Nelly forgiftet av eikenøtter?

Hei 🙂

Tannin eller garvestoffer er en naturlig forekommende syre som finnes i mange forskjellige planter og plantedeler. Foruten i te, kaffe m.fl. nytelsesmidler ble den utnyttet i form av quebracho (bark av en spesiell eikeart) til garving av dyrehuder til skinn og lær.

Tanniner tilhører en klasse av kjemiske forbindelser kalt polyfenoler. Tanniner og andre polyfenoler gir gjerne et bittert smaksbilde, og stoffene kamuflerer også ofte andre mer behagelige smaker slik som fruktigheten i vin eller juice, eller rikheten i kaffe, te, sjokolade, whisky og andre typer brennevin. Tanniner og lignende polyfenoler finner man spesielt i skall og frø til frukt og grønnsaker samt i bladverket til planter, som for eksempel teblader. Tannin finnes også i store mengder i eikenøtter (Wikipedia).

På høsten faller eikas nøtter ned på bakken og noen dyr ser ut til å bli fristet til å spise disse. Men eikenøtter inneholder tannin og dyr er veldig følsomme mot dette stoffet. I høy dose kan tannin faktisk være dødelig (Agria). Området rundt Follofarmen er fullt av eiketrær og på det ene beitet vi leier, er det store, gamle og fine eiketrær……..dvs fine for de to-bente. Hester er som regel flinke til å skjære unna de plantene som ikke er bra for dem, men det gjelder ikke alle hester………som f.eks matvrak som Nelly. Frieserene synes også at eikenøtter er snadder og hver høst må vi passe på så de ikke spiser når nøttene faller fra trærne.

Ifølge giftinformasjonen er de første symptomene på eikenøttsforgiftning at dyret blir unormalt trøtt og slutter å spise. Etter en stund får dyret ofte forstoppelse som etter 2-10 døgn overgår i en tjæreliknende diaré. Det er heller ikke uvanlig at dyret får feber (Agria). Tanninen i eieknøttene kan gi skade på mage, tarm, lever og nyrer og det finnes ingen behandling for slik forgiftning og i verste fall kan det ende med lever og/eller nyresvikt.

Nelly viser faktisk ikke så mange av disse symptomene, men etter som vi vet at hun har spist nøtter tror vi, sammen med veterinær, at det kan være dette hun har blitt dårlig av. Hun har vært litt tuslete noen dager, men i går ble hun betydelig forverret. Hun virket slapp, anpustet, litt smertepåvirket (uten at vi klarte å avdekke hvor hun hadde smerter) og ustø på bena. Hun spiste, drakk, tisset og bæsjet, men var lite lysten på å bevege seg og trakk seg unna de andre hestene. Vi ringte veterinærvakta i natt og ble enig om å se det ann til i dag morres. Egil har sjekket henne regelmessig gjennom natten og i dag virker hun noe bedere. Hun er fortsatt ustø og sjanglete, men litt bedere og mer i bevegelse. Hun virker ikke smertepåvirket og spiser og drikker som normalt.

I dag blir det derfor «sykepaddoc» for hele gjengen og masse vann til Nelly for å «skylle» ut det hun måtte ha fått i seg.

«mmmmmm…….bøtter!…….det betyr sikkert mat?…………æsj!! det er vann jo!»

«okei da!….får vel drikke litt siden du maser sånn»

«blæææ!!!…….æsj!!!…..har du ikke noe mer spennende eller?»

«Hei Duco! sjekk den lomma du a, så sjekker jeg denne? Jeg vet han har noe på lur»

«Finner du noe eller?»

Duco: «mumle….mumle…..jeg tor det er noe her!»

«mmmmm….gumle……gumle……det var det jeg sa! Fattern har alltid en godbit på lur»

«Hørte jeg ordet godbit?……….jeg vil også ha!?»

«Hei! vent a fattern!……vi lukter du har mer i lomma!»

«Hallo!!? Ikke gå da. Hvor skal du?»

«Jeg ser han her gjennom vindu……kanskje han er inne og henter mer godbit?»

«Tror du han kommer eller Duco?»

«Nei, det ser dårlig ut Zaino»

«Kanskje det er noe godis opp i her?»

«Bli frisk a Nelly!….det er så kjedelig å stå her»

» Bli med å lek litt a Zaino. Jeg kjeder meg snart i hjel!»

