Sagen Vintage Design på FolloFarmen

Hei 🙂

Nå er det bare et par små ting som står igjen før jeg kan vise dere bilder av Kamillas soverom helt ferdig. I dag har jeg drevet med styling av rommet og tenkte jeg skulle vise noe av det jeg har drevet med.

En jeg gikk i parallellklasse med gjennom hele grunnskolen og hennes mann har startet opp en lite bedrift som heter Sagen Vintage Design. Vareutvalg består av postkort, gavelapper, bilder, fyrstikkesker, klær og de vakreste strykemerker.
Motivene på deres produkter er hentet fra gamle postkort. De fleste av disse postkortene stammer fra Frankrike og er fra årene rett etter 1900. Dette er jo midt i blinken for meg som prøver meg på litt shabby chic så jeg har handlet inn litt av hvert.

Jeg kjøpte bl.a. disse fine bildene som er trykket på håndlaget tykt bomullspapir. Har et på hytta også. Det laget jeg hull i og hang opp over et speil med blondebånd. Denne gangen tenkte jeg at jeg skulle finne på noe annet, så jeg kjøpte et par lerret på Biltema og limte bildene på lerretet med skolelim.

Bildene reagerte litt på limet og fikk en del rosa skjolder, men det ble bare kult egentlig. Passer fint til rommet hvor det er litt annet som går i lys rosa. Sikkert lurt å bruke et annet lim hvis man skal gjøre dette og ikke vil ha skjolder. Skrukkene ble borte når limet tørket. De ble kjempefine på veggen 🙂

Kjøpte også tre små veldig søte postkort som jeg fant noen søte rammer til på Nille.

Det jeg har brukt det meste av dagen på er disse putene. Jeg kjøpte tre kjempe fine strykemerker, også Sagen. Tror de kostet ca kr 170,-pr stk. Jeg fant noen enkle puter på Bohus som hadde en liten heklet kant rundt, men ellers var de helt «plaine». Putene kostet kr. 199,-. På Bogerud tekstil fant jeg fint blondebond til kr. 35,- pr.meter.

Jeg fikk med en fin bruksanvisning til strykemerkene, men den klarte jeg selvfølgelig å rote bort. Da er det flott at Sagen har lagt ut den semme beskrivelsen på nettet. Jeg har aldri gjort dette før og må innrømme jeg var litt skeptisk til hvor bra dette ville fungere. Jeg var redd for at de ikke skulle feste seg ordentlig så jeg strøk nok litt for lenge, men det er jo det geniale med shabby chic………det gjør ikke om det blir litt shabby så lenge det er chic’t :-).

Etter å ha avkjølt bildet i noen minutter gikk det helt fint å dra av papiret.

Kunne godt ha brukt putene slik de var nå, men jeg hadde bestemt meg for å ha på blondekant også.

Først festet jeg båndet med nåler rundt bildet. Jeg tok det litt på «gefylen» og det var litt knotete siden det bare er en medium stor åpning på ene siden av putenes bakside, men det gikk.

Når nålene var på plass gikk syingen helt greit……..

….bortsett fra en liten kar som absolutt skulle bruke foten jeg sydde med som sovepute.

Og sånn ble det ferdige resultatet. Jeg er superfornøyd og Kamilla sytes også de var kjempesøte. Har kjøpt strykemerker til både klær og vekser, så nå gleder jeg meg til å gjøre de ferdige også.

Ha en fortsatt super helg 🙂

Vi blogges 🙂

«Hytta» på FolloFarmen

Hei 🙂

Vi maler for harde livet og nærmer oss nå snart slutten med stua. Håper å kunne flytte inn møbler på søndag. Gulvene er nå malt perlegrå…….som er grå og ikke beige som forrige gang, men jeg synes den blir for mørk. Siden jeg har sakt at jeg ikke er så opptatt av gulv får jeg vel la Egil vinne denne «kampen». Han synes det blir «kjempefint!» (hahaha…..kan vel ikke si annet etter at han har argumentert for harde livet for denne fargen).

