Chinese Crested

Hei 🙂 

To av våre tre hunder, Melis og Urian, er av rasen Chinese Crested og i dette innlegget tenkte jeg å presentere dere for rasen og våre to raringer.

Chinese crested , eller kinesisk nakenhund som mange kaller den, er en miniatyrhund som man mener har oppstått i Kina, men som har en rasestandard som stammer fra Storbritannia. Den finnes i to varianter, kalt chinese crested(hårløs) og chinese crested powderpuff (med pels), som har samme rasestandard ( Wikipedia )

Fil:Chinese Crested Dog Powderpuff Laura e Gianni.jpg
Powderpuff

Både den nakene og den pelsbekledde varianten er bærer av det recessive powderpuffgenet, men bare den hårløse varianten er bærer av hårløsgenet. Dette innebærer at det ikke er mulig å parre vekk powderpuffvarianten og begge variantene kan opptre i samme kull. Det hårløse genet er det dominante og dersom to hårløse individer parres får man statistisk sett 67% hårløse valper. Parrer man en hårløs med en powderpuff, vil man statistisk sett få 50% behåret og 50% hårløse, og parrer en to powderpuffer får man alltid 100% behårende valper(Wikipedia).

Urian, bare noen timer gammel

 

Chinese crested regnes som en atletisk, snill, våken og intelligent hund som har en stor grad av personlighet og passer godt inn i de fleste familieforhold. Den sies å være utpreget sosial og meget lojal, og den skal normalt gå godt sammen med andre kjæledyr. Den kan være noe reservert ovenfor fremmede, men ikke utpreget og skjelden fiendtlig. Hårløsvarianten trenger imidlertid noen hensyn når den ferdes ute i naturen, siden den på grunn av sin manglende behåring har lettere for å få rifter og skader i huden (Wiki).

Noen hevder at såkalte nakenhunder har en generelt høyere kroppstemperatur enn andre hunderaser (opp mot 40°C sier noen), men dette medfører ikke riktighet. Det korrekte er at kroppstemperaturen er som for hunder flest, altså omkring 38°C (Wiki).

Genfeilen som gjør at hunden er naken kan også påvirke tannstatus og en naken Chinese Crested kan derfor mangle tenner. Den behårede skal ha normalt tannsett (Wikipedia). Genfeilen kan også gi andre uheldige resultater og dette ser man kanskje spesielt når nakenhunder parres med andre raser. Verdens styggeste hund Ellwood, som er blanding av Chinese Crested og Chihuahua, er et tydelig eksempel på dette.

Nakenhunder som er lyse i huden blir fort solbrente i sterk sol og trenger beskyttelse, enten i form av bekledning eller solkrem med høy solfaktor. Mørke nakehunder tåler imidlertid nesten like mye sol som hunder med behåring.

Chinese crested har noen arvelige belastninger med hensyn til sykdommer, men ikke mer enn andre miniatyrraser. Den kan derfor regnes som en normalt sunn småhund. Man bør sjekke rasen for patellaluksasjon (løse kneskåler), keratoconjunctivitus sicca (tørre øyne) og øyelyse regelmessig. Rasen kan også ha andre øyesykdommer, men disse er mindre utbredt (Wiki).

Melis som valp

Både Meli og Urian har øyesykdommen keratoconjunctivitus sicca / KCS (tørre øyne) og vil trolig være avhengig av medisiner resten av livet. KCS er en sykdom som skyldes nedsatt tåreproduksjon og behandles med bl.a kunstig tåreveske og en antibiotikaliknende krem.

Urian som valp

Den første nakne kineseren som ble en del av vår familie på Follofarmen var Urian. 8 uker gammel kom han fra en liten kennel i Oslo hvor han bodde sammen med 7 voksne damer (kinesere og storpuddel). Møtet med Petter, som var stor, sort og i sin verste hormon-manne-alder, ble nok litt skremmende for lille Urian, men det tok ikke lang tid før han fant ut at det egentli var ganske fint med en storebror.