«Eeeeeeeeeeeeeeeeeeegil! jeg vil ha maaaaaaat……..vil ikke stå her sammen med han bølla Duco. Føler meg mye bedere. Eeeeeeeeeeeeeeegil!!!!???»

God bedring til Nelly. Dette ser jo ut til å gå veien 🙂

Vi blogges 🙂 Knegg og klem

Greetings from costa del Follo

——————————————————————————————-

Til

Leserne av FolloFarmen.no

Norge

——————————————————————————————-

Kjære lesere

Sender en liten sommerhilsen fra costa del Follo hvor Nelly, Zaino og jeg tilbringer late sommerdager.

Hotellet, som er et 4-stjernes friluftshotell, er bra, men fasilitetene kunne vært litt bedere. Hotellets pool er for lite for oss og bare beregnet for de små gjestene.

Været har vært veldig vekslende og mye regn har gjort gulvet på hotellet veldig klissete, men en fordel med regn er at de andre gjestene på hotellet ikke liker det og da holder seg på rommene sine. Her er det mange nasjonaliteter: mygg, fluer, knott, klegg, og kuklegg (brems). Felles for dem alle er at de er veldig innpåslitne og aggressive. Jeg mener ikke å være rasist altså, men kukleggene kunne jeg ønske fant seg et annet feriemål.

De er ikke større enn ca 3 cm, men snakk om kranglefanter! De lager lyd hele tiden og biter som bare det. Det hjelper ikke å fike til dem med halen heller og noen ganger er  å legge på sprang eneste løsning for å bli kvitt dem. Beboerne på nabohotellene er stort sett hester og greie typer, bort sett fra en:

Han her er en ordentlig kranglefant! For et par uker siden kom han inn på vårt hotell og begynte å yppe. Zaino og jeg forsøkte å jage han ut, men fyren ville ikke gå. Tror han hadde fått et veldig godt øye til Nelly, og vi hadde et svare strev med å holde han unna henne. Dumme merra fløy der å vrikka på stjerten, ikke rart stakkaren ble helt utafor. Glad jeg kvitta meg med ballene for flere år siden eller så kunne han der vært meg. Han beit godt fra seg småen, men sårene gror fint.

Dagen i dag har vært kjempevarm og da er de små gjestene her helt gale. De suger seg fast og det er så mange av dem at det er til å bli gal av. Gjett om vi ble glade da de to-bente tok oss med på spa?!!

Vi fikk noen timer i kjølige omgivelser, uten klengete, små kryp.

Først fikk vi en klipp av hovskjeggene. Der har vi masse små leieboere som heter midd, så det var utrolig deilig å bli kvitt det.

Ikke rart dette var varmt og kunne huse flere kolonier med snyltere? Etter klippen fikk vi en deilig avkjølende dusj med hibiskrubb-vask av bena. Så fikk vi hovolje på høvene og en real dusj med insekts-spray. Til slutt fikk vi en markkur.

Dette er for å fjerne innvoldsorm, men hjelper også mot midden vi har på bena.

Blæ!!! Det smaker dritt, men det kunne jo vært verre! Jeg har hørt at på spa for to-bente får man tarmskylling! Takke meg til litt markkur istedet da. Det smaker jo ikke så godt, men det foregår i hvert fall i den riktige enden.

Man blir litt klinete rundt mulen, men heller litt klin der enn «du vet hvor». Kamilla oppdaget at jeg hadde fått meg en på tygga.

…….eller rettere sakt en inni tygger’n. Jeg husker ikke helt hvor jeg har fått den, men det kan jo bli noen fuktige kvelder når man har ferie. De to-bente ble helt på styr og ringte doktoren, men han sa at det sikkert bare var et insektsbitt og ikke noe farlig. Jeg holder på den historien og håper det snart går over.

Vel tilbake på hotellet etter flere timer med «pampering» og hvile, kastet vi oss over buffeen og spiste oss gode og mette.

