Frieserhesten

Zainos far - Wander 352

Hei 🙂

Håper dere nyter en like lat søndag som meg 🙂 Jeg blogger i pysjen og har foreløpig ikke gjort noen ting i dag enda klokken er fem 🙂 Deilig! Jeg blogger da, men det er liksom ikke å gjøre noe. Bloggingen er avslapping og kos.

Når jeg forteller folk at jeg har hester får jeg ofte spøsmål om hva slags hester jeg har. Synes det er ganske søtt når mennesker jeg vet ikke har peiling på hest i det hele tatt, nikker «gjenkjennende» når jeg sier jeg har Frieserhester 🙂 Regner med at de egentlig håpet på et svar som fjording eller araber, for det har jo de fleste hørt om. Jeg pleier derfor å tilføye at det er store, sorte, nederlandske hester med masse man og hovskjegg (likner litt på bryggerihester) og at de ofte brukes på sirkus. I dag tenkte jeg å gi dere en liten innføring i hva en Frieserhest er. En god blogg skal jo være lærerik så selv om du ikke bryr deg så mye om hest, kan du kanskje lære noe nytt denne late søndagen 🙂 .

Rasebeskrivelse:

Farge: Alltid sort, men kan ha en liten hvit stjerne (i pannen). Ingen andre avtegn godkjennes

Mankehøyde: (dvs hvor høy den er opp til der halsen begynner) Hingster (dvs gutter): min 160 cm, Hopper (dvs jenter): min 150 cm

Opprinnelsesland: Nederland (i den nordlige provinsen Friesland)

Ducos far Sape 381

Friseren er en av de eldste hesterasene i Europa og er kjent så langt tilbake som det 13. århundret. Den ble brukt av de tyske og friesiske ridderne i korstogene og som krigshest for ridderene i middelalderen. Frieseren ble, og blir kanskje enda, også brukt som arbeidshest. I dag brukes den til ridning, kjøring og show/sirkus.

Man deler gjerne hester inn i to typer: kaldblodshester og varmblodshester. Det har ingen ting med hvor varmt eller kaldt blodet deres er :-), men sier noe om hvordan de er bygget, ser ut og tåler kulde. Kaldblodshester er tunge, hardføre, har et rolig temperament,  tåler ofte kulde bedere enn varmblods da de ofte setter mer vinterpels. Varmblodshester deles inn i halvblods og fullblods. De kommer fra varmere strøk, er ofte slankere,mer nervøse og temperamentsfulle, mer høyreiste, og edlere enn kaldblodsen. Pelsen er ofte kortere og ikke fullt så tett.

Frieserhesten var i ugangspunktet en kaldblodshest, men ble på 15 -1600 tallet tilført orientalsk og spansk blod for å gjøre den lettere og edlere. I dag er det mange som vil kalle Frieserhesten for en vamblodshest, men dette vil jeg hevde langt fra gjelder alle. De er en blanding og våre er definitivt mer kaldblods enn varmblods.

Frieseren har vært nært ved utryddelse flere ganger, men er i dag en poppulær rase. Den beskrives som en vennlig, intelligent og villig hest som egner seg som familiehest. Vår erfaring er at, ja de er intelligente hester, men det gjør dem også ganske krevende. Mange unge jenter har fått mer enn de kan klare når de har blitt de heldige eierene av disse «sorte perlene». Frieseren er en herlig hest, men ikke en hest for en hver hesteeier.

Duco

Den første frieseren vi kjøpte var Duco. Han var 3,5 år og hentet fra Danmark til Norge bare 3 mnd før vi kjøpte han i 2004. Han er født i Nederland og er den av våre to som minner mest om «ur-frieseren». Han er stor, tung, sterk, med et stort hode og kloke øyne. Han er rolig, snill, rampete og veldig nysjerrig.

Zaino

Zaino kom til oss i 2006 og er to år eldre enn Duco. Han kommer opprinnelig fra Frankriket, men vi kjøpte han fra Miriam i Danmark som driver  Frieserstald Birkely. Duco var også innom Miriam før han kom til Norge. Zaino er en litt mer edel og lettere Frieser. Han har masse man, hale og hovskjegg som er et av Frieserens kjennetegn. Han er en veldig høflig og lett å håndtere fra bakken, men har nervene litt mer på utsiden enn Duco og kan være en mer krevende hest å ri.

Meg på Duco

Vi bruker hestene våre til ridning og kjøring. Frieseren har store bevegleser og er sånn sett en veldig behagelig hest å ri.

