Den store sprøytedagen

Hei 🙂

I dag har vært den store sprøytedagen her på Follofarmen. Alle dyrene har fått vaksine og en helsesjekk. Fordelen med å ha så store dyr at man ikke kan ta de med til vetrinæren er at da kommer vetr til oss.

Pus var første kvinne ut 🙂 Bortsett fra en liten kommentar om vekten hennes så alt bra ut. Akkurat nå viser vekta «vintervekt» som vi kaller det, men om noen måneder, når våren kommer og hun vil være mer ute, kommer «sommervekten» og den er litt lavere. Det var ingen krise nå, men hun må ikke bli noe tykkere.

Petter ventet ikke lenge før han viste vetr hvor stor pris han satt på henne ved å jukke på henne…….dvs han prøvde å jukke på henne. Han ble retmessig satt på plass og gikk til pappan sin for å få trøst. For å dekke over den ydmykende hendelsen forsøkte han å tulle det hele bort ved å vise vetr hvor søt og leken han kunne være for så å bli litt usikker av alt styret.

Petter hadde mye tannsten på jekslene og et øre han har klødd til blods. Dette må ordnes, men da må han inn på klinikken og dopes. Ballene hans har krympet, men dette kunne hun ikke si noe om årsaken til. Vi har lest at det kan være alder, genetisk eller en hormonforstyrrelse. Etter som han ikke har noen andre symptomer tror vi ikke det er noe farlig. Vetr var enig med meg i at det kanskje var en god ide å prøve å kjemisk kastrere han. Dette kan hjelpe på den dominante adferden han viser når han jukker.

Melis hylte så vetr hoppet høyt så fort hun kjente nåla mot huden, men litt kos hjalp og hun var flink. Vetr var hyggelig nok til ikke å nevne vekta hennes som er litt høy, men sa at hun også bør få fjernet tannsten.

Lille Urian skalv mer og mer der han satt i mine armer å så på alle de andre blir stukket, lyttet og klemt på. Når det var hans tur klamret han seg rundt halsen min og slikket seg frenetisk rundt munnen. Med masse ros og fortsatt i mine armer fikk hun lyttet på han og satt vaksinen. Han gråt litt når nålen gikk inn, men var kjempeflink. Motvillig viste han den skumle dama ballene sine, eller skrotum som det heter på fint, der han har fått noe som ser ut som to store føflekker. Det var det heldigvis ikke, men bare et par pigmentflekker. Det hjalp kanskje litt på stoltheten der han ble tvunget til å vise sine edlere deler at den skumle dama var enig med meg om at han er ekstremt godt utstyrt til å være en så liten gutt 😀 Kanskje ikke så rart han er i overkant amorøs til tider 😀

 

Dagens beste tilbakemelding var at Nelly nå er i perfekt hold 🙂 Når hun ble forfangen var hun veldig overvektig, men nå er hun slank og fin. Vi trener henne nå uten rytter, men det er nok ikke lenge før Kamilla (som veier minst av oss) forsiktig kan begynne å ri henne. Bena så bra ut og ellers var også alt bra.

Hestene reagerer ikke i det hele tatt når de blir satt sprøyte på og heller ikke guttene hadde noe ulyd på hjerte eller lunger. Etter at naboen vi leide jorde av på vinteren fant ut at de trengte alle jordene sine selv har det blitt mye ståing her hjemme for hestene våre. De har mistet mye musklatur og det er jo ikke så bra. Det kan påvirke både deres evne til å holde varmen og deres forbrenning. Alle har gått mye ned i vekt siden  i sommer, men tenger nå å bevege seg mer slik at de kan få musklene tilbake. Vi trener dem, men det gjør ikke opp for all aktiviteten de mistet med tapet av «lekeplassen» sin. På sommerbeitet vårt er det mye høyt og gammelt gress etter at vi p.g.a Nellys forfangenhet måtte holde hestene hjemme før snøen kom. Hestene graver fram det gamle gresset og gomler det i seg. Dette kan føre til kolikk og er heller ikke bra for Nelly sine syke ben. Vi kunne ikke mistet jordet vi leide på et dummere tidspunkt for hestene, men sånn er det når man er avhengig av andre. Det beste hadde jo vært å være selvhjulpne, men det er ikke så lett å få til her når dette er en jordbrukskommune og ingen får lov til å selge oss et jorde. Når det ble som det ble er det i hvert fall godt at vi fortsatt har sommerbeitet (som vi leier av en annen nabo) som vi da får prøve å gjøre om til ny helårslekeplass og håpe vi kan beholde i mange år.

