Hei 🙂 Håper dere hadde en fin lørdag. Været ble uventet bra her for det var jo varslet regn, men det kom i natt og i dag istedet. Det skal regne hele dagen så da er det fint å kunne pusle litt inne.
Det ble ikke noe arbeid på innedammen i går. Bonden lot seg istedet overtale til å hjelpe til å vaske huset. Det trengtes! Vi er den mest rotete familien jeg vet om. Jeg var godt i gang med å skrive et blogginnlegg om «lukt» da Egil kom inn å sa at Nelly hadde fått kolikk.
Kolikk er en fellesbetegnelse for magesmerter hos pattedyr, og er vanlig blant hester. Det er et samlebegrep for buksmerter. Hester får noen ganger kolikk av å ha spist for mye kraftfór eller annen mat. Symptomer hos en hest inkluderer svetting, sterk uro, forsøk på å bite seg i buken og rulling på bakken. Hesten vil helst ligge, og av og til rulle seg, men noen mener dette kan forårsake tarmslyng og at man derfor må holde hesten på bena. I dag er det flere veterinærer som mener man bare skal la hesten være så lenge rullingen ikke er for voldsom. Kolikk kan raskt bli alvorlig og kan føre til at hesten dør eller må avlives så det er viktig å følge med.
Nelly er et matvrak og dette er ikke første kolikken vi har hatt på henne. Vi har hatt veterinær to ganger på henne før hvor det har vært nødvendig å sette sonde å gi henne lakserende middel og vann, samt smertestillende sprøyter. Hester har nok oftere lette kolikker enn mange eiere vet, noe de som regel ordner opp i selv. Det er når det blir alvorlig de trenger vår hjelp. Gårsdagens kolikk var forårsaket av at de fikk utvidet område på beite og dermed mer å spise……….og da må man jo spise alt på en gang!
Vi tok med Nelly og gikk en tur. Til å begynne med gjorde det så vondt at hun ikke ville gå og stoppet for hver tiende meter, men litt etter litt kviknet hun til og når vi kom tilbake viste hun ikke lenger tegn på smerter. Hun fikk bare litt mat til kvelds og i dag morres var hun i fin form. I dag er hun tilbake på beitet og vi får krysse fingrene for at hun kan spise med måte 🙂
Håper dere har en deilig fredag ettermiddag 🙂 Det beste tidspunket på hele uka mener nå jeg. Her har helgeroen senket seg etter at Egils favorittmat er inntatt – pølser 🙁 Æsj! Jeg synes ikke pølser er det minste godt, men når man sitter med nesa fordypet i en marsipankake får man ta det som blir servert 🙂
Da var marsipankaken endelig ferdig. Dette er den fjerde marsipankake jeg har laget i mitt liv og den bærer litt preg av at jeg benytter meg av teknikker jeg egentlig ikke behersker helt, men jeg ble ganske fornøyd. Hadde laget litt for få roser og stensileringen fikk jeg ikke helt til, men øving gjør mester. Kaken er laget av hjemmlaget sukkerbrødbunn fylt med rørt bringebær, vaniljekrem og pisket kremfløte.
Sukkerbrødbunn
Som jeg har nevnt tidligere er jeg ikke så veldig glad i selve bakingen. For meg er det dekoreringen som er «greia», men jeg er likevel opptatt av at pene kaker også skal smake godt. Jeg finner derfor enkle, men gode oppskrifter og går ikke av veien for å bruke halvfabrikat varer. Jeg synes man kan lage ganske gode kaker av kjøpebunn, men da er det viktig at fyllet er godt (ikke krem på boks og billig-syltetøy!). I dag har jeg valgt å lage sukkerbrødbunn etter oppskrift fra «Gyldendals nye store kokebok» fra 1965 som jeg ikk lov av mammaen min å ta med meg når jeg flyttet hjemmefra. Det er en bok som har reddet meg ut av mang en mat-lagings-krise 🙂
Gyldendals nye store kokebok
Bare noen av sidene er i farger.......man sløste ikke med farger i 1965
Her er oppskriften:
Mens kaken står i ovenen lager jeg vaniljekrem…………….på den enkle måten:
Freia vaniljekrem
Nå burde jeg sikkert gremmes som jukser sånn, men denne er faktisk ganske god og konsistensen gjør at den egner seg godt til å bruke i kake. Dette er et pulver man bare blander med melk og så avkjøler man kremen i ca 20 min. Jeg synes ikke den helt ferdige er like godt og liker ikke konsistensen på den, men «smaken er som baken».
