God reise Pus <3

181

Hei

Farmen er i sorg etter at vår kjære, vakre, god, snille, kjempekosete Pus sovnet stille inn hos veterinæren i morges. 14 år gammel fikk hun infarkt i ryggen og ble lam i bena i natt. Hun var seg selv til det siste og slikket til og med veterinæren på hånden før hun fikk den siste sprøyten og sovnet stille inn.

Hun valgte oss til sin familie hver dag i ni år og vi er veldig takknemlige. Hun var dronninga av farmen og langt utenfor farmens grenser. Hun var en spesiell katt som vi nok aldri får maken til. Nå har hun fått et siste hvilested her på farmen og kan våke over både to- og firbente. Vi savner henne allerede og farmen vår blir ikke den samme uten Pus.

Hvil i fred Pus og god reise <3

Den store sprøytedagen

Hei 🙂

I dag har vært den store sprøytedagen her på Follofarmen. Alle dyrene har fått vaksine og en helsesjekk. Fordelen med å ha så store dyr at man ikke kan ta de med til vetrinæren er at da kommer vetr til oss.

Pus var første kvinne ut 🙂 Bortsett fra en liten kommentar om vekten hennes så alt bra ut. Akkurat nå viser vekta «vintervekt» som vi kaller det, men om noen måneder, når våren kommer og hun vil være mer ute, kommer «sommervekten» og den er litt lavere. Det var ingen krise nå, men hun må ikke bli noe tykkere.

Petter ventet ikke lenge før han viste vetr hvor stor pris han satt på henne ved å jukke på henne…….dvs han prøvde å jukke på henne. Han ble retmessig satt på plass og gikk til pappan sin for å få trøst. For å dekke over den ydmykende hendelsen forsøkte han å tulle det hele bort ved å vise vetr hvor søt og leken han kunne være for så å bli litt usikker av alt styret.

Petter hadde mye tannsten på jekslene og et øre han har klødd til blods. Dette må ordnes, men da må han inn på klinikken og dopes. Ballene hans har krympet, men dette kunne hun ikke si noe om årsaken til. Vi har lest at det kan være alder, genetisk eller en hormonforstyrrelse. Etter som han ikke har noen andre symptomer tror vi ikke det er noe farlig. Vetr var enig med meg i at det kanskje var en god ide å prøve å kjemisk kastrere han. Dette kan hjelpe på den dominante adferden han viser når han jukker.

Melis hylte så vetr hoppet høyt så fort hun kjente nåla mot huden, men litt kos hjalp og hun var flink. Vetr var hyggelig nok til ikke å nevne vekta hennes som er litt høy, men sa at hun også bør få fjernet tannsten.

Lille Urian skalv mer og mer der han satt i mine armer å så på alle de andre blir stukket, lyttet og klemt på. Når det var hans tur klamret han seg rundt halsen min og slikket seg frenetisk rundt munnen. Med masse ros og fortsatt i mine armer fikk hun lyttet på han og satt vaksinen. Han gråt litt når nålen gikk inn, men var kjempeflink. Motvillig viste han den skumle dama ballene sine, eller skrotum som det heter på fint, der han har fått noe som ser ut som to store føflekker. Det var det heldigvis ikke, men bare et par pigmentflekker. Det hjalp kanskje litt på stoltheten der han ble tvunget til å vise sine edlere deler at den skumle dama var enig med meg om at han er ekstremt godt utstyrt til å være en så liten gutt 😀 Kanskje ikke så rart han er i overkant amorøs til tider 😀

 

Dagens beste tilbakemelding var at Nelly nå er i perfekt hold 🙂 Når hun ble forfangen var hun veldig overvektig, men nå er hun slank og fin. Vi trener henne nå uten rytter, men det er nok ikke lenge før Kamilla (som veier minst av oss) forsiktig kan begynne å ri henne. Bena så bra ut og ellers var også alt bra.

