Øvelseskjøring og ny versjon av «Fader vår»

«Jeg kjører jeg?!» og «Hent meg med bilen min a ?» er utsagn vi til stadighet hører på Follofarmen i disse dager. Kamilla skal ta føfererkort og da slipper man jo ikke unna litt øvelseskjøring.

Selv har jeg hatt førerkort siden jeg var 18 år, men vil vel ikke akkurat karakterisere meg som en veldig god sjåfør. Jeg kjører mye bil (det må man jo når man bor langt inne i skogen uten bussforbindelse), men er en litt «tantete» sjåfør som lett lar meg stresse i trafikken. Etter to ganske store trafikkulykker og en mengde uhell i forbindelse med parkering (som jeg aldri lærte når jeg selv tok førerkort: les – 17 timer på andre gir rundt og rundt Tøyenparken) må jeg innrømme at jeg har blitt langt mer engstelig i trafikken……..spesielt som passasjer!

Når tiden kom for å begynne øvelseskjøring med Kamilla ga jeg derfor klar beskjed om at det fikk Egil ta seg av, noe det var forsåelse for i heimen. Kjøringen kom sent i gang da de innvolverte hadde litt problemer med å finne en «modell» som virket……..m.a.o de kranglet som hund og katt hver gang de kjørte. For et halvt år siden skar derfor undertegnede igjennom å forlangte at en proff kjørelærer skulle kobles inn, noe som ble gjort.

Etter et halvt år med kjøring på kjøreskole og en betraktlig tynnere lommebok på farmen nærmer vi oss nå dagen for oppkjøring. Ettersom bonden også fungerer som hovslager og vernepleier, så jeg ingen annen mulighet enn å trosse mine redsler og prinsipper og ta på meg oppgaven som kjørelærer. Tanken på en datter med minimale kjøreferdigheter og nytt føfrerkort alene på veiene i all slags vært, var langt mer skremmende enn å være kjørelærer.

Så da sitter vi her da….hun og jeg…..i bilen. «Da kan du kjøre» sier jeg og forsøker å skjule redselen i stemmen min. Etter å ha kranglet med en sliten girkasse får hun satt/tvunget bilen i hva vi tror er første gir og bilen begynner å rulle. Mens jeg full av angst veksler mellom å fortelle om alskens tenkelige farer vi nå har foran oss og å holde lange foredrag om hvorfor man ikke kan være lat, slurvete eller uansvarlig når man kjører bil, kjører Kamilla rolig av gårde og skyter inn i mellom inn «slapp av a mamma! Jeg har kontroll!»

Kamillas rolige holdning beroliger overhode ikke den engstelige kjørelæreren. Den bare bekrefter at hun overhode IKKE har forstått alvoret i situasjonen………at det bare skille litt metall mellom oss og alle de dødlige farene utenfor kjøretøyets kropp. Mens jeg kaster meg over rattet og hyler «IKKE SÅ NÆRE KANTEN» i det jeg nesten kan smake på grøfteplantene som nå er på vei inn i bilen gjennom sidevinduet, gjentar hun «Slapp av a mamma. Jeg har kontroll. Du kan ikke røre rattet når jeg kjører. Det er farlig!». FARLIG!? FARLIG!!??? Jeg skal gi henne farlig.!

En ny laaaaaaang monolog om hvordan jeg har sakt at jeg ikke vil øvelseskjøre med noen, om hvor utrooooolig takknemmelig hun bør være for at jeg gjør dette livsfarlige unntaket for henne, hvordan det er MINE regler som gjelder i denne bilen og at hun bare får finne seg i å få kjeft når hun ikke hører og hvordan jeg ALDRI kommer til å kjøre med henne igjen hvis hun ikke hører på meg, velter ut av meg…….med korte opphold hvor jeg vræler «BREEEEEMS!!» eller «Kjør saktere! Du kjører alt for fort!».

Med ca 2 km øvelseskjøring bak oss, 48 varmegrader i bilen, en mengde prekner fra kjørelærer som allerede har sett livet passere revy flere ganger, setter den selvsikre tenåringen på blinklyset og gjør seg klar til å rulle ut på hovedveien………også kalt «det øvelses-kjørende-mødre-spisende monsteret». Mens svetten siler, pulsen øker og livet nok en gang paserer revy forsøker jeg, etter beste evne, å få en oversikt over trafikkbildet. Når «monsteret» ser ut til å være rolig, brøler jeg «KJØØØR!!!» rett inn i den, til nå, rolige og selvsikre sjåførens øre…….som vrenger bilen i tredjegir, står på gassen og kveler bilen på tvers av den sterkt trafikkerte og lite oversiklige veien.