Jeg er ikke veldig glad i vanlig krem og synes for mye blir kvalmende. Derfor bruker jeg vaniljekrem i et av lagene i kaken. Jeg har mye melis og vaniljesukker i kremfløten så for at kaken ikke skal bli for søt, synes jeg det er godt med noe syrlig i en ellers søt og mektig kake. Bringebær, jordbær eller en blanding av skogsbær er fyll jeg ofte bruker i bløtekake. I dag valgte jeg rørt bringebær.
Da var visst kaken ferdig stekt 🙂
Sukkerbrødbunn allà 1965
Ikke alltid så lett å vente til kaken er ferdig, så da kan man jo «gnage» kakesmuler av bakepapiret 😉
En utålmodig kakemons
Da var det bare å fylle kaken:
Legg alltid bærene i bunn eller så vil de skli av kremen.
Nedrest legger jeg bær og vaniljekrem og neste lag fylles med bær og vanlig krem.
Så dekker jeg kaken med krem slik at marsipanen skal feste seg.
Da var jeg klar for pynten! Starter med marsipanlokket. Jeg bruker hvit marsipan fra Cacas.
Teken her er å kjevle lokket mye større en kaka. Da bli det mye enklere å legge på og du unngår rynker nederst.
Strekk forsiktig i marsipanen (ned og ut) mens du klemmer den på plass. Så er det bare å stryke ut ujevnheter og skjære langs kanten.
Jeg har bare forsøkt stensilering en gang før og da brukte jeg royal icing. Det ble ikke veldig vellyket da den fløt velig ut. Jeg hadde derfor bestemt meg for å bruke spislig lim og fargepulver denne gangen etter å ha sett det demonstrert på YouTube. Dette trenger du:
Det «kladda» veldig og jeg må nok finne en annen teknikk, men det ble ok.
Synes det er pent med en bord rundt nede langs kanten på kaka. Royal icing egner seg godt, men denne gangen valgte jeg å prøve en form jeg har kjøpt på Cacas. Den lager en liten «kule-bord» og her kan man benytte både maripan og fondant. Jeg brukte gul marsipan.
Da var jeg klar til å montere marsipanrosene jeg har laget tidligere. Hvordan de lages finner du her. Jeg legger på en liten kule av marsipan for å få litt høyde på de innerste rosene.
Jeg bruker spagetti til å feste rosene med, men her kan man bruke royal icing eller ståltråd (si fra til de som skal spise så de ikke havner på legevakten). Jeg hadde laget litt for få roser så det ble ikke helt som jeg hadde tenkt meg. Det straffer seg å være lat! Jeg gir kaken en siste «finish» ved å spraye med litt pearlspray og drysser over litt glitter. Glitteret er ikke spislig, men det betyr bare at det ikke fordøyes. Det er ikke farlig å spise (så vidt jeg vet) og det er uansett veldig lite som brukes.
Da var kaken ferdig!
Nå håper jeg dere har blitt inspirert til å lage kake……….eller pynte………eller kanskje du holder deg til å spise 😉
Da skal i hvert fall vi spise litt kake 🙂
Ha en strålende helg alle sammen og ikke glem å legge igjen noen ord. Spør hvis det er noe dere lurer på og kom med tips hvis det er noe dere vil jeg skal blogge om.