Hestene reagerer ikke i det hele tatt når de blir satt sprøyte på og heller ikke guttene hadde noe ulyd på hjerte eller lunger. Etter at naboen vi leide jorde av på vinteren fant ut at de trengte alle jordene sine selv har det blitt mye ståing her hjemme for hestene våre. De har mistet mye musklatur og det er jo ikke så bra. Det kan påvirke både deres evne til å holde varmen og deres forbrenning. Alle har gått mye ned i vekt siden  i sommer, men tenger nå å bevege seg mer slik at de kan få musklene tilbake. Vi trener dem, men det gjør ikke opp for all aktiviteten de mistet med tapet av «lekeplassen» sin. På sommerbeitet vårt er det mye høyt og gammelt gress etter at vi p.g.a Nellys forfangenhet måtte holde hestene hjemme før snøen kom. Hestene graver fram det gamle gresset og gomler det i seg. Dette kan føre til kolikk og er heller ikke bra for Nelly sine syke ben. Vi kunne ikke mistet jordet vi leide på et dummere tidspunkt for hestene, men sånn er det når man er avhengig av andre. Det beste hadde jo vært å være selvhjulpne, men det er ikke så lett å få til her når dette er en jordbrukskommune og ingen får lov til å selge oss et jorde. Når det ble som det ble er det i hvert fall godt at vi fortsatt har sommerbeitet (som vi leier av en annen nabo) som vi da får prøve å gjøre om til ny helårslekeplass og håpe vi kan beholde i mange år.

De eneste som ikke hadde besøk av doktoren i dag var fiskene. De klarer seg bra i innedammen og vi har, bank i bordet, hatt den beste «fiske-vinteren» siden vi skaffet oss fisk. Vi mistet en gullfisk rett etter at vi satte de inn, men den hadde vært syk siden i sommer. Ut over denne har vi ikke mistet noen eller hatt noen problemer med vann eller utstyr. De nyeste Koiene(bl.a de gule på bildet) har vokst masse og er snart like store som de gamle (bl.a de hvite/blå på bildet). Bildet viser bare noen av fiskene våre 🙂

Alt i alt står det altså bra til med dyreflokken her på Follofarmen. Å ha så mange dyr er kostbart og det skal ikke store skavankene til før vetrinærregningene kan bli ganske fete, men det er en del av greia når man har tatt på seg ansvar for så mange små og store liv.

Jeg har vinterferie denne uken, men er travelt opptatt med masse skole greier. Sender en liten hilsen til alle medstudentene mine. Håper alle har det bra og koser seg med både praksis og ferie.

Ramler innom å blogger så fort jeg har tid og noe å blogge om.

Vi blogges 🙂 Klem

 

 

 

 

Et lite skritt frem for Nelly

Hei på dere 🙂

Som jeg sa i går håpet jeg å ha en liten galdmelding om Nelly til dere i dag. De som har lest bloggen har kunnet lese at Nelly tidlig i sommer ble forfangen. Forfangenhet er, veldig forneklet forklart, en forgiftning hester kan få når de ikke klarer å forbrenne nok karbohydrater. Det er ofte ponnyer som rammes og de er spesielt utsatt når de begynner å spise grønt gress, som innholder mye sukker, om sommeren. Forgiftningen setter seg som en betennelse i bena og kan ødelegge høvene helt. Mange hester har måttet bøte med livet p.g.a. dette så vi var veldig engstelige når Nelly ble rammet.

Vi må regne minst et år før hun er helt bra, hvis hun noen gang blir helt bra. Til nå har hun gått uten sko og med boots på seg. Veldig sakte har det gått fremover og vi er fortsatt ikke helt sikre på hvordan dette vil ende.

Gladnyheten er at Nelly i går ble skodd for første gang etter at hun ble syk og vi har krysset fingrene det siste døgnet for at det skal gå bra, at hun ikke skal bli halt. Til nå ser det ut til å gå bra. Hun gikk litt rart med en gang, men det var nok fordi det var uvant å ha på sko med brodder. Hvis hovbenet ligger for langt ned vil sko kunne gi press og smerter.

