«Ei merr er ei merr om hu går på to eller fire»

«Ei merr er ei merr om hu går på to eller fire» sa en gammel stallmester. Jeg antar at det han siktet til , var at «damer» har visse felles trekk. Det sitter langt inne å innrømme det, men jeg må vel kansje, etter å ha omringet meg med begge kjønn fra flere arter, si meg litt enig. Jeg har lenge ment at sosialiseringen vår må ta på seg «skylden» for deler av de forskjellene som er på mann og kvinne. I dag tror jeg nok at det er langt mer enn jeg trodde som ligger i «genene»……….eller kanskje jeg burde si hormonene…….?

Når man har mange dyr blir nemlig hormoner og kjønn fort et tema. I hvert fall hvis man har begge kjønn av en art. Der hvor dette oftest har vært oppe som et tema, er hundene.

Å ha to hanhunder kan være krevende nok, men kast en tispe inn i gjengen og man kan ha et aldri så lite problem. I dag som man avler på ren-rasede hunder kan man få mange uøsnkede resultater. Et av disse er hunder med i overkant mye kjønshormoner, særlig gjelder dette hos hanhundene. Både labrador og kinensisk nakenhund er raser hvor man ser en del han-individer som er vell «hormondrevne». Dette er i seg selv krevende da adferd som dominans og seksualisert adferd, overnfor både dyr og mennesker, ofte følger med. For vår del har dette artet seg på flere måter.

Petter f.eks har en litt kjedlig greie hvor han rir/jukker på alle to-bente som viser det minste tegn til frykt eller lukter hund, det være seg hanhund han synes han burde ha dominert eller tispe han synes ha satt igjen en god lukt på sin eier. Ikke bare, bare for uskyldige besøkende å ha 40 kg «jukkende» beist hengende rundt livet eller bli «jaktet» på og mobbet fordi man har vist frykt. Andre hanhunder skal domineres og tisper skal «nedlegges».

Urian er jo av en litt annen størrelse, men utfordringene er ikke mindre for det. Han er 2 år og midt i den verste «kjønsfrosk-alderen». I tillegg til å mene at Melis, som er tanta hans, er dama hans og skal beskyttes fra alt og alle, mener han også at jeg tilhører «haremet» hans. Det arter seg slik at ingen av de andre hundene skal være i nærheten av meg. Kommer Melis for nære så mobber han henne vekk med bjeffing, knurring, hopping og dytting. Når Petter nærmer seg kaster han seg rundt halsen min, gnir ansiktet sitt i ansiktet mitt mens han gråter lavt «inni seg». Det nye nå er at han knurrer når Petter kommer inn i rommet hvor han er. Petter, som den snille gutten han er, ønsker ikke bråk og viker unna. For uten å resultere i at Urian tror han er 2 meter høy og 4 meter bred, kan det synes som om Petter føler seg utenfor og har blitt litt deprimert 🙁 Han har tatt Urian en gang før og vi frykter nå at dette kan skje igjen.

Urian har også en greie med vann! Hvis han, Melis eller (Gud forby!) begge blir vasket synes han enten at han har blitt så kjekk at Melis burde falle for han, eller at Melis har blitt helt uimotståelig eller begge deler. Dette kan føre til at han piper og prøver seg på Melis i et døgn eller to. Vi kan våkne om natten av at idioten står i senga over Melis og piper og hun knurrer så det durer i senga. Det samme resultatet kan vi få hvis vi møter en hanhund Urian opplever som konkuranse. Da har vi det gående i et døgn eller to. Det er vel ikke overraskende når jeg sier at det er minst 4 baller som henger i en tynn tråd på FolloFarmen.

Melis er en liten diva. Hun vil helst bare sole seg, ligge inne på teppet sitt, ha på fine klær og spise god mat. Hun har ingen forståelse for at man må gå ut å tisse og bæsje når det er kalt eller vått ute. Hvis guttene ligger et sted hun vil ligge, legger hun seg bare oppå dem til de flytter seg. Hun er sterilisert, men det har gått Urian hus forbi. Melis er tilsynelatende en enkel dame, men som mange to-bente kvinner, har hun ofte en finger med i spillet når gutta oppfører seg som «duster». Så fort den lille divaen varsler om at hun hører noe eller synes gutta bør reagere på noe eller noen, bretter de opp armene og går til verks. De kan ligge å sove inne når de hører Melis bjeffe ute. Som huggærne høner stormer de ut og bjeffer som gale. De vet ikke på hva, hvem eller hvorfor de bjeffer, men kvinne i nød får frem krigeren også i de firbente. Møter vi andre hunder er det som vi kan høre henne si «kom a gutter, vi tar’n».

At hormoner eller kjønn skulle bli et tema med fiskene hadde vi ikke trodd, men der tok vi feil! Ikke lett når man har med dyr å gjøre som ikke har innover- og utovertiss. Det er jo nesten umulig å vite hva man får eller har……….til det er for sent! Når det gjelder koien er det bl.a ved mating kjønn kan ha en betydning. Hannen og hunnen har ulike måter å spise på. Hannen går opp, tar seg en munnfull og går ned for å spise. Hunnen går som en liten «pacman»i overflaten og spiser til det er tomt. Det betyr at hvis man har fått mange hunner og få hanner vil hunnene spise mye mer enn hannen og de vil vokse ulikt.