Hvis jeg får bonden med på det kan det hende dere får se oss lage ferdig innedammen i helgen 🙂
Våknet opp til strålende sommervær og det kunne jo ikke vært bedre når svigermor og svigerfar skulle komme på besøk. Bonden var i arbeidsklærne før andre hadde fått sukaten ut av øynene og i gang med å fikse på garsjen. Garasjen var, bort sett fra vår gamle utedass, det første han bygget her. Den ble bygget med materialer og vinduer han byttet til seg/fikk og bar egentlig litt preg av å ikke ha blitt godkjent av «designavdelingen». Med 8 store vinduer og et tak som er «høyt som juling» har den lenge vært et øsnkemål for litt «pimping» (les: rehabilitering/tiljåling). I sommer har det allerede blitt lagt taksten på taket (noe som ble påbegynt for to år siden) , fire av vinduene har blitt fjernet, skodder, sprosser og pynteklosser satt på de resterende vinduene. I dag var det et stort vindu som skulle fikses på og så skulle det settes et lite nytt vindu på gavelveggen i front for å prøve å få taket til å virke lavere.
Egils første byggeprosjekt - utedassen
Egils andre byggeprosjekt: garasjen
Garasjen førFire vinduer er fjernet og så skal de resterende "pyntes" litt oppSå mangler det bare maling
Vinduer nå
Svigermor og svigerfar har vært på cruise og etter å ha hørt litt om turen, mens vi koste oss med belgisk sjokolade de hadde tatt med seg til oss fra turen (nam nam!) kledde svigerfar på seg arbeidsklær og kastet seg inn i arbeidet sammen med Egil. Med sine 77 år er han imponerende sprek og utholdende og, som nevnt tidligere, ville vi aldri ha kommet så langt som vi har her uten han.
Først må det planlegges. Petter hjelper til.
Så må det måles.....
Mens gutta var opptatt med arbeidet på garsjen, tok svigermor og jeg med oss hundene på tur. Når vi kom tilbake hadde de vært flinke og viduet var på plass.
Designavdlingen kunne inspisere det flotte arbeidet og konstatere: VINDUET ER SATT INN FOR HØYT OPP! Som de sindige hallingdølene de er beholder gutta roen og forsøker rolig og forsiktig å ymte om at «nei da, dette blir bra bare vi får pynten på». Klok av skade vet de at når «designavdelingen» har satt seg noe i hodet er det bare for «teknisk avdling» å gi etter.
Vinduet som nå sitter spikret og skrudd fast blir tatt ned igjen og hullet skåret lenger ned. «Designavdelingen» inspiserer på nytt og denne gangen ser det bra ut 🙂
"Designavdelingen" inspiserer arbeidet
Mens budeia svinger seg over grytene blir vinduet satt inn på «rett» plass og svigerfar skjærer ut pynten.
Svigerfar skjærer pynteklosser
Da var det tid for middag. På menyen:
Rådyr
Etter at «bambi» er fortært er det tilbake i arbeid for «teknisk avdeling».
og slik ble det ferdige resultatet. Kjempeflinke har de vært.
Mens vi sto der og beundret det ferdige verket slo det oss at skiltet under vinduet, som svigerfar har laget og budeia malt, kanskje burde vært byttet ut til et skilt hvor det står Follo Farmen?
Det er et flott skilt, men det er jo lov å ønske seg et til?
Svigerfar lover ingen ting, men det er jo lov å ønske seg 😉
Kvelden skulle vært brukt til en liten tur med hestene og vår lille litauiske venninne, men det ble litt sent for en som har skole i morgen så vi får ha det til gode.
En deilig sommerdag på FolloFarmen med hyggelig besøk, god mat, flott tur og flott arbeid. All grunn til å være fornøyd
For 10 år siden ble våre kjære «førstefødte» hest, Duco, født i Holland. I hesteverden, som så mange andre steder, er mammaene sterkt undervurdert, så det er nesten umulig å finne bilder av disse, men pappaene derimot er hyppig foreviget. Ducos far heter Sape og er, som alle frieser-avlshingster, høyt premiert og en staselig kar.
Ducos far: Sape
Duco var nok en fin hingst og håpet om at han skulle være en av de få som kom seg gjennom det nåløyet det er å bli kåret og «utvalgt» som avlshingst, ga han 2,5 år på nedelandsk hingstebeite hvor han lærte seg å bli en mann og fikk vokse seg stor og sterk. Som for de fleste frieserhingster brast drømmen om et liv med evig «hygge» da det ble konstatert at hans sæd ikke levde opp til de strenge kravene som stilles. Så brutal er da en rasehests liv at ballene ble fjernet og innridning straks påbegynt.