Enstorebror var en han kunne slappe av på sofaen sammen med……..

…en å sove sammen med……

…en som kunne vise hvordan de store gutta slapper av på gulvet (noe nakne kinesere vanligvis ikke liker)……

……en å tygge bein sammen med……

….og ikke minst var det godt å ha en snill storebror som la seg ned for å leke når han forsto at Urian ble redd når han forsøkte å leke oppreist.

Andre ting behøvdes ikke å lære og er helt naturlig for en liten kineser, som å sove i senga…..

……eller i en ledig armkrok. Dette er en typisk posetur for kinesere og jeg er sikker på at de som har vært borti en vil kjenne den igjen.

Bare en drøy mnd etter at vi fikk Urian kom denne lille damen til oss. Hun var 2 1/2 år og grunnet øyesykdom kunne hun ikke brukes i avl og var sterilisert. Oppdretter spurte derfor om vi også ville gjøre Melis til en del av vå familie. Etter en liten tenkepause ble avgørelsen tatt på rent emosjonalt grunnlag og Melis, Urians tante, ble vår andre hund av rasen chinese crested.

Hun fant seg fort til rette og var en flink linten hjelper når det gjaldt å oppdra Urian.

Vår erfaring med rasen chinese crested har vært god. Vi var i utgangpunktet ikke «miniatyr-hunde-mennesker», men opplever rasen som veldig positiv. De er vell så mye hund som de større rasene. De er inelligente, knytter seg veldig til familien, har bøtter og spann av personlighet, er lærevillige, utholdne og utrolig spesielle.

Men ikke alt har vært like enkelt. Å få de husrene har vist seg å være vanskelig. Urian vil veldig gjerne markere på alt som ikke lukter Urian og Melis prøves å snike seg vekk for å gjøre sitt når det er kaldt eller ruskevær ute. De fryser om natten og vil derfor  sove i sengen vår. Den største utfordringen har vi med Urian som er en litt engstelig type når det kommer til nye mennesker eller dyr. At han er han-hund med en sterk kjønnsdrift og mye testosteron, har ytterligere forverret situasjonen og han har det siste halvåret vist frykt-aggresjon. Dette er en utrolig vanskelig adferd å endre og vi lever stadig i frykt for at han skal bite noen, noe han allerede har gjort en gang.

Chinese Crested er en hunderase vi kan anbefale på det sterkeste, men bare til de som vil gi hunden et hjem for livet. Rasen knytter seg så sterkt til eieren sin at de kan sørge seg ihjel hvis de blir omplassert. Man må også være villig til å følge opp behov for bekledning og solbeskyttelse.

Jeg vil senere lage innlegg på hver enkelt hund, men nå har dere i hvert fall blitt litt bedre kjent med rasen.

Vi blogges 🙂 Klem

Pus, mus og to kinesere

Hei 🙂

Håper ingen av dere har regnet bort. Vi kommer til å havne i Oslofjorden hvis dette været fortsetter ;-D Håper ikke dere synes jeg er alt for slapp på bloggingen. Ser at jeg fortsatt har en trofast liten kjerne som er inne daglig, selv når jeg ikke har nye innlegg, og det er kjempeflott. Håper dere vil fortsette å hjelpe meg med å spre bloggen og skrive kommentarer. Jeg er foeløpig er liten «fis» i denne store blogge-verden, men jeg synes det er kjempegøy og kommer ikke til å gi meg med det første. Håper jo selvfølgelig at jeg etterhvert vil få mange lesere, men så lenge dere følger med kommer jeg til å blogge.

Vi har begynt med innedammen og det blir kjempefint synes jeg. Mange kommer til å synes vi er spik spenna gærne når de ser hva vi har laget, men det er vel ikke noe nytt. Man får ikke mer morro enn man lager selv. Det kommer et innlegg om noen dager så får dere se. Mens vi står på hodet i fiskebua er de firbente aktive på egenhånd. Dagens innlegg var det Pus, Melis og Urian som sto for.