Hvis dette går bra vil Egil etter hvert kunne begynne å manipulere hovens vinkling i forhold til hovbenet ved hjelp av skoingen slik at dreiningen hun har fått etter sykdommen blir rettet opp. Senkningen får vi ikke gjort noe med, men hvis vridningen blir justert vil trolig dette også trekke spissen på hovbenet litt vekk fra sålen (dette ble veldig tenknisk og for spesielt intresserte). Hun har gått ned en del i vekt og det hjelper også på. Det neste nå er å ta nye røntgenbilder og etter hvert en blodprøve for å se om hun har diabetes eller andre bakenforliggende årsaker til forfangenheten.

Vi fortsetter å krysse fingrene og håper hun vil kunne tas i bruk når vi nærmer oss sommeren og at hun en dag vil kunne gjøre det hun liker aller best, spise grønt gress (som akkurat nå er for henne som sukker er for en diabetiker).

Vi blogges 🙂 Klem

Viktig melding til alle mus i Follo!!

 

Hei 🙂

Dette er en kort, men viktig melding til alle mus i Follo-området!

Gårsdagens innlegg var ikke ment som en boligannonse. Ja, Follofarmen er et hyggelig sted både for to- og firbente, men vi har for tiden ikke noen ledig kapasitet for flere beboere.

Det ble i dag morres oppdaget to «blindpassasjerer» av typen «mus» på Follofarmens kjøkken. Disse hadde ikke gyldig leiekontrakt og ble derfor forsiktig geleidet ut av bonden og er nå forhåpentligvis i ferde med å sette opp bolig i hagen.

Skulle flere prøve seg på å sette opp bolig her uten å ha klarert dette med Follofarmens ledelse, vil vi se oss nødt til å sette Follofarmens vakttjeneste på saken (Petter, Melis og Pus). Disse er kjent for å bruke tøffe metoder og vi anbefaler ingen å sette seg i en slik situasjon at dette skulle bli nødvendig.

Som alternative løsninger på boligproblemet som tydelig nå råder i muse-samfunnet, vil vi anbefale under kaninhuset, bak stallen eller i skogen. Dersom andre løsninger skulle være øsneklige anbefaler vi bolisidene på finn.no.

Lykke til med boligjakten!

Vi blogges 🙂 klem

«Når nettene blir lange og kulda setter inn så sier vesle musemor til ungeflokken sin…….vi flytter inn på Follofarmen!»

Hei 🙂

I går oppdaget jeg, til Petter sin store glede, at vi hadde fått en nye beboer på Follofarmen…….dvs vi har mange av arten boende her, men ikke inne i huset! De holder seg stort sett ute eller i stallen. Som du helt sikkert har gjettet alt (bildet over sier vel sitt) snakker jeg om mus.

Jeg skulle bare en snartur innom kjøkkenet på kvelden og i det jeg kommer inn er det en liten krabat som får veldig liten tid med å komme seg bort fra kveldens pizzarester som han/hun var i ferd med å innta 😀 Etter litt leting fant vi den lille gnagertyven under isbitmaskinen.

Den var egentlig ikke så vanskelig å finne for den hadde lagt igjen en fin liten sti med muslort hele veien fra pizzaen til gjemmestedet under isbitmaskinen.

Farmens ivrigste musejeger, Petter, ble satt på saken etter at Pus lurte på hvorfor i alle dager jeg løftet henne opp på benken (som hun vanligvis blir jaget ned fra) og forsøkte å presse hodet hennes under isbitmaskinen.

"Det er en mus under der fatter'n!"

Petter derimot var ikke i tvil hva som befant seg under den dumme maskinen………MUUUUUS!!!!!!

"Hvis jeg sitter pent å venter så kanskje den kommer ut?"

