Møt bondens elskerinne, Elna

Hei

Jeg prøver å ikke være privat på bloggen, men nå føler jeg bare at jeg må ta bladet fra munnen. At 50-års gamle gubber bytter ut kona med 25 åringer når midtlivskrisa setter inn som vers har jeg hørt om, men å bli byttet ut med en 47-åring!? Det er jo rett og slett ydmykende! Gubben hadde bare så vidt rundet 50 når han pakket bilen og dro til Lillehammer for å treffe sin nye flamme, Elna. Da hadde han lenge siklet på henne etter at hun la ut en forførende kontaktannonse på Finn.no. Den «tøsen» hadde brettet seg ut i alle mulige positurer og fra alle mulige vinkler, så min kjære kunne ikke annet enn å falle pladask. På date nummer to, tok han henne med seg hjem og nå har hun fått egen hybel her på Follofarmen! Hallo!!? Ikke nok med at han har falt for en annen, men å tillate henne å strutte rundt hjemme i min egen hage! Uhørt!

I flere uker har jeg måttet sitte å høre på hvordan han roser sin nye flamme opp i skyene: «Hun har så fine kurver» Ja! Hallo!? Det er flere år siden jeg kunne se mine egne tær. Er ikke det kurver nok for deg!? «Hun har så fin farge» Som om min vinter-blåhvite-farge ikke er like fin? «Se hvor fin hun er bakfra (eller i «hekken» som han kaller bakdelen hennes) og hvor stort bakvinduet hennes er» Ikke et ord om mitt store, fine bakvindu, som jeg for øvrig har en mistanke om at omtales som «låvedøra» når jeg ikke er tilstede. Ikke med et smigrende kallenavn verken inspirert av frodige buskevekster eller maritime bakdeler 🙁 «Hun har lakkert understell» Ja, ok, men det har vært vinter. Understellet er kanskje ikke bikinitrimmet, men jeg setter grensen ved lakkering. «Se det lekre frontpartiet» Nå er han rett og slett urimelig! I over 30 år har tyngdekraften halt og dratt i mitt frontparti. Da kan vel ikke jeg lastes for at det sikter på å nå trusekanten om ikke alt for lenge …….som for øvrig kryper lenger og lenger opp på magen. Må jo litt mer enn en tanga til for å holde det store, fine bakvinduet på plass! «Hun lager så fin lyd» Ja ha! Når jeg prater har han stort sett høreapparatet på hjemmehygge eller så får jeg beskjed om at jeg kjatrer. Elna kjatrer ikke, «hun maler». Maler! Jommen sa jeg smør! Jeg har hørt henne jeg og der er det ikke mye maling. Hun buldrer, piper, knirker og smeller, men i hans ører er det tydeligvis musikk. Så sensuell er visst stemmen hennes at jeg mer enn en gang har tatt han  å stå på hodet ned i hennes frontparti bare for å lytte.  Det er ikke bare han som blir forført av hennes «maling». Har han besøk av kamerater er han ikke sen om å dra de med seg inn på hybelen hennes og da tar det ikke lang tid før også de står på hodet i Elnas store, fagre barm. Kan ikke huske en eneste gang han har invitert noen hjem verken for å se eller høre på mitt frontparti! Var egentlig litt stolt når jeg gikk opp til C-cup jeg. En ikke så verst «bivirkning» av alderstillegget jeg har dratt på meg de siste årene. Men Elna sitt frontparti rommer over tre hundre hester! Det må jo være en trippel Å-cup. Hvem kan konkurrere med noe slikt?  C-cup og tre hester i stallen er alt jeg kan stille opp med 🙁

Når han er sammen med Elna ser han slik ut:

Når han omsider reker seg hjem til meg, stinkende av Elnas «parfyme» og tilgriset av hennes «leppestift», ser han stort sett slik ut:

Skal jeg klare å holde på min kjære er det vel ikke annet å gjøre enn å : tatovere Mustang på det store, fine «bakvinduet» mitt, stappe bh’en full av firbente, polere understellet og «male» vrom, vrom!

🙂

Vi blogges 🙂 vrom, vrom!