Hvis jeg skal være helt ærlig synes jeg sånn ferie er litt oppskrytt. Hver sommer får de tobente det for seg at vi firbente fryktelig gjerne vil tilbake til naturen. Det er greit med gress å sånn assa, men når de først har brukt mange generasjoner på å lære oss å like fangenskapets mange goder, kan de ikke bare ta de fra oss sånn helt plutselig. Godt med gress, men her må jeg jo jobbe mange timer hver dag for å skaffe min egen mat og kraftfor eksisterer ikke her. I år har de heldigvis latt oss beholde skoene på, men ellers pleier vi å gå barbente så lenge at vi blir sårbente. Det jeg savner mest er senga mi. Her må vi sove ute og en av oss må passe på hele tiden så vi ikke blir tatt av rovdyr…………også jeg som pleier å legge meg rett etter kveldsmat og sove hele natten! Hjemme i stallen har vi en lysende boks på veggen som kverker de innpåslitne små kreka, men her er det ikke fred å få . Jeg klikker snar!!! 🙁

Fortsatt god sommer alle sammen! Snakkes når vi kommer hjem.

Knegg og klem fra Duco & Co.

PS: Legger ved noen feriebilder

«Ei merr er ei merr om hu går på to eller fire»

«Ei merr er ei merr om hu går på to eller fire» sa en gammel stallmester. Jeg antar at det han siktet til , var at «damer» har visse felles trekk. Det sitter langt inne å innrømme det, men jeg må vel kansje, etter å ha omringet meg med begge kjønn fra flere arter, si meg litt enig. Jeg har lenge ment at sosialiseringen vår må ta på seg «skylden» for deler av de forskjellene som er på mann og kvinne. I dag tror jeg nok at det er langt mer enn jeg trodde som ligger i «genene»……….eller kanskje jeg burde si hormonene…….?

Når man har mange dyr blir nemlig hormoner og kjønn fort et tema. I hvert fall hvis man har begge kjønn av en art. Der hvor dette oftest har vært oppe som et tema, er hundene.

Å ha to hanhunder kan være krevende nok, men kast en tispe inn i gjengen og man kan ha et aldri så lite problem. I dag som man avler på ren-rasede hunder kan man få mange uøsnkede resultater. Et av disse er hunder med i overkant mye kjønshormoner, særlig gjelder dette hos hanhundene. Både labrador og kinensisk nakenhund er raser hvor man ser en del han-individer som er vell «hormondrevne». Dette er i seg selv krevende da adferd som dominans og seksualisert adferd, overnfor både dyr og mennesker, ofte følger med. For vår del har dette artet seg på flere måter.

Petter f.eks har en litt kjedlig greie hvor han rir/jukker på alle to-bente som viser det minste tegn til frykt eller lukter hund, det være seg hanhund han synes han burde ha dominert eller tispe han synes ha satt igjen en god lukt på sin eier. Ikke bare, bare for uskyldige besøkende å ha 40 kg «jukkende» beist hengende rundt livet eller bli «jaktet» på og mobbet fordi man har vist frykt. Andre hanhunder skal domineres og tisper skal «nedlegges».

Urian er jo av en litt annen størrelse, men utfordringene er ikke mindre for det. Han er 2 år og midt i den verste «kjønsfrosk-alderen». I tillegg til å mene at Melis, som er tanta hans, er dama hans og skal beskyttes fra alt og alle, mener han også at jeg tilhører «haremet» hans. Det arter seg slik at ingen av de andre hundene skal være i nærheten av meg. Kommer Melis for nære så mobber han henne vekk med bjeffing, knurring, hopping og dytting. Når Petter nærmer seg kaster han seg rundt halsen min, gnir ansiktet sitt i ansiktet mitt mens han gråter lavt «inni seg». Det nye nå er at han knurrer når Petter kommer inn i rommet hvor han er. Petter, som den snille gutten han er, ønsker ikke bråk og viker unna. For uten å resultere i at Urian tror han er 2 meter høy og 4 meter bred, kan det synes som om Petter føler seg utenfor og har blitt litt deprimert 🙁 Han har tatt Urian en gang før og vi frykter nå at dette kan skje igjen.

Urian har også en greie med vann! Hvis han, Melis eller (Gud forby!) begge blir vasket synes han enten at han har blitt så kjekk at Melis burde falle for han, eller at Melis har blitt helt uimotståelig eller begge deler. Dette kan føre til at han piper og prøver seg på Melis i et døgn eller to. Vi kan våkne om natten av at idioten står i senga over Melis og piper og hun knurrer så det durer i senga. Det samme resultatet kan vi få hvis vi møter en hanhund Urian opplever som konkuranse. Da har vi det gående i et døgn eller to. Det er vel ikke overraskende når jeg sier at det er minst 4 baller som henger i en tynn tråd på FolloFarmen.