Bare man sier «mus» til Petter så begynner han å skjelve og pipe. Han er uten tvil farmens flinkeste musejeger. Etter å ha sett musa på nært hold og inn i øynene ved flere anledninger, klarte jeg ikke tanken på at Petter skulle bite den i hjel og rulle seg på den (som han pleier å gjøre når han fanger mus) og han fikk beskjed om å «IKKE RØRE!». Han satte seg pent ned…….

…..et par sekunder før jaktinstingktet igjen tok overhånd…….denne gangen hakket mer ivrig. Med et litte puff skjøv han maskinen til side……

……, ryddet ting av veien…….

……før jeg stoppet han og kom musa til unnsetning. Vi satte opp vindu og lot den være alene på kjøkkeet slik at den kunne finne veien ut. Vi regnet med at den, etter alle strabasene og et lite «harehjerte» som synlig banket under pelsen, hadde kommet på bedere tanker når det gjelder å finne seg bolig for vinteren. Når vi etter noen timer kom tilbake var den borte………

…trodde vi, men nei da! I natt hadde den vært på benken igjen å spist frukt.  Foreløpig får den bo her, men med Pus, Petter og Melis på vakt, blir den nok ikke så gammel.

Vi har hatt en mus her tidligere (det er trolig Pus som tar dem med inn). Den lagret hunde- og kattemat i alle hjørner og stablet potetskrell fra søppla i fine hauger i skapet. Den bodde her i flere måneder og levde herrens glade dager……helt til den en dag var blitt så tykk at den ikke klarte å komme seg inn i sprekken under skapet lenger. Da var det en årvåken Petter som i et byks fra sofaen i stua og inn på kjøkkenet satte en stopper for «musa i paradiset» 😀

 

Ha en strålende helg alle sammen 🙂 Nå skal jeg lage litt Halloweenpynt til cupcakes 😉 Bilder kommer i løpet av helgen 🙂

 

Vi blogges 🙂 Klem

Høstfarmen 2012

Hei 🙂

I dag er det innedag her på Follofarmen 🙂 Det regner og er kaldt ute……og innimellom regndråpene er det faktisk litt snø! Brrrrr!!!!……vil ikke ha vinter riktig enda 🙁 Det er ikke ofte vi kler på hestene, men når det er nedbør og rudt null, da må selv de kle på seg. Vi brenner i peisen og har tent på masse stearinlys, enda det er midt på dagen 🙂 Det er jo litt kos med sånt ruskevær også da.

Jeg har pyntet farmen i høstfarger…….dvs naturen gjør det meste for meg, men jeg hjelper til med litt lyng og stæsj. Jeg er veldig glad i farger, men ikke så glad i gult og orange. Påske og høst er derfor litt utfrodrende «pynte-tider» for meg. Jeg blir liksom aldri helt fornøyd.

De som har fulgt meg en stund vet at jeg har et par «krok-kvister» i huset som jeg pynter etter årstidene og nå er de høstpyntet. Det var vanskelig å finne noe fin høstpynt til kvistene, men så snublet jeg for noen år siden over noen «remser» med høstblader i silke. Jeg har fått mange spørsmål om hvor jeg har kjøpt dem og det husker jeg dessvere ikke, men jeg tror det var på en blomsterbutikk. I tillegg til bladene pynter jeg også med disse frodige alvene 🙂

Fant de i en liten butikk på toppen av Oslo City og falt pladask 🙂 Kjente meg velg kanskje litt igjen….hihihi 😉

Jeg har en liten krok i gangen som jeg også pynter litt etter årstidene. Hvis man har så dilla på pynt og stæsj som meg, er det lurt å kunne bytte ut litt innimellom for da kan man jo kjøpe masse mer enn man egentlig har plass til å ha framme (du må bare ha et sted å lagre det). Da blir man ikke så fort lei stæsjet heller 😉

Dette er en del av stæsjet som jeg har ute om sommeren som jeg nå har flyttet inn. Blomsterbutikkene har mye fine lykter……og de er ikke så ille i pris heller.