Det er et lite problem i forhold til «kåt» han-fisk. Når det blir varmt i vannet «leker» fisken. Det vil si at han-fisken svømmer etter hun-fisken og dytter på henne for å få henne til å legge egg. Problemet er når det blir mer hanfisk enn hunfisk. Vi har nå en gjeng på ca 5 store gullfisk. De går så hardt til verks at de nesten dreper hunnene……..for ikke å snakke om hvor mye skum det blir i vannet etter all leken. Når hanfisken er i «leke-humør» er de, som kåte hanner flest, helt i sin egen verden……….og veeeeeldig målrettet. Ingen ting kan få de på andre tanker. Vi kan til og med ta på dem uten at de bryr seg. Har hørt at karpe er fin matfisk. Lurer på hvordan grillet gullfiskhanner smaker!?

Hva så med farmens eneste, virkelige merr? I stallen er det, takk Gud!, ingen baller. Begge guttene er kastrert. Når det er sakt så er som regel hingster realle og greie hester, men det er kalrt at når 500 – 800 kg hingst værer en brunstig merr bør man ikke stå mellom. (her måtte jeg ta pause i skrivingen for å se på en fin grevling bak stallen. Melis spiste en stor bit sjokolade jeg hadde glemt å ta bort fra bordet). Duco og Zaino er greie karer og Nelly er faktisk den av «merrene» på Follofarmen som er minst merrete. Mange merrer kan være sure og humørsyke, men Nelly er en grei dame. Hun lar seg ikke pelle på nesen, hverken av to- eller firbente og er sin egen «frue», men hun er arbeidsom, kosete og grei.

Når det gjelder de to-bente merrene på Follofarmen, tror jeg nok Egil er enig med den gamle stallmesteren…….., men bare innimellom da 🙂

Som dere sikkert nå forstår er det ikke det samme hvilket kjønn man velger når man skal ha dyr og at det valget man tar kan ha stor innvirkning på hvordan livet med dyrene blir. Vi har mange utfordringer, men sånn er det å bo på en liten farm med mange dyr 🙂

Lesertallet på bloggen fortsetter å stige og det er jeg kjempeglad for. Velkommen til alle nye og jeg håper dere følger med videre. Legg gjerne igjen et par ord så jeg kan bli litt kjent med dere også 🙂

Vi blogges 🙂 Klem

Å imitere Guds skaperverk er ikke lett!

Hei igjen 🙂

I går hadde jeg rekord mange lesere og det er kjempestas! Velkommen til alle nye og takk for at dere stikker innom igjen til dere som har vært her før. Jeg håper så mange som mulig vil følge livet på FolloFarmen regelmessig. Det er utrolig inspirerende når jeg ser at dere kommer tilbake.

Det har vært mye snakk om fisk i det siste og jeg håper ikke dere er lei for her kommer det litt til. Sånn er det her! Pluteslig skjer det et eller annet på en eller annen front og så blir det der vi har fokus i flere dager. Nå er det altså hos fiskene behovet har vært størst. Når man lager en kunstig dam forstår man virkelig hvor finstemt naturen er. Å klare å legge til rette slik at forholdene i dammen blir så gode at fisk kan leve godt der, føles som å prøve og imitere litt av Guds skaperverk – ikke lett!. 

I dag har det egentlig «brent» på flere fiskefronter. Som dere kanskje har fått med dere har de nye små koiene fått sovesyke. Det ser omtrent slik ut:

De står i karantene i innedammen hvor de skal være i to uker. Sovesyke skyldes stress. Det kan være stress som kommer av spesielle opplevelser som f eks reise, flytting, kulde, klor osv eller stress forårsaket av bakterielle infeksjoner. Med våre er det nok en kombinasjon av reise, fanging og nye bakterier. Det finnes ingen spesiell behandling for sovesyke annet enn å gi fisken best mulig forhold og ro. Vi har saltet, vannet, målt, luftet og gitt gode bakterier. Jeg leste et sted at masse oksygen er bra mot sovesyke så i dag sendte jeg Egil av gåre til Tropex for å kjøpe en stor luftpumpe. Han kom tilbake med en Hailea HAP-60

Ingen skal komme å si at vi ikke gjøre ting ordentlig når vi først gjør ting. Når jeg sier luft så blir det luft……masse luft!………..ekstremt masse luft………så mye luft faktisk at vi nå ikke ser fisken for bare bobler 🙂

De virket litt kvikkere i dag så kanskje går det rette veien? Sjekker under boblene i morgen.

I går kveld syntes jeg den største koien vår så litt «sturete» ut. Endring i adferd hos fisken er sjelden et godt tegn. Så fant vi en liten død slørhale. (Advarer mot sterkt bilde! 🙂 )

Vannet i utedammen har virket litt «dødt» og det har vært mye skum. I helgen kjøpte vi en ClarityCL-3 som er en proteinskimmer. Den fjerner overskuddnæring og reklamen sier den vil gjøre vannkvaliteten bedere enn selv naturen klarer. Vi tenkte derfor at her er det ikke noe tid å miste i tilfelle det er noe galt med vannet. Stort sett gjør vi ting finere og bedere her, men noen ganger oppstår det ting som gjør at vi må rive ned og rote til, som f eks i fjor når renseanlegget gikk i stykker og vi måtte grave opp halve hagen (vi akkurat hadde fått fin). I dag var det melkespann-fontenen og bekken som måtte gå for å få plasse til det nye vidunderet.