Melis er en liten diva. Hun vil helst bare sole seg, ligge inne på teppet sitt, ha på fine klær og spise god mat. Hun har ingen forståelse for at man må gå ut å tisse og bæsje når det er kalt eller vått ute. Hvis guttene ligger et sted hun vil ligge, legger hun seg bare oppå dem til de flytter seg. Hun er sterilisert, men det har gått Urian hus forbi. Melis er tilsynelatende en enkel dame, men som mange to-bente kvinner, har hun ofte en finger med i spillet når gutta oppfører seg som «duster». Så fort den lille divaen varsler om at hun hører noe eller synes gutta bør reagere på noe eller noen, bretter de opp armene og går til verks. De kan ligge å sove inne når de hører Melis bjeffe ute. Som huggærne høner stormer de ut og bjeffer som gale. De vet ikke på hva, hvem eller hvorfor de bjeffer, men kvinne i nød får frem krigeren også i de firbente. Møter vi andre hunder er det som vi kan høre henne si «kom a gutter, vi tar’n».

At hormoner eller kjønn skulle bli et tema med fiskene hadde vi ikke trodd, men der tok vi feil! Ikke lett når man har med dyr å gjøre som ikke har innover- og utovertiss. Det er jo nesten umulig å vite hva man får eller har……….til det er for sent! Når det gjelder koien er det bl.a ved mating kjønn kan ha en betydning. Hannen og hunnen har ulike måter å spise på. Hannen går opp, tar seg en munnfull og går ned for å spise. Hunnen går som en liten «pacman»i overflaten og spiser til det er tomt. Det betyr at hvis man har fått mange hunner og få hanner vil hunnene spise mye mer enn hannen og de vil vokse ulikt.

Det er et lite problem i forhold til «kåt» han-fisk. Når det blir varmt i vannet «leker» fisken. Det vil si at han-fisken svømmer etter hun-fisken og dytter på henne for å få henne til å legge egg. Problemet er når det blir mer hanfisk enn hunfisk. Vi har nå en gjeng på ca 5 store gullfisk. De går så hardt til verks at de nesten dreper hunnene……..for ikke å snakke om hvor mye skum det blir i vannet etter all leken. Når hanfisken er i «leke-humør» er de, som kåte hanner flest, helt i sin egen verden……….og veeeeeldig målrettet. Ingen ting kan få de på andre tanker. Vi kan til og med ta på dem uten at de bryr seg. Har hørt at karpe er fin matfisk. Lurer på hvordan grillet gullfiskhanner smaker!?

Hva så med farmens eneste, virkelige merr? I stallen er det, takk Gud!, ingen baller. Begge guttene er kastrert. Når det er sakt så er som regel hingster realle og greie hester, men det er kalrt at når 500 – 800 kg hingst værer en brunstig merr bør man ikke stå mellom. (her måtte jeg ta pause i skrivingen for å se på en fin grevling bak stallen. Melis spiste en stor bit sjokolade jeg hadde glemt å ta bort fra bordet). Duco og Zaino er greie karer og Nelly er faktisk den av «merrene» på Follofarmen som er minst merrete. Mange merrer kan være sure og humørsyke, men Nelly er en grei dame. Hun lar seg ikke pelle på nesen, hverken av to- eller firbente og er sin egen «frue», men hun er arbeidsom, kosete og grei.

Når det gjelder de to-bente merrene på Follofarmen, tror jeg nok Egil er enig med den gamle stallmesteren…….., men bare innimellom da 🙂

Som dere sikkert nå forstår er det ikke det samme hvilket kjønn man velger når man skal ha dyr og at det valget man tar kan ha stor innvirkning på hvordan livet med dyrene blir. Vi har mange utfordringer, men sånn er det å bo på en liten farm med mange dyr 🙂

Lesertallet på bloggen fortsetter å stige og det er jeg kjempeglad for. Velkommen til alle nye og jeg håper dere følger med videre. Legg gjerne igjen et par ord så jeg kan bli litt kjent med dere også 🙂

Vi blogges 🙂 Klem

Når skomakerens barn endelig får sko

Har dere hørt uttrykket «Skomakerens barn har ikke sko»?, vel det samme gjelder hovslagere og deres hester! Riktignok har de sko, men de høres ofte ut som slipperser. Mer enn en gang har jeg truet min kjære med å ringe hovslager for å få skodd hestene og ryktene sier at jeg ikke er den eneste hovslager-konen som har truet med det samme 🙂

