Hei
Jeg er veldig glad i dyr, men det er en type dyr jeg ikke fikser ……..orm/slanger. Jeg blir helt urasjonell, fobisk og hyler som ei huggærn høne. Det spiller ingen rolle om de er farlige eller ikke, reaksjonen er like sterk uansett. Som regel løper jeg hylende bort fra ormen, men slik ble det ikke da jeg en morgen på vei bort på beitet med hestene gikk på en ung huggorm .
Jeg så ikke den lille «snoken» før jeg var helt innpå den. Med en frieser i hver hånd og en ivrig tinker rett bak ryggen i godt sig mot deilig gress, var ikke «å løpe i motsatt retning» noe alternativ. Jeg hylte til, fikk dyttet bort Duco som nesten tråkket på den, klarte å hoppe over den selv, men tenkte ikke på den ivrige lille merra jeg hadde i ryggen. Hun hoppet verken rundt eller over, men tråkket rett på ryggen til den unge ormen som måtte bøte med livet.
Stakkar liten 🙁 Selv om jeg ikke liker de, er jeg heller ikke tilhenger av å drepe dem. Jeg ringte min kjære som måtte snakke meg forbi det lille udyret, for det hjelper ikke om de er døde. Jeg synes de er like skumle uansett. Tullekjærring!
Da er det bare å håpe at den lille ormen er på de evige musemarker og at Nelly ikke har dratt på seg dårlig karma med sine morderiske høver.
Vi blogges 🙂 Klem