T-lysestakene jeg kjøpte på Villmarksmessa bruker jeg masse og de går jo litt i høstfarger så nå passer de i hvert fall godt inn 🙂 Det rykker veldig i «hobbylysten» når jeg ser på disse, så dette er nok noe jeg må prøve meg på etter hvert…….male motiver på stein. Hvis man klarer å  bruke steinens overflate slik denne maler har gjort blir det jo kjempefint.

Som sakt har jeg mye hjelp av moder natur når det kommer til å pynte ute……….

……., men inntil husveggene hjelper jeg til med litt lyng og……..jupp! …….litt stæsj 😀

Bytter også ut litt av utemøblene. De fleste møblene har vi satt bort, men disse (som vanligvis står på hytta) får overvintre under tak ute 🙂

Decoupagelyktene jeg laget i våres har jeg både ute og inne. Har blitt veldig glad i dem for de er så fine når man brenner i dem. Har laget noen som jeg har gitt bort også og dette er billige, enkle og fine gaver. Godt julegavetips 🙂

Etter som vi har valgt  å sette chimeneaen vår (den meksikanske peisen) under tak bruker vi den som lykt (vi har prøvd å brenne i den der den står og da luktet det bål av inngangspartiet vårt i lang tid og vi holdt på å bli røykforgidtet 😀 ). Med masse kubbelys blir det kjempefint lys i den. Vi har kjøpt vår her.

Og sånn ble den lille plattingen vår foran huset 🙂

Ellers går ting sin vante gang her på farmen. Egil er i full gang med å trimme hestene, noe de sårt trenger etter å ha stått på gress hele sommeren. Ikke noe nytt om Nelly…….og det er bra. Ting går saaaakte framover. Alt har går bra med fiskene etter at de ble flyttet inn. Vi forer fortsatt forsiktig og bytter ofte vann. Pus har all verden av overskudd da hun er mye inne nå, noe som har en tendens til å gå ut over hundene. Hun klapper gjerne til dem hvis de går forbi der hun ligger og skal ligge på fanget vårt hele tiden…….gjerne sammen med hundene.

Petter har de siste par årene fått helt oppheng i å slikke på labbene sine. Vi tror det begynte med at han får grus under potene når han er ute i hagen som irriterer, men nå har det blitt en måte å selvstimulere på når har kjeder seg. Det har ført til at han har fått en bar, litt infisert flekk på den ene framlabben. Nå har vi tatt på han en sokk, noe han ikke liker i det hele tatt. Han halter så man skulle tro han hadde brukket benet…….selv om han ikke har vondt i det hele tatt.

Til uka begynner jeg på min første praksisperiode og skal for første gang få prøve meg som lærer på vgs. Jeg grugleder meg veldig, men er helt sikker på at det kommer til å bli veldig lærerikt og bra 🙂

Som jeg har nevnt tidligere kommer det nok til å bli ganske tille på bloggen dette året…..sammenliknet med det siste året, men jeg kaster inn et innlegg så ofte jeg kan. Jeg har veldig kakepynteabstinenser om dagen, så jeg håper jeg skal få litt tid til noen halloweenkaker snart 🙂

Vi blogges 🙂 Klem

 

Urian amorøs i marius

Hei 🙂

For en deilig høstdag. Vi rydder bort sommeren og det er ingen liten oppgave. Det er litt vemodig, men jeg liker endringene i årstider så det er litt deilig også…….og så kan jeg pynte litt «på nytt» ute og det er jo alltid morro 🙂

En av fordelene med å blogge er at man er så heldig å knytte bekjentskap med mennesker man ellers trolig aldri hadde kommet i kontakt med. Det er en av grunnene til at det er så stas når noen av dere benytter kommentarfeltet og legger igjen noen ord til meg. En av de som ofte gjør det og som har vært med oss nesten fra jeg begynte å blogge er Frøydis 🙂 Etter å ha sett noen bilder av noen flotte Mariusgensere hun hadde strikket til hunder, våget jeg meg på å spørre om hun kunne strikke et par til Melis og Urian. Jeg var så heldig at hun sa ja og i dag kan jeg vise dere de utrolig fine genserene hun har laget.