Det er som om alt stopper opp. Det blir helt stille i bilen og de brøkdelene av sekunder det tar før noen sier noe, virker som minutter………..minutter hvor jeg ser bilene som snart kommer til å knuse min kropp, komme nærmere og nærmere. «Hva sjer a?» sier Kamilla som, til tross for at hun nå nok er ganske stresset, fortsatt virker alt for rolig og etter min mening ikke har tatt inn over seg at vi snart kommer til å dø. «Du kværte motor`n» brøler jeg ……..eller kanskje rettere sakt, piper jeg etter at dødsangsten nå får meg til å rope i fistel. «Sett bilen i gir og GI GASS!!!!» pipe-brøler jeg mens jeg uten å ha noen klutch røsker i giret og tar etter nøkkelen. «Ja!? Fløtt henda dine da!» sier den lett stressede og ganske så indignerte tenåringen.

«Du må la meg gjøre det selv» sier hun. «Jeg reagerte raskere nå da? Jeg lærer fort, ikke sant? Kjørelæreren sier jeg lærer fort». Stemmen hennes virker fjern og langt borte for jeg er nå opptatt av å kjenne etter om venstrearmen er vond eller om jeg har andre symptomer på den akutte hjertestansen jeg er helt sikker på er nært forestående. Litt høy puls, men hjertestansen ser ut til å ….foreløpig……la vente på seg. Jeg kommer sakte tilbake til situasjonen, fyller lungene med så mye luft de kan romme og med skjelvende og litt for høy stemme gir jeg henne foredrag nr 4 på de 2100 meterene vi har kjørt.

«Du må ikke kjefte så fælt når jeg kjører mamma. Jeg blir stresset av det» sier hun når jeg tar en pause i foredraget for på ny å fylle lungene med luft. Utsagnet gir bare ny grobunn til et nytt foredrag om hvordan hun bare må finne seg i å bli kjeftet på når hun ikke hører, mine regler som gjelder osv osv. Det blir rolig i bilen, og til tross for at jeg nå er så svett at jeg nesten sklir ut av setet hver gang bilen krenger litt, tar jeg meg selv i tenke at «dette går jo bra». «TUUUUUUUUUT» Jeg har ikke mer enn rukket å tenke det før jeg «vekkes» av bilens horn (som hun har fått beskjed om at er forbudt område) . Ut av frontvinduet seg jeg bakenden på en lastebil som nærmer seg alt for fort. Kamilla har et tilfreds uttrykk i ansiktet, har den ene hånden på hornet, klar til å tute igjen mens hun sier «Jeg blir så irritert når folk vrenger sånn ut foran meg assa! Han hadde vikeplikt!»

Rompa på lastebilen nærmer seg fortsatt fronten på bilen vår i alt for stor fart. Jeg hogger tak i armen til Kamilla, bremser med pedalen jeg ikke har og kommer med et primal liknende hyl «BREEEEEMS!!! Brems da for f……n», mens jeg klemmer hardere og hardere i armen hennes (som om det er der bremsepedalen sitter). Som de fleste tenåringer tar hun en liten tenkepause, vurderer om det jeg har bedt henne om er bedt om i en tone som passer henne før hun tramper bremsen i bånn som jeg nesten setter tennene i dæsjbordet. «Nå fikk jeg vondt i armen assa!». Med mord i blikket ser jeg på henne mens jeg fantaserer om hvilke andre steder jeg gjerne skulle sørget for at hun fikk vondt etter at hun nesten har drept oss!

Jeg får ikke frem en lyd og tyr derfor til en stille bønn:

Fader vår, du som……jeg indelig håper er her i bil

La henne holde trafikkreglene hellig

La så få andre biler som mulig komme

La min vilje kje her i bilen så vi ikke ender i himmelen

Gi oss i dag masse flaks

Forlat meg mitt grove språk som vi og forlater våre skyldnere

Led oss ikke inn i noen trafikkuhell, og frels oss fra utålmodige yrkessjåfører som driter i om vi er ute å øvelseskjører og står på hornet så fort hun gjør en liten feil

For riket (og det inkuderer faktisk alle veier, biler og bilister) er ditt og makten og æren i evighet

Amen

PS! Hvis du kunne skru ned temperaturen litt ute så jeg ikke svetter i hjel her inne i bilen ville jeg sette veldig pris på det. Kan ikka ha oppe vinduet skjønner du for da ødelegger jeg sveisen hennes!

