Poteslikking – et leve eller dø for Pettergutt?

mde

Hei

Dagens innlegg omhandler et av Follofarmens største problemer for tiden: poteslikking. Storegutt i hundeflokken vår, Petter, har dessverre fått et problem med poteslikking. Det er et problem som gradvis har vokst seg større over flere år. Vi tror det begynte med at Petter ble irritert på labbene av å tråkke på subus (grus) og hestetiss i hestenes innhegning. Han slikket og slikket, til han til slutt hadde gått så mye våt på labbene at han fikk en soppinfeksjon. Som hund med hengeører har han også vært plaget med sopp i ørene og dette kan også ha bidratt. Vi har behandlet med medisiner, sokker og skjerm i flere perioder, men det kommer stadig tilbake. Til slutt ble det så ille at han fikk infeksjon i tre av bena. Den ene forlabben er spesielt ille. Nå tror vi slikkingen er vel så mye et psykisk problem som et medesinsk. Når han kjeder seg slikker han som en form for selvstimulering. Flere og lengre turer har dessverre heller ikke hjulpet noe. Vi har også forsøkt tyggeben for å avlede, men det har heller ikke hjulpet. Han slikker til han blir helt anpusten og klynker i smerte.

Nå er vi ved vår veis ende når det kommer til forslag og idèer om hvordan vi skal bli kvitt dette. Petter må gå med sokker inne når vi er hjemme og skjerm om natten og når han er ute eller hjemme alene. Han river i filler sokkene, slikker de våte og ødelegger kragene sine. Han må passes på 24/7 og så fort han får noen minutter for seg selv er han i gang igjen. Dette er ikke et verdig hundeliv og hvis vi ikke får bukt med dette, kan vi komme i en situasjon hvor avliving er det mest «humane». Han er ellers en frisk og god hund og hvis dette skal bli måten vi mister han på, ville det være en tragedie. Petter er en hund som de aller fleste forelsker seg i. Han har en energi som kan gjøre de fleste til hundeelskere og er ikke mer enn 10 år. Nå krysser vi fingrene for at vårt siste forsøk på å få bukt med problemet, vil lykkes og gi oss flere gode år med storegutten vår.

dav

Nå vasker vi med denne sjampoen som vi har fått av veterinæren. Tre ganger i uka de to første ukene og deretter trapper vi ned. Burde ha vasket hele hunden, da det nok har spredt seg til haken og rumpen, men kulda gjør det vanskelig.

burst

Dette synes ikke Petter er det minste moro og det er en jobb bare å få han inn på badet. Alle fire bena må såpes godt inn for så å virke i 10 min.

dav

mde

IKKE MORRO!……….og da slikker han seg rundt munnen slik hunder gjør når de blir litt engstelige.

mde

Og så inn i dusjen. Heller ikke moro! Glatt er det også!

dav

Ørene blir samtidig behandlet med dette midlet for at han ikke skal smitte fra øre til labbene.

mde

Potene skal lufttørke og da er det på med skjermen. Da er det godt å få på sokker å flate ut på sofaen når torturen er over og labbene er tørre <3 Vi har prøvd mange ulike typer sokker og det meste har gått filleveien. Disse snøsokkene er det eneste som har holdt. Vi har forsøkt å ha ulike illesmakende remedier på sokkene for at han ikke skal slikke på dem, men bittert eller sterkt har ikke hatt noen effekt. Ikke lett på finne noe som smaker vondt når man synes kattemøkk er sukkertøy og ellers bruker tunga for å vaske seg i rumpa 😛

Vi krysser fingrene for at dette skal gå bra og håper dere vil sende han varme tanker.

Vi blogges 🙂 Klem

Jul på loftet og vinterpyntet hus

dav

Hei 🙂

Da har hverdagen virkelig kommet til farmen. Huset er nakent og rart etter at julepynten er ryddet vekk, snø må måkes, møkk må kjøres bort, kloakken i huset til Kamilla har frosset så kloakk må spyles og Petters poteslikking har nådd nye høyder 😛

mde

Å si at julen er ryddet bort er en overdrivelse. Den er foreløpig bare ryddet en etg opp. Nå kan du tro at jeg gleder meg til å rydde plass til denne haugen på loftet hvor gradestokken viser -8 grader.

dav

For å ikke bli for juleabstinent og for at ikke huset skal bli alt for nakent, beholder jeg det av pynten som jeg kan komme unna med å kalle vinterpynt 🙂

dav

Julestjernene får henge en god stund til.

mde

Peis-lys-idèen synes jeg var så god at den har jeg også valgt å beholde. Nå med lukket dør da det ble en del sot i huset når jeg hadde den stående åpen i julen.

Egil har kjempet seg gjennom snø og vind med hengeren full av frossen hestemøkk. Sånn er det med livet på landet, det må gå sin gang selv om været ikke er så bra. Svigersønn Andreas har sammen med en utrolig snill kollega som stilte opp på sin fridag, spylt opp frosset kloakkrør. Til neste år blir det varmekabel på rørene………..nok et lite prosjekt som venter.

Kanskje ikke det mest interessante og inspirerende innlegget dette, men sånn er hverdagen her på Follofarmen – hverdagslig 🙂

Vi blogges 🙂 Klem

En umoderne blogger

bmd

Hei 🙂

Deilig å være i gang med bloggingen igjen og nå har jeg vel blogget mer på de siste to ukene enn jeg har gjort på hele det foregående året. En av grunnene til at jeg blogger er at jeg selv er en ivrig leser av ulike blogger og tenker at jeg da også bør «ta med noe til bordet» når jeg har noe jeg tenker kan interessere eller inspirere andre. Jeg bryter jo alle regler for hva som er lurt når man blogger ved å blogge om så mange ulike temaer, men denne «lapskausen» av temaer er veldig betegnende for meg og mitt liv her på Follofarmen………….og det er jo nettopp dette bloggen er ment å handle om: Livet på en bitte liten «farm».

Jeg leter stadig vekk etter gode blogger jeg selv kan følge og de jeg finner legger jeg inn i «favoritter» på PCn og besøker regelmessig. Når jeg ser på de som topper lista over bloggere i Norge, tenker jeg at jeg som blogger ikke akkurat er så moderne: ikke er jeg syltynn eller spesielt opptatt av trening, kosthold og mote. Jeg elsker når både jeg, dyrene, kakene mine og hjemmet mitt glitrer – drar jeg kongler, kvister eller andre deler av faunaen inn i heimen, tar det ikke lang tid før de er tilført litt glitter i en eller annen form. Ikke er jeg noen supermamma, superlærer, superkone, supervenn, superrytter, superbaker, supersanger eller super noe som helst. Ikke er jeg minimalist – heller en maksimalist, på grensen til horder. Jeg kunne vært langt mer personlig og privat, kontroversiell og provoserende – det gir masse lesere og her hadde jeg nok hatt masse å komme med, men her må jeg tenke på min rolle som mor, bestemor og lærer. Jeg elsker fortsatt rosa leppestift og har den samme hårsveisen som jeg hadde når jeg var 12 år 😀

Til tross for denne lite moteriktige livsstilen, er det en del som velger å følge bloggen min og det er jeg veldig takknemlig for. Det er jo mye jobb og da er det hyggelig at noen vil lese. Jeg har ingen planer om å bli moteriktig og alt jeg gjør kommer fortsatt til å være «ninask».

Akkurat nå sitter jeg bak min fine rosa PC (se bildet) og lurer på hva jeg skal finne på å blogge om. Lillegutt er syk så det blir ikke noen kake denne helgen, i hver fall ikke en 1-års kake. Jeg har jo kjøpt masse ingredienser til å lage kake, så kanskje jeg må finne på noe annet. Må bli et eller annet med bringebær og mye krem 😀

Jeg skal i hvert fall prøve å få blogget et par ganger i uka nå når jeg jobber, forhåpentligvis mer. Vi ses så fort jeg har noe å blogge om 🙂

Vi blogges 🙂 Klem

 

Gøy på landet, men bedre i byen for hunder

mde

Hei 🙂

Annen hver dag er vi i Oslo og lufter hunden til mamma, Dino. Vi får ofte høre at vi er så heldige som bor på landet når vi har hunder og det synes som om den generelle holdningen er at det er best å bo som oss når man har hund. Vi har hatt hund både i byen og på landet og jeg er ikke sikker på om jeg er enig i denne teorien.

