Fisk for alle penga

japantre20

Hei 🙂 Håper dere har nytt sommerdagen i fulle drag. Sånn som sommeren har vært så langt, gjelder det å ta vare på de fine dagene som er.

Vi startet dagen med en to-timers tur med hundene som alle fikk sommerens første bad. Urian badet i sjøen for aller første gang og det burde vi jo hatt bilde av, men kamera lå igjen hjemme.

Som jeg har nevnt tidligere var dagen i dag satt av til koifest. For den som ikke vet hva koi er så er det en japansk karpefisk og vi har hagedam med både koi og gullfisk. I dag hadde butikken vi handler damartikler og fisk fra, Tropex, innvitert til fest i forbindelse med butikkens 20-års jubileum. Tropex ble startet av Arne fra Mellumgård i 1991, men da han ga seg i 2001 tok Kjetil og Øivind over.

I dag hadde de altså innvitert til grillfest i hagen til Øyvind for å feire jubileumet. Mange koi-/damentusiaster møtte opp og det ble en hyggelig dag med masse fiske-prat, deilig grillmat og en mulighet til å treffe mennesker som har holdt på med dette i mange år. For oss «grønne» nybegynnere var hele dagen veldig hyggelig og lærerik, men for mange var det nok et stort høydepunkt som trakk denne dagen: KOI! MASSE JAPANSK KOI…….til en hyggelig pris. Tropex hadde for anledningen fått inn masse flott fisk som vi hedige fikk kjøpt til en veldig hyggelig pris. Her var det fisk for en hver lommebok.

Spenningen var til å ta og føle på rundt de tildekkede karene hvor vi kunne høre de store fiskene plaske og slå under platene. Etter en kort vellkomst og litt informasjon ble lokkene løftet av karrene og garasjedøren åpnet og så var det førsteman til mølla!

Egil hadde på forhånd gitt klar beskjed om at han synes vi har nok fisk og at vi i hvert fall ikke skulle ha noe stor fisk. Jeg klart likevel overtale han til å ta med en bøtte……i tilfelle. Som jeg hadde håpet på ble nok også han litt grepet av spenningen som lå i luften, så når jeg ba han gå inn i garasjen for å se om han kunne få tak i noen fine små fisk, kunne han jo ikke si nei. Jeg derimot peilet meg ut de «store koi-karene» for å sikre meg noen fine bilder av stor-fisken og for å se hvordan de «proffe» gjør det.

Fisken hadde stresset så mye rundt i karene at vannet var blitt grumsete, så til å begynne med ble alle bare stående rundt i forsøk på å se seg ut noen fine. Men så innså vel noen at hvis de skulle ha sjanse til å få seg «drømmefisken» var det bare å kaste seg ut i det! Utrustet med håv og alskens fangstredskaper «dykket» de første ned i karene og snart fulgte de andre etter.

For fisken må det ha vært ganske traumatisk å plutselig bli fanget, jaget rundt, løftet opp, klappet og sjekket, men snart vil de svømme rundt i fine, norske hagdammer og da må man jo tåle litt på veien til paradis 🙂

Fisken ble nøye sjekket og gransket. Vet ikke hva de så etter, men antar det var farge, form, mønster osv.

Masse fin fisk fikk en etter en nye, norske eiere. Her var det kjøpere fra hele landet og noen hadde mange timers kjøreturer i vente. Fisken blir fraktet i store plastboser med vann og oksygen som legges i bøtter, kar eller pappesker.

De store fiskene ble pakket en og en eller to og to. De små derimot er det plass til mange fler av.

«Uten mat og drikke…….og oksygen, duger fisken ikke». Øivind hadde en flink liten hjelper til å fylle posene med oksygen.

Så var det over til han som IKKE skulle ha noe mer fisk!

Der var han ……….midt i kaoset…………med hånden langt ned i håven til damen ved siden av seg 😀

Hva har du i posen da Egil? Det er vel ikke?…….kan vel ikke være?………..fisk?

Jo visst! 8 fine små koi hadde min kjære fanget 🙂

Jeg hadde siklet litt på denne gule koien på 30-40 cm, men istede ble det 8 fisk på 10 cm til nesten samme pris. Med litt mat, masse kjærlighet og godt vann blir de jo så store de også.

Etter all spenningen rundt fiskefangsten var det deilig med litt grillmat og det var masse god mat å få.