På forhånd takk…..eh…..amen heter det vel kanskje. Takk!

Helt uvitende om min samtale med øvre makter kjører Kamilla videre, mens skravla går om alt som en 18 åring skravler om……..»trenger sminke…..bla bla bla bla ……..penger……….Andreas……..bla bla bla bla» Jeg later som jeg lytter, men min oppmerksomhet er nå rettet mot et stort område som sakte skrider frem i frontruta – parkeringsplassen utenfor kjøpesenteret!

«Herren jesus kristus, hans mor og far og alle andre øvre makter som kan hjelpe oss! ….HJEEEEEEEEEELP!!!!»

NB! Kamilla har faktisk blitt veeeeeldig flink til å kjøre bil 🙂

Vi blogges 🙂 tut, kjør og klem

Nina Picasso Del 3

Hei igjen 🙂

De som kjenner meg godt er nok ikke overrasket over at jeg har fått dilla på nok en kreativ aktivitet. Det er nemmelig meg i et nøtteskall. Jeg håper indelig vi får flere liv for dette er definitivt alt for kort til å prøve alt som fasinerer meg innenfor det kreative. Glassblåsing, keramikk, stenhugging og treskjæring er bare noen av tingene jeg kunne tenkt meg å prøve. Det har vært det samme innenfor musikken. Jeg har spilt litt gitar, litt orgel, litt piano, litt trekkspill, litt fløyte og litt trommer, men aldri lært meg å beherske noen av de godt. Det er nemmelig bakdelen når man veldig gjerne vil prøve alt, det er vanskelig å bli ordentlig god i noe.  Jeg trøster meg med at det viktigste er at jeg koser meg med det jeg holder på med akkurat nå 😉

Jeg har tatt meg tid til å spise masse boller, stelle for fiken, fjerne siste rest av julepynt og til å gå tur med hundene, men malingen ligger i bakhodet hele tiden 🙂

Som jeg viste dere i forrige innlegg er jeg i gang med et bilde av Kamilla og kjæresten Andreas.

Jeg har slitt mer med dette enn det første. Det store formatet gjør det mye mer tydelig at jeg ikke kan noe om maleteknikk.

I tilegg klarte jeg å legge maling på nesten hele lerretet før jeg malte detaljene og da har jeg ingen ting å legge ann på (dvs støtte hånden jeg maler med så den ikke sjelver så veldig).

Så langt ser bildet slik ut. Jeg er ikke så verst fornøyd med motivet, men foreløpig ser det litt for mye ut som en fargelagt blyanttegning. Det er p.g.a min manglende kunnskap om teknikk. Jeg er nok litt pysete og forsiktig når jeg maler å målet er å la det tørke litt og så gå på med litt tøffere tak 😉

For de som måtte ha noen gode tips tar jeg gjerne imot 🙂

Jeg har flikket litt på bildet av Kamilla i dag, men er usikker på om jeg nå skal si at det er ferdig. Hadde egentlig tenkt å male inn skyggen av et tre med grener som gikk foran månen, men nå er jeg i tvil. Hva synes dere?

Vi blogges 🙂 Klem

Nina Picasso Del 2

Hei 🙂

Hvis dere ikke allerede har gjort det, så håper jeg dere snart dykker ned i deilige fastelavensboller og har nytt den deilige søndagen til fulle. Det er vår i luften og her merkes det på både dyr og folk 🙂

Her er bollene ute av ovnen og venter på deilig krem og et lite melisdryss. Jeg burde jo ha laget innlegg om fastelavensboller, men jeg er litt opptatt med andre ting for øyeblikket 😉

De av dere som leste det forrige innlegget mitt har sett at jeg er i gang med maling av mitt aller første maleri. Jeg har malt noen få kopier av Kittelsen, dyr, troll og rosemaling før, men aldri malt et bilde av ordentlige mennesker. Mitt første bilde er av Kamilla som engel og står nå til tørk før jeg skal fortsette. Jeg synes det er vanskelig å male vått på vått, så jeg tenkte jeg skulle ta det litt i etapper.