Hunder, er som oss mennesker, flokkdyr og veldig sosiale vesner. Selv om de har store områder å løpe på her på landet og stor hage som de kan gå ut i når de har lyst, tror jeg alikevel at hundene foretrekker byen. Det skjer mye mer for hundene i byen. Mye mer å lukte på, masse hunder og mennesker å hilse på, busser, biler, sykler og barn som leker. For hundene er det flere opplevelser og for oss mennesker er det mye lettere å sosialisere hundene i byen.

mde

Når hundene forstår at vi skal ut å gå, går de fra en rolig flokk til et hylende, bjeffende, hysterisk gjeng. Fullstendig galemathias! Prøvde å ta bilder, men det var helt nytteløst. Skal filme de en gang så dere får se. Det er kaldt og da kommer kineserenes noe vell utstyrte garderobe godt med.

dav

Kjøre bil kan også være en opplevelse med denne gjengen. De er flinke til de kjenner seg igjen og da setter Follos Kineserkor i gang. Melis vræler som en stukken gris, Urian uler eller piper så man får gnagsår på hjernen og Petter bjeffer. Ingen står stille så igjen er det nesten umulig å ta bilde.

mde

Så bærer det av sted til storbyen.

dav

Endelig fremme når hysteriet nye høyder og det er ikke med stolthet jeg lukker opp bakluka på bilen og avdekker gjøkeredet som står baki og vræler så det gjaller i husveggene. De snuser som gale, knurrer, bjeffer, sparker i bena og drar som om det skulle stå om liv å gjøre. Dino er jo en bygutt og tar det hele med knusende ro. Ikke vanskelig å se hvem som er bønder i byen.

mde

Jeg går ikke med alle fire hundene alene og dette bildet forklarer kanskje hvorfor – det blir lett knute på «tråden» og med over 90kg hund i bånd blir det i overkant å håndtere når vi treffer andre hunder. Disse hundene har dessverre ikke sett Cesar Milan og hans «pack» som i ryddig formasjon følger sin leder. Dette er sirkus-Follo på tur 🙂

Hvis du bor i byen og har lyst på hund, så er mitt råd at du ikke lar deg stoppe av hvor du bor. Så lenge du velger en hund som passer din livsstil og ditt lynne og tilfredsstiller rasens behov kan du gi en hun et godt, sosialt hundeliv i byen. Det krever langt mer av eier å sosialisere hunder på landet. Vi har gått kurs og vært på sosiale treff med hundene i deres oppvekst, men de blir lett territoriale vaktbikkjer når de bor som vi gjør. De blir lett underernært på nyheter og det lille de ser som beveger seg blir høylytt kommentert.

Beklager den dårlige kvaliteten på bildene i dette innlegget, men det var ikke så lett å ta bilder i dette kaoset og lyset.

Vi blogges 🙂 Klem og voff voff!

Min «Silkesvarten»

bty

Hei 🙂

I går tilbrakte jeg kvelden med min «silkevarte» frieserhest  Duco. I en hektisk hverdag blir det alt for liten tid til dyrene, men når jeg først tar meg tid er det balsam for sjelen. I år SKAL jeg gjøre mer av det som gir kropp og sjel påfyll og dette er en av de tingene 🙂 Tiden går så alt for fort og nå har jeg allerede hatt Duco i 11 år. Vi begynner begge å bli grå og litt aldrerstillegg har det blitt på oss begge.

bty

Ingen ting kan måle seg med lukten og følelsen av en myk hestemule.

dav

Jeg skulle egentlig gi han er vask, men da det ble så kaldt ute droppet jeg det og ga han heller en ordentlig omgang med børstene.

mde

Manen trengte definitivt en omgang med børsten.

dav

dav

Greit med krakk når man bare måler 163cm på sokkelessen og kjøpte den største hesten man fant 😀

dav

Ren og pen gutt 🙂

dav

Så avslutter vi med litt kos og gulrøtter.

dav

«Har du flere i lomma eller?»

dav

«Nope! Helt tomt»

 

Vi blogges 🙂 Knegg og klem fra Duco og meg <3

Dåpskake til gutt

 

IMGP8601

Hei 🙂

Her kommer siste innlegg fra dåpen og denne gangen er det dåpskaken som står for tur. Kamilla ønsket en 3 etg kake og da har jo ikke mor annet å gjøre enn å diske opp 🙂

IMGP8413

Jeg begynner alltid med å lage pynten ferdig. Dette kan ta opp til en uke og jeg lager nesten alltid for mye pynt da veien blir litt til mens jeg går. Jeg vet ikke helt hvordan kaken blir før den er ferdig. Marsipanen trenger tid til å tørke og da er det bedre å lage litt for mye, enn å mangle pynt i innspurten.

