Da er fiskesesesongen i gang på Follofarmen

Hei 🙂

Herregud for et deilig vær! 🙂 Nå er det bare å nyte, for de siste sommerene har jo kommet i form av et par uker på våren/tidlig sommer. Jeg tar ingen sjanser på at det kommer mer så jeg har tenkt til å nyte så mye jeg kan 🙂

Varmt vær, betyr varmere vann som igjen betyr at farmens benløse kan flytte ut. Vi brukte gårsdagen på å stirre på dammens termometer og når det viste på 17,5 grader gikk vi til aksjon.

Utrustet med håv og bøtte ble innedammen og akvarium tømt. Temperaturen i «innevannet» lå på ca 18,5 – 19 grader. Det er viktig at det ikke er for stor temperaturforskjellen når man skal flytte fisk da det kan være skadelig for fisken. Fisk skal helst ikke utsettes for temperaturvariasjoner på mer en 1 grad i døgnet da en grad for siken er som ca 10 grader for oss. Dvs at hvis du flytter fisk fra 20 til 15 grader, opplever de en temperaturvariasjon som ville tilsvart 50 grader for oss mennesker.

Vanligvis tar jeg bilder av en og en fisk når jeg setter de ut. Fikk tatt bilde av all gullfisken i akvariet, men når vi kom til koien måtte jeg droppe det for å minske stresset for fisken. Det ble istedet noen gruppebilder og noen som ikke ble fotografert i det hele tatt. Grunnen til at jeg fotograferer dem er for å vite hvor mange jeg setter ut for å vite hvor mange jeg skal ta inn. Fort gjort at noen gjemmer seg bort når vi jakter på dem om høsten.

Vi har valgt å dele opp så vi har gullfisk i den nederste dammen og koien i den øvertse. Grunnen er at koien har blitt så stor at den nederste dammen blir for grunn. Etter tips fra våre gode hjelpere på Tropex flyttet vi dem i fjor og det fungerte mye bedere. Koien ble mye roligere og så ut til å trives bedere. Egil bærer fiskebøtta da den er veldig tung, men jeg fanger de da jeg er litt mer forsiktig enn Egil. Det er lett å skade eller stresse fiken når man fanger den og det bør man jo unngå 😉

Det heter seg vel egentlig at fisken sakte skal tilvennes det nye miljøet, men vi senker bare bøtta ned i vannet og lar fiken svømme ut når den vil. Stort sett er det gjort i løpet av noen få minutter.

Noen bruker litt mer tid enn andre, men de er raskt ute å sjekker de «nye» omgivelsene.

«Å ha hukommelse som en gullfisk» er det noe som heter, og med det menes vel at man har hukommelse på ca 2 minutter. Jeg har lest at forsøk med fisk viser at de kan huske opp til et år. Vet ikke om våre fisk husker at de har vært i dammen før, men det kan virke sånn. Den nye overflateskimmeren som nå okkuperer deler av deres «gamle» hjemmested ble i hvert fall raskt underøkt.

Når skimmeren er ferdig undersøkt skal resten av dammen sjekkes ut.

Mens vi…og Petter hadde øynene på fisken, hjalp vår lille venninne Akvile oss med å holde et øye på Petter som er under inntrykk av at han har løst et 2 ukers fiskekort når fisken settes ut. Litt hyppig spyling med hageslangen når han er på fisketur pleier å kurere han.

Etter å ha tømt akvariet for gullsikt var det koien i innedammen sin tur. Jeg valgte å fange se største først for å minske stresset for dem. Dette er 8 av våre 10 koi. De største er nå 3 år og vi har hatt de siden de var ca 10 cm lange. Vi mistet Kroken, en orange koi med lammelser på den ene siden av kroppen, bare for noen dager siden. Han var 3 år og hadde hanglet en stund. Etter at jeg hadde en intens redningsaksjon på han for to år siden etter at han ble amoniakkforgiftet, har han sett litt rar ut, men klart seg bra. Han levde vel egentlig på overtid.

Tok ikke mange minuttene før også koien var i dammen.

Den største koien vår så flott ut der den sakte fløt ut i sitt lille sommerparadis 🙂

Etter å ha fanget resten av gullfisken og koien i innedammen og satt disse ut, var det bare å nyte synet av fisk både oppe og nede i utedammen.

«Job well done» for både budeia, bonden, Petter og Akvile 🙂

Alltid kos å vite at det er liv i dammen igjen 🙂

De neste dagene/ukene blir spennende da det alltid er en risiko for ting inntil bakteriefloraen i renseanlegget har stabilisert seg. Vi får fore litt forsiktig og følge godt med. Spesielt holder jeg et øye med den lille goingen på bildet ovenfor. Vi kaller han «Mongo» (noe jeg håper ikke støter noe, for det er vel ikke helt politisk korrekt kanskje) da han ser litt ut som han kunne ha Downs og oppfører seg litt rart. Han er en slørhale, men har et uvanlig stort hode/panne og øynene er litt rart plassert noe som gjør han utrolig søt. Han svømmer ofte opp ned og på ryggen og er den eneste fisken Kamilla har et forhold til. Han har vært sånn siden vi kjøpte han, men gårsdagens stress ser ut til å kanskje ha blitt litt mye for han. Vi får krysse fingrene for at han greier seg, men det ser ikke lyst ut.

Vinteren gikk bra i forhold til fisken. Vi mistet 6 fisk, men dette var med lange mellomrom og så ut til å ha naturlige årsaker (eks alder, medfødte feil og enkeltstående tilfeller av sykdom). Nå er det bare å håpe at sommersesongen går like knirkefritt som vintersesongen.

Vi blogge 🙂 skitt fiske! Klem