«Hmmmm?…….syns jeg hører noe jeg?»

«Tror det var her oppe kanskje?»

«Jepp! Der var det igjen!»

«Hallo! Er det noen der?…….komme da musa»

«Ser du eller modærn?……..fin?……Å nei! Nå kommer de masete kineserene. Hysj! Ikke pip sånn da. De kommer til å høre deg!»

Melis: «Urian! Se hva jeg rappa fra Pus!»

Pus: «Unskjyld!!!? Rappa!!? Jeg gav den til deg så jeg slapp det maset deres!»

Urian: «Hva er det a ? En pipeleke eller? Den piper jo»

Melis: » Nei, småen det der er «the real thing»»

Urian: «The real…… hva for noe?»

Melis: «En ekte mus! Har du ikke sett sånne før eller?»

Urian: «Æsj! Det var en sånn jeg svelget for noen uker siden når modærn prøvde å ta den fra meg. De smaker bæsj! Ikke vil de være i magen heller og kommer opp med en gang. Jeg går å ser hva modærn driver med jeg»

«Din mammadalt!……….. Lurer på om den piper hvis man trykker på den jeg?»

«Ja, det gjore den gitt…………AU! Den beit meg!………Jeg biter igjen hvis du gjør det der en gang til!……..AU!!!»

«Jøss! så stille den ble nå da?………….sover’n eller? Hallo!?»

«Ser du ikke at den er dau eller?»

«Dau?»

«Ja, død, vandret heden, reist til de evige musehull! Tror vel ikke at den lille figuren tåler at du setter tenna i’n»

«Da ruller jeg meg på den»

«Ruller deg på den? Hva er det du driver med a!»

«Vet ikke helt jeg, men jeg fikk en ustoppelig trang til å lukte mus plutselig»

«Herregud, for noen tullinger! Lukte mus?….ja,ja…hver sin lyst. Hva skal jeg gjøre nå da? Fange en fisk kankje?»

«Nei, modærn blir så gæærn………hva er det jeg har fått her a? Musegørr!!!??? Asj!»

«Tar meg en lur jeg, så kan jeg heller jakte når de nakne tullingene har lagt seg…………zzzzzzzzzzzzz»

Vi blogges 🙂 Klem

Finn skogen?………hvor da?

«Du Melis?»

«Mmm?»

«Har du hørt at vi skal finne en skog?»

«Hæ? Finne hva?»

«En skog?»

«Har du drømt nå eller?»

«Nei, jeg hørte fatter’n sa at vi skulle finne en skog»

«Man finner vel ikke skoger vel? De går man tur i å sånn»

«Nå pakker dem ting ut i bilen! Se da! Det var det jeg sa»

«Skal vi kjøre rundt å lete etter en skog da mener du?Nei, du har sikkert drømt»

(Etter to timer med kjøring, to handlepauser, en sminkepause! – vi har med ten-åring på tur og en kjøpe-fiskekort-pause)

«Hvor er vi nå’a Melis!?»

«Jeg vet ikke jeg, mye skog her i hvert fall»

«Tror du dem har finni skogen eller?»

«Herregud Urian! Slapp av med den skogen a! Hei, der er det en firbent en. Vi spør henne!»

«Unskyld, vet du om vi har finn’i skogen eller?»

«Skogen? Je veit itte je»

«Hæ?»

«Je veit itte je»

«Itte je? Hvor er det? Det har jeg aldri hørt om!»

«Byfølk! Prater dom itte norsk hæll?»

«Urian! Se her! Jeg tror jeg fant det. Finnskogen……….det er jo et sted her som heter det!Se her! Her er vi!»

«Hva skal vi her da?»

«Aner ikke. Gå tur kanskje? Vi går inn å ser a?»

«Nei se Melis! De har rådyr her også jo. Akkurat som hjemme. Hallå kompis! Åssen går’e a? Hvorfor svarer’n ikke a?»

«Kanskje han snakker sånn rart som den katta? Prøv å si det på sånn itte- og je-språk?»

