Nelly forgiftet av eikenøtter?

Hei 🙂

Tannin eller garvestoffer er en naturlig forekommende syre som finnes i mange forskjellige planter og plantedeler. Foruten i te, kaffe m.fl. nytelsesmidler ble den utnyttet i form av quebracho (bark av en spesiell eikeart) til garving av dyrehuder til skinn og lær.

Tanniner tilhører en klasse av kjemiske forbindelser kalt polyfenoler. Tanniner og andre polyfenoler gir gjerne et bittert smaksbilde, og stoffene kamuflerer også ofte andre mer behagelige smaker slik som fruktigheten i vin eller juice, eller rikheten i kaffe, te, sjokolade, whisky og andre typer brennevin. Tanniner og lignende polyfenoler finner man spesielt i skall og frø til frukt og grønnsaker samt i bladverket til planter, som for eksempel teblader. Tannin finnes også i store mengder i eikenøtter (Wikipedia).

På høsten faller eikas nøtter ned på bakken og noen dyr ser ut til å bli fristet til å spise disse. Men eikenøtter inneholder tannin og dyr er veldig følsomme mot dette stoffet. I høy dose kan tannin faktisk være dødelig (Agria). Området rundt Follofarmen er fullt av eiketrær og på det ene beitet vi leier, er det store, gamle og fine eiketrær……..dvs fine for de to-bente. Hester er som regel flinke til å skjære unna de plantene som ikke er bra for dem, men det gjelder ikke alle hester………som f.eks matvrak som Nelly. Frieserene synes også at eikenøtter er snadder og hver høst må vi passe på så de ikke spiser når nøttene faller fra trærne.

Ifølge giftinformasjonen er de første symptomene på eikenøttsforgiftning at dyret blir unormalt trøtt og slutter å spise. Etter en stund får dyret ofte forstoppelse som etter 2-10 døgn overgår i en tjæreliknende diaré. Det er heller ikke uvanlig at dyret får feber (Agria). Tanninen i eieknøttene kan gi skade på mage, tarm, lever og nyrer og det finnes ingen behandling for slik forgiftning og i verste fall kan det ende med lever og/eller nyresvikt.

Nelly viser faktisk ikke så mange av disse symptomene, men etter som vi vet at hun har spist nøtter tror vi, sammen med veterinær, at det kan være dette hun har blitt dårlig av. Hun har vært litt tuslete noen dager, men i går ble hun betydelig forverret. Hun virket slapp, anpustet, litt smertepåvirket (uten at vi klarte å avdekke hvor hun hadde smerter) og ustø på bena. Hun spiste, drakk, tisset og bæsjet, men var lite lysten på å bevege seg og trakk seg unna de andre hestene. Vi ringte veterinærvakta i natt og ble enig om å se det ann til i dag morres. Egil har sjekket henne regelmessig gjennom natten og i dag virker hun noe bedere. Hun er fortsatt ustø og sjanglete, men litt bedere og mer i bevegelse. Hun virker ikke smertepåvirket og spiser og drikker som normalt.

I dag blir det derfor «sykepaddoc» for hele gjengen og masse vann til Nelly for å «skylle» ut det hun måtte ha fått i seg.

«mmmmmm…….bøtter!…….det betyr sikkert mat?…………æsj!! det er vann jo!»

«okei da!….får vel drikke litt siden du maser sånn»

«blæææ!!!…….æsj!!!…..har du ikke noe mer spennende eller?»

«Hei Duco! sjekk den lomma du a, så sjekker jeg denne? Jeg vet han har noe på lur»

«Finner du noe eller?»

Duco: «mumle….mumle…..jeg tor det er noe her!»

«mmmmm….gumle……gumle……det var det jeg sa! Fattern har alltid en godbit på lur»

«Hørte jeg ordet godbit?……….jeg vil også ha!?»

«Hei! vent a fattern!……vi lukter du har mer i lomma!»

«Hallo!!? Ikke gå da. Hvor skal du?»

«Jeg ser han her gjennom vindu……kanskje han er inne og henter mer godbit?»

«Tror du han kommer eller Duco?»

«Nei, det ser dårlig ut Zaino»

«Kanskje det er noe godis opp i her?»

«Bli frisk a Nelly!….det er så kjedelig å stå her»

» Bli med å lek litt a Zaino. Jeg kjeder meg snart i hjel!»