De eneste som ikke hadde besøk av doktoren i dag var fiskene. De klarer seg bra i innedammen og vi har, bank i bordet, hatt den beste «fiske-vinteren» siden vi skaffet oss fisk. Vi mistet en gullfisk rett etter at vi satte de inn, men den hadde vært syk siden i sommer. Ut over denne har vi ikke mistet noen eller hatt noen problemer med vann eller utstyr. De nyeste Koiene(bl.a de gule på bildet) har vokst masse og er snart like store som de gamle (bl.a de hvite/blå på bildet). Bildet viser bare noen av fiskene våre 🙂

Alt i alt står det altså bra til med dyreflokken her på Follofarmen. Å ha så mange dyr er kostbart og det skal ikke store skavankene til før vetrinærregningene kan bli ganske fete, men det er en del av greia når man har tatt på seg ansvar for så mange små og store liv.

Jeg har vinterferie denne uken, men er travelt opptatt med masse skole greier. Sender en liten hilsen til alle medstudentene mine. Håper alle har det bra og koser seg med både praksis og ferie.

Ramler innom å blogger så fort jeg har tid og noe å blogge om.

Vi blogges 🙂 Klem

 

 

 

 

Zaino – sjefen i flokken

Hei 🙂

Beklager at det har vært litt stille her inne i det siste, men det jeg gjør om dagen egner seg dårlig på bloggen. Avvikling av et aksjeselskap er ikke akkurat underholdende.

Nå har vinteren kommet og snøen har dekket alt vi ikke rakk og det er litt deilig. Samtidig er det jo lett å drømme seg til varmere dager når det snør sidelengs og gradestokken vieser under -10. Jeg har derfor hentet frem noen gamle videoer av Zaino og laget en liten film.

Filmen viser en dag på sommerbeite for noen år siden. Den gangen sto våre hester sammen med to andre merrer. En dag ble det satt inn en fremmed vallak. Han ble satt sammen med de to merrene og de tre ble skilt fra våre tre. Filmen viser hvordan Zaino, som er sjefen i flokken, løser oppgaven som leder når hestene blir sluppet sammen. Man kan lære mye om hestene ved å se hvordan de løser en slik oppgave.

Så dere hvordan hestene snakket sammen?

Zaino viser tydelig at han ikke vil den andre noe vondt, men at han ikke vil gi fra seg lederrollen. Den fremmede vallaken viser også, på en høflig måte, at han synes han burde være sjef siden han er eldst. Legg merke til hvordan merrene flørter litt med den nye sjarmøren, bortsett fra Nelly som kun er opptatt av mat 😀

Guttene våre samarbeider og det gjør det vanskelig for andre vallaker å komme inn i flokken. De er vennlige sjeler og forsøker alltid mildeste vei først, men mentalt er de harde og finner seg ikke i noe tull. En nykommer må vise at han virkelig underkaster seg og ikke vil ufordre lederen, eller andre som står over han i rang. Vi har sluppet hester inn som har blitt godtatt med en gang og andre har aldri blitt godtatt. Det kan være en brutal verden, men slik er det i dyrenes verden.

Vi blogges 🙂 Klem

Frieserhesten

Zainos far - Wander 352

Hei 🙂

Håper dere nyter en like lat søndag som meg 🙂 Jeg blogger i pysjen og har foreløpig ikke gjort noen ting i dag enda klokken er fem 🙂 Deilig! Jeg blogger da, men det er liksom ikke å gjøre noe. Bloggingen er avslapping og kos.

Når jeg forteller folk at jeg har hester får jeg ofte spøsmål om hva slags hester jeg har. Synes det er ganske søtt når mennesker jeg vet ikke har peiling på hest i det hele tatt, nikker «gjenkjennende» når jeg sier jeg har Frieserhester 🙂 Regner med at de egentlig håpet på et svar som fjording eller araber, for det har jo de fleste hørt om. Jeg pleier derfor å tilføye at det er store, sorte, nederlandske hester med masse man og hovskjegg (likner litt på bryggerihester) og at de ofte brukes på sirkus. I dag tenkte jeg å gi dere en liten innføring i hva en Frieserhest er. En god blogg skal jo være lærerik så selv om du ikke bryr deg så mye om hest, kan du kanskje lære noe nytt denne late søndagen 🙂 .

Rasebeskrivelse:

Farge: Alltid sort, men kan ha en liten hvit stjerne (i pannen). Ingen andre avtegn godkjennes

Mankehøyde: (dvs hvor høy den er opp til der halsen begynner) Hingster (dvs gutter): min 160 cm, Hopper (dvs jenter): min 150 cm

Opprinnelsesland: Nederland (i den nordlige provinsen Friesland)

Ducos far Sape 381

Friseren er en av de eldste hesterasene i Europa og er kjent så langt tilbake som det 13. århundret. Den ble brukt av de tyske og friesiske ridderne i korstogene og som krigshest for ridderene i middelalderen. Frieseren ble, og blir kanskje enda, også brukt som arbeidshest. I dag brukes den til ridning, kjøring og show/sirkus.