Duco med sin hollandske innrider.
Duco var fortsatt i vekst og hadde smerter under innridning som gjorde at de måtte gi han pauser og ikke fikk lært han det de skulle. Når en hollandsk hest rides inn blir den ofte isolert fra de andre hestene og slik vi kjenner Duco i dag er nok ikke dette en periode han husker som gøy. Duco ble lagt ut for salg og vår gode venninne Miriam Diemer som driver Frieserstald Birkely i Danmark hentet han i Holland og fraktet han hjem til seg.
Duco i Danmark
Hun forteller at på veien hjem til Danmark skulle de ha med en annen hest, Klaus, på ca 5 mnd. Den unge gutten, som ikke var avvendt sin mor, ble tatt rett fra hennes «pupp» og satt på hengeren, noe som nok har vært traumatisk for den lille stakkaren. Vel hjemme ble de to nye guttene satt i bokser ved siden av hverandre og der tilbrakte de natten. Morgnen etter når hestene skulle slippes ut oppdaget Miriam at Duco var kliss våt på siden av magen. Hun undret seg over hva dette var, men oppdaget så at den som hadde forårsaket det var lille Klaus. I savnet etter mammaen sin og «puppen» hennes hadde han tydd til Duco som lot han bruke pelsen sin som «sutteklut». Dette resulterte i at «fostermor» Duco og Klaus fikk tilbringe sommeren sammen på et beite sammen med et annet føll og mammen dens.
Etter tre måneder ble Duco solgt til en dame i Sarpsborg og de to måtte skille lag.
Duco i Sarpsborg
I Sarpsborg ble Duco flyttet tre ganger og ingen klarte egentlig å håndtere han. Dette resulterte i at han bare tre måneder etter å ha kommet til Norge ble stemplet som problemhest og lagt ut for salg igjen.
Det var på denne tiden jeg hadde kommet til at hvis jeg noen gang skulle få oppfylt drømmen om egen hest, måtte det bli da. Som liten hadde jeg sett filmen «Silkesvarten» og ridd en stor hest på Trosterudstallen som het «Svarten». Jeg har alltid visst at hvis jeg en gang skulle ha meg en hest måtte det bli en stor sort hest som Svarten og Silkesvarten.
Så var det bare å overtale Egil. Etter å ha overtalt han til å «bare se på en hest», bokstavlig talt gråt jeg meg til at vi skulle kjøpe Duco. Vi skulle ha en godt, voksen, innridd, rolig, norsk døl som førstegangshest og nå hadde vi kjøpt en ung, helt grønn, problemhest noe vi snart skulle få kjenne på.
Duco endelig fremme på Fuglesang gård.
Ingen hadde fortalt oss at Duco var en problemhest så vi gikk til verks i troen på at han var akkurat slik bøkene beskriver rasen – rolig, smart, lærenem, tillitsfull osv. Vi kjøpte inn masse hestebøker og leste til øyet ble vått om alle de nye fine treningsmetodene som vill gjøre Duco til smør i våre hender…………sa jeg smør!? Ikke mye smør i hesten som dro Egil etter seg av ridebanen, løp ned stallansatte, skremte fjortisene som skulle hente hestene sine på jordet, forsøkte å klatre over bokksveggen for å ta en yppal hest ved siden av, stakk av, nektet å gå inn i stallen osv osv. Men underholdende, det var vi!