Når jeg malte bildet av Kamilla føltes det nesten som om det ikke var jeg som malte. Jeg kan ikke beskrive det, men det føltes nesten som om jeg hadde litt flaks (typisk dustete kvinne greie!) og at det bare var en tilfeldighet at det ble som det ble. Både inspirert av erfaringen, men også drevet av et behov for å bevise for meg selv at det ikke bare var flaks, gikk turen i går til Claes Olsson for å kjøpe lerret……….et stort lerret ;-D

Denne gangen er det Kamilla og kjæresten Andreas som har stått modell. Som forrige gang begynte jeg med å lage en skisse i kull.

Tanken er å lage et bilde som passer sammen med det første bildet og denne gangen er det Andreas som har fått vinger 😀

Sakte og ganske usikkert 😉 begynner det å ta form, men det er mye igjen som dere kan se. Jeg sliter med å få den riktige fargen på huden, men det geniale med dette er jo at alt er lov.

Tenkte jeg skulle prøve å få tid til å male litt før jeg smeller sammen fastelavensbollene og setter nesa mot byen og mamma.

Vi blogges 🙂 Klem

Nina Picasso Del 1

Hei 🙂

Gjett hva jeg gjør?……………HURRA!!!!!! jeg maler! 🙂 mitt første maleri! Endelig er jeg i gang. Nå hadde det hvite lerretet stått der å stirret på meg en uke og jeg fant ut at hvis dette skulle bli noe av måtte jeg hoppe i det. Jeg skulle jo egentlig bare male uten så mye planlegging, men det ble ikke helt slik 😉

Jeg har tenkt lenge på hva jeg skulle male og ikke klart å lande på noe. Det er så mye jeg hadde lyst til å prøve på, men til slutt ble det et lite kompromiss. Jeg hadde lyst til å male en engel og et bilde av Kamilla, så da slo jeg de to sammen å maler Kamilla som engel. Kamilla var sporty å stilte opp som modell på et bilde, men jeg skal være sporty nok til ikke å legge det ut på bloggen :-D………., men den malte versonen skal dere få se.

Jeg begynte med å tegne en skisse i kullstift på lerretet.

Etter ca en time så det slik ut. Jeg aner egentli ikke hva jeg driver med, men jeg gikk til med dødsforakt og det var som penselen gikk av seg selv 😉

Jeg har egentlig ikke bestemt meg helt hvordan motivet skal være, men slik ser det ut når jeg gir meg for dagen. De sorte skapningene er bare i sin spede begynnelse og jeg vet ikke om jeg skal beholde dem. Bakgrunnen, vingene og kroppen må det også legges masse mer arbeid i.

Det geniale med oljemaling er at det er vått i mange dager så jeg kan ombestemme meg så mange ganger jeg vil 🙂 Så på TV’n i går at kunstneren Lucian Freud (Freud sitt barnebarn) brukte mange måneder, noen ganger år på et bilde (som for øvrig ble ganske stygge, men solgte for bl.a 20 mill), så jeg har god tid………og mer en nok plass på kontoen min 😀

Jeg har laget blyanttegninger av nakne mennesker når jeg var ung. Rappet pappas Alle Menn og tegnet etter midtsidepikene, men jeg fikk aldri ansiktene til å likne. Dette likner faktisk på Kamilla og jeg er så fornøyd og stolt! (bildet er tatt veldig nærme så du får ikke det helt rette innrykket. Det ser enda likere ut på litt avstand).

Dette er jo bare en begynnelse, men jeg skal holde dere oppdatert. Det er vanskelig å ta gode bilder av maleriet for det skinner sånn i malinge, «but you get the picture» 🙂

Vi blogges 🙂 klem

Bønder i «Plankebyen»

Hallo folkens 🙂

I dag har FolloFarmens tobente vært på tur i Plankebyen og Hvaler. Endelig kunne vi ta oss en tur og feire bursdagen min med mamma og pappa. Det er jo snart en måned siden jeg hadde bursdag, men det har vært så mye «greier» at anledningen bød seg ikke før nå.

Med Egil «Solberg» Rese bak rattet…….

……..positiv ungdom i baksetet………

………Madcon på full guffe på anlegget (for vi var nemlig «oldinger» når vi spilte lavt)……i en bil som holdt ca 45 varmegrader fordi teknisk avdeling insisterte på ha full kontroll på hvordan klima anlegget virket (på veien hjem ga undertegnede en hjelpende hånd og da blåste det deilig og kaldt)……..