Mens vi pusser opp, bor vi på hytta. Vi kaller det «hytta» fordi det er en hytte som ligger rett over veien for der vi bor. For oss har det alltid vært «hytta til Frank» som var den forrige eieren. Når han døde kjøpte vi den og bruker den som aneks/gjestehytte. Vi har ikke helt bestemt hva vi skal gjøre med den enda (f.esk sette opp en ny) så vi har pusset den opp så enkelt og billig som mulig. Vi har brukt i underkant av kr 100.000,- og i denne prisen ligger en elektrisk do som kostet ca 25.000,-. Inne har vi bygget et lite bad og en gang, kjøpt ny peis, malt vegger og tak,  og fikset på møbler. Ute har vi malt, skiftet taket, bygget balkong og ryddet litt på tomta. Vi er ikke ferdig, men den er så den kan brukes.

Hytta hadde ikke noe ordentlig inngangsparti. Før gikk man inn fra siden, gjennom en liten overbygd bakong. Den var full av mugg og veldig trang. I dag går man inn i front. Trappen er, etter tips fra vår snekker-venn Dag, laget bredere i bånn enn på toppen. Dette gir en fin effekt og trappen slår liksom ut med armene og sier velkommen.

I front har vi laget en balkong på ca 25 kvadratmeter. Ca halvparten er overbygd med tak. På baksiden har vi laget en liten balkong på ca 5 kvardatmeter. Her er det kveldsol.

Det som før var en åpen trang balkong/inngangsparti er nå blitt et lite bad/toalett og en liten gang. Vi har satt inn en Sinderella elektrisk do og er veldig fornøyd med den. Den bruker litt strøm, men er veldig renslig.

Inne har vi brukt mye av møblene som fulgte med hytta når vi kjøpte den. Vi har malt, lutet og oljet og gammelt har blitt til nytt. De gamle stolene var gode og sitte i så istedet for å kaste de kjøpte jeg sengetepper i pepitaruter og la over.

I stua rev vi også den gamle peisen (som bl.a. inneholdt en asbestplate og lakk så vi tåkela hele hytta når vi brukte den) og satte inn en ny.

Kjøkkenet hadde jeg ikke noen før-bilder av og det er leit for det så helt forferdelig ut. Her har vi malt veggene og laget en lite oppvaskbenk. Var veldig fornøyd med blåfargen som jeg synes fungerer godt.

På soverommet byttet vi ut vinduet med en balkongdør med glass i (som vi fant på finn.no)og bygget en lite balkong utenfor. Vi tapetserte veggene og malte de. Seng, madrass og nattbort kjøpte vi også brukt på finn.no og malte.

De som solgte oss hytta mente det bare var å sette en fyrstikk til den, men den var bedere stand enn vi fryktet og vi sysnes vi har fått en ganske fin hytte for ganske lite penger. Blogger dette for å vise at man kan gjøre ganske mye for ganske lite. Her er det vi nå trykker oss sammen mens vi venter på at stua skal bli ferdig.

Ha en strålende helg 🙂

Vi blogges 🙂 Klem

«Hva slags hester er det som trekker sånn stasjonsvogn a ??»

 » Du Petter?»

«Ja Dino?»

«Hva er sånn stasjonsvogn a?»

«Hakke peiling jeg, hvordan det?»

«Fatter’n sier Egil skal hjelpe han å få sånn stasjonsvogn. Ser hverken noe hest eller vogn der nede jeg…….bare en masse biler. Lurer på hva slags hester som trekker sånn stasjonsvogn. Hakke’ du som bor på landet peiling på sånt a’ ?»

«Har hørt om sulki og maratonvogn, men stasjonsvogn?………den var ny. Duco sier at det bor hester i den stallen som heter garasje og at det er veeeeeeldig mange der inne og at de har masse krefter for de heter hestekrefter. Kanskje det er sånne hestekrefter som drar sånn stasjonsvogn?»

«Hva skal vi med det da? Vi har jo ikke hester i byen?

«Det vet vel ikke jeg vel. Dere bybikkjer spør om så mye rart assa!»

«Du Petter!!??»