Da var den fine fontenen/bekken vi bygde i fjor demontert og vi har gjort plass til Clarity-vidunderet……..

…….eller mosteret. Pen er den ikke så la oss håpe den er så bra som vi har blitt lovet.

Den virket med en gang. Skummet er oveskuddsnæring og vil renne ut av hullet på siden når beholderen er full.

Vannfall fikk vi også på kjøpet. Vi får se på det positive i situasjonen 🙂 For å få alt til å «gå i hop» måtte vi ha en pumpe til og det ble en EcoPond 20000.

Vi koblet denne til renseanlegget og Clarity’en. Den andre pumpen har vi nå lagt i en loop med øvre dammen slik at vi ikke mistet vannfallet. Før gikk vannet ut av dammen under vannfallet og inn igjen i øvre dammen. Nå går vannet inn og ut av nedre dammen og da måtte vi gjøre det slik for også å få sirkulasjon og rensing av øvre dammen.

Nå er det slanger og ledninger på kryss og tvers over hele dammen, men vi får gjemme dem så godt vi kan.

Vakkert ble det ikke, men vi tar utfordringen med å finne på noe som kan kamuflere røret og gjøre beddet pent igjen………….senere….mye senere……….og vi tenker ikke på hvordan vi skal få plass til denne høye kolossen i innedammen…..før senere.

Vet ikke om det er tilfeldig, men fiskene var helt ville etter at vi hadde satt i gang Clarity’en. De lekte, noe de nesten aldri gjør om kvelden. Til og med to av koiene begynte å leke, noe de aldri har gjort før.

Nå håper jeg det blir stille på fiskefronten en stund og at de holder seg friske og fine 🙂

Vi blogges 🙂 Klem

Hjelp! Har fisken fått sovesyke?

Hei folkens:-)

Bare så vidt innom (litt stesset) for å fortelle at vi har litt styr her med de nye fiskene. Egil oppdaget i kveld at et par av dem legger seg på siden og ser ut som de sover. De er i innedammen og der har vi hatt problemer med vannkvaliteten før, men jeg synes ikke dette likner på det vi hadde da. Når det er fare for problemer med vannet, haster det å komme med lure ideer. Fisken kan dø raskt.

Nettet er vår beste venn når det er noe med fisken og i dag er ikke noe unntak. Vi har lest til øyet er vått og tror fisken har fått sovesyke. Ikke fleip altså! Koi kan få sovesyke (også kalt jetlag) når de utsettes for stress. Ikke bare-bare å reise fra Japan til Norge og så bli jaget rundt med hov i flere timer av masse, ivrige, koi-hungrige normenn.

Hvis det er sovesyke er det ikke mye vi kan gjøre annet enn å gi dem rikelig med oksygen og håpe på det beste (så sant vi har kunnet lese oss til). Det kan også være en baktriell infeksjon som er årsaken og da kan de dø. Kryss fingrene med oss så får vi håpe på det beste. Holder dere informert 🙂 Hvis noen har gode råd så ikke nøl med å komme med dem  🙂

Vi blogges 🙂 Klem

Fisk for alle penga

japantre20

Hei 🙂 Håper dere har nytt sommerdagen i fulle drag. Sånn som sommeren har vært så langt, gjelder det å ta vare på de fine dagene som er.

Vi startet dagen med en to-timers tur med hundene som alle fikk sommerens første bad. Urian badet i sjøen for aller første gang og det burde vi jo hatt bilde av, men kamera lå igjen hjemme.

Som jeg har nevnt tidligere var dagen i dag satt av til koifest. For den som ikke vet hva koi er så er det en japansk karpefisk og vi har hagedam med både koi og gullfisk. I dag hadde butikken vi handler damartikler og fisk fra, Tropex, innvitert til fest i forbindelse med butikkens 20-års jubileum. Tropex ble startet av Arne fra Mellumgård i 1991, men da han ga seg i 2001 tok Kjetil og Øivind over.

I dag hadde de altså innvitert til grillfest i hagen til Øyvind for å feire jubileumet. Mange koi-/damentusiaster møtte opp og det ble en hyggelig dag med masse fiske-prat, deilig grillmat og en mulighet til å treffe mennesker som har holdt på med dette i mange år. For oss «grønne» nybegynnere var hele dagen veldig hyggelig og lærerik, men for mange var det nok et stort høydepunkt som trakk denne dagen: KOI! MASSE JAPANSK KOI…….til en hyggelig pris. Tropex hadde for anledningen fått inn masse flott fisk som vi hedige fikk kjøpt til en veldig hyggelig pris. Her var det fisk for en hver lommebok.