Etter mat var det demonstrasjon av og informasjon  om en ny Proteinskimmer – Clarity. Denne fjerner bl.a. overskuddsnæring i dammen som gir skum på overflaten. Dette er et problem vi har i vår dam så vi fulgte intressert med…….og jaggu ble det ikke en proteinskimmer også 🙂

……og vondt i lommeboka, men hvis den holder det den lover kommer vi til å få super-vann i dammen.

Da var det bare å komme seg hjem å få fisken i vann. Tidligere har vi puttet ny fisk rett i dammen sammen med den andre fisken, men etter å ha bli skremt til fornuft av «proffene» bel vi enige om å ha de nye fiskene i karantene i innedammen.

Da var det klart for å introdusere de små til sitt nye hjem.

Her skal de bo i to uker til vi er sikre på at de ikke har noen sykdommet og så skal de få møte sine nye venner i utedammen.

Det har vært en deilig sommerdag med masse frisk luft, sol og hyggelige fiskefolk. At vi må bygge om deler av dammen for å ta i bruk det nye rensevidunderet, venter vi med til en annen dag og tenke på 🙂

Sov godt folkens.

Vi blogges 🙂 Klem

Når budeia er nede for telling…..

Hallo?

Noen som hører meg eller? Dette er Duco. Har fått beskjed om å snakke på sånn blogg-greie. Skal av en eller annen grunn fortelle hva de to-bente har bedrevet dagen med. Budeia ligger nede for telling med sånn migrene………vet ikke hva det er, men det får to-bente til å legge seg ned. Kankje det likner på kolikk for det får i hvert fall oss fire-bente til å legge oss ned?

Ok, da begynner jeg! Siden sist har Zaino fått nye sko av bonden.

Jeg lar Zaino være sjefen i flokken for han hadde visst så fryktelig lyst til det, men egentlig så gjøre både Nelly og jeg som vi vil selv. Vi lar han vinne når kan absolutt vil drikke først og sånn for det ser ut til å gi han litt selvtillit. Du skjønner at Zaino er egentlig en litt engstlig kar. Han er bokstavlig talt redd sin egen skygge og hopper høyt bare av en liten fjert. Det er grunnen til at både Nelly og jeg må være inne når han skal få nye sko………han liker ikke å være alene i stallen med bonden.

Å vente er skikkelig kjedelig så jeg forsøkte å finne en måte å komme meg ut på. Fant et hull, men det var desverre for lite!……..så da måtte jeg pent vente da!

Ok, nok om oss og over til de to-bente raringene. Selv om budeia er nede for telling, står på ingen måte farmen stille. I dag har bonden og faren hans holdt det gående med sånne motoriserte-bråke-greier hele dagen. De har jobbet på den stallen som heter «garasje». Jeg vet at det er en stall for jeg har hørt bonden si at det bor mer en fire hundre hester med krefter inni der! Det må være veldig små hester hvis det er over fire hundre inni den lille stallen og da kan de vel ikke ha all verden av krefter heller?

Når de to-bente «jobber» gjør de mye av noe de kaller for å «planlegge». Da står de ganske stille og knegger en hel masse. Så henter de budeia, som egentlig lå nede med sånn kolikk som heter migrene, men da er det slutt på jobbingen som heter «planlegging» og så må de jobbe sånn ordentlig. Neste gang budeia setter seg på ryggen min og vil at vi skal jobbe på sånn tur, skal jeg stå stille og knegge. Hvis noen spør hva jeg driver med skal jeg si at jeg «planlegger». 

Han to-bente som heter «svigerfar» lette visst etter noe for han gravde et stort hull bak den stallen som heter garasje. Tror ikke han fant det han lette etter for før han dro hjem gravde han det store hullet igjen. Tror han lette etter noe som heter «drenering» og «planering» for jeg hørte de knegget om det når de drev med den «jobben» som heter «planlegging». Vet ikke hva det er, men det bor i hvert fall under bakken.

Bonden laget et lite tak foran porten til stallen som heter garasje hvor alle de kraftige hestene bor. Kanskje de er redde for å bli våte?

Jeg tror jeg må sjekke ut de hestene en dag. De er visst av rasen «Chevrolet». Har ikke hørt om den rasen før, men de blir visst veldig gamle for de er født i 1956! Jeg er født i 2001 og jeg er 10 år så da må jo de være…………eehhh…….mmmm……..veldig gamle!