Man deler gjerne hester inn i to typer: kaldblodshester og varmblodshester. Det har ingen ting med hvor varmt eller kaldt blodet deres er :-), men sier noe om hvordan de er bygget, ser ut og tåler kulde. Kaldblodshester er tunge, hardføre, har et rolig temperament,  tåler ofte kulde bedere enn varmblods da de ofte setter mer vinterpels. Varmblodshester deles inn i halvblods og fullblods. De kommer fra varmere strøk, er ofte slankere,mer nervøse og temperamentsfulle, mer høyreiste, og edlere enn kaldblodsen. Pelsen er ofte kortere og ikke fullt så tett.

Frieserhesten var i ugangspunktet en kaldblodshest, men ble på 15 -1600 tallet tilført orientalsk og spansk blod for å gjøre den lettere og edlere. I dag er det mange som vil kalle Frieserhesten for en vamblodshest, men dette vil jeg hevde langt fra gjelder alle. De er en blanding og våre er definitivt mer kaldblods enn varmblods.

Frieseren har vært nært ved utryddelse flere ganger, men er i dag en poppulær rase. Den beskrives som en vennlig, intelligent og villig hest som egner seg som familiehest. Vår erfaring er at, ja de er intelligente hester, men det gjør dem også ganske krevende. Mange unge jenter har fått mer enn de kan klare når de har blitt de heldige eierene av disse «sorte perlene». Frieseren er en herlig hest, men ikke en hest for en hver hesteeier.

Duco

Den første frieseren vi kjøpte var Duco. Han var 3,5 år og hentet fra Danmark til Norge bare 3 mnd før vi kjøpte han i 2004. Han er født i Nederland og er den av våre to som minner mest om «ur-frieseren». Han er stor, tung, sterk, med et stort hode og kloke øyne. Han er rolig, snill, rampete og veldig nysjerrig.

Zaino

Zaino kom til oss i 2006 og er to år eldre enn Duco. Han kommer opprinnelig fra Frankriket, men vi kjøpte han fra Miriam i Danmark som driver  Frieserstald Birkely. Duco var også innom Miriam før han kom til Norge. Zaino er en litt mer edel og lettere Frieser. Han har masse man, hale og hovskjegg som er et av Frieserens kjennetegn. Han er en veldig høflig og lett å håndtere fra bakken, men har nervene litt mer på utsiden enn Duco og kan være en mer krevende hest å ri.

Meg på Duco

Vi bruker hestene våre til ridning og kjøring. Frieseren har store bevegleser og er sånn sett en veldig behagelig hest å ri.

Vi har kjørt inn begge våre hester selv, noe som kan være et litt «riski» prosjekt når man har med så store dyr å gjøre. Egil og jeg er et godt team når det kommer til akkurat dette. Egil er fryktløs og rolig, mens jeg er en god «adferdsleser» og god trøster. Mens Egil har holdt tømmene og vært leder, har jeg vært hestenes trygge hjelper og Egils kritiker. Det har fungert helt perfekt (i hvert fall når Egil har villet høre på meg 🙂 ).

Egil kjører Duco og Zaino i par

Det er ikke for nybegynnere eller pyser å være kusk bak to så mektige karer. Det er enorme krefter i sving hvis det skulle skje noe. Foran vognen kommer Frieseren virkelig frem. Hestene endrer seg helt og det er som om forfedrenes samlede erfaringer tar bolig i deres kropper og de gjør det de er ment å gjøre, er skapt til å gjøre.

Ducos farfar - Fabe 348

I hesteverden er det tradisjonelt sett gutta som har betydd mest, men i dag får man mer og mer øynene opp for hvor viktig mammaene er når det kommer til avl. Det har vært umulig å finne bilder av hestenes kvinnelige forfedre på nett, men mange av gutta er godt dokumentert. Her får dere litt av Zaino og Ducos slektstre i bilder 🙂

Ducos morfar og Zainos oldefar (fars side) - Djurre 284

 

Ducos oldefar (fars side) - Feitse 293

 

Ducos oldefar (fars side) - Melle 311

 

Zainos oldefar (fars side) og Ducos tipoldefar (fars side) - Naen 262

 

Zainos oldefar (mors side) og Ducos tipoldefar (fars side) - Jochem 259Ducos tipoldefar (fars side) - Romke 234
Zainos farfar - Barteld 292
Zainos morfar - Jillis 301
Zainos oldefar (mors side) - Oege 267
Zainos tipoldefar (mors side) - Hearke 254
Zainos tipoldefar (mors side) - Wessel 237

 

Så du likhetene? Duco er f.eks utrolig lik sin farfar Fabe 🙂 Duco og Zaino er nok litt i slekt, men jeg har ikke forsøkt å regne ut hva slags slektskap det er.  Håper du lærte litt og kanskje er du som meg og har sett på Silkesvarten som liten (som ikke var Frieserhest, men stor og sort) og drømmer om din egen silkesvarte hest 🙂 Hvis du vil vite mer om Frieserhesten kan du gå inn på det nederlandske frieserforbundet eller det norske frieserforbundet.

Ha en strålende søndagskveld 🙂

Vi blogges 🙂 knegg og klem