Etter nok en runde med trusler og lange monologer fikk Egil endelig skodd Duco og Nelly i går kveld. Til hans forsvar er det ikke bare-bare å komme hjem og sko våre hester etter å ha skodd andres hester hele dagen. Det er et vanvittig tungt yrke og man jobber for hvert øre man tjener. Risikoen er stor og arbeidsfoholdene til tider ganske dårlige (kalde, trekkfulle staller, utrente hester, mye baksnakking fra selvoppnevnte verdensmestere uten noe form for kompetanse på skoing osv).

Man kan varmsko eller kaldsko. På det første bildet blir Nelly varmskodd (bildet er hentet fra Egils fagprøve). Dette er en teknikk der man varmer skoen før den blir tilpasset og «brent» på hoven. Dette gir ofte en veldig god tilpasning av skoen og den sitter godt. Problemet med denne teknikken er at det blir veldig mye røyk, noe som i dårlig ventilerte staller er helsefarlig for hovslageren. En del hester reagerer på røyken, men med en flink eier og hovslager går som regel dette bra. Egil velger stort sett å kaldsko for å beskytte lungene sine.

Det første som gjøres, etter å ha tatt hesten inn og bunnet den forsvarlig opp, er å ta av skoen.

Når skoen er av blir hoven renset.

Så blir hoven skjært/verket d.v.s. at man skjærer av det som er overflødig hov (dvs negl). Når en hest går med sko blir ikke hoven naturlig slitt og da må overflødig hov skjæres bort. Egil skjærer strålen (den myke trekanten under hoven) og sålen med kniv, klipper av overflødig hov med tang og filer med en stor fil (dette glemte jeg å ta bilde av).

Når hoven er helt plan (en av tingene som skiller en god hovslager med fagbrev fra hobby-skoere som kaller seg hovslagere) skal skoen tilpasses. Alle hovslagere med fagbrev skal kunne smi sko, men i dag er det vanlig å benytte ferdiglagde sko og så tilpasse disse til hoven. Skoene kommer i ulike størrelser akkurat som for mennesker. Tilpassningen gjøres ved å legge skoen på en ambolt og så slå den i fasong med en hammer.

Når skoen er banket ferdig gis den en siste «shine» med pussemaskinen.

Når man jobber så tungte kan det være godt med gode hjelpere…..

men ikke alle hjelpere er like velkommene!

Andre nøyer seg med å stå utenfor å passe på at alt går rett for seg 🙂

Mens noen er opptatt av å følge med på arbeidet er andre mer opptatt av å sikre seg godbiter……..

De avskjærte hovbitene er snadder for hundene og kommer ofte nesten like fort opp som de går ned……….æsj!

Tilbake til skoingen: Når skoen er tilpasset skal den settes på. Dette gjøres ved at skoen «spikres» på med søm (dvs spikerene). Disse er formet slik at de går ut til ene siden når man slår dem inn. Setter man dem feil vei, går de inn i hoven så her gjelder det å passe på hva man gjør. En flink hovslager setter høye sømtak uten å skade hoven slik at skoen ikke faller så lett av.

Når skoen er sømmet opp skal det skulpes og nittes. Å skulpe er å lage små fordypninger i hoven rett under der sømmen har kommet ut slik at man så kan nitte, dvs bøye sømmen ned i fordypningen med en nittetang.

Det kan bli lenge for en stakkar å stå stille…….

«snart ferdig eller?»…….

«Er det tid for godbit nå?»……

«Æsj!….det var bare hovolje jo!»

Ferdig!

«Nå er det godbit!»

«Juhu!!!!»

«Jeg var også flink! Har du godbit til meg også eller?»…..

Da var skoene på og i dag er det Zaino sin tur til å få pedikyr.  En skoing kan ta 1-2 timer, alt etter hvor samarbeidsvillig hesten er. Om vinteren har de såler under skoene og «pigger» (kalles brodder) som festes på skoene, så da tar det lengere tid enn en sommerskoing. Prisen på en sommerskoing ligger som regel på ca 1200-1500,- inkl mva. Her får man ofte det man betaler for.