Spenningen var til å ta og føle på rundt de tildekkede karene hvor vi kunne høre de store fiskene plaske og slå under platene. Etter en kort vellkomst og litt informasjon ble lokkene løftet av karrene og garasjedøren åpnet og så var det førsteman til mølla!

Egil hadde på forhånd gitt klar beskjed om at han synes vi har nok fisk og at vi i hvert fall ikke skulle ha noe stor fisk. Jeg klart likevel overtale han til å ta med en bøtte……i tilfelle. Som jeg hadde håpet på ble nok også han litt grepet av spenningen som lå i luften, så når jeg ba han gå inn i garasjen for å se om han kunne få tak i noen fine små fisk, kunne han jo ikke si nei. Jeg derimot peilet meg ut de «store koi-karene» for å sikre meg noen fine bilder av stor-fisken og for å se hvordan de «proffe» gjør det.

Fisken hadde stresset så mye rundt i karene at vannet var blitt grumsete, så til å begynne med ble alle bare stående rundt i forsøk på å se seg ut noen fine. Men så innså vel noen at hvis de skulle ha sjanse til å få seg «drømmefisken» var det bare å kaste seg ut i det! Utrustet med håv og alskens fangstredskaper «dykket» de første ned i karene og snart fulgte de andre etter.

For fisken må det ha vært ganske traumatisk å plutselig bli fanget, jaget rundt, løftet opp, klappet og sjekket, men snart vil de svømme rundt i fine, norske hagdammer og da må man jo tåle litt på veien til paradis 🙂

Fisken ble nøye sjekket og gransket. Vet ikke hva de så etter, men antar det var farge, form, mønster osv.

Masse fin fisk fikk en etter en nye, norske eiere. Her var det kjøpere fra hele landet og noen hadde mange timers kjøreturer i vente. Fisken blir fraktet i store plastboser med vann og oksygen som legges i bøtter, kar eller pappesker.

De store fiskene ble pakket en og en eller to og to. De små derimot er det plass til mange fler av.

«Uten mat og drikke…….og oksygen, duger fisken ikke». Øivind hadde en flink liten hjelper til å fylle posene med oksygen.

Så var det over til han som IKKE skulle ha noe mer fisk!

Der var han ……….midt i kaoset…………med hånden langt ned i håven til damen ved siden av seg 😀

Hva har du i posen da Egil? Det er vel ikke?…….kan vel ikke være?………..fisk?

Jo visst! 8 fine små koi hadde min kjære fanget 🙂

Jeg hadde siklet litt på denne gule koien på 30-40 cm, men istede ble det 8 fisk på 10 cm til nesten samme pris. Med litt mat, masse kjærlighet og godt vann blir de jo så store de også.

Etter all spenningen rundt fiskefangsten var det deilig med litt grillmat og det var masse god mat å få.

Etter mat var det demonstrasjon av og informasjon  om en ny Proteinskimmer – Clarity. Denne fjerner bl.a. overskuddsnæring i dammen som gir skum på overflaten. Dette er et problem vi har i vår dam så vi fulgte intressert med…….og jaggu ble det ikke en proteinskimmer også 🙂

……og vondt i lommeboka, men hvis den holder det den lover kommer vi til å få super-vann i dammen.

Da var det bare å komme seg hjem å få fisken i vann. Tidligere har vi puttet ny fisk rett i dammen sammen med den andre fisken, men etter å ha bli skremt til fornuft av «proffene» bel vi enige om å ha de nye fiskene i karantene i innedammen.

Da var det klart for å introdusere de små til sitt nye hjem.

Her skal de bo i to uker til vi er sikre på at de ikke har noen sykdommet og så skal de få møte sine nye venner i utedammen.

Det har vært en deilig sommerdag med masse frisk luft, sol og hyggelige fiskefolk. At vi må bygge om deler av dammen for å ta i bruk det nye rensevidunderet, venter vi med til en annen dag og tenke på 🙂

Sov godt folkens.

Vi blogges 🙂 Klem

Når budeia er nede for telling…..

Hallo?

Noen som hører meg eller? Dette er Duco. Har fått beskjed om å snakke på sånn blogg-greie. Skal av en eller annen grunn fortelle hva de to-bente har bedrevet dagen med. Budeia ligger nede for telling med sånn migrene………vet ikke hva det er, men det får to-bente til å legge seg ned. Kankje det likner på kolikk for det får i hvert fall oss fire-bente til å legge oss ned?

Ok, da begynner jeg! Siden sist har Zaino fått nye sko av bonden.

Jeg lar Zaino være sjefen i flokken for han hadde visst så fryktelig lyst til det, men egentlig så gjøre både Nelly og jeg som vi vil selv. Vi lar han vinne når kan absolutt vil drikke først og sånn for det ser ut til å gi han litt selvtillit. Du skjønner at Zaino er egentlig en litt engstlig kar. Han er bokstavlig talt redd sin egen skygge og hopper høyt bare av en liten fjert. Det er grunnen til at både Nelly og jeg må være inne når han skal få nye sko………han liker ikke å være alene i stallen med bonden.

Å vente er skikkelig kjedelig så jeg forsøkte å finne en måte å komme meg ut på. Fant et hull, men det var desverre for lite!……..så da måtte jeg pent vente da!