«Eeeeeeeeeeeeeeeeeeegil! jeg vil ha maaaaaaat……..vil ikke stå her sammen med han bølla Duco. Føler meg mye bedere. Eeeeeeeeeeeeeeegil!!!!???»

God bedring til Nelly. Dette ser jo ut til å gå veien 🙂

Vi blogges 🙂 Knegg og klem

Greetings from costa del Follo

——————————————————————————————-

Til

Leserne av FolloFarmen.no

Norge

——————————————————————————————-

Kjære lesere

Sender en liten sommerhilsen fra costa del Follo hvor Nelly, Zaino og jeg tilbringer late sommerdager.

Hotellet, som er et 4-stjernes friluftshotell, er bra, men fasilitetene kunne vært litt bedere. Hotellets pool er for lite for oss og bare beregnet for de små gjestene.

Været har vært veldig vekslende og mye regn har gjort gulvet på hotellet veldig klissete, men en fordel med regn er at de andre gjestene på hotellet ikke liker det og da holder seg på rommene sine. Her er det mange nasjonaliteter: mygg, fluer, knott, klegg, og kuklegg (brems). Felles for dem alle er at de er veldig innpåslitne og aggressive. Jeg mener ikke å være rasist altså, men kukleggene kunne jeg ønske fant seg et annet feriemål.

De er ikke større enn ca 3 cm, men snakk om kranglefanter! De lager lyd hele tiden og biter som bare det. Det hjelper ikke å fike til dem med halen heller og noen ganger er  å legge på sprang eneste løsning for å bli kvitt dem. Beboerne på nabohotellene er stort sett hester og greie typer, bort sett fra en:

Han her er en ordentlig kranglefant! For et par uker siden kom han inn på vårt hotell og begynte å yppe. Zaino og jeg forsøkte å jage han ut, men fyren ville ikke gå. Tror han hadde fått et veldig godt øye til Nelly, og vi hadde et svare strev med å holde han unna henne. Dumme merra fløy der å vrikka på stjerten, ikke rart stakkaren ble helt utafor. Glad jeg kvitta meg med ballene for flere år siden eller så kunne han der vært meg. Han beit godt fra seg småen, men sårene gror fint.

Dagen i dag har vært kjempevarm og da er de små gjestene her helt gale. De suger seg fast og det er så mange av dem at det er til å bli gal av. Gjett om vi ble glade da de to-bente tok oss med på spa?!!

Vi fikk noen timer i kjølige omgivelser, uten klengete, små kryp.

Først fikk vi en klipp av hovskjeggene. Der har vi masse små leieboere som heter midd, så det var utrolig deilig å bli kvitt det.

Ikke rart dette var varmt og kunne huse flere kolonier med snyltere? Etter klippen fikk vi en deilig avkjølende dusj med hibiskrubb-vask av bena. Så fikk vi hovolje på høvene og en real dusj med insekts-spray. Til slutt fikk vi en markkur.

Dette er for å fjerne innvoldsorm, men hjelper også mot midden vi har på bena.

Blæ!!! Det smaker dritt, men det kunne jo vært verre! Jeg har hørt at på spa for to-bente får man tarmskylling! Takke meg til litt markkur istedet da. Det smaker jo ikke så godt, men det foregår i hvert fall i den riktige enden.

Man blir litt klinete rundt mulen, men heller litt klin der enn «du vet hvor». Kamilla oppdaget at jeg hadde fått meg en på tygga.

…….eller rettere sakt en inni tygger’n. Jeg husker ikke helt hvor jeg har fått den, men det kan jo bli noen fuktige kvelder når man har ferie. De to-bente ble helt på styr og ringte doktoren, men han sa at det sikkert bare var et insektsbitt og ikke noe farlig. Jeg holder på den historien og håper det snart går over.

Vel tilbake på hotellet etter flere timer med «pampering» og hvile, kastet vi oss over buffeen og spiste oss gode og mette.

Hvis jeg skal være helt ærlig synes jeg sånn ferie er litt oppskrytt. Hver sommer får de tobente det for seg at vi firbente fryktelig gjerne vil tilbake til naturen. Det er greit med gress å sånn assa, men når de først har brukt mange generasjoner på å lære oss å like fangenskapets mange goder, kan de ikke bare ta de fra oss sånn helt plutselig. Godt med gress, men her må jeg jo jobbe mange timer hver dag for å skaffe min egen mat og kraftfor eksisterer ikke her. I år har de heldigvis latt oss beholde skoene på, men ellers pleier vi å gå barbente så lenge at vi blir sårbente. Det jeg savner mest er senga mi. Her må vi sove ute og en av oss må passe på hele tiden så vi ikke blir tatt av rovdyr…………også jeg som pleier å legge meg rett etter kveldsmat og sove hele natten! Hjemme i stallen har vi en lysende boks på veggen som kverker de innpåslitne små kreka, men her er det ikke fred å få . Jeg klikker snar!!! 🙁

Fortsatt god sommer alle sammen! Snakkes når vi kommer hjem.