«Ja!? Hva er det nå da? Jeg prøer å sove litt her assa’!»

«Nå bærer han Egil ut buret mitt av bilen!? Tror du de har tenkt til å dumpe meg her eller???…………..kanskje de har bytta meg bort i sånne hestekrefter sånn at de har noen som kan trekke den stasjonsvogna?»

«Tsjill’n a Dino! Blir ikke dumpa her da vettu! Dem lager sikkert bare plass til den derre vogna. Ta å legg deg ned litt a kompis»

«Du Petter?»

«JA DINO!?»

«Nå har fatter’n satt seg inn i bilen der jeg hadde buret mitt! Jeg tor han måler om det er plass til sånne hestekrefter baki der jeg ass!?»

«Serriøst!? Jeg overhørte modern’ si at fadern’ skulle bygge om en varevogn til stasjonsvogn. Kanskje de skal ha alle vognene baki bilen deres?»

«Jeg blir serriøst deppa jeg ass! Dem kan jo ikke bare dumpe meg her! Jeg ække’ no gårdsbikkje heller da! Ikke’no vondt ment kompis»

«Helt greit Dino!»

«Nå roter fatter’n din i en stor ekse han hentet i rompa på den store bilen. Tror du det er sånne hestekrefter eller!?»

«Hakke peiling jeg! Kom å legg deg igjen a Dino?»

«Hva snakker dere om? Er det kommet nye hester? Jeg ser ingen ting jo! HALLO! Kan noen løfte meg opp så jeg ser eller?»

«Ser ikke’no hester jeg?»

«Du måtte vekke kineser’n a Dino? Nå kommer vi ikke til å fred på flere timer!»

«Hallo!? Nå løfter de inn noen store grå greier i bilen! Jeg visste det! Nå har de bytta meg ut! »

«Jeg ser fortsatt ikke’no hester jeg?»

«Du ser vel de grå korthårede beista han har satt inn i bilen vår vel?»

«Mener du de setene?»

«Setene? hva er det du snakker om a din kineser! Få på deg fillene a’! Du ser vel de store grå beista fatter’n din har satt inn i bilen vår vel? »

«Herre Gud! Trur ikke dere store gutter har hjerner som matsher kroppen ass! Bilseter er stoler eller sofaer de tobente fester i bilene så vi firbente kan ligge mykere! eller ha noe å tisse i når de er dumme å går fra oss i bilen»

«Serriøst! Så det er en seng til meg da? Hvor skal dem ha vogna da?»

«Vogna?»

«Ja, stasjonsvogna!»

«Herregud! Kan dere ingen ting eller? Hører vel av ordet at det er en vogn som er på stasjo’n vel?»

«Hva gjør den der a’?»

«Veit vel ikke jeg vel! Nei, sett meg ned a! Petter ta deg av kompisen din a! Han freaker snart helt ut jo!………Petter!?»

«ZZZZZZZZZZ»

«Nå sier dem at dem skal dra til satans vegvesen å vise stasjonsvogna? Petter? Hva slags vesen er det’a? Er det farlig eller?»

«ZZZZZZZZZZZZZ»

Egil har bygget om pappas bil fra varevogn til stasjonsvogn. Bilen er vist på vegvesnet i Drøbak og alt var i orden.

«PETTEEEEEEEEEER!!!!!!!»

«hmm? Står du der å maser fortsatt?»

«Nå har dem vært hos et satans vesen og vist vogna og jeg hørte moder’n din si at dem hadde fått hvit skitt!»

«HVITE SKILTER! din store tulling!»

«Slapp av’a Urian! Ser vel at Dino-kompisen er helt utafor vel!?»

«Dette går bra kompis. Se nå setter dem inn buret ditt igjen også. Hvis dem kjøper sånne hester er det helt ok ass. Jeg bor sammen med tre og de er helt greie……..i hvert fall Duco. Hester bor ikke i hus heller så de tar ikke soffaen. Dem puttere’m sikkert i boden dere har på balkongen! Jeg tor jeg hørt noe snakk om mat jeg…..ost eller no! Kom’a så går vi inn å ser hva de to-bente serverer i dag»

 «Nå må hu moder’n slutte å knipse så fælt til den bloggen ass!»