FolloFarmen har en to-bent som heter Kamilla. Hun er av to-bent rasen «ten-åring». Budeia sier sånne «ten-åringer» roter, søler, kjefter og koster masse penger. Noen ganger sier budeia «faens unge!» når to-bent-Kamilla har gjort sånn som «ten-åringer» gjør. Da blir hun rød i ansiktet og alle smeller med dører og virker sinte. I dag deriomt var hun to-bente-Kamilla flink og lagde mat til bonden og budeia. Hun fikk hjelp av en annen sånn to-bent ten-åring som heter Evelyn. Tror hun drev med sånn jobb som het planlegging for hun satt stort sett bare stille og knegget.

Jeg synes hun to-bent Kamilla er ok jeg for hun klapper og klør meg og så er hun mye lettere å ha på ryggen enn budeia og bonden.

Ryktene sier at budeia er på bena igjen så i morgen er det nok hun som snakker i sånn blogg.

Knegg knegg fra Duco 🙂

FolloFarmens hagedam (Video)

På søndag er det 20 års jubileum for Tropex som er stedet vi har handlet det meste av det vi har trengt for å lage dammen, samt alle fiskene. Da er det grilling, «mingling» med andre dam/koi entusiaster, spesialtilbud på fisk og «innlegg» fra diverse mennesker som vet hva de nakker om 🙂

Jeg ble i den sammenheng inspirert til å oppdatere/videreutvikle hagedam-sidene våre. I den sammenheng laget jeg en liten video av dammen og litt av livet der.

Ha en flott helg folkens og jeg håper flest mulig vil være med å spre bloggen min 🙂 Ønsker meg masse lesere. Legg gjerne igjen noen ord også. Synes det er kjempekos å høre fra dere.

Vi blogges 🙂 Klem

Når skomakerens barn endelig får sko

Har dere hørt uttrykket «Skomakerens barn har ikke sko»?, vel det samme gjelder hovslagere og deres hester! Riktignok har de sko, men de høres ofte ut som slipperser. Mer enn en gang har jeg truet min kjære med å ringe hovslager for å få skodd hestene og ryktene sier at jeg ikke er den eneste hovslager-konen som har truet med det samme 🙂

Etter nok en runde med trusler og lange monologer fikk Egil endelig skodd Duco og Nelly i går kveld. Til hans forsvar er det ikke bare-bare å komme hjem og sko våre hester etter å ha skodd andres hester hele dagen. Det er et vanvittig tungt yrke og man jobber for hvert øre man tjener. Risikoen er stor og arbeidsfoholdene til tider ganske dårlige (kalde, trekkfulle staller, utrente hester, mye baksnakking fra selvoppnevnte verdensmestere uten noe form for kompetanse på skoing osv).

Man kan varmsko eller kaldsko. På det første bildet blir Nelly varmskodd (bildet er hentet fra Egils fagprøve). Dette er en teknikk der man varmer skoen før den blir tilpasset og «brent» på hoven. Dette gir ofte en veldig god tilpasning av skoen og den sitter godt. Problemet med denne teknikken er at det blir veldig mye røyk, noe som i dårlig ventilerte staller er helsefarlig for hovslageren. En del hester reagerer på røyken, men med en flink eier og hovslager går som regel dette bra. Egil velger stort sett å kaldsko for å beskytte lungene sine.

Det første som gjøres, etter å ha tatt hesten inn og bunnet den forsvarlig opp, er å ta av skoen.

Når skoen er av blir hoven renset.

Så blir hoven skjært/verket d.v.s. at man skjærer av det som er overflødig hov (dvs negl). Når en hest går med sko blir ikke hoven naturlig slitt og da må overflødig hov skjæres bort. Egil skjærer strålen (den myke trekanten under hoven) og sålen med kniv, klipper av overflødig hov med tang og filer med en stor fil (dette glemte jeg å ta bilde av).

Når hoven er helt plan (en av tingene som skiller en god hovslager med fagbrev fra hobby-skoere som kaller seg hovslagere) skal skoen tilpasses. Alle hovslagere med fagbrev skal kunne smi sko, men i dag er det vanlig å benytte ferdiglagde sko og så tilpasse disse til hoven. Skoene kommer i ulike størrelser akkurat som for mennesker. Tilpassningen gjøres ved å legge skoen på en ambolt og så slå den i fasong med en hammer.