Spesielt tror jeg vi vil bli husket for vår «bøtte-episode». Undertegnede hadde lest at en hest som ikke står stille ikke har akseptert deg som rytter og at det derfor ikke er noe vits i å ri så lenge dette ikke er på plass. Bakkearbeid kalte de det. Med ny lærdom og masse mot gikk vi til innkjøp av en stor bøtte, vi hadde nemlig også lest at det var fint å stå på noe når man stiger opp for å skåne hestens rygg. Egil leide optimistisk Duco bort til meg som forventningsfull ventet oppe på bøtta. Nei……..det gikk visst ikke……..sikkert bare en nybegynnerfeil at han kastet seg unna når jeg forsøkte å stige opp. Vi prøvde igjen……nei……ikke denne gangen heller. En hel formiddag løp Duco rundt bøtta med Egil på slep, mens undertegnede siktet seg inn, kastet seg opp og………..nei! ikke nå heller. Slik holdt vi på til en av de andre hesteeierene forbarmet seg over oss og ga meg et godt dytt i rumpen og fikk meg opp (takk Christin :-))
Det ble mange søvnløse netter og frustrerende besøk i stallen og det var vel mer enn en gang vi spurte oss selv om vi hadde tatt oss vann over hodet. Svigerfar, som selv har holdt på med hest som ung, ga oss rådet å være snille og tålmodige, ta tiden til hjelp. Dette lyttet vi til og gradvis forsto en usikker, ung hest som hadde blitt flyttet fem ganger på et år at vi var der for å bli og at han nå kunne knytte seg både til oss og sine hestevenner.
I dag er han fortsatt fjortisen vår og det vil han nok alltid være. Han er egenrådig og lat, men en hest med større hjerte skal man lete lenge etter. Det kan både mennesker og dyr skrive under på.
HURRA! for min vakre, sorte perle, min egen silkesvarten: Duco.
Sitter her ved dammen og lurer på: hva er sånn blogg?
Modern har gått i dusjen og har gitt meg i oppgave å blogge, men jeg vet jo ikke hva sånn blogg er!
En ting jeg vet er at den spiser veldig mye for i går var matskåla tom nesten hele dagen og når modern så det på kvelden, sa hun at det var p.g.a. bloggen.
Den roter noe fryktelig også, for huset ser ut som et bomba hundehus! Den er nok veeeeldig glad i sukker for modern løper stadig ut på kjøkkenet å henter noe søtt når hun har den på fanget. Apropo fanget! Hvor ble det av moderns fang?……..jo, det har bloggen tatt. Der jeg en gang kunne ligge å kose meg det meste av dagen, ligger nå bloggen. Den er jo ikke myk en gang jo! Kan vel ikke kose med en blogg?
Den bloggen skravler noe fryktelig også! Stadig vekk piper det i en sånn veldig liten blogg modern har på øret. Da skravler hun som en foss og sier jeg må være stille så hun hører hva bestefar sier. Bestefar! Ikke sett skylda på han da! Jeg ser jo at du prater med bloggen. Å jeg er ikke dum heller, jeg hører det også «bla bla bla bla bloggen bla bla bla bla bloggen» sier hun
Tror sånn blogg har noe med været å gjøre også for stadig vekk setter modern en sånn litt annen blogg foran ansiktet og så får hun sola til å blinke hardt i øynene mine. Når jeg blunker gjør hun det igjen. Hvis jeg rører meg sier hun «stå stille!» med streng stemme og da blir jeg redd og gjemmer meg. Etter at bloggen kom har det bare regnet også å da blir det ikke noe lange turer på oss. Tor jeg kommer til å tisse på den bloggen når modern ikke ser!
Jeg tror ikke jeg kommer til å like sånn blogg altså! Går inn å tar meg en lur jeg. Blir sliten av all denne bloggingen.
Vi snakkes folkens! Ha en god pinse (det vet jeg heller ikke hva er…….har sikkert noe med pinner eller sånn å gjøre. Modern sa jeg skulle si det!)
Klem og voff fra Urian
PS! Modern sier hun skal bruke dagen til å spre bloggen og å planlegge innlegg
Velkommen til FolloFarmen.no og vår blogg. Bloggen/siden er helt nyopprettet og er derfor under stadig utvikling. Her vil du finne sider og blogginnlegg om livet på en liten farm i Follo, menneskene, dyrene, bygging, baking, fisk og masse masse mer. Her kan du velge å lese det faste stoffet på sidene eller blogginnleggene som er sortert under kategorier. Hvis du f.eks bare er intressert i baking kan du enten velge kategoriene «FolloFarmen konditori», «Kaker» osv som du finner til venstre på siden eller gå til sidene ved samme navn hvor du vil finne linker til de aktuelle kategoriene. Hvis du vil ha med deg alt er det bare å gå innn slik du har gjort nå så vil alle blogginnleggene komme fortløpende.
