadde fått kolikk.

Kolikk er en fellesbetegnelse for magesmerter hos pattedyr, og er vanlig blant hester. Det er et samlebegrep for buksmerter. Hester får noen ganger kolikk av å ha spist for mye kraftfór eller annen mat. Symptomer hos en hest inkluderer svetting, sterk uro, forsøk på å bite seg i buken og rulling på bakken. Hesten vil helst ligge, og av og til rulle seg, men noen mener dette kan forårsake tarmslyng og at man derfor må holde hesten på bena. I dag er det flere veterinærer som mener man bare skal la hesten være så lenge rullingen ikke er for voldsom. Kolikk kan raskt bli alvorlig og kan føre til at hesten dør eller må avlives så det er viktig å følge med.

Nelly er et matvrak og dette er ikke første kolikken vi har hatt på henne. Vi har hatt veterinær to ganger på henne før hvor det har vært nødvendig å sette sonde å gi henne lakserende middel og vann, samt smertestillende sprøyter. Hester har nok oftere lette kolikker enn mange eiere vet, noe de som regel ordner opp i selv. Det er når det blir alvorlig de trenger vår hjelp. Gårsdagens kolikk var forårsaket av at de fikk utvidet område på beite og dermed mer å spise……….og da må man jo spise alt på en gang!

Vi tok med Nelly og gikk en tur. Til å begynne med gjorde det så vondt at hun ikke ville gå og stoppet for hver tiende meter, men litt etter litt kviknet hun til og når vi kom tilbake viste hun ikke lenger tegn på smerter. Hun fikk bare litt mat til kvelds og i dag morres var hun i fin form. I dag er hun tilbake på beitet og vi får krysse fingrene for at hun kan spise med måte 🙂

Vi blogges 🙂 Klem