Når skoen er banket ferdig gis den en siste «shine» med pussemaskinen.

Når man jobber så tungte kan det være godt med gode hjelpere…..

men ikke alle hjelpere er like velkommene!

Andre nøyer seg med å stå utenfor å passe på at alt går rett for seg 🙂

Mens noen er opptatt av å følge med på arbeidet er andre mer opptatt av å sikre seg godbiter……..

De avskjærte hovbitene er snadder for hundene og kommer ofte nesten like fort opp som de går ned……….æsj!

Tilbake til skoingen: Når skoen er tilpasset skal den settes på. Dette gjøres ved at skoen «spikres» på med søm (dvs spikerene). Disse er formet slik at de går ut til ene siden når man slår dem inn. Setter man dem feil vei, går de inn i hoven så her gjelder det å passe på hva man gjør. En flink hovslager setter høye sømtak uten å skade hoven slik at skoen ikke faller så lett av.

Når skoen er sømmet opp skal det skulpes og nittes. Å skulpe er å lage små fordypninger i hoven rett under der sømmen har kommet ut slik at man så kan nitte, dvs bøye sømmen ned i fordypningen med en nittetang.

Det kan bli lenge for en stakkar å stå stille…….

«snart ferdig eller?»…….

«Er det tid for godbit nå?»……

«Æsj!….det var bare hovolje jo!»

Ferdig!

«Nå er det godbit!»

«Juhu!!!!»

«Jeg var også flink! Har du godbit til meg også eller?»…..

Da var skoene på og i dag er det Zaino sin tur til å få pedikyr.  En skoing kan ta 1-2 timer, alt etter hvor samarbeidsvillig hesten er. Om vinteren har de såler under skoene og «pigger» (kalles brodder) som festes på skoene, så da tar det lengere tid enn en sommerskoing. Prisen på en sommerskoing ligger som regel på ca 1200-1500,- inkl mva. Her får man ofte det man betaler for.

I mange miljøer er det i dag moderne å snakke om «naturlig hestehold»eller «natural horsemanship». Dette er gode ideer hvor man snakker mye om å holde hest på hestens prinsipper. Det er masse bra og hente fra dette. En av tingene mange er opptatt av er barfottrimming, dvs at hesten går uten sko. Som i mange slike «mote-bølger» finner man mennesker som kan bli litt «ny-frelste», mennesker som får en enten/eller variant på temaene.

Jeg er en eklektiker og velger «litt-av-hvert-varianten». Dagens hestehold er langt fra det naturlige livet en villhest lever. Noen ganger er kanskje løsningen på et «unaturlig problem» en «unaturlig løsning». Jeg har skrevet en del om dette på hovslager.com og det finnes masse info om dette på nettet. Hver hesteier må velde det som føles riktig for deres hest. Våre tunge hester kan ikke gå barbente da vi går mye på asfalt og kjører med tunge vogner. Dette gjør slitasjen på høvene for stor hvis de ikke har sko og de blir veldig sårbente.

Ha en strålende onsdag og ikke glem å legge igjen noen ord. Jeg får stadig flere lesere og synes det er veldig hyggelig å høre fra dere.

Vi blogges 🙂 Klem

Septiktank og L O V E

Hei 🙂 Mandagen var en særdelse lite begivenhetsrik dag på FolloFarmen. Vi var inne hele dagen og det meste av tiden hadde jeg Petter på fanget som er redd for tordenvær. Han liker ikke ting som smeller som torden, fyrverkeri osv. Da blir han urolig, peser og vil gjerne sitte på fanget å få trøst (forsøker og ikke trøste så mye for da tror han i hvert fall at det er farlig) eller gå å gjemme seg.

I dag har vi ventet på septikbilen. Det er mye som er annerledes her på landet enn det var i byen…………kloakk er en slik ting! I byen bæsjet vi bekymringsløst, men på landet er slike ting et samtaletema. «Hvilken løsning har du?» «Hvordan fungerer din?» «Hva koster det?» osv. Utrolig hvor engasjert man kan bli i kloakk-løsninger ;-D Vi har et mini-rense-anlegg som renser både grå- og sortvann. Dette skal ha service to ganger i året og slamtanken må tømmes ca 1 gang i året. I fjord fulgte ikke service-folkene opp avtalen. Anlegget gikk i stykker og vi måtte grave opp hele plassen foran stallen (noe vi enda ikke har fått reparert). Etter alt styret i fjor er vi nå nøye med å passe på at alt er i orden.