Det var ikke bare jeg som satt pris på de fine genserene. Melis har hutret litt ute de siste dagene, men i dag kunne hun nyte uteværet med en god ull-mariusgenser. Urian syntes nok både han selv og Melis ble veeeeeeeldig fine for han ble  veeeeeeeelig amorøs og har gått etter Melis å «jukket» og pepet i timesvis etter at de fikk prøve de nye plaggene.

«Gi deg a Urian!»

«Jeg sa gi deg!!!!»

«Jeg sa GI DEG URIAN!!!!!!!!»

«Fort deg å ta bilde da modern…….før han plageånden kommer tilbake!»

«Plageånd!?……..hvor?……hvem da?»

«Ser ikke noen plageånd jeg?»

«Har du sett’n eller moder’n?»

«Du er ikke akkurat den skarpeste kniven i skuffen Urian?!»

«Hæ?!……er’n i skuffen?……skjønner ikke hva du snakker om jeg Melis?…….Denne genseren klør litt……(riste) (riste)…….sånn! det var beder»

«Nå må dere si tusen takk til Frøydis for de fine genserene da»

«Hæ!? Frøydis?…….hvor?…….hvem da?»

«Herregud Urian!! Dama som har strikket de fine genserene til oss vel! Tusen takk Frøydis. De er kjempefine »

«Plageånd?…….i skuffen?…….med Frøydis som har strikket genser med kniv?!……..skjønner fortsatt ingen ting jeg!»

«BARE SI TAKK URIAN!!!!»

«Ja vel………ta det med ro a Melis?!…….TUSEN TAKK FRØYDIS!»

 

Vi blogges 🙂 høstklem

 

Petter og budeia på fisketur

Hei 🙂

Herregud som jeg har savnet å blogge! Har tenkt på det hver dag. Blir liksom noe som mangler når jeg har vært vant til å blogge daglig i perioder og så nesten ikke får tid til å blogge på ukesvis.

Skolen tar veldig mye tid og energi, men nå har jeg høstferie og da får jeg prøve å blogge så mye jeg kan…..selv om jeg har mye å gjøre og å lese.

Vi var godt fornøyd med vinter-fiskeholdet i fjor og bestemte oss derfor for å kopiere prosedyrene i år. Når vi så at temperaturen begynte å synke i dammen for en drøy uke siden, satte vi derfor i gang innedammen.

Den fikk stå å gå i ca en uke før vi for ca en uke siden bestemte oss for å ta inn fisken. Temperaturforkjellen bør vel egentlig ikke være mer enn en grad, men når utedammen viste ca 9 og innedammen ca 11 tok vi sjansen.

Før vi gikk på fisketur testet jeg vannkvaliteten. Det meste så bra ut, men det kan se ut som om vi har bitte litt NO3. Det er ikke bra, men vi får holde det under oppsikt og eventuelt kjøpe noen remedier som kan hjelpe.

Fiskene tåler veldig dårlig å bli stresset så før vi tar dem opp, tapper vi nesten alt vannet i dammen. På denne måten samler de seg i dammens dypeste kulp og kan løftes raskt og rolig opp. Koien var først ut da disse lett blir veldig stresset hvis det blir for mye aktivitet i dammen.

Så var det gullfiskene sin tur.

Petter og jeg passet på så fisken holdt seg samlet mens vi tappet ut vannet……og Urian holdt vakt i tilfelle noen av dem skulle ta benen fatt :-D……eller det kanskje skulle komme noen fisketyver på veien 😉

Vinterens hule er klar for innflytting.

To stooooore oksygensteiner er noe av trikset for å skape trivsel.

Akvariumet får hvile i år. All fisken skal i innedammen, men den kan jo være grei å ha som sykestue hvis vi skulle få behov for det i løpet av vinteren.

Regimet videre nå er å skifte 10 – 20 % vann hver 3. dag, mate litt annen hver dag før vi går over til å bytte vann en gang i uka og mate hver dag……når temperaturen er oppe i 20%.