Knegg og klem fra Duco & Co.

PS: Legger ved noen feriebilder

Når budeia er nede for telling…..

Hallo?

Noen som hører meg eller? Dette er Duco. Har fått beskjed om å snakke på sånn blogg-greie. Skal av en eller annen grunn fortelle hva de to-bente har bedrevet dagen med. Budeia ligger nede for telling med sånn migrene………vet ikke hva det er, men det får to-bente til å legge seg ned. Kankje det likner på kolikk for det får i hvert fall oss fire-bente til å legge oss ned?

Ok, da begynner jeg! Siden sist har Zaino fått nye sko av bonden.

Jeg lar Zaino være sjefen i flokken for han hadde visst så fryktelig lyst til det, men egentlig så gjøre både Nelly og jeg som vi vil selv. Vi lar han vinne når kan absolutt vil drikke først og sånn for det ser ut til å gi han litt selvtillit. Du skjønner at Zaino er egentlig en litt engstlig kar. Han er bokstavlig talt redd sin egen skygge og hopper høyt bare av en liten fjert. Det er grunnen til at både Nelly og jeg må være inne når han skal få nye sko………han liker ikke å være alene i stallen med bonden.

Å vente er skikkelig kjedelig så jeg forsøkte å finne en måte å komme meg ut på. Fant et hull, men det var desverre for lite!……..så da måtte jeg pent vente da!

Ok, nok om oss og over til de to-bente raringene. Selv om budeia er nede for telling, står på ingen måte farmen stille. I dag har bonden og faren hans holdt det gående med sånne motoriserte-bråke-greier hele dagen. De har jobbet på den stallen som heter «garasje». Jeg vet at det er en stall for jeg har hørt bonden si at det bor mer en fire hundre hester med krefter inni der! Det må være veldig små hester hvis det er over fire hundre inni den lille stallen og da kan de vel ikke ha all verden av krefter heller?

Når de to-bente «jobber» gjør de mye av noe de kaller for å «planlegge». Da står de ganske stille og knegger en hel masse. Så henter de budeia, som egentlig lå nede med sånn kolikk som heter migrene, men da er det slutt på jobbingen som heter «planlegging» og så må de jobbe sånn ordentlig. Neste gang budeia setter seg på ryggen min og vil at vi skal jobbe på sånn tur, skal jeg stå stille og knegge. Hvis noen spør hva jeg driver med skal jeg si at jeg «planlegger». 

Han to-bente som heter «svigerfar» lette visst etter noe for han gravde et stort hull bak den stallen som heter garasje. Tror ikke han fant det han lette etter for før han dro hjem gravde han det store hullet igjen. Tror han lette etter noe som heter «drenering» og «planering» for jeg hørte de knegget om det når de drev med den «jobben» som heter «planlegging». Vet ikke hva det er, men det bor i hvert fall under bakken.

Bonden laget et lite tak foran porten til stallen som heter garasje hvor alle de kraftige hestene bor. Kanskje de er redde for å bli våte?

Jeg tror jeg må sjekke ut de hestene en dag. De er visst av rasen «Chevrolet». Har ikke hørt om den rasen før, men de blir visst veldig gamle for de er født i 1956! Jeg er født i 2001 og jeg er 10 år så da må jo de være…………eehhh…….mmmm……..veldig gamle!

FolloFarmen har en to-bent som heter Kamilla. Hun er av to-bent rasen «ten-åring». Budeia sier sånne «ten-åringer» roter, søler, kjefter og koster masse penger. Noen ganger sier budeia «faens unge!» når to-bent-Kamilla har gjort sånn som «ten-åringer» gjør. Da blir hun rød i ansiktet og alle smeller med dører og virker sinte. I dag deriomt var hun to-bente-Kamilla flink og lagde mat til bonden og budeia. Hun fikk hjelp av en annen sånn to-bent ten-åring som heter Evelyn. Tror hun drev med sånn jobb som het planlegging for hun satt stort sett bare stille og knegget.