IMGP8605

Dette er den øverste av kakene og her har jeg laget en modell av dåpsbarnet ikledd dåpskjolen. Kaken er en helt vanlig lukket valnøtt.

20150607_010131

På kake nr.2 og 3 pyntet jeg med denne lille søte teddyen. Det var en hektisk dag så bildene ble dessverre ikke så bra.

IMGP8598

Og slik så den ferdige kaken ut. Ikke så lett å se på bildet, men den er overdrysset med glitter. Det ble selvfølgelig alt for mye kake da vi bare var ca 30 mennesker 😀

I disse dager er jeg i gang med å planlegge 1 års kake 🙂 Den kommer selvfølgelig også på bloggen 🙂

Vi blogges 🙂 Klem

Dåpskjole til gutt

IMGP8427

Hei 🙂

Som nevnt tidligere begynner jeg det nye året med noen små tilbakeblikk på det gamle. I går fortalte jeg om Benjamin, barnebarnet mitt <3 Dagens innlegg er om en litt annerledes dåpskjole.

Kamilla ønsket seg en dåpskjole som ikke var så feminin som mange av de tradisjonelle og la sin elsk på en kjole Nadya Khamitskaya hadde sydd sin sønns dåp. Hun ønsket en lys grå/blå kjole, men mørkere blå detaljer.

20150601_000351

Tanken var at hun skulle sy, mens jeg skulle geleide. Det ble ikke helt slik da det ville være som om den blinde skulle lede den halte. Jeg er ikke spesielt flink til å sy og ikke klarte vi å få tak i noe mønster på den aktuelle kjolen heller.

m_no_83001_l

Vi endte derfor opp med å kjøpe et mønster på en helt vanlig dåpskjole på Stoff og Stil. Vi kjøpte stoff på samme sted. Den spesielle kragen måtte jeg lage mønster til selv. Jeg tok utgangspunkt i mønsteret til forstykke og bakstykke når jeg laget den. Knotet en del og det måtte to forsøk til før jeg klarte det. Kamilla klippet ut det meste av delene og jeg sydde den sammen etter beste evne 🙂

20150525_214616

IMGP8415

Laget lue, Modell D, helt etter oppskriften, men bremmen ble litt stor synes jeg. Så litt ut som en kyse og siden det var til en liten gutt, ville jeg nok gjort denne mindre hvis jeg skulle laget den igjen.

IMGP8459

Kragen er løs, som en smekke, og kan tas av. Det passet bra da Benjamin siklet mye p.g.a. kommende tenner. Vi kunne da ta den av og «spare» den til fotograferingen når selve dåpen i kirken var over. Over ser du kjolen uten krage.

IMGP8463

IMGP8554

Under seremonien ble tråen dratt ut av luen og en litt stresset bestemor måtte forte seg å få den tredd inn igjen med en liten pinne 😀

IMGP8431

Å sy dåpskjole er ikke så veldig vanskelig, men å lese mønster kan være en utfordring. Hvis du ikke finner noe du liker så prøv å lag en selv 🙂 Hvis jeg kan få det til, kan sikkert du også 🙂

Vi blogges 🙂 klem

En ny odelsgutt på Follofarmen

 

12138462_529623457220134_6439401666845703970_o

Hei 🙂

Etter som jeg har hatt et års ufrivillig pause fra bloggen tenkte jeg at jeg skal ta noen små tilbakeblikk på året som har gått. Det største som har hendt dette året er den lille nye verdensborgeren som har kommet, Benjamin 🙂

10245499_329190897263392_5548671377620845380_n

I januar 2015 var vi så heldige å bli besteforeldre til Kamillas sønn Benjamin. En utrolig skummel og herlig opplevelse. Jeg gledet meg og gruet meg på en og samme gang. Som mor til den blivende mammaen var det en periode med utrolig blandede følelser. Jeg gledet meg til å møte den lille gutten, men samtidig var bekymringen for den lille jenta mi så stor at den satte gleden litt på vent, en følelse sikkert mange mormødre kjenner seg igjen i. Det tok flere uker etter fødselen, som ble lang og litt dramatisk, før bestemorhjertet var helt på plass og uroen for at noe skulle skje med jenta mi slapp taket.