Sommeren med fiskene har gått bra. Et par fisker har havnet i magen til Petter, noen hunner har blitt jaget ihjel og to pumper har gått føyken, men ellers har alt vært bra.

Mens jeg har sittet med nesa i bøkene eller med oppgaveskriving har Egil og Andreas lempet inn 7 tonn med høy og 144 tunge baller med flis, så hesten er sørget for gjennom vinteren. Egil har «pusset opp» innheiningen til hestene og fordelt 13 tonn med subus, malt på huset og snekret litt.

Gutta boys, Petter og Urian er i ferd med å finne ut av ting, men må fortsatt passes på. Mye missforståelser og en noe yppal Urian gjør at vi fortsatt går litt på nåler fortsatt.

Ellers er alt bra med folk og dyr. Nelly blir stadig litt bedere, men har fortsatt menge måneder foran seg med hvile og slanking.

Denne helgen blir nok litt spesiell da det er Kamilla sin siste helg boende på Follofarmen. På mandag flytter jenta mi fra mammaen sin og det blir nok veldig rart. I morgen skal vi spise avskjedsmiddag og kose oss.

I løpet av høstferien blir det nok både en avksjedsblogg fra mamma til Kamilla, et innlegg fra ungdommens nye «krybbe», kanskje en kakeblogg og litt mer dyreblogging.

Ha en strålende helg alle sammen. Jeg blir veldig glad hvis dere vil gå inn på Follofarmens FaceBook side å «like» (hvis dere ikke allerede har gjort det) og kansje få deres venner til å gjøre det samme.

Vi blogges 🙂 klem

Skogsturen som endte i tårer

Hei 🙂

Etter en 12 timer lang økt med lesing og oppgaveskriving i går, våknet jeg ganske sliten i dag. Jeg bestemte meg derfor for å ta en litt kortere tur med hundene. Jeg har en fin liten runde hvor hundene kan gå litt løse………ja! jeg vet det sikkert er båndtvang, men det er viktig at de får trent seg på å gå løse så de ikke stikker av med en gang de kommer utenfor porten.

Det startet bra 🙂 Turen går innover veien der vi bor, nesten i enden av veien tar jeg av inn på en sti som leder tilbake, gjennom skogen, til farmen. Da jeg noen meter inn i skogen kunne slippe hundene løs var det tre glade hunder som fritt kunne utforske omgivelsene. Petter og Urian løp så fort de kunne fra og tilbake og fikk virkelig brukt seg.

Stien var litt gjenngrodd og jeg visste, fra forrige gang jeg gikk der, at noe trær hadde ramlet over stien. Et stykke inn i skogen møtte jeg på de første trærne som hadde veltet. Petter hoppet lett over, men jeg tok en liten runde rundt, kom meg inn på stien og fortsatte………på feil sti! Det er masse dyretråkk i skogen så de går litt på kryss og tvers.

Jeg kjente meg ikke helt igjen, men tenkte det sikkert var fordi det hadde grodd litt igjen. Når jeg omsider måtte innse at jeg hadde gått meg bort…..igjen! for det er ikke første gangen jeg gjør dette, sto jeg på en liten «fjellhylle» med bratt terreng både under meg og over meg.

Først klatrer jeg meg nedover mens jeg bannet, svertet og skle på våt mose og lyng. Hundene bykset glade rundt meg og syntes nok det var veldig morsomt at modern også kunne klatre litt slik de gjør når de er løse. Et godt stykke ned måtte jeg innse at jeg ikke kom til å finne igjen stien der og at ferden måtte gå oppover.

Med fjorten flott i underbuksa, hysterisk glade hunder som syntes all denne klatringen var topp, blåbærlyng i håret og glatte gummistøvler klamret jeg meg fast til våt mose og kvister mens jeg klatret på knærne tilbake til «fjellhylla» jeg akkurat hadde forlatt. Der satte jeg meg ned og gråt……..høyt………ulende samtidig som jeg bannet meg selv opp og ned.