……….og med en bloggende husmor knipsende ut av bilvinduene i passasjersetet, var vi på vei. Etter å sikkert ha overbevist et dusin bilførere om at de enten hadde politi i helene eller ble tatt i atomatisk trafikkontroll fordi budeia knipset i vei med blits bak dem i bl.a tuneller, måtte dette bygget foreviges……

….og i tradisjon tro måtte jeg fortelle mitt reisefølge om at her ble min første hund, schæferen Ringo, kremert. Det er (eller kanskje var) et destruksjonsanlegg for dyr. Jeg tilbrakte en helt dag her med et team fra TV2 for over 20 år siden. Trude Teige brakk seg det meste av dagen p.g.a lukten og jeg ble filmet mens jeg var med på en kremasjon av en schæfer som ikke var min. Dette ble det laget en reportasje om som så ble sendt på Holmgang. Etter at den positive tenåringen i baksetet kan opplyse meg om at hun har hørt historien 100 000 ganger og at det dessuten er feil sted jeg fotograferer (, men jeg tror det var riktig) fokuserer fru Rese sin oppmerksomhet på reisen.

Fredrikstad, som egentlig er Sarpsborg blir kaldt Plankebyen……..forvirret? Vel, da kan jeg opplyse om at Fredrikstad ble bygget i 1567 av Fredrik II som en gjennoppbygging av Sarpsborg som hadde blitt brent av svenskene i forbindelse med krigen mellom Danmark-Norge og Sverige. Navnet Fredrikstad ble tatt i bruk i 1569.  Avskaffelsen av sagbruksprivilegier i 1860 førte til Fredrikstads viktigste vekstperiode. På relativt kort tid ble den lille handels- og sjøfartsbyen forvandlet til en av landets mest betydelige industribyer med sagbruksindustri og teglverksindustri som de viktigste industrier. På grunn av dette fikk Fredrikstad tilnavnet «Plankebyen» (Wikipedia). Nei!, vi var ikke her for å handle plank, men for å besøke mine ferierende foreldre.

Vel fremme ble vi møtt av «Frækstads» mest entusiastiske velkomstkommite, Dino. Tenk om mennesker hadde ønsket hverandre velkommen slik som hunder ønsker oss velkommen? Da tror jeg muligens vi hadde blitt slått ned eller tvangsinnlagt et eller annet sted.

Når det i tillegg blir flagget for bursdagsbarnet, kan man jo ikke annet enn føle seg velkommen og satt pris på.

Etter å ha kjølt oss litt ned med kald drikke, fått noe av høselen tilbake etter en time med Madcon på full guff, nytt utsikten fra hytta og stemt Egils forslag om middag på Hvaler ned, satte vi nesa mot Fredrikstad by.

Vi vandret litt langs havna og så……..

……lurte vi veldig på hvor vi skulle spise? Egil sendte lange, lengselsfulle blikk mot Hvaler, men etter å ha forhørt oss med en «innfødt» ble vi tipset om et sted som heter «Katti».

«When in rome do as the romans do»………så Katti ble det 🙂

Etter å ha spist deilig mat (som denne grønne bloggeren først husket å fotografere når den nesten var spist opp)……

…kjølt oss ned med kald drikke……..

…….klina litt……

……mottatt gave (som jeg gleder meg til å kjøpe enda mer kule kake-pynte-ting for)…..

…….tukla med mammas kamera…..

…..som resulterer i 34 slike bilder…….

…takket vi verdens kuleste bestefar (som for øyeblikket prøvelånte Egils Rayban-briller) for maten og satt nesa mot…………….

……jepp! HVALER!…… Det skal han ha Egil at når han har satt seg noe i hodet gir han seg ikke med det første.

Etter å ha forsert flere broer og en tunell, nådde vi målet……

….Skjærhalden på Kirkeøy på Hvaler.

«Det var det jeg sa! Her er det fint å spise dessert». Jo da, stabeistet viste seg å ha helt rett. Det var kjempefint der og vi koste oss med……..

…mer godt, kaldt drikke og …..

…dessert…….

på dette koslige stedet som het……

En særdeles fornøyd Egil med svigerser koste seg på Sjøbua mens resten av bøndene shoppet litt i bodene…..