«Blogg!? Hva er det?»

«DIIIIINOOOOOOO!!!!!!!!!»

«Ja, ok……..tsjill’n a bønder! Bare lurte!»

«»Gøy på landet» sier dem. Synes det er ganske forvirrende her på landet jeg! Nei, jeg er og blir en bygutt!»

Vi blogges 🙂 Klem

Ikke alltid gøy på landet

 God tirsdagskveld folkens 🙂 Velkommen til nye lesere. Det ramler stadig inn nye og det er super hyggelig. Håper dere tar turen tilbake og legg gjerne igjen noen ord.

Som overskriften og bildet antyder er ikke alle dager på landet like morsomme. Dagen i dag har vært en slik dag. Begynte i grunn ikke så verst, bort sett fra at vi har sovet hele natten med alle nøklene til hele farmen stående i døra 🙂

Egil kom litt sent i gang og lurte på om ikke jeg kunne se til hestene som har tilbrakt sin første natt ute på beitet. Etter som jeg er super alergisk mot gress var jeg ikke veldig glad for oppgaven, men man vil jo bidra, så jeg sa ja.

Jeg selet  på alle hundene og la optimistisk i vei. Vel fremme ser jeg alle tre hestene og tenker at dette ser jo bra ut…………..eller? Nei, da! Der står Nelly på andre siden av stømtråden Egil har satt opp for å spare på beitet. Som det matvraket hun er har hun vel tenkt at hun ikke vil vente med å få tildelt denne biten og like godt tatt seg til rette selv………., men vett på å komme seg tilbake det har hun ikke! Gresset er så høyt at jeg nærmest har de blomstrende strående oppi nesa. Jippi! dette er akkurat det jeg trenger!

Nelly lar seg ikke fange, men Duco deriomt, som den nysjerrigper han er, dilter i helene mine mens jeg med tråden i ene hånden forsøker å få tak i luggen til Nelly med den andre, samtidig som jeg skal holde guttene innenfor tråden. Nå har jeg et gresstrå i hvert nesebor, det dugger på solbrillene jeg ikke kan ta av for da får jeg masse pollen i øynene og hundene jeg har bundet til et tred i skogholtet hyler. «If you can’t beat them, join them» tenker jeg, ringer Egil og forteller han, etter at jeg har fortalt han hvor Adam kjøpte ølet, at jeg slipper guttene inn til Nelly. Jeg drar gresstråene ut av nesebor, ører og øyne, samler den hylene hundegjengen og trasker optimistisk, dog nysende, videre.

Jeg har ikke gått langt før jeg innser at dette ikke går. Jeg nyser hele tiden og både nesa og øynene renner. Jeg snur og på vei tilbake kan jeg se at hestene har gått til enden på beitet. Jeg smiler litt for meg selv av Duco som går først og ser ut som han sjekker hvor langt han kan gå………..eeeeh?……….har ikke han tråden på feil side av kroppen da!!?? Nei da!…………..eller?…………..JO! Fy feite! (det er pent for FY FAEN!) Hva gjør jeg nå????

Raskt får jeg bundet hundene i nærmeste traktor og kastet meg ut i det høye gresset igjen. Her gjelder det å tenkte og handle raskt! Jeg gjør en rask vurdering av området og ser at øverst er også tråden nede og her kan de komme seg ut på veien. Jeg løper opp, ber til høyere makter om at det ikke er strøm i tråden jeg plukker opp fra bakken og får knytt sammen tråden mens de tre hestebeistene nå girer hverandre opp og galopperer rundt. Hundene hyler og jeg har begynt å tenke på hvilke salmer som ville vært fine i min begravelse etter at jeg dør av massivt astma-anfall her ute på beitet. Med «O store Gud» ringende i ørene og nye gresstrå i hvert nesbor, gjør jeg det neste mest logiske i en slik situasjon……….jeg ringer Egil!