Jeg synes hun to-bent Kamilla er ok jeg for hun klapper og klør meg og så er hun mye lettere å ha på ryggen enn budeia og bonden.

Ryktene sier at budeia er på bena igjen så i morgen er det nok hun som snakker i sånn blogg.

Knegg knegg fra Duco 🙂

Når skomakerens barn endelig får sko

Har dere hørt uttrykket «Skomakerens barn har ikke sko»?, vel det samme gjelder hovslagere og deres hester! Riktignok har de sko, men de høres ofte ut som slipperser. Mer enn en gang har jeg truet min kjære med å ringe hovslager for å få skodd hestene og ryktene sier at jeg ikke er den eneste hovslager-konen som har truet med det samme 🙂

Etter nok en runde med trusler og lange monologer fikk Egil endelig skodd Duco og Nelly i går kveld. Til hans forsvar er det ikke bare-bare å komme hjem og sko våre hester etter å ha skodd andres hester hele dagen. Det er et vanvittig tungt yrke og man jobber for hvert øre man tjener. Risikoen er stor og arbeidsfoholdene til tider ganske dårlige (kalde, trekkfulle staller, utrente hester, mye baksnakking fra selvoppnevnte verdensmestere uten noe form for kompetanse på skoing osv).

Man kan varmsko eller kaldsko. På det første bildet blir Nelly varmskodd (bildet er hentet fra Egils fagprøve). Dette er en teknikk der man varmer skoen før den blir tilpasset og «brent» på hoven. Dette gir ofte en veldig god tilpasning av skoen og den sitter godt. Problemet med denne teknikken er at det blir veldig mye røyk, noe som i dårlig ventilerte staller er helsefarlig for hovslageren. En del hester reagerer på røyken, men med en flink eier og hovslager går som regel dette bra. Egil velger stort sett å kaldsko for å beskytte lungene sine.

Det første som gjøres, etter å ha tatt hesten inn og bunnet den forsvarlig opp, er å ta av skoen.

Når skoen er av blir hoven renset.

Så blir hoven skjært/verket d.v.s. at man skjærer av det som er overflødig hov (dvs negl). Når en hest går med sko blir ikke hoven naturlig slitt og da må overflødig hov skjæres bort. Egil skjærer strålen (den myke trekanten under hoven) og sålen med kniv, klipper av overflødig hov med tang og filer med en stor fil (dette glemte jeg å ta bilde av).

Når hoven er helt plan (en av tingene som skiller en god hovslager med fagbrev fra hobby-skoere som kaller seg hovslagere) skal skoen tilpasses. Alle hovslagere med fagbrev skal kunne smi sko, men i dag er det vanlig å benytte ferdiglagde sko og så tilpasse disse til hoven. Skoene kommer i ulike størrelser akkurat som for mennesker. Tilpassningen gjøres ved å legge skoen på en ambolt og så slå den i fasong med en hammer.

Når skoen er banket ferdig gis den en siste «shine» med pussemaskinen.

Når man jobber så tungte kan det være godt med gode hjelpere…..

men ikke alle hjelpere er like velkommene!

Andre nøyer seg med å stå utenfor å passe på at alt går rett for seg 🙂

Mens noen er opptatt av å følge med på arbeidet er andre mer opptatt av å sikre seg godbiter……..

De avskjærte hovbitene er snadder for hundene og kommer ofte nesten like fort opp som de går ned……….æsj!

Tilbake til skoingen: Når skoen er tilpasset skal den settes på. Dette gjøres ved at skoen «spikres» på med søm (dvs spikerene). Disse er formet slik at de går ut til ene siden når man slår dem inn. Setter man dem feil vei, går de inn i hoven så her gjelder det å passe på hva man gjør. En flink hovslager setter høye sømtak uten å skade hoven slik at skoen ikke faller så lett av.

Når skoen er sømmet opp skal det skulpes og nittes. Å skulpe er å lage små fordypninger i hoven rett under der sømmen har kommet ut slik at man så kan nitte, dvs bøye sømmen ned i fordypningen med en nittetang.

Det kan bli lenge for en stakkar å stå stille…….

«snart ferdig eller?»…….

«Er det tid for godbit nå?»……

«Æsj!….det var bare hovolje jo!»

Ferdig!

«Nå er det godbit!»

«Juhu!!!!»