«Hello mate! How are you?»

«Hva sa du til’n a?»

«Aner ikke jeg, men har hørt dem sier sånn på TV’n»

«Han svarer fortsatt ikke jo. Kanskje du sa det feil?»

«Du Urian!? Er det ikke noe på hankompisen som mangler?»

«Hva da?»

«Se på baken hans da!?»

«Baken? Ser ikke noen bak jeg?»

«Nettopp!!!!!!!!»

«Du Urian!!!?»

«Ja!?»

«Se opp’å den hylla a!!!»

«Har dem alle dyra inne her på Finnskaogen eller?»

«SE DA!!! Synes du ikke dem ser veldig stille ut a?»

Hilsner fra de dype skoger 🙂

Vi blogges 🙂 Klem

«Ulydige barn har mange navn»

Hei folkens 🙂

Må starte med å si at hvis du ikke har sett siste Harry Potter så løp å kjøp biletter. Den var kjempebra! Vi elsker eventyrfilmer alle sammen og Harry Potter står øverst på lista over favorittfilmer. Jeg er generellt glad i ting som har med eventyr å gjøre og har laget en del innenfor dette temaet: troll, motivmaling på møbler, malerier, og stentroll. Lager et innlegg om dette senere 🙂

Når man har mange «kjære barn» blir det etter hvert mange navn. Da jeg begynte å tenke på dette innlegget slo det meg at noen av dyrene våre har mange kallenavn mens andre stort sett bare kalles ved sitt egentlige navn. Jeg undret meg over dette, men når jeg så på hvem som hadde mange navn var dette de av dyrene vi også «kjefter» mest på, så kanskje burde ordtaket»Kjært barn har mange navn»  vært «Ulydig barn har mange navn». Det er jo ikke slik at vi er mindre glad i de dyrene som ikke har så mange navn.

Vår gamle labrador Simba som døde for ca 2,5 år siden, het egentlig Nimba når Egil fikk han gjennom FOD – Foreningen for omplassering av dyr. Egil døpte han om til Simba. Andre navn som ble brukt var:

  • Simbus
  • Simbagutt
  • Sivertsen
  • Storegutt
  • Gammær’n
  • Simbert

 

Petter har fått navnet sitt av oss. Kamilla syntes det var kjempe flaut at han skulle hete Petter, «Det var jo ikke noe hundenavn», men Egil og jeg var satt på at han skulle ha et guttenavn da vi synes det er kult med menneskenavn på dyrene. Petter går under ganske mange navn:

  • Pettrus
  • Pettergutt
  • Lillegutt (når simba levde)
  • Storegutt
  • Pettersen
  • Baby

Melis heter Melis Mariemirakel Avrina og har fått dette navnet av oppderetter. Marie er etter oppdretters yngste datter og Avrina er navnet på kennelen (som står for » av Rina» som var oppdretters første storpuddel). Hun kalles:

  • Melis
  • Mariemirakel
  • Melefis
  • Melefisa
  • Fisa
  • Rotta

Urian heter Urian Undomiel Avrina og har fått nanvet sitt av oppdretter. Han er vel den av dyrene som har flest kallenavn:

  • Urian
  • Uriansen
  • Undomiel (når han har gjort noe galt eller ikke hører)
  • Lulan
  • Luriansen
  • Lurian
  • Luleba
  • Bebis
  • Elskling
  • Luleland
  • Lillegutt
  • Uriansen
  • Urin (dette er ikke et nanv vi bruker, men noe vi misstenker noen andre for å kalle han)
  • Lille lul

I tillegg til å ha flest navn fremkaller også Urian et helt eget språk, i hvert fall hos Kamilla og meg (noe Egil får helt dilla av). Det kan lyde sånn: «Hei Lulrene-gutt til mamrene sin! Har du vært så lengre alenre eller.Uff a mæien! Har savna marene sin så fælt assa».