«Hei det er Egil» sier han intetanende i andre enden. På nytt forteller jeg han hvor Adam fortsatt er å kjøper øl, hvor skapet burde ha stått, hvem som bured se Follo fra fugleperspektiv, veien dit pepper’n gror, hvor mye gråstein jeg kommer til å tygge osv osv før jeg gjennom gress, snørr og tårer brøøøler «KOM DEG HJEM NÅ!!!!!!» Mens O Store Gud nå har blitt to-stemt, jeg har begynt å svette så jeg hverken ser hest eller gress gjennom duggen på solbrillene jeg forsatt insisterer på å ha på nesen (enda det er oveskyet), hestene har giret seg ytterligere opp, sier min kjære » Hvor er det de har kommet seg ut da?»

» HÆÆÆ????» brøler jeg på nytt «DET SPILLER VEL FOR «FY FEITE» INGEN ROLLE!!!! KOM DEG HJEM…NÅÅÅÅÅÅ!!!!!» «Er på vei» sies det litt forsiktig i andre enden mens jeg legger på og kaster meg etter Duco. Han bykser rundt med høy nakke og viser seg fram før han tar et skikkelig bukk, sparker ut med bakbena og fiser så det jaller utover det store beitet. Det er som han sier «Up yours tjukka! Kom og ta meg da vel! Du trenger trimmen». Nå har jeg kommet til salme nr 2  og «Blott en dag» jaller som sunget av et kor i ørene mens jeg tenker på hvilket evig beite jeg kommer til å sende hestene til og hvilken evig kålåker Egil kommer til å havne på når jeg ser han, snørr og tårer renner, nå må jeg tisse også, hundene hyler trestemt, og jeg vurderer om jeg skankje skal gråte en skvett der jeg løper heseblesende etter tre feite, fisende hesteræver og så hører jeg det………..som en stemme fra himmelen…………»Har du løse hester?». Takk Gud! en heste-eier som kommer meg til unsetning. Vi får geleidet hestene tilbake og knytt sammen tråden som best lar seg gjøre.

Jeg takker for hjelpen, får samlet sammen hundene og begir meg på vei hjem……og hvem møter jeg bare noen meter ned i veien?…….Egil. Gudsjelov har jeg roet meg litt og monologen jeg holder på vei hjem, etter å ha dyttet alle tre hundene opp på fanget hans i bilen og kommandert han til å kjøre meg hjem, blir ikke av de verste 🙂 Vel hjemme får jeg dusjet av meg gress, flått og fluer og kastet meg i male-antrekket.  Har ikke malt lenge før en lite naken kineser som føler seg litt tilsidesatt etter å ha blitt bundet både her og der og blitt snytt for turen, vil ha litt kos. Jeg bøyer meg frem………….og legger hele ene siden av hodet i den hvite, fine, VÅTE! malingen. «Det var den 2000-kr -sveisen!» tenker jeg mens jeg vasker malingen ut av håret med whitesprite.

Dagen fortsetter egentlig litt i denne duren og jeg skaller, snubler, søler og roter…………, men jeg får malt meg ferdig og tatt litt bilder av hvor langt vi har kommet til nå på badet og rommet til Kamilla.

Badet ferdig malt. Nå gjenstår det bare å gjøre ferdig badromsmøbelet.

 

Skapdørene begynner å ta form.

 

Kamillas soverom. Gleder meg sykt til å "style" med alt det nye "stæsjet" jeg kjøpte i går.

 

Bør vel komme meg i dusjen og vaske ut whitespriten jeg fortsatt har i håret 🙂

Vi blogges 🙂 Klem

«Ei merr er ei merr om hu går på to eller fire»

«Ei merr er ei merr om hu går på to eller fire» sa en gammel stallmester. Jeg antar at det han siktet til , var at «damer» har visse felles trekk. Det sitter langt inne å innrømme det, men jeg må vel kansje, etter å ha omringet meg med begge kjønn fra flere arter, si meg litt enig. Jeg har lenge ment at sosialiseringen vår må ta på seg «skylden» for deler av de forskjellene som er på mann og kvinne. I dag tror jeg nok at det er langt mer enn jeg trodde som ligger i «genene»……….eller kanskje jeg burde si hormonene…….?

Når man har mange dyr blir nemlig hormoner og kjønn fort et tema. I hvert fall hvis man har begge kjønn av en art. Der hvor dette oftest har vært oppe som et tema, er hundene.

Å ha to hanhunder kan være krevende nok, men kast en tispe inn i gjengen og man kan ha et aldri så lite problem. I dag som man avler på ren-rasede hunder kan man få mange uøsnkede resultater. Et av disse er hunder med i overkant mye kjønshormoner, særlig gjelder dette hos hanhundene. Både labrador og kinensisk nakenhund er raser hvor man ser en del han-individer som er vell «hormondrevne». Dette er i seg selv krevende da adferd som dominans og seksualisert adferd, overnfor både dyr og mennesker, ofte følger med. For vår del har dette artet seg på flere måter.

Petter f.eks har en litt kjedlig greie hvor han rir/jukker på alle to-bente som viser det minste tegn til frykt eller lukter hund, det være seg hanhund han synes han burde ha dominert eller tispe han synes ha satt igjen en god lukt på sin eier. Ikke bare, bare for uskyldige besøkende å ha 40 kg «jukkende» beist hengende rundt livet eller bli «jaktet» på og mobbet fordi man har vist frykt. Andre hanhunder skal domineres og tisper skal «nedlegges».

Urian er jo av en litt annen størrelse, men utfordringene er ikke mindre for det. Han er 2 år og midt i den verste «kjønsfrosk-alderen». I tillegg til å mene at Melis, som er tanta hans, er dama hans og skal beskyttes fra alt og alle, mener han også at jeg tilhører «haremet» hans. Det arter seg slik at ingen av de andre hundene skal være i nærheten av meg. Kommer Melis for nære så mobber han henne vekk med bjeffing, knurring, hopping og dytting. Når Petter nærmer seg kaster han seg rundt halsen min, gnir ansiktet sitt i ansiktet mitt mens han gråter lavt «inni seg». Det nye nå er at han knurrer når Petter kommer inn i rommet hvor han er. Petter, som den snille gutten han er, ønsker ikke bråk og viker unna. For uten å resultere i at Urian tror han er 2 meter høy og 4 meter bred, kan det synes som om Petter føler seg utenfor og har blitt litt deprimert 🙁 Han har tatt Urian en gang før og vi frykter nå at dette kan skje igjen.

Urian har også en greie med vann! Hvis han, Melis eller (Gud forby!) begge blir vasket synes han enten at han har blitt så kjekk at Melis burde falle for han, eller at Melis har blitt helt uimotståelig eller begge deler. Dette kan føre til at han piper og prøver seg på Melis i et døgn eller to. Vi kan våkne om natten av at idioten står i senga over Melis og piper og hun knurrer så det durer i senga. Det samme resultatet kan vi få hvis vi møter en hanhund Urian opplever som konkuranse. Da har vi det gående i et døgn eller to. Det er vel ikke overraskende når jeg sier at det er minst 4 baller som henger i en tynn tråd på FolloFarmen.

Melis er en liten diva. Hun vil helst bare sole seg, ligge inne på teppet sitt, ha på fine klær og spise god mat. Hun har ingen forståelse for at man må gå ut å tisse og bæsje når det er kalt eller vått ute. Hvis guttene ligger et sted hun vil ligge, legger hun seg bare oppå dem til de flytter seg. Hun er sterilisert, men det har gått Urian hus forbi. Melis er tilsynelatende en enkel dame, men som mange to-bente kvinner, har hun ofte en finger med i spillet når gutta oppfører seg som «duster». Så fort den lille divaen varsler om at hun hører noe eller synes gutta bør reagere på noe eller noen, bretter de opp armene og går til verks. De kan ligge å sove inne når de hører Melis bjeffe ute. Som huggærne høner stormer de ut og bjeffer som gale. De vet ikke på hva, hvem eller hvorfor de bjeffer, men kvinne i nød får frem krigeren også i de firbente. Møter vi andre hunder er det som vi kan høre henne si «kom a gutter, vi tar’n».

At hormoner eller kjønn skulle bli et tema med fiskene hadde vi ikke trodd, men der tok vi feil! Ikke lett når man har med dyr å gjøre som ikke har innover- og utovertiss. Det er jo nesten umulig å vite hva man får eller har……….til det er for sent! Når det gjelder koien er det bl.a ved mating kjønn kan ha en betydning. Hannen og hunnen har ulike måter å spise på. Hannen går opp, tar seg en munnfull og går ned for å spise. Hunnen går som en liten «pacman»i overflaten og spiser til det er tomt. Det betyr at hvis man har fått mange hunner og få hanner vil hunnene spise mye mer enn hannen og de vil vokse ulikt.

Det er et lite problem i forhold til «kåt» han-fisk. Når det blir varmt i vannet «leker» fisken. Det vil si at han-fisken svømmer etter hun-fisken og dytter på henne for å få henne til å legge egg. Problemet er når det blir mer hanfisk enn hunfisk. Vi har nå en gjeng på ca 5 store gullfisk. De går så hardt til verks at de nesten dreper hunnene……..for ikke å snakke om hvor mye skum det blir i vannet etter all leken. Når hanfisken er i «leke-humør» er de, som kåte hanner flest, helt i sin egen verden……….og veeeeeldig målrettet. Ingen ting kan få de på andre tanker. Vi kan til og med ta på dem uten at de bryr seg. Har hørt at karpe er fin matfisk. Lurer på hvordan grillet gullfiskhanner smaker!?

Hva så med farmens eneste, virkelige merr? I stallen er det, takk Gud!, ingen baller. Begge guttene er kastrert. Når det er sakt så er som regel hingster realle og greie hester, men det er kalrt at når 500 – 800 kg hingst værer en brunstig merr bør man ikke stå mellom. (her måtte jeg ta pause i skrivingen for å se på en fin grevling bak stallen. Melis spiste en stor bit sjokolade jeg hadde glemt å ta bort fra bordet). Duco og Zaino er greie karer og Nelly er faktisk den av «merrene» på Follofarmen som er minst merrete. Mange merrer kan være sure og humørsyke, men Nelly er en grei dame. Hun lar seg ikke pelle på nesen, hverken av to- eller firbente og er sin egen «frue», men hun er arbeidsom, kosete og grei.

Når det gjelder de to-bente merrene på Follofarmen, tror jeg nok Egil er enig med den gamle stallmesteren…….., men bare innimellom da 🙂

Som dere sikkert nå forstår er det ikke det samme hvilket kjønn man velger når man skal ha dyr og at det valget man tar kan ha stor innvirkning på hvordan livet med dyrene blir. Vi har mange utfordringer, men sånn er det å bo på en liten farm med mange dyr 🙂

Lesertallet på bloggen fortsetter å stige og det er jeg kjempeglad for. Velkommen til alle nye og jeg håper dere følger med videre. Legg gjerne igjen et par ord så jeg kan bli litt kjent med dere også 🙂

Vi blogges 🙂 Klem

Når budeia er nede for telling…..

Hallo?

Noen som hører meg eller? Dette er Duco. Har fått beskjed om å snakke på sånn blogg-greie. Skal av en eller annen grunn fortelle hva de to-bente har bedrevet dagen med. Budeia ligger nede for telling med sånn migrene………vet ikke hva det er, men det får to-bente til å legge seg ned. Kankje det likner på kolikk for det får i hvert fall oss fire-bente til å legge oss ned?

Ok, da begynner jeg! Siden sist har Zaino fått nye sko av bonden.

Jeg lar Zaino være sjefen i flokken for han hadde visst så fryktelig lyst til det, men egentlig så gjøre både Nelly og jeg som vi vil selv. Vi lar han vinne når kan absolutt vil drikke først og sånn for det ser ut til å gi han litt selvtillit. Du skjønner at Zaino er egentlig en litt engstlig kar. Han er bokstavlig talt redd sin egen skygge og hopper høyt bare av en liten fjert. Det er grunnen til at både Nelly og jeg må være inne når han skal få nye sko………han liker ikke å være alene i stallen med bonden.

