Hei 🙂
To av våre tre hunder, Melis og Urian, er av rasen Chinese Crested og i dette innlegget tenkte jeg å presentere dere for rasen og våre to raringer.
Chinese crested , eller kinesisk nakenhund som mange kaller den, er en miniatyrhund som man mener har oppstått i Kina, men som har en rasestandard som stammer fra Storbritannia. Den finnes i to varianter, kalt chinese crested(hårløs) og chinese crested powderpuff (med pels), som har samme rasestandard ( Wikipedia )
Både den nakene og den pelsbekledde varianten er bærer av det recessive powderpuffgenet, men bare den hårløse varianten er bærer av hårløsgenet. Dette innebærer at det ikke er mulig å parre vekk powderpuffvarianten og begge variantene kan opptre i samme kull. Det hårløse genet er det dominante og dersom to hårløse individer parres får man statistisk sett 67% hårløse valper. Parrer man en hårløs med en powderpuff, vil man statistisk sett få 50% behåret og 50% hårløse, og parrer en to powderpuffer får man alltid 100% behårende valper(Wikipedia).
Chinese crested regnes som en atletisk, snill, våken og intelligent hund som har en stor grad av personlighet og passer godt inn i de fleste familieforhold. Den sies å være utpreget sosial og meget lojal, og den skal normalt gå godt sammen med andre kjæledyr. Den kan være noe reservert ovenfor fremmede, men ikke utpreget og skjelden fiendtlig. Hårløsvarianten trenger imidlertid noen hensyn når den ferdes ute i naturen, siden den på grunn av sin manglende behåring har lettere for å få rifter og skader i huden (Wiki).
Noen hevder at såkalte nakenhunder har en generelt høyere kroppstemperatur enn andre hunderaser (opp mot 40°C sier noen), men dette medfører ikke riktighet. Det korrekte er at kroppstemperaturen er som for hunder flest, altså omkring 38°C (Wiki).
Genfeilen som gjør at hunden er naken kan også påvirke tannstatus og en naken Chinese Crested kan derfor mangle tenner. Den behårede skal ha normalt tannsett (Wikipedia). Genfeilen kan også gi andre uheldige resultater og dette ser man kanskje spesielt når nakenhunder parres med andre raser. Verdens styggeste hund Ellwood, som er blanding av Chinese Crested og Chihuahua, er et tydelig eksempel på dette.
Nakenhunder som er lyse i huden blir fort solbrente i sterk sol og trenger beskyttelse, enten i form av bekledning eller solkrem med høy solfaktor. Mørke nakehunder tåler imidlertid nesten like mye sol som hunder med behåring.
Chinese crested har noen arvelige belastninger med hensyn til sykdommer, men ikke mer enn andre miniatyrraser. Den kan derfor regnes som en normalt sunn småhund. Man bør sjekke rasen for patellaluksasjon (løse kneskåler), keratoconjunctivitus sicca (tørre øyne) og øyelyse regelmessig. Rasen kan også ha andre øyesykdommer, men disse er mindre utbredt (Wiki).
Både Meli og Urian har øyesykdommen keratoconjunctivitus sicca / KCS (tørre øyne) og vil trolig være avhengig av medisiner resten av livet. KCS er en sykdom som skyldes nedsatt tåreproduksjon og behandles med bl.a kunstig tåreveske og en antibiotikaliknende krem.
Den første nakne kineseren som ble en del av vår familie på Follofarmen var Urian. 8 uker gammel kom han fra en liten kennel i Oslo hvor han bodde sammen med 7 voksne damer (kinesere og storpuddel). Møtet med Petter, som var stor, sort og i sin verste hormon-manne-alder, ble nok litt skremmende for lille Urian, men det tok ikke lang tid før han fant ut at det egentli var ganske fint med en storebror.
Enstorebror var en han kunne slappe av på sofaen sammen med……..
…en å sove sammen med……
…en som kunne vise hvordan de store gutta slapper av på gulvet (noe nakne kinesere vanligvis ikke liker)……
……en å tygge bein sammen med……
….og ikke minst var det godt å ha en snill storebror som la seg ned for å leke når han forsto at Urian ble redd når han forsøkte å leke oppreist.
Andre ting behøvdes ikke å lære og er helt naturlig for en liten kineser, som å sove i senga…..
……eller i en ledig armkrok. Dette er en typisk posetur for kinesere og jeg er sikker på at de som har vært borti en vil kjenne den igjen.
Bare en drøy mnd etter at vi fikk Urian kom denne lille damen til oss. Hun var 2 1/2 år og grunnet øyesykdom kunne hun ikke brukes i avl og var sterilisert. Oppdretter spurte derfor om vi også ville gjøre Melis til en del av vå familie. Etter en liten tenkepause ble avgørelsen tatt på rent emosjonalt grunnlag og Melis, Urians tante, ble vår andre hund av rasen chinese crested.
Hun fant seg fort til rette og var en flink linten hjelper når det gjaldt å oppdra Urian.
Vår erfaring med rasen chinese crested har vært god. Vi var i utgangpunktet ikke «miniatyr-hunde-mennesker», men opplever rasen som veldig positiv. De er vell så mye hund som de større rasene. De er inelligente, knytter seg veldig til familien, har bøtter og spann av personlighet, er lærevillige, utholdne og utrolig spesielle.
Men ikke alt har vært like enkelt. Å få de husrene har vist seg å være vanskelig. Urian vil veldig gjerne markere på alt som ikke lukter Urian og Melis prøves å snike seg vekk for å gjøre sitt når det er kaldt eller ruskevær ute. De fryser om natten og vil derfor sove i sengen vår. Den største utfordringen har vi med Urian som er en litt engstelig type når det kommer til nye mennesker eller dyr. At han er han-hund med en sterk kjønnsdrift og mye testosteron, har ytterligere forverret situasjonen og han har det siste halvåret vist frykt-aggresjon. Dette er en utrolig vanskelig adferd å endre og vi lever stadig i frykt for at han skal bite noen, noe han allerede har gjort en gang.
Chinese Crested er en hunderase vi kan anbefale på det sterkeste, men bare til de som vil gi hunden et hjem for livet. Rasen knytter seg så sterkt til eieren sin at de kan sørge seg ihjel hvis de blir omplassert. Man må også være villig til å følge opp behov for bekledning og solbeskyttelse.
Jeg vil senere lage innlegg på hver enkelt hund, men nå har dere i hvert fall blitt litt bedre kjent med rasen.
Vi blogges 🙂 Klem