«Jeg var også flink! Har du godbit til meg også eller?»…..

Da var skoene på og i dag er det Zaino sin tur til å få pedikyr.  En skoing kan ta 1-2 timer, alt etter hvor samarbeidsvillig hesten er. Om vinteren har de såler under skoene og «pigger» (kalles brodder) som festes på skoene, så da tar det lengere tid enn en sommerskoing. Prisen på en sommerskoing ligger som regel på ca 1200-1500,- inkl mva. Her får man ofte det man betaler for.

I mange miljøer er det i dag moderne å snakke om «naturlig hestehold»eller «natural horsemanship». Dette er gode ideer hvor man snakker mye om å holde hest på hestens prinsipper. Det er masse bra og hente fra dette. En av tingene mange er opptatt av er barfottrimming, dvs at hesten går uten sko. Som i mange slike «mote-bølger» finner man mennesker som kan bli litt «ny-frelste», mennesker som får en enten/eller variant på temaene.

Jeg er en eklektiker og velger «litt-av-hvert-varianten». Dagens hestehold er langt fra det naturlige livet en villhest lever. Noen ganger er kanskje løsningen på et «unaturlig problem» en «unaturlig løsning». Jeg har skrevet en del om dette på hovslager.com og det finnes masse info om dette på nettet. Hver hesteier må velde det som føles riktig for deres hest. Våre tunge hester kan ikke gå barbente da vi går mye på asfalt og kjører med tunge vogner. Dette gjør slitasjen på høvene for stor hvis de ikke har sko og de blir veldig sårbente.

Ha en strålende onsdag og ikke glem å legge igjen noen ord. Jeg får stadig flere lesere og synes det er veldig hyggelig å høre fra dere.

Vi blogges 🙂 Klem

HURRA! Duco er 10 år i dag <3

For 10 år siden ble våre kjære «førstefødte» hest, Duco, født i Holland. I hesteverden, som så mange andre steder, er mammaene sterkt undervurdert, så det er nesten umulig å finne bilder av disse, men pappaene derimot er hyppig foreviget. Ducos far heter Sape og er, som alle frieser-avlshingster, høyt premiert og en staselig kar.

Ducos far: Sape

Duco var nok en fin hingst og håpet om at han skulle være en av de få som kom seg gjennom det nåløyet det er å bli kåret og «utvalgt» som avlshingst, ga han 2,5 år på nedelandsk hingstebeite hvor han lærte seg å bli en mann og fikk vokse seg stor og sterk. Som for de fleste frieserhingster brast drømmen om et liv med evig «hygge» da det ble konstatert at hans sæd ikke levde opp til de strenge kravene som stilles. Så brutal er da en rasehests liv at ballene ble fjernet og innridning straks påbegynt.

Duco med sin hollandske innrider.
Duco var fortsatt i vekst og hadde smerter under innridning som gjorde at de måtte gi han pauser og ikke fikk lært han det de skulle. Når en hollandsk hest rides inn blir den ofte isolert fra de andre hestene og slik vi kjenner Duco i dag er nok ikke dette en periode han husker som gøy. Duco ble lagt ut for salg og vår gode venninne  Miriam Diemer som driver Frieserstald Birkely i Danmark  hentet han i Holland og fraktet han hjem til seg.
Duco i Danmark
Hun forteller at på veien hjem til Danmark skulle de ha med en annen hest, Klaus, på ca 5 mnd. Den unge gutten, som ikke var avvendt sin mor, ble tatt rett fra hennes «pupp» og satt på hengeren, noe som nok har vært traumatisk for den lille stakkaren. Vel hjemme ble de to nye guttene satt i bokser ved siden av hverandre og der tilbrakte de natten. Morgnen etter når hestene skulle slippes ut oppdaget Miriam at Duco var kliss våt på siden av magen. Hun undret seg over hva dette var, men oppdaget så at den som hadde forårsaket det var lille Klaus. I savnet etter mammaen sin og «puppen» hennes hadde han tydd til Duco som lot han bruke pelsen sin som «sutteklut». Dette resulterte i at «fostermor» Duco og Klaus fikk tilbringe sommeren sammen på et beite sammen med et annet føll og mammen dens.
Etter tre måneder ble Duco solgt til en dame i Sarpsborg og de to måtte skille lag.
Duco i Sarpsborg
I Sarpsborg ble Duco flyttet tre ganger og ingen klarte egentlig å håndtere han. Dette resulterte i at han bare tre måneder etter å ha kommet til Norge ble stemplet som problemhest og lagt ut for salg igjen.
Det var på denne tiden jeg hadde kommet til at hvis jeg noen gang skulle få oppfylt drømmen om egen hest, måtte det bli da. Som liten hadde jeg sett filmen «Silkesvarten» og ridd en stor hest på Trosterudstallen som het «Svarten». Jeg har alltid visst at hvis jeg en gang skulle ha meg en hest måtte det bli en stor sort hest som Svarten og Silkesvarten.