I dag var det på tide å tømme slamtanken. Da kommer det en stor septikbil med en lang slange og suger opp alt slammet.

Det er en litt sølete affære og gjett hvem som gikk rett ned i hagen og rullet seg i det septik-mannen hadde sølt!?

"Noen som snakker om meg?"

 Jupp! Grise-gutten-petter! Greit at han har et instikt som sier han skal skjule sin egen lukt slik at byttedyrene (hans forfedre jaget for 500 år siden) ikke lukter han…….., men å bytte den ut med lukten av et enda farligere rovdyr!?………..dummen! Kald dusj i hageslanget ble straffen for rullingen.

Jeg er en veldig dårlig «venter»…..jeg HATER å vente! Liker ikke å bli avbrutt i ting heller og derfor synes jeg det er vanskelig å sette i gang med ting før det jeg har ventet på er ferdig. Synge derimot er en fin vente-aktivitet. Så det var det jeg gjorde mens jeg ventet på septikbilen og denne videoen ble resultatet:

Vi er ikke alltid like glad i hverandre altså, men man må ta vare på de øyeblikkene som er 🙂

Ha en fin kveld

Vi blogges 🙂 Klem

Nelly får kolikk

"auuuu........jeg har så vondt i magen min!"

Hei 🙂 Håper dere hadde en fin lørdag. Været ble uventet bra her for det var jo varslet regn, men det kom i natt og i dag istedet. Det skal regne hele dagen så da er det fint å kunne pusle litt inne.

Det ble ikke noe arbeid på innedammen i går. Bonden lot seg istedet overtale til å hjelpe til å vaske huset. Det trengtes! Vi er den mest rotete familien jeg vet om. Jeg var godt i gang med å skrive et blogginnlegg om «lukt» da Egil kom inn å sa at Nelly hadde fått kolikk.

Kolikk er en fellesbetegnelse for magesmerter hos pattedyr, og er vanlig blant hester. Det er et samlebegrep for buksmerter. Hester får noen ganger kolikk av å ha spist for mye kraftfór eller annen mat. Symptomer hos en hest inkluderer svetting, sterk uro, forsøk på å bite seg i buken og rulling på bakken. Hesten vil helst ligge, og av og til rulle seg, men noen mener dette kan forårsake tarmslyng og at man derfor må holde hesten på bena. I dag er det flere veterinærer som mener man bare skal la hesten være så lenge rullingen ikke er for voldsom. Kolikk kan raskt bli alvorlig og kan føre til at hesten dør eller må avlives så det er viktig å følge med.

Nelly er et matvrak og dette er ikke første kolikken vi har hatt på henne. Vi har hatt veterinær to ganger på henne før hvor det har vært nødvendig å sette sonde å gi henne lakserende middel og vann, samt smertestillende sprøyter. Hester har nok oftere lette kolikker enn mange eiere vet, noe de som regel ordner opp i selv. Det er når det blir alvorlig de trenger vår hjelp. Gårsdagens kolikk var forårsaket av at de fikk utvidet område på beite og dermed mer å spise……….og da må man jo spise alt på en gang!

Vi tok med Nelly og gikk en tur. Til å begynne med gjorde det så vondt at hun ikke ville gå og stoppet for hver tiende meter, men litt etter litt kviknet hun til og når vi kom tilbake viste hun ikke lenger tegn på smerter. Hun fikk bare litt mat til kvelds og i dag morres var hun i fin form. I dag er hun tilbake på beitet og vi får krysse fingrene for at hun kan spise med måte 🙂

Vi blogges 🙂 Klem

HURRA! Duco er 10 år i dag <3

For 10 år siden ble våre kjære «førstefødte» hest, Duco, født i Holland. I hesteverden, som så mange andre steder, er mammaene sterkt undervurdert, så det er nesten umulig å finne bilder av disse, men pappaene derimot er hyppig foreviget. Ducos far heter Sape og er, som alle frieser-avlshingster, høyt premiert og en staselig kar.

Ducos far: Sape

Duco var nok en fin hingst og håpet om at han skulle være en av de få som kom seg gjennom det nåløyet det er å bli kåret og «utvalgt» som avlshingst, ga han 2,5 år på nedelandsk hingstebeite hvor han lærte seg å bli en mann og fikk vokse seg stor og sterk. Som for de fleste frieserhingster brast drømmen om et liv med evig «hygge» da det ble konstatert at hans sæd ikke levde opp til de strenge kravene som stilles. Så brutal er da en rasehests liv at ballene ble fjernet og innridning straks påbegynt.