Ok, nok om oss og over til de to-bente raringene. Selv om budeia er nede for telling, står på ingen måte farmen stille. I dag har bonden og faren hans holdt det gående med sånne motoriserte-bråke-greier hele dagen. De har jobbet på den stallen som heter «garasje». Jeg vet at det er en stall for jeg har hørt bonden si at det bor mer en fire hundre hester med krefter inni der! Det må være veldig små hester hvis det er over fire hundre inni den lille stallen og da kan de vel ikke ha all verden av krefter heller?

Når de to-bente «jobber» gjør de mye av noe de kaller for å «planlegge». Da står de ganske stille og knegger en hel masse. Så henter de budeia, som egentlig lå nede med sånn kolikk som heter migrene, men da er det slutt på jobbingen som heter «planlegging» og så må de jobbe sånn ordentlig. Neste gang budeia setter seg på ryggen min og vil at vi skal jobbe på sånn tur, skal jeg stå stille og knegge. Hvis noen spør hva jeg driver med skal jeg si at jeg «planlegger». 

Han to-bente som heter «svigerfar» lette visst etter noe for han gravde et stort hull bak den stallen som heter garasje. Tror ikke han fant det han lette etter for før han dro hjem gravde han det store hullet igjen. Tror han lette etter noe som heter «drenering» og «planering» for jeg hørte de knegget om det når de drev med den «jobben» som heter «planlegging». Vet ikke hva det er, men det bor i hvert fall under bakken.

Bonden laget et lite tak foran porten til stallen som heter garasje hvor alle de kraftige hestene bor. Kanskje de er redde for å bli våte?

Jeg tror jeg må sjekke ut de hestene en dag. De er visst av rasen «Chevrolet». Har ikke hørt om den rasen før, men de blir visst veldig gamle for de er født i 1956! Jeg er født i 2001 og jeg er 10 år så da må jo de være…………eehhh…….mmmm……..veldig gamle!

FolloFarmen har en to-bent som heter Kamilla. Hun er av to-bent rasen «ten-åring». Budeia sier sånne «ten-åringer» roter, søler, kjefter og koster masse penger. Noen ganger sier budeia «faens unge!» når to-bent-Kamilla har gjort sånn som «ten-åringer» gjør. Da blir hun rød i ansiktet og alle smeller med dører og virker sinte. I dag deriomt var hun to-bente-Kamilla flink og lagde mat til bonden og budeia. Hun fikk hjelp av en annen sånn to-bent ten-åring som heter Evelyn. Tror hun drev med sånn jobb som het planlegging for hun satt stort sett bare stille og knegget.

Jeg synes hun to-bent Kamilla er ok jeg for hun klapper og klør meg og så er hun mye lettere å ha på ryggen enn budeia og bonden.

Ryktene sier at budeia er på bena igjen så i morgen er det nok hun som snakker i sånn blogg.

Knegg knegg fra Duco 🙂

FolloFarmens hagedam (Video)

På søndag er det 20 års jubileum for Tropex som er stedet vi har handlet det meste av det vi har trengt for å lage dammen, samt alle fiskene. Da er det grilling, «mingling» med andre dam/koi entusiaster, spesialtilbud på fisk og «innlegg» fra diverse mennesker som vet hva de nakker om 🙂

Jeg ble i den sammenheng inspirert til å oppdatere/videreutvikle hagedam-sidene våre. I den sammenheng laget jeg en liten video av dammen og litt av livet der.

Ha en flott helg folkens og jeg håper flest mulig vil være med å spre bloggen min 🙂 Ønsker meg masse lesere. Legg gjerne igjen noen ord også. Synes det er kjempekos å høre fra dere.

Vi blogges 🙂 Klem

En rosebukett av cupcakes

Hei 🙂

Håper dere har hatt en fin St. Hans-aften som, til tross for bøtteregn på dagen, ble solfylt og fin. Vi pleier å tilbringe kvelden med litt god mat og drikke, gjerne ved sjøen. Siden været var så usikkert hadde vi i år bare tenkt å ta en liten spasertur i Drøbak badepark og se på livet der. Det er som regel et fint arrangement med masse mennesker, musikk og bål. Istedet ble vi sittende i hagen til gode venner å skravle. Vi hadde det kjempekos og da fikk bål være bål. Takk for fin kveld Dag og Elisabeth……….burde jo tatt et bilde da, men dere får bli blogg-kjendiser neste gang vi treffes 🙂

Gårsdagen brukte jeg til å pusle litt i heimen og til å ta litt bilder og video av dammen. Tenkte jeg snart skulle legge ut litt mer på sidene om dammen/fiskene. Prøver å lage et blogginnlegg om dagen, men når det er lite som skjer tenker jeg at jeg kan spare dere for innlegg om at vi spiser pølser og sitter med bena på bordet og ser på TV.

I dag har jeg gjort noe jeg har tenkt på lenge og det er å lage blomsterbukett av cupcakes. Har sett masse bilder på nett og tenker hver gang jeg ser det «det må jeg prøve». Har lenge ønsket å prøve Manuela fra Passions for baking’s Angel feather icing også, så i dag slo jeg to fluer i et smekk: Jeg laget en rose-bukett av cupcakes med Angel feather icing. For nye lesere må jeg igjen si at det er pyntingen av kaker som er det jeg liker og at bakingen for meg kommer litt i andre rekke. Jeg er opptatt av at det skal smake godt, men dette er ikke en blogg hvor du vil finne mange nye, selvkomponerte oppskrifter.