I mange miljøer er det i dag moderne å snakke om «naturlig hestehold»eller «natural horsemanship». Dette er gode ideer hvor man snakker mye om å holde hest på hestens prinsipper. Det er masse bra og hente fra dette. En av tingene mange er opptatt av er barfottrimming, dvs at hesten går uten sko. Som i mange slike «mote-bølger» finner man mennesker som kan bli litt «ny-frelste», mennesker som får en enten/eller variant på temaene.

Jeg er en eklektiker og velger «litt-av-hvert-varianten». Dagens hestehold er langt fra det naturlige livet en villhest lever. Noen ganger er kanskje løsningen på et «unaturlig problem» en «unaturlig løsning». Jeg har skrevet en del om dette på hovslager.com og det finnes masse info om dette på nettet. Hver hesteier må velde det som føles riktig for deres hest. Våre tunge hester kan ikke gå barbente da vi går mye på asfalt og kjører med tunge vogner. Dette gjør slitasjen på høvene for stor hvis de ikke har sko og de blir veldig sårbente.

Ha en strålende onsdag og ikke glem å legge igjen noen ord. Jeg får stadig flere lesere og synes det er veldig hyggelig å høre fra dere.

Vi blogges 🙂 Klem

Nelly får kolikk

"auuuu........jeg har så vondt i magen min!"

Hei 🙂 Håper dere hadde en fin lørdag. Været ble uventet bra her for det var jo varslet regn, men det kom i natt og i dag istedet. Det skal regne hele dagen så da er det fint å kunne pusle litt inne.

Det ble ikke noe arbeid på innedammen i går. Bonden lot seg istedet overtale til å hjelpe til å vaske huset. Det trengtes! Vi er den mest rotete familien jeg vet om. Jeg var godt i gang med å skrive et blogginnlegg om «lukt» da Egil kom inn å sa at Nelly hadde fått kolikk.

Kolikk er en fellesbetegnelse for magesmerter hos pattedyr, og er vanlig blant hester. Det er et samlebegrep for buksmerter. Hester får noen ganger kolikk av å ha spist for mye kraftfór eller annen mat. Symptomer hos en hest inkluderer svetting, sterk uro, forsøk på å bite seg i buken og rulling på bakken. Hesten vil helst ligge, og av og til rulle seg, men noen mener dette kan forårsake tarmslyng og at man derfor må holde hesten på bena. I dag er det flere veterinærer som mener man bare skal la hesten være så lenge rullingen ikke er for voldsom. Kolikk kan raskt bli alvorlig og kan føre til at hesten dør eller må avlives så det er viktig å følge med.

Nelly er et matvrak og dette er ikke første kolikken vi har hatt på henne. Vi har hatt veterinær to ganger på henne før hvor det har vært nødvendig å sette sonde å gi henne lakserende middel og vann, samt smertestillende sprøyter. Hester har nok oftere lette kolikker enn mange eiere vet, noe de som regel ordner opp i selv. Det er når det blir alvorlig de trenger vår hjelp. Gårsdagens kolikk var forårsaket av at de fikk utvidet område på beite og dermed mer å spise……….og da må man jo spise alt på en gang!

Vi tok med Nelly og gikk en tur. Til å begynne med gjorde det så vondt at hun ikke ville gå og stoppet for hver tiende meter, men litt etter litt kviknet hun til og når vi kom tilbake viste hun ikke lenger tegn på smerter. Hun fikk bare litt mat til kvelds og i dag morres var hun i fin form. I dag er hun tilbake på beitet og vi får krysse fingrene for at hun kan spise med måte 🙂

Vi blogges 🙂 Klem

Velkommen til FolloFarmen

FolloFarmen

Velkommen til FolloFarmen.no og vår blogg. Bloggen/siden er helt nyopprettet og er derfor under stadig utvikling. Her vil du finne sider og blogginnlegg om livet på en liten farm i Follo, menneskene, dyrene, bygging, baking, fisk og masse masse mer. Her kan du velge å lese det faste stoffet på sidene eller blogginnleggene som er sortert under kategorier. Hvis du f.eks bare er intressert i baking kan du enten velge kategoriene «FolloFarmen konditori», «Kaker»  osv som du finner til venstre på siden eller gå til sidene ved samme navn hvor du vil finne linker til de aktuelle kategoriene. Hvis du vil ha med deg alt er det bare å gå innn slik du har gjort nå så vil alle blogginnleggene komme fortløpende.

 

God lesing!

Nina: blogger og budeie