Duco med sin hollandske innrider.
Duco var fortsatt i vekst og hadde smerter under innridning som gjorde at de måtte gi han pauser og ikke fikk lært han det de skulle. Når en hollandsk hest rides inn blir den ofte isolert fra de andre hestene og slik vi kjenner Duco i dag er nok ikke dette en periode han husker som gøy. Duco ble lagt ut for salg og vår gode venninne  Miriam Diemer som driver Frieserstald Birkely i Danmark  hentet han i Holland og fraktet han hjem til seg.
Duco i Danmark
Hun forteller at på veien hjem til Danmark skulle de ha med en annen hest, Klaus, på ca 5 mnd. Den unge gutten, som ikke var avvendt sin mor, ble tatt rett fra hennes «pupp» og satt på hengeren, noe som nok har vært traumatisk for den lille stakkaren. Vel hjemme ble de to nye guttene satt i bokser ved siden av hverandre og der tilbrakte de natten. Morgnen etter når hestene skulle slippes ut oppdaget Miriam at Duco var kliss våt på siden av magen. Hun undret seg over hva dette var, men oppdaget så at den som hadde forårsaket det var lille Klaus. I savnet etter mammaen sin og «puppen» hennes hadde han tydd til Duco som lot han bruke pelsen sin som «sutteklut». Dette resulterte i at «fostermor» Duco og Klaus fikk tilbringe sommeren sammen på et beite sammen med et annet føll og mammen dens.
Etter tre måneder ble Duco solgt til en dame i Sarpsborg og de to måtte skille lag.
Duco i Sarpsborg
I Sarpsborg ble Duco flyttet tre ganger og ingen klarte egentlig å håndtere han. Dette resulterte i at han bare tre måneder etter å ha kommet til Norge ble stemplet som problemhest og lagt ut for salg igjen.
Det var på denne tiden jeg hadde kommet til at hvis jeg noen gang skulle få oppfylt drømmen om egen hest, måtte det bli da. Som liten hadde jeg sett filmen «Silkesvarten» og ridd en stor hest på Trosterudstallen som het «Svarten». Jeg har alltid visst at hvis jeg en gang skulle ha meg en hest måtte det bli en stor sort hest som Svarten og Silkesvarten.

Så var det bare å overtale Egil. Etter å ha overtalt han til å «bare se på en hest», bokstavlig talt gråt jeg meg til at vi skulle kjøpe Duco. Vi skulle ha en godt, voksen, innridd, rolig, norsk døl som førstegangshest og nå hadde vi kjøpt en ung, helt grønn, problemhest noe vi snart skulle få kjenne på.

Duco endelig fremme på Fuglesang gård.

 Ingen hadde fortalt oss at Duco var en problemhest så vi gikk til verks i troen på at han var akkurat slik bøkene beskriver rasen – rolig, smart, lærenem, tillitsfull osv. Vi kjøpte inn masse hestebøker og leste til øyet ble vått om alle de nye fine treningsmetodene som vill gjøre Duco til smør i våre hender…………sa jeg smør!? Ikke mye smør i hesten som dro Egil etter seg av ridebanen, løp ned stallansatte, skremte fjortisene som skulle hente hestene sine på jordet, forsøkte å klatre over bokksveggen for å ta en yppal hest ved siden av,  stakk av, nektet å gå inn i stallen osv osv. Men underholdende, det var vi!

 

Spesielt tror jeg vi vil bli husket for vår «bøtte-episode». Undertegnede hadde lest at en hest som ikke står stille ikke har akseptert deg som rytter og at det derfor ikke er noe vits i å ri så lenge dette ikke er på plass. Bakkearbeid kalte de det. Med ny lærdom og masse mot gikk vi til innkjøp av en stor bøtte, vi hadde nemlig også lest at det var fint å stå på noe når man stiger opp for å skåne hestens rygg. Egil leide optimistisk Duco bort til meg som forventningsfull ventet oppe på bøtta. Nei……..det gikk visst ikke……..sikkert bare en nybegynnerfeil at han kastet seg unna når jeg forsøkte å stige opp. Vi prøvde igjen……nei……ikke denne gangen heller. En hel formiddag løp Duco rundt bøtta med Egil på slep, mens undertegnede  siktet seg inn, kastet seg opp og………..nei! ikke nå heller. Slik holdt vi på til en av de andre hesteeierene forbarmet seg over oss og ga meg et godt dytt i rumpen og fikk meg opp (takk Christin :-))

 

Det ble mange søvnløse netter og frustrerende besøk i stallen og det var vel mer enn en gang vi spurte oss selv om vi hadde tatt oss vann over hodet. Svigerfar, som selv har holdt på med hest som ung, ga oss rådet å være snille og tålmodige, ta tiden til hjelp. Dette lyttet vi til og gradvis forsto en usikker, ung hest som hadde blitt flyttet fem ganger på et år at vi var der for å bli og at han nå kunne knytte seg både til oss og sine hestevenner.

 

I dag er han fortsatt fjortisen vår og det vil han nok alltid være. Han er egenrådig og lat, men en hest med større hjerte skal man lete lenge etter. Det kan både mennesker og dyr skrive under på.

HURRA! for min vakre, sorte perle, min egen silkesvarten: Duco.

 

 

Vet ikke hva sånn blogg er jeg!

Hei folkens!

Sitter her ved dammen og lurer på: hva er sånn blogg?

Modern har gått i dusjen og har gitt meg i oppgave å blogge, men jeg vet jo ikke hva sånn blogg er!

 

En ting jeg vet er at den spiser veldig mye for i går var matskåla tom nesten hele dagen og når modern så det på kvelden, sa hun at det var p.g.a. bloggen.

 

Den roter noe fryktelig også, for huset ser ut som et bomba hundehus! Den er nok veeeeldig glad i sukker for modern løper stadig ut på kjøkkenet å henter noe søtt når hun har den på fanget. Apropo fanget! Hvor ble det av moderns fang?……..jo, det har bloggen tatt. Der jeg en gang kunne ligge å kose meg det meste av dagen, ligger nå bloggen. Den er jo ikke myk en gang jo! Kan vel ikke kose med en blogg?

 

Den bloggen skravler noe fryktelig også! Stadig vekk piper det i en sånn veldig liten blogg modern har på øret. Da skravler hun som en foss og sier jeg må være stille så hun hører hva bestefar sier. Bestefar! Ikke sett skylda på han da! Jeg ser jo at du prater med bloggen. Å jeg er ikke dum heller, jeg hører det også «bla bla bla bla bloggen bla bla bla bla bloggen» sier hun

 

Tror sånn blogg har noe med været å gjøre også for stadig vekk setter modern en sånn litt annen blogg foran ansiktet og så får hun sola til å blinke hardt i øynene mine. Når jeg blunker gjør hun det igjen. Hvis jeg rører meg sier hun «stå stille!» med streng stemme og da blir jeg redd og gjemmer meg. Etter at bloggen kom har det bare regnet også å da blir det ikke noe lange turer på oss. Tor jeg kommer til å tisse på den bloggen når modern ikke ser!

 

Jeg tror ikke jeg kommer til å like sånn blogg altså! Går inn å tar meg en lur jeg. Blir sliten av all denne bloggingen.

 

 

Vi snakkes folkens! Ha en god pinse (det vet jeg heller ikke hva er…….har sikkert noe med pinner eller sånn å gjøre. Modern sa jeg skulle si det!)

 

Klem og voff fra Urian

 

PS! Modern sier hun skal bruke dagen til å spre bloggen og å planlegge innlegg

Velkommen til FolloFarmen

FolloFarmen

Velkommen til FolloFarmen.no og vår blogg. Bloggen/siden er helt nyopprettet og er derfor under stadig utvikling. Her vil du finne sider og blogginnlegg om livet på en liten farm i Follo, menneskene, dyrene, bygging, baking, fisk og masse masse mer. Her kan du velge å lese det faste stoffet på sidene eller blogginnleggene som er sortert under kategorier. Hvis du f.eks bare er intressert i baking kan du enten velge kategoriene «FolloFarmen konditori», «Kaker»  osv som du finner til venstre på siden eller gå til sidene ved samme navn hvor du vil finne linker til de aktuelle kategoriene. Hvis du vil ha med deg alt er det bare å gå innn slik du har gjort nå så vil alle blogginnleggene komme fortløpende.

 

God lesing!

Nina: blogger og budeie