Jeg søler som et uvær når jeg baker så jeg tar ikke så mange bilder underveis. Kjøkkenet ser helt bomba ut og jeg har kakesøl fra topp til tå. Jeg skal gjøre det hvis jeg synes det er noe som bør viser, men så lenge det er enkle oppskrifter med oppskrifter fra andre nettsteder kan dere heller lese/se det der.

I dag begynte jeg med å lage muffins. Jeg bruker Cacas sin oppskrift. Den finner du her. Denne er enkel og god, men kakene blir veldig luftige. Jeg ønsker meg en oppskrift som gir litt tyngre kaker og tenkte jeg skulle finne det til neste gang, men disse er som sakt helt greie.

Jeg synes det kan være vanskelig å velge cupcakes-former da mange får en helt annen farge etter at de er stekt. Kakene blir gjerne litt gule og på mange av formene skinner fargen igjennom. I dag valgte jeg en lys rosa form med små hjerter fra Cacas og en litt større mørkere rosa med hvite «polkadotter» fra Åhlens. Jeg var ikke førnøyd med noen av dem. De fra Cacas ble gule og de fra Åhlens ble mer røde enn rosa.

Jeg bruker en is-skje (coocie coop) fra Cacas til å fyllee røre i formene med……

men selv med flotte hjelpemidler ble jeg litt for raus med de store formene….

….og det rant litt over 🙂

Det finnes sikkert flere måter å lage bukett av cupcakes på, og jeg tror ikke min variant var spesiell lur. Neste gang vil jeg istede prøve med en kule av isoipor i vasen, men denne gangen ble det litt på sparket så da brukte jeg det jeg hadde.

Først fant jeg en potteskjuler og oasis. Jeg hadde ikke noe ubrukt oasis, men fant istede en potteskjuler som det har vært en kunstig blomst i og satte denne oppi den tomme potteskjuleren jeg ønsket å bruke.

Så fant jeg frem grillpinner og gummistrikker.

Jeg satte sammen buketten før jeg tok på topping da kakene er enklere å jobbe med da. Jeg knakk pinnene i riktig lengde, laget en liten «knute» av strikken slik at kaken ikke skulle skli ned på pinnen, stakk et lite hull under kaken og satte den på pinnen oppi pottekjuleren.

Så er det bare å fortsette til man har fylt opp hele.

Da var det toppingen og denne gangen øsnket jeg å prøve ut Manuela fra Passion 4 Baking’s Angel Feather icing. Oppskrift og fremgangsmåte finner du her.

Icingen minner litt om det som er inni kokkosboller, men den er litt mindre søt tror jeg. Du kan velge farge og smak og den holder godt på formen. Den er veldig klissete så det ble mye søl, men jeg syntes den var ganske god. Egil var ikke så begeistret. Da var det bare å sprøyte roser på kakene og til dette brukte jeg tippen D2. Hadde på noen perler som jeg på tips fra Manuela hadde sprayet med Pearlspray.

Ferdig montert ble det slik:

Det ble for store mellomrom, kremen begynte å skli og papiret ble helt feil, men ellers var jeg fornøyd 🙂 Måtte demontere den med en gang, så hvis jeg skulle servert den eller latt den stå litt måtte jeg gjort det på en annen måte. Men det gir et inntrykk i hvert fall. Lekte meg litt med resten av kakene og tok noen flere bilder.

Prøvede en «cupcake-pynte-mansjett» rundt en og det ble ganske fint. Disse finner du også bl.a på Cacas (som snart burde sponse meg for uendelig mye reklame 🙂 )

Fikk heldigvis sendt med ungdommen et brett med kaker så jeg ikke spiser alle selv 🙂

Da er det bare å bake og pynte i vei folkens 🙂

Vi blogges 🙂 Klem

Når skomakerens barn endelig får sko

Har dere hørt uttrykket «Skomakerens barn har ikke sko»?, vel det samme gjelder hovslagere og deres hester! Riktignok har de sko, men de høres ofte ut som slipperser. Mer enn en gang har jeg truet min kjære med å ringe hovslager for å få skodd hestene og ryktene sier at jeg ikke er den eneste hovslager-konen som har truet med det samme 🙂

Etter nok en runde med trusler og lange monologer fikk Egil endelig skodd Duco og Nelly i går kveld. Til hans forsvar er det ikke bare-bare å komme hjem og sko våre hester etter å ha skodd andres hester hele dagen. Det er et vanvittig tungt yrke og man jobber for hvert øre man tjener. Risikoen er stor og arbeidsfoholdene til tider ganske dårlige (kalde, trekkfulle staller, utrente hester, mye baksnakking fra selvoppnevnte verdensmestere uten noe form for kompetanse på skoing osv).