Å vente er skikkelig kjedelig så jeg forsøkte å finne en måte å komme meg ut på. Fant et hull, men det var desverre for lite!……..så da måtte jeg pent vente da!

Ok, nok om oss og over til de to-bente raringene. Selv om budeia er nede for telling, står på ingen måte farmen stille. I dag har bonden og faren hans holdt det gående med sånne motoriserte-bråke-greier hele dagen. De har jobbet på den stallen som heter «garasje». Jeg vet at det er en stall for jeg har hørt bonden si at det bor mer en fire hundre hester med krefter inni der! Det må være veldig små hester hvis det er over fire hundre inni den lille stallen og da kan de vel ikke ha all verden av krefter heller?

Når de to-bente «jobber» gjør de mye av noe de kaller for å «planlegge». Da står de ganske stille og knegger en hel masse. Så henter de budeia, som egentlig lå nede med sånn kolikk som heter migrene, men da er det slutt på jobbingen som heter «planlegging» og så må de jobbe sånn ordentlig. Neste gang budeia setter seg på ryggen min og vil at vi skal jobbe på sånn tur, skal jeg stå stille og knegge. Hvis noen spør hva jeg driver med skal jeg si at jeg «planlegger». 

Han to-bente som heter «svigerfar» lette visst etter noe for han gravde et stort hull bak den stallen som heter garasje. Tror ikke han fant det han lette etter for før han dro hjem gravde han det store hullet igjen. Tror han lette etter noe som heter «drenering» og «planering» for jeg hørte de knegget om det når de drev med den «jobben» som heter «planlegging». Vet ikke hva det er, men det bor i hvert fall under bakken.

Bonden laget et lite tak foran porten til stallen som heter garasje hvor alle de kraftige hestene bor. Kanskje de er redde for å bli våte?

Jeg tror jeg må sjekke ut de hestene en dag. De er visst av rasen «Chevrolet». Har ikke hørt om den rasen før, men de blir visst veldig gamle for de er født i 1956! Jeg er født i 2001 og jeg er 10 år så da må jo de være…………eehhh…….mmmm……..veldig gamle!

FolloFarmen har en to-bent som heter Kamilla. Hun er av to-bent rasen «ten-åring». Budeia sier sånne «ten-åringer» roter, søler, kjefter og koster masse penger. Noen ganger sier budeia «faens unge!» når to-bent-Kamilla har gjort sånn som «ten-åringer» gjør. Da blir hun rød i ansiktet og alle smeller med dører og virker sinte. I dag deriomt var hun to-bente-Kamilla flink og lagde mat til bonden og budeia. Hun fikk hjelp av en annen sånn to-bent ten-åring som heter Evelyn. Tror hun drev med sånn jobb som het planlegging for hun satt stort sett bare stille og knegget.

Jeg synes hun to-bent Kamilla er ok jeg for hun klapper og klør meg og så er hun mye lettere å ha på ryggen enn budeia og bonden.

Ryktene sier at budeia er på bena igjen så i morgen er det nok hun som snakker i sånn blogg.

Knegg knegg fra Duco 🙂

Velkommen til FolloFarmen

FolloFarmen

Velkommen til FolloFarmen.no og vår blogg. Bloggen/siden er helt nyopprettet og er derfor under stadig utvikling. Her vil du finne sider og blogginnlegg om livet på en liten farm i Follo, menneskene, dyrene, bygging, baking, fisk og masse masse mer. Her kan du velge å lese det faste stoffet på sidene eller blogginnleggene som er sortert under kategorier. Hvis du f.eks bare er intressert i baking kan du enten velge kategoriene «FolloFarmen konditori», «Kaker»  osv som du finner til venstre på siden eller gå til sidene ved samme navn hvor du vil finne linker til de aktuelle kategoriene. Hvis du vil ha med deg alt er det bare å gå innn slik du har gjort nå så vil alle blogginnleggene komme fortløpende.

 

God lesing!

Nina: blogger og budeie