mms_img-1172638976

Pappa sa at det å bli bestefar var noe av det beste som hadde hendt han fordi han i den rollen fikk lov til å bare «skumme fløten», oppleve de hyggelige sidene ved å ha barn. Alle de litt mindre hyggelige sidene ved å ha barn, kunne foreldrene ta seg av. Han hadde helt rett 🙂

mms_img-896879411

12038617_518646741651139_3666104682045412069_o

Å bli kjent med denne lille hjerteknuseren er helt fantastisk og enda mer fantastisk er det å se Kamilla løse oppgaven som mamma på en så flott måte – hun er en supermamma, noe Benjamin helt klart bærer preg av <3

12247836_535950693254077_6555498374305465863_o

Dyrene på farmen har undret seg over den lille, nye skapningen, men det har gått over all forventning. Urian, som har angstaggresjon og kan bite hvis han blir usikker, er supersjalu på den lille gutten som stjeler oppmerksomheten fra damene hans, men han har vært flink. Dette handler nok mest om at Kamilla har vært så rolig. Vi slipper de aldri av syne og passer på som hauker hele tiden. Selv om hundene våre er snille, er de en flokk og en misforståelse mellom de og Benjamin kan fort bli dramatisk. Barn skal aldri være alene med en flokk med dyr. Flokkadferd er noe helt annet en adferden hos et enslig dyr.

1013327_555817414600738_779408084564520734_n

Da har dere fått et lite møte med den nye odelsgutt vår Benjamin 🙂 Helt objektivt sett, den skjønneste gutten i hele verden 😀

Vi blogges 🙂 Bestemorklem

Nyttårsaften på Follofarmen

dav

Hei 🙂

Godt nytt år alle sammen 🙂 Her kommer et lite bildedryss fra nyttårsaften på Follofarmen. Vi hadde en strålende kveld med våre gode venner Anneli og Erik og kosa oss nesten glugg i hjel. Dyrene klarte seg fint og Petter var til og med ute en liten tur når klokka var 12 (ikke helt planlagt, men vi brukte litt mer tid i stallen enn planlagt).

mde

Jeg ble godt fornøyd med bordet 🙂 Glorete vil kanskje noen si, men er det fest så er det fest!

mde

Smell-bon-bonger (eller hva det heter) er en gammel tradisjon jeg synes vi bør børste støv av…….

bty

……utrolig hvor mye moro de dårlige visdomsordene/vitsene og papirhattene kan gi 😀

dav

Ramlet over dette flotte, glitrende dyret på Mester Grønn i Ås og da måtte jo det bare bli med meg hjem 🙂 Som senterpiece satte jeg en klokke oppe i en av julevasene mine og la en batteridreven lyslenke i gull rundt kanten.

mde

Årets tema var som tidligere nevnt nyttårsklokker. Her har jeg laget en liten klokke av papp, papir og litt glitter. Festen den på en pinne og satte den i en vase sammen med noen julekuler.

burst

Serpentiner, lenker med gullperler, lysestaker og mer klokker laget en fin liten løper på bordet.

burst

Gullglass, gullservietter, gulltrær, gull gull gull………..må jo holde stilen gjennomført 😀

dav

mde

Disse små partyhattene fant jeg på TGR. De hadde sort pynt, så jeg rev det av og pyntet i hvitt så det passet med mine fargevalg 🙂

bty

Da var det bare å spise, feste og kose seg 🙂 Bildet krever kanskje at jeg presiserer at dette er en svært edruelig gjeng som finner stor glede i små papirhatter og selfiestang 😀

Ha en strålende dag 🙂

Vi blogges 🙂 klem

 

Godt nytt år

mde

Hei 🙂

To- og firbente på Follofarmen ønsker dere alle et fantastisk 2016 🙂

Her skalker vi igjen dører og vinduer, setter TV’n på full guffe i huset og radioen på i stallen og krysser fingrene for at våre firbente får en god kveld. Petter er livredd for fyrverkeri og synes hele dagen burde skippes!

Vi tobente gleder oss til en koselig kveld med gode venner og god mat. Bordet er pyntet og jeg har tatt uttrykket «more is more» til nye høyder. Bilder kommer i morgen. Stilfullt er vel ikke akkurat ordet jeg vil bruke om årets nyttårsbord, men dekket til fest er det i hvert fall 🙂

Ha en strålende kveld alle sammen <3

dav

 

Vi blogges 🙂 stor nyttårsklem