Man kan varmsko eller kaldsko. På det første bildet blir Nelly varmskodd (bildet er hentet fra Egils fagprøve). Dette er en teknikk der man varmer skoen før den blir tilpasset og «brent» på hoven. Dette gir ofte en veldig god tilpasning av skoen og den sitter godt. Problemet med denne teknikken er at det blir veldig mye røyk, noe som i dårlig ventilerte staller er helsefarlig for hovslageren. En del hester reagerer på røyken, men med en flink eier og hovslager går som regel dette bra. Egil velger stort sett å kaldsko for å beskytte lungene sine.

Det første som gjøres, etter å ha tatt hesten inn og bunnet den forsvarlig opp, er å ta av skoen.

Når skoen er av blir hoven renset.

Så blir hoven skjært/verket d.v.s. at man skjærer av det som er overflødig hov (dvs negl). Når en hest går med sko blir ikke hoven naturlig slitt og da må overflødig hov skjæres bort. Egil skjærer strålen (den myke trekanten under hoven) og sålen med kniv, klipper av overflødig hov med tang og filer med en stor fil (dette glemte jeg å ta bilde av).

Når hoven er helt plan (en av tingene som skiller en god hovslager med fagbrev fra hobby-skoere som kaller seg hovslagere) skal skoen tilpasses. Alle hovslagere med fagbrev skal kunne smi sko, men i dag er det vanlig å benytte ferdiglagde sko og så tilpasse disse til hoven. Skoene kommer i ulike størrelser akkurat som for mennesker. Tilpassningen gjøres ved å legge skoen på en ambolt og så slå den i fasong med en hammer.

Når skoen er banket ferdig gis den en siste «shine» med pussemaskinen.

Når man jobber så tungte kan det være godt med gode hjelpere…..

men ikke alle hjelpere er like velkommene!

Andre nøyer seg med å stå utenfor å passe på at alt går rett for seg 🙂

Mens noen er opptatt av å følge med på arbeidet er andre mer opptatt av å sikre seg godbiter……..

De avskjærte hovbitene er snadder for hundene og kommer ofte nesten like fort opp som de går ned……….æsj!

Tilbake til skoingen: Når skoen er tilpasset skal den settes på. Dette gjøres ved at skoen «spikres» på med søm (dvs spikerene). Disse er formet slik at de går ut til ene siden når man slår dem inn. Setter man dem feil vei, går de inn i hoven så her gjelder det å passe på hva man gjør. En flink hovslager setter høye sømtak uten å skade hoven slik at skoen ikke faller så lett av.

Når skoen er sømmet opp skal det skulpes og nittes. Å skulpe er å lage små fordypninger i hoven rett under der sømmen har kommet ut slik at man så kan nitte, dvs bøye sømmen ned i fordypningen med en nittetang.

Det kan bli lenge for en stakkar å stå stille…….

«snart ferdig eller?»…….

«Er det tid for godbit nå?»……

«Æsj!….det var bare hovolje jo!»

Ferdig!

«Nå er det godbit!»

«Juhu!!!!»

«Jeg var også flink! Har du godbit til meg også eller?»…..

Da var skoene på og i dag er det Zaino sin tur til å få pedikyr.  En skoing kan ta 1-2 timer, alt etter hvor samarbeidsvillig hesten er. Om vinteren har de såler under skoene og «pigger» (kalles brodder) som festes på skoene, så da tar det lengere tid enn en sommerskoing. Prisen på en sommerskoing ligger som regel på ca 1200-1500,- inkl mva. Her får man ofte det man betaler for.

I mange miljøer er det i dag moderne å snakke om «naturlig hestehold»eller «natural horsemanship». Dette er gode ideer hvor man snakker mye om å holde hest på hestens prinsipper. Det er masse bra og hente fra dette. En av tingene mange er opptatt av er barfottrimming, dvs at hesten går uten sko. Som i mange slike «mote-bølger» finner man mennesker som kan bli litt «ny-frelste», mennesker som får en enten/eller variant på temaene.

Jeg er en eklektiker og velger «litt-av-hvert-varianten». Dagens hestehold er langt fra det naturlige livet en villhest lever. Noen ganger er kanskje løsningen på et «unaturlig problem» en «unaturlig løsning». Jeg har skrevet en del om dette på hovslager.com og det finnes masse info om dette på nettet. Hver hesteier må velde det som føles riktig for deres hest. Våre tunge hester kan ikke gå barbente da vi går mye på asfalt og kjører med tunge vogner. Dette gjør slitasjen på høvene for stor hvis de ikke har sko og de blir veldig sårbente.

Ha en strålende onsdag og ikke glem å legge igjen noen ord. Jeg får stadig flere lesere og synes det er veldig hyggelig å høre fra dere.

Vi blogges 🙂 Klem

Septiktank og L O V E

Hei 🙂 Mandagen var en særdelse lite begivenhetsrik dag på FolloFarmen. Vi var inne hele dagen og det meste av tiden hadde jeg Petter på fanget som er redd for tordenvær. Han liker ikke ting som smeller som torden, fyrverkeri osv. Da blir han urolig, peser og vil gjerne sitte på fanget å få trøst (forsøker og ikke trøste så mye for da tror han i hvert fall at det er farlig) eller gå å gjemme seg.