……hvor det var utrolig mye ræl, men litt fine ting innimellom 🙂

Vi hadde bare så vidt fått svelget siste bit med eplekaka da selveste Kong Neptun skred opp fra de dype hav og tok et par låter. Kamilla syntes nesten ikke det var kleint i det hele tatt!!!!!……men de små barna storkoste seg…….

……og noen fikk til og med prøvesitte Kong Neptuns trone :-)……..

…….og hilse på hans undersåtter.

Etter å ha sett oss litt rundt og……

……nytt mer vakker utsikt, satte vi nesa hjem igjen til tre firbente som syntes de hadde vært veeeeeeeeeeldig lenge alene hjemme.

En superfin bursdagsfeiring som kom sent, men ble utrolig flott 🙂 Tusen takk til mamma og pappa……….og Egil som insisterte på at vi skulle dra til Hvaler, noe som ble en flott sommeropplevelse.

Vi blogges og prekas senære da sø! 🙂 Klem

Kamillas soverom endelig ferdig!

Hei 🙂

Håper dere nyter late sommerdager, eller som oss – veldig hektiske sommerdager. Jeg forstår fortsatt ikke hvorfor alle klager sånn på været. Jeg synes det har vært mye bra vær, riktig nok melllom en del regnskurer, men her titter solen frem nesten hver dag og temperaturen har jo stort sett vært bra.

Vi har vært hytteboere i en uke, men i dag kunne vi endelig flytte hjem. Kamilla sitt rom er ferdig, på badet mangler vi bare noen hengsler og et do-lokk som passer (Egil hadde kjøpt for lite, men det ble fint med sort) og i stua er det bare noen små ting igjen så er vi helt ferdig.

Men nå kan jeg endlig vise dere bilder av Kamilla sitt soverom ferdig 🙂 Først et lite «før-bilde».

Glemte å ta før-bilde før jeg ryddet ut, men det gir et inntrykk av hvordan det var før. Her kommer bilder av hvordan det har blitt nå.

Vi har malt gulvet og sengen. Resten er «styling» 🙂

Hylla laget svigerfar for over 60 år siden da han gikk på framhaldskolen. Jeg har malt den hvit (hadde malt den rød før) og satt på små kroker som Kamilla kan henge smykker o.l. på. Speilet fant jeg på Bohus og kostet bare kr. 199,-. Fuglebur-hengeren er også kjøpt på Bohus.

Elsker disse små fyrstikkeskene fra Sagen. Pynter fint opp på hylla etter sivgerfar.

Her er kurvkomoden jeg blogget om tidligere på plass.

Den er fin å ha «stæsj» på også 🙂 Fat til å ha div toalettsaker på og en liten skål med lokk til f.eks smykker. Bildet er fra Sagen Design med en søst liten ramme fra Nille.

Sengen er preget av Sagen Design. Putene og bildet har jeg blogget om «tidligere under Sagen Vintage Design på FolloFarmen». Med engler, englevinger, Jesus og Maria og Fader vår på bildet over sengen, burde den unge frøknen bli åndlig oppbygget så det holder 🙂

Den lille lampen over sengen er en baderomslampe jeg fant på Bohus.

Når jeg begynte å male sengen, syntes jeg ikke det ble bra, men nå når den er ferdig synes jeg det var helt riktig å male den. Ble kjempefin synes jeg og mistet ikke «bonde-møbel-looket» heller.

Kamilla ville ikke ha dør på skapet, men forheng/gardin. Fant denne blondegardinen på Kid.

Ble plass til en liten Sagen-engel her også. Knaggen var noe jeg hadde liggende på hytta og den passet godt inn.

Lette litt for å finne et bilde som skulle passe på det vi hadde igjen av veggplass. Fant dette på Bohus. Det hadde sorte kanter rundt som vi malte hvite, men ellers passet det fint i både motiv, farger og fasong.

Jeg mobbet Egil litt for bommen han gjorde med gulvmalingen, men når han endelig fikk tak i grå-perlegrå ble det veldig fint. Den så litt for mørk ut før den hadde herdet, men nå  er den kjempefin (blidet lyver litt på fargen).

Det var et rom ferdig. Kommer snart bilder av de andre sommene (håper jeg). I dag er vi helt utslitte, men vi snakker om å snart gyve på kjøkkenet når vi først er så godt i gang.