Så var det bare å overtale Egil. Etter å ha overtalt han til å «bare se på en hest», bokstavlig talt gråt jeg meg til at vi skulle kjøpe Duco. Vi skulle ha en godt, voksen, innridd, rolig, norsk døl som førstegangshest og nå hadde vi kjøpt en ung, helt grønn, problemhest noe vi snart skulle få kjenne på.

Duco endelig fremme på Fuglesang gård.

 Ingen hadde fortalt oss at Duco var en problemhest så vi gikk til verks i troen på at han var akkurat slik bøkene beskriver rasen – rolig, smart, lærenem, tillitsfull osv. Vi kjøpte inn masse hestebøker og leste til øyet ble vått om alle de nye fine treningsmetodene som vill gjøre Duco til smør i våre hender…………sa jeg smør!? Ikke mye smør i hesten som dro Egil etter seg av ridebanen, løp ned stallansatte, skremte fjortisene som skulle hente hestene sine på jordet, forsøkte å klatre over bokksveggen for å ta en yppal hest ved siden av,  stakk av, nektet å gå inn i stallen osv osv. Men underholdende, det var vi!

 

Spesielt tror jeg vi vil bli husket for vår «bøtte-episode». Undertegnede hadde lest at en hest som ikke står stille ikke har akseptert deg som rytter og at det derfor ikke er noe vits i å ri så lenge dette ikke er på plass. Bakkearbeid kalte de det. Med ny lærdom og masse mot gikk vi til innkjøp av en stor bøtte, vi hadde nemlig også lest at det var fint å stå på noe når man stiger opp for å skåne hestens rygg. Egil leide optimistisk Duco bort til meg som forventningsfull ventet oppe på bøtta. Nei……..det gikk visst ikke……..sikkert bare en nybegynnerfeil at han kastet seg unna når jeg forsøkte å stige opp. Vi prøvde igjen……nei……ikke denne gangen heller. En hel formiddag løp Duco rundt bøtta med Egil på slep, mens undertegnede  siktet seg inn, kastet seg opp og………..nei! ikke nå heller. Slik holdt vi på til en av de andre hesteeierene forbarmet seg over oss og ga meg et godt dytt i rumpen og fikk meg opp (takk Christin :-))

 

Det ble mange søvnløse netter og frustrerende besøk i stallen og det var vel mer enn en gang vi spurte oss selv om vi hadde tatt oss vann over hodet. Svigerfar, som selv har holdt på med hest som ung, ga oss rådet å være snille og tålmodige, ta tiden til hjelp. Dette lyttet vi til og gradvis forsto en usikker, ung hest som hadde blitt flyttet fem ganger på et år at vi var der for å bli og at han nå kunne knytte seg både til oss og sine hestevenner.

 

I dag er han fortsatt fjortisen vår og det vil han nok alltid være. Han er egenrådig og lat, men en hest med større hjerte skal man lete lenge etter. Det kan både mennesker og dyr skrive under på.

HURRA! for min vakre, sorte perle, min egen silkesvarten: Duco.

 

 

Velkommen til FolloFarmen

FolloFarmen

Velkommen til FolloFarmen.no og vår blogg. Bloggen/siden er helt nyopprettet og er derfor under stadig utvikling. Her vil du finne sider og blogginnlegg om livet på en liten farm i Follo, menneskene, dyrene, bygging, baking, fisk og masse masse mer. Her kan du velge å lese det faste stoffet på sidene eller blogginnleggene som er sortert under kategorier. Hvis du f.eks bare er intressert i baking kan du enten velge kategoriene «FolloFarmen konditori», «Kaker»  osv som du finner til venstre på siden eller gå til sidene ved samme navn hvor du vil finne linker til de aktuelle kategoriene. Hvis du vil ha med deg alt er det bare å gå innn slik du har gjort nå så vil alle blogginnleggene komme fortløpende.

 

God lesing!

Nina: blogger og budeie