I dag har vi ventet på septikbilen. Det er mye som er annerledes her på landet enn det var i byen…………kloakk er en slik ting! I byen bæsjet vi bekymringsløst, men på landet er slike ting et samtaletema. «Hvilken løsning har du?» «Hvordan fungerer din?» «Hva koster det?» osv. Utrolig hvor engasjert man kan bli i kloakk-løsninger ;-D Vi har et mini-rense-anlegg som renser både grå- og sortvann. Dette skal ha service to ganger i året og slamtanken må tømmes ca 1 gang i året. I fjord fulgte ikke service-folkene opp avtalen. Anlegget gikk i stykker og vi måtte grave opp hele plassen foran stallen (noe vi enda ikke har fått reparert). Etter alt styret i fjor er vi nå nøye med å passe på at alt er i orden.

I dag var det på tide å tømme slamtanken. Da kommer det en stor septikbil med en lang slange og suger opp alt slammet.

Det er en litt sølete affære og gjett hvem som gikk rett ned i hagen og rullet seg i det septik-mannen hadde sølt!?

"Noen som snakker om meg?"

 Jupp! Grise-gutten-petter! Greit at han har et instikt som sier han skal skjule sin egen lukt slik at byttedyrene (hans forfedre jaget for 500 år siden) ikke lukter han…….., men å bytte den ut med lukten av et enda farligere rovdyr!?………..dummen! Kald dusj i hageslanget ble straffen for rullingen.

Jeg er en veldig dårlig «venter»…..jeg HATER å vente! Liker ikke å bli avbrutt i ting heller og derfor synes jeg det er vanskelig å sette i gang med ting før det jeg har ventet på er ferdig. Synge derimot er en fin vente-aktivitet. Så det var det jeg gjorde mens jeg ventet på septikbilen og denne videoen ble resultatet:

Vi er ikke alltid like glad i hverandre altså, men man må ta vare på de øyeblikkene som er 🙂

Ha en fin kveld

Vi blogges 🙂 Klem

Kamillas Cupcakes

God morgen 🙂 Håper alle har en strålende start på uka, kanskje til og med sommerferien 🙂

Selv om det ikke er lørdag, tenkte jeg at jeg skulle dele noen søte godsaker med dere. Etter all kakebakingen forrige uke lovet jeg Kamilla at jeg skulle lage boller med sjokoladesmørkrem til henne. Vi hadde ikke forsøkt det før, men her gikk vi etter min bestemors oppfatning om at «hvis det smaker godt, smaker det sikkert godt sammen». En sannhet med modifikasjoner, men denne gangen stemte det.

Kamilla elsker sjokoladesmørkrem og min erfaring er at mange unge synes smørkrem er godt. For meg blir det litt i meste laget og smørkrem med sjokolade begrenser dekoreringsmulighetene ganske mye, siden kremen allerede har en farge og ikke egner seg til å bli farget. Fordelen med smørkrem er at den er fin å jobbe med og holder fasongen godt. I disse dager lages de aller fleste kaker her i huset i cupcakeformer og disse er intet unntak.

Jeg begynte med å lage hveteboller. Dette er en oppskrift som er hentet fra mammas lærebok fra husmorskolen fra 1950-tallet:

  • ca 1/2 kg (1 liter) hvetemel
  • 90 g (1dl) sukker
  • 100 g margarin
  • 1/2 ts kardemomme
  • 3 1/2 dl h-melk
  • 50 g gjær

 

Slik gjør du:

Smelt smør og ha i melken. Væsken skal være ca 37 grader.

Smuldr gjæren i en bolle og ha litt av væsken over. Rør ut til gjæren er helt oppløst. Ha i resten av væsken.

Ha i sukker og kardemomme. Rør lett ut.

Ha i melet, men pass på at deigen ikke blir for «hard» eller tørr. Jeg har lært at søt gjærbakst ikke skal knas for mye, så jeg knar ikke mer en nødvendig.

Ha plastfolie og et oppvaskhåndkle over deigen og la den heve i ca 1 time.

Ha bollene på brett eller som i dette tilfellet, i cupcakesformer. La de etterheve til de er ca dobbelt så store.

Stekes midt i ovnen på ca 250 grader i ca 10 min.

Jeg fikk 22 boller av denne oppskriften.

Avkjøl bollene godt før du har toppingen på eller så vil den «smelte».

Jeg lager Cacas sin sjokoladesmørkrem. Den er enkel og god, men her finnes det sikkert et hav av varianter. Nettet er et finst sted å søke etter oppskrifter eller kanskje har du allerede en favoritt.

Til disse cupcakes’ene har jeg brukt tipp 2A for å lage «snurretoppene» og 2D til å lage «rosene». Kakene er pyntet med blomster i hjemmelaget marshmallowfondant og perler fra Cacas som jeg har sprayet med pearlspray (tips fra Passion4baking). Oppskrift på marshmallowfondant skal jeg legge ut senere.

Etter som vi voksne synes smørkrem kan bli litt vel mektig, laget jeg også noen med krem.

Håper dere lar dere friste og unner dere noe godt på en mandag. All denne bloggingen om kaker har gjort meg sulten, så jeg tror jeg skal ta meg en cupcake 😉

Vi blogges 🙂 Klem