Hjelp meg gjerne å spre bloggen. Det inspirerer masse å se at dere leser bloggen og jeg ønsker meg masse lesere. Legg gjerne igjen noen ord. Morro å høre fra dere.

Vi blogges 🙂 Klem

«Ei merr er ei merr om hu går på to eller fire»

«Ei merr er ei merr om hu går på to eller fire» sa en gammel stallmester. Jeg antar at det han siktet til , var at «damer» har visse felles trekk. Det sitter langt inne å innrømme det, men jeg må vel kansje, etter å ha omringet meg med begge kjønn fra flere arter, si meg litt enig. Jeg har lenge ment at sosialiseringen vår må ta på seg «skylden» for deler av de forskjellene som er på mann og kvinne. I dag tror jeg nok at det er langt mer enn jeg trodde som ligger i «genene»……….eller kanskje jeg burde si hormonene…….?

Når man har mange dyr blir nemlig hormoner og kjønn fort et tema. I hvert fall hvis man har begge kjønn av en art. Der hvor dette oftest har vært oppe som et tema, er hundene.

Å ha to hanhunder kan være krevende nok, men kast en tispe inn i gjengen og man kan ha et aldri så lite problem. I dag som man avler på ren-rasede hunder kan man få mange uøsnkede resultater. Et av disse er hunder med i overkant mye kjønshormoner, særlig gjelder dette hos hanhundene. Både labrador og kinensisk nakenhund er raser hvor man ser en del han-individer som er vell «hormondrevne». Dette er i seg selv krevende da adferd som dominans og seksualisert adferd, overnfor både dyr og mennesker, ofte følger med. For vår del har dette artet seg på flere måter.

Petter f.eks har en litt kjedlig greie hvor han rir/jukker på alle to-bente som viser det minste tegn til frykt eller lukter hund, det være seg hanhund han synes han burde ha dominert eller tispe han synes ha satt igjen en god lukt på sin eier. Ikke bare, bare for uskyldige besøkende å ha 40 kg «jukkende» beist hengende rundt livet eller bli «jaktet» på og mobbet fordi man har vist frykt. Andre hanhunder skal domineres og tisper skal «nedlegges».

Urian er jo av en litt annen størrelse, men utfordringene er ikke mindre for det. Han er 2 år og midt i den verste «kjønsfrosk-alderen». I tillegg til å mene at Melis, som er tanta hans, er dama hans og skal beskyttes fra alt og alle, mener han også at jeg tilhører «haremet» hans. Det arter seg slik at ingen av de andre hundene skal være i nærheten av meg. Kommer Melis for nære så mobber han henne vekk med bjeffing, knurring, hopping og dytting. Når Petter nærmer seg kaster han seg rundt halsen min, gnir ansiktet sitt i ansiktet mitt mens han gråter lavt «inni seg». Det nye nå er at han knurrer når Petter kommer inn i rommet hvor han er. Petter, som den snille gutten han er, ønsker ikke bråk og viker unna. For uten å resultere i at Urian tror han er 2 meter høy og 4 meter bred, kan det synes som om Petter føler seg utenfor og har blitt litt deprimert 🙁 Han har tatt Urian en gang før og vi frykter nå at dette kan skje igjen.

Urian har også en greie med vann! Hvis han, Melis eller (Gud forby!) begge blir vasket synes han enten at han har blitt så kjekk at Melis burde falle for han, eller at Melis har blitt helt uimotståelig eller begge deler. Dette kan føre til at han piper og prøver seg på Melis i et døgn eller to. Vi kan våkne om natten av at idioten står i senga over Melis og piper og hun knurrer så det durer i senga. Det samme resultatet kan vi få hvis vi møter en hanhund Urian opplever som konkuranse. Da har vi det gående i et døgn eller to. Det er vel ikke overraskende når jeg sier at det er minst 4 baller som henger i en tynn tråd på FolloFarmen.

Melis er en liten diva. Hun vil helst bare sole seg, ligge inne på teppet sitt, ha på fine klær og spise god mat. Hun har ingen forståelse for at man må gå ut å tisse og bæsje når det er kalt eller vått ute. Hvis guttene ligger et sted hun vil ligge, legger hun seg bare oppå dem til de flytter seg. Hun er sterilisert, men det har gått Urian hus forbi. Melis er tilsynelatende en enkel dame, men som mange to-bente kvinner, har hun ofte en finger med i spillet når gutta oppfører seg som «duster». Så fort den lille divaen varsler om at hun hører noe eller synes gutta bør reagere på noe eller noen, bretter de opp armene og går til verks. De kan ligge å sove inne når de hører Melis bjeffe ute. Som huggærne høner stormer de ut og bjeffer som gale. De vet ikke på hva, hvem eller hvorfor de bjeffer, men kvinne i nød får frem krigeren også i de firbente. Møter vi andre hunder er det som vi kan høre henne si «kom a gutter, vi tar’n».