Zaino heter Zaino de Praisnaud og har fått sitt navn av sin franske oppdretter. Han er en høflig og velloppdragen kar og er liksom for «verdig» til masse tullete navn. Han kalles:

  • Zaino
  • Storegutt

 

Nelly heter Cassie i passet sitt. Hun har nok hatt flere nanv tidligere, men det var vi som gav henne navnet Nelly. Hvorfor vi ikke kaller henne Cassie er en lang historie, hestehandler-historie, men kort fortalt trodde vi at vi skulle få et pass hvor det sto Nelly, men slike ble det ikke. Nelly er også et av de dyrene som stort sett bare kalles ved navnet sitt, med noen unntak:

  • Nelly
  • Nellymor
  • Snuppa

Duco har nanvet sitt fra sin nederlandske oppdretter. Det er vanlig for frieser-hingster å ha et kort navn som så får et tresifret nummer etter hvis de blir kåret til avlshingster. Duco kommer trolig fra ordet duce som betyr leder. Han kalles:

  • Duco
  • Ducogutt
  • Lillegutt
  • Storegutt
  • Ducen
  • Duc

Pus var 6 år da hun kom til oss og hadde vel egentlig ikke noe navn. De som hadde henne året før vi fikk henne hadde to katter og kalte den ene «Drita» og den andre «Full». Pus var en av dem. Hva hun ble kalt før det vet vi ikke. Vi kalte henne Pus da det var et navn hun allerede lød (heter det det? Lyde-lyder-lød?). Hun har heller ikke så mange kallenavn, men noen blir det jo:

  • Pus
  • Puselus
  • Pusemus(a)
  • Puselusemus(a)
  • Musefisa

Etter som vi har nesten 60 fisk og mange av dem er like har vi ikke gitt dem navn, dvs med unntak av tre. Slørhalen som er avbildet ovenfor er en av tre slørhaler Kamilla fikk i en bolle på rommet sitt når vi flyttet hit. Han er den eldste fisken vi har, er 5 år og heter Ole. De tre slørhalene fikk navnene Ole, Dole og Doffen etter at vi hadde sett tv-reklamen hvor en liten gutt har mistet fisken sin. Moren forsøker å si det forsiktig, da storesøsteren kommer inn og sier: Doffen har daua! Nå har Dole og Doffen daua, men Ole «is still going strong».

Den andre fisken som har et navn er denne som vi kaller Petter-fisk. Grunnen til at den har fått denne navnet er at vi i fjor høst hadde glemt den i dammen da vi tok inn fiskene. Petter hadde hjulpet Egil med å finne fisk og forsatte å fomle rundt etter av i trodde vi hadde fått med oss alle. Han fant den og løftet den i munnen forsiktig ut på plenen ved siden av dammen. Fisken hadde ikke en skramme og har klart seg bra siden. Jeg har i ettertid sett tegn på at det er en hun-fisk så vi burde kanskje døpe henne om til Petrine eller noe 🙂

Den tredje fisken som har fått navn er denne koien. Den kaller vi nå for «Kroken». Navnet kommer av den krokete kroppen den har fått etter å ha pådratt seg lammelser etter at den fikk en amoniakkforgitning i vinter. Jeg fant den flytende i overflaten etter at vi hadde mistet masse fisk av amoniakkforgiftning. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre for å redde den og brukte derfor alt jeg hadde hørt kunne redde en syk fisk. Jeg tok en bøtte med helt rent, lunket vann. Hadde i salt, melkesyrebakterier, en oksygenstein og til slutt den sykes fisken. Etter en liten stund fløt det masse slim på toppen av vannet. Jeg lot fisken være der en stund før jeg hadde den tilbake i  innedammen. Den hadde da fått lammelser i kroppen (tror fisken får det hvis den igger for lenge stille), men kan svømme, spise og er en glad, stor fisk som heller ikke mobbes av de andre.

Har dere noen morsomme kallenavn på dyrene deres? Legg gjerne igjen noen ord under komentar 🙂

Ha en strålende dag 🙂

Vi blogges:-) Klem