Så der satt jeg da, ca 100 meter hjemmefra!, ulende, bannende og tenkte på om noen kom til å finne meg hvis hjertet skulle svikte (jeg er jo ikke akkurat godt trent og hadde hjerteklapp så tennene nesten klapret i takt) og jeg døde der i skogen………helt alene!!! hahaha…..da kom jeg til å huske at det er kameraer i den skogen. Jegerene har satt opp viltkameraer. Kankje de registrerte lyd også?!

Jeg stablet meg opp på bena, koblet Petter til livet og lot han mer eller mindre dra meg opp den mosekledde, våte og glatte fjellskrenten……og hva fant jeg på toppen?!……..nabohytta!!! Juhu!!! jeg var reddet fra den sikre døden i skogen…100 meter hjemmefra! 😀

Nå sitter jeg her da, sliten, glad og så rød som en tomat i fleisen. Jeg har plukket av oss 40 dusin flott, tatt meg en dusj og er klar til å kaste meg over bøkene igjen. Friluft er ikke noe for meg! og resten av dagen skal jeg holde meg innendørs så jeg er sikker på at jeg ikke går meg bort 😀 Stedsans er noe dritt!!!?

Moralen må bli: Det er lurt å holde seg på den smale stien…….så lenge det er den rette «smale stien» 😉

Vi blogges 🙂 klem

Timmy gresshoppe besøker Follofarmen

Hei 🙂

Det er ikke bare de «tamme» dyrene som liker Follofarmen. Stadig vekk har vi besøk av våre ville naboer. Rådyr, pinnsvin, padder, frosker, salamander, mus, vånd, orm, rev, ulv, grevling, flaggermus, gaupe, fugler, elg og snegler er bare av noen av våre naboer. De fleste holder seg uten for gjerdet, men noen tar seg en tur inn i hagen.

Vi har hatt orm, padder og frosk i dammen og rådyr, pinnsvin, mus, vånd, grevling, flaggermus og en drøss av snegler i hagen. Det hender også at noen av våre venner forsøker å flytte inn i huset når temperaturen synker ute og både padder, snegler, fugler, mus og flaggermus har tatt seg en tur inn. Vi er veldig glad i dyr, men det holder med de som allerede bor her 🙂 Vi geleider derfor de ubudne gjestene forsiktig ut i hagen når vi finner de.

Denne gangen var det Timmy gresshoppe som vurderte om Follofarmen kunne være et sted å «sette opp bolig». Ikke så ofte vi ser et så flott eksemplar av arten. Den var sikkert 8 cm lang og hadde en flott grønn farge.

Etter å ha blitt logret på av alle hundene (som heldig vis ikke så den, men lurte veldig på hva det var vi var så interessert i) og nesten blindet av blitsen som den ivrige fotografen til stadighet dyttet opp i nesen hans/hennes, fant den vel ut at dette var et litt for masete sted å flytte inn og dro/hoppet videre.

Ellers har vi det bra, men hektisk alle sammen her på Follofarmen………bortsett fra odelsjenta og kjæresten som ligger på en gresk strand og slikker sol i disse dager. Bonden snekrer og maler, mens jeg forsøker å venne meg til rollen som student igjen. Mellom lesing og undervisning forsøker jeg å få litt tid til å øve til en sangjobb Kamilla og jeg har i september. Det blir litt lite blogging om dagen og slik kan det nok bli i perioder dette året, men jeg skal forsøke å lure til meg litt bloggetid mellom skoleslagene 🙂

Tusen takk for at du tok turen innom bloggen min. Jeg setter utrolig stor pris på det 🙂

Ha en fantastisk helg alle sammen 🙂

I morgen tror jeg at jeg skal få tid til et lite julegavetips-innlegg. Det er jo ikke så lenge til jul nå? hahaha….gleder meg allerede. Godt å være tidlig ute 😀

Vi blogges 🙂 Klem