At hormoner eller kjønn skulle bli et tema med fiskene hadde vi ikke trodd, men der tok vi feil! Ikke lett når man har med dyr å gjøre som ikke har innover- og utovertiss. Det er jo nesten umulig å vite hva man får eller har……….til det er for sent! Når det gjelder koien er det bl.a ved mating kjønn kan ha en betydning. Hannen og hunnen har ulike måter å spise på. Hannen går opp, tar seg en munnfull og går ned for å spise. Hunnen går som en liten «pacman»i overflaten og spiser til det er tomt. Det betyr at hvis man har fått mange hunner og få hanner vil hunnene spise mye mer enn hannen og de vil vokse ulikt.

Det er et lite problem i forhold til «kåt» han-fisk. Når det blir varmt i vannet «leker» fisken. Det vil si at han-fisken svømmer etter hun-fisken og dytter på henne for å få henne til å legge egg. Problemet er når det blir mer hanfisk enn hunfisk. Vi har nå en gjeng på ca 5 store gullfisk. De går så hardt til verks at de nesten dreper hunnene……..for ikke å snakke om hvor mye skum det blir i vannet etter all leken. Når hanfisken er i «leke-humør» er de, som kåte hanner flest, helt i sin egen verden……….og veeeeeldig målrettet. Ingen ting kan få de på andre tanker. Vi kan til og med ta på dem uten at de bryr seg. Har hørt at karpe er fin matfisk. Lurer på hvordan grillet gullfiskhanner smaker!?

Hva så med farmens eneste, virkelige merr? I stallen er det, takk Gud!, ingen baller. Begge guttene er kastrert. Når det er sakt så er som regel hingster realle og greie hester, men det er kalrt at når 500 – 800 kg hingst værer en brunstig merr bør man ikke stå mellom. (her måtte jeg ta pause i skrivingen for å se på en fin grevling bak stallen. Melis spiste en stor bit sjokolade jeg hadde glemt å ta bort fra bordet). Duco og Zaino er greie karer og Nelly er faktisk den av «merrene» på Follofarmen som er minst merrete. Mange merrer kan være sure og humørsyke, men Nelly er en grei dame. Hun lar seg ikke pelle på nesen, hverken av to- eller firbente og er sin egen «frue», men hun er arbeidsom, kosete og grei.

Når det gjelder de to-bente merrene på Follofarmen, tror jeg nok Egil er enig med den gamle stallmesteren…….., men bare innimellom da 🙂

Som dere sikkert nå forstår er det ikke det samme hvilket kjønn man velger når man skal ha dyr og at det valget man tar kan ha stor innvirkning på hvordan livet med dyrene blir. Vi har mange utfordringer, men sånn er det å bo på en liten farm med mange dyr 🙂

Lesertallet på bloggen fortsetter å stige og det er jeg kjempeglad for. Velkommen til alle nye og jeg håper dere følger med videre. Legg gjerne igjen et par ord så jeg kan bli litt kjent med dere også 🙂

Vi blogges 🙂 Klem

Velkommen til FolloFarmen

FolloFarmen

Velkommen til FolloFarmen.no og vår blogg. Bloggen/siden er helt nyopprettet og er derfor under stadig utvikling. Her vil du finne sider og blogginnlegg om livet på en liten farm i Follo, menneskene, dyrene, bygging, baking, fisk og masse masse mer. Her kan du velge å lese det faste stoffet på sidene eller blogginnleggene som er sortert under kategorier. Hvis du f.eks bare er intressert i baking kan du enten velge kategoriene «FolloFarmen konditori», «Kaker»  osv som du finner til venstre på siden eller gå til sidene ved samme navn hvor du vil finne linker til de aktuelle kategoriene. Hvis du vil ha med deg alt er det bare å gå innn slik du har gjort nå så vil alle blogginnleggene komme fortløpende.

 

God lesing!

Nina: blogger og budeie