Vi har kjørt inn begge våre hester selv, noe som kan være et litt «riski» prosjekt når man har med så store dyr å gjøre. Egil og jeg er et godt team når det kommer til akkurat dette. Egil er fryktløs og rolig, mens jeg er en god «adferdsleser» og god trøster. Mens Egil har holdt tømmene og vært leder, har jeg vært hestenes trygge hjelper og Egils kritiker. Det har fungert helt perfekt (i hvert fall når Egil har villet høre på meg 🙂 ).

Egil kjører Duco og Zaino i par

Det er ikke for nybegynnere eller pyser å være kusk bak to så mektige karer. Det er enorme krefter i sving hvis det skulle skje noe. Foran vognen kommer Frieseren virkelig frem. Hestene endrer seg helt og det er som om forfedrenes samlede erfaringer tar bolig i deres kropper og de gjør det de er ment å gjøre, er skapt til å gjøre.

Ducos farfar - Fabe 348

I hesteverden er det tradisjonelt sett gutta som har betydd mest, men i dag får man mer og mer øynene opp for hvor viktig mammaene er når det kommer til avl. Det har vært umulig å finne bilder av hestenes kvinnelige forfedre på nett, men mange av gutta er godt dokumentert. Her får dere litt av Zaino og Ducos slektstre i bilder 🙂

Ducos morfar og Zainos oldefar (fars side) - Djurre 284

 

Ducos oldefar (fars side) - Feitse 293

 

Ducos oldefar (fars side) - Melle 311

 

Zainos oldefar (fars side) og Ducos tipoldefar (fars side) - Naen 262

 

Zainos oldefar (mors side) og Ducos tipoldefar (fars side) - Jochem 259Ducos tipoldefar (fars side) - Romke 234
Zainos farfar - Barteld 292
Zainos morfar - Jillis 301
Zainos oldefar (mors side) - Oege 267
Zainos tipoldefar (mors side) - Hearke 254
Zainos tipoldefar (mors side) - Wessel 237

 

Så du likhetene? Duco er f.eks utrolig lik sin farfar Fabe 🙂 Duco og Zaino er nok litt i slekt, men jeg har ikke forsøkt å regne ut hva slags slektskap det er.  Håper du lærte litt og kanskje er du som meg og har sett på Silkesvarten som liten (som ikke var Frieserhest, men stor og sort) og drømmer om din egen silkesvarte hest 🙂 Hvis du vil vite mer om Frieserhesten kan du gå inn på det nederlandske frieserforbundet eller det norske frieserforbundet.

Ha en strålende søndagskveld 🙂

Vi blogges 🙂 knegg og klem

6 kommentarer til «Frieserhesten»

  1. Utrolig flott Friseren, det står en slik i stallen der datteren rir, mange sier at andre hester oppfatter de truende med sine litt høye benløftog stolte nakke. Jeg syntes de er vakre. Selv hadde jeg en kullsort tungdøl som het Frøydis. Det var tider det <3 savner å ri – men blitt så redd atte.
    Datteren min hra en slik westernhest på fòr. Verdens snilleste – og verdens stolteste hestejente. Denne uka var hun 4 dager å red…. hjelpes !! Jeg kjører Langhus – Tomter, eller Langhus – Ås. Leve livet i Follo Taxi sier jeg. hehë
    klem

  2. Ja, de er flotte 🙂 Frieseren er ofte veldig selvsikre. Guttene går 2,5 år på hingstebeite før det blir avgjort om de kan brukes i avl og det blir de nok tøffe av. Jeg har aldri opplevd at andre hester har reagert på våre p.g.a rasen, men våre samarbeider om ledelsen og da blir de en sterk duo. Vi setter derfor ikke andre vallakker sammen med våre lenger. De gjør dem ingen ting, men de holder dem utenfor hvis de ikke underkaster seg helt. Duco har en utrolig energi og svake eller usikre hester trekker ofte til han når han står sammen med andre. Når vi kjøpte hest hadde vi faktisk bestemt oss for å finne en voksen, rolig, sort tungdøl, men så dro vi å så på Duco og da var det gjort. Jeg kjenner meg igjen i det å bli redd når man blir eldre. Jeg er ikke redd for hestene, men vet jeg ikke tåler like bra å falle av så jeg er mye mer pysete når jeg rir 🙂

    Så flott at du stiller opp og kjører datteren din 🙂 Hest er en undervurdert hobby for jenter. Det er så mange gevinster i det å holde på med hest. De lærer seg å være tydelige, disiplinerende, strukturert, omsorgsfulle, de må ta ansvar, for ikke å snakke om hva det gjør med unge jenters selvtillit å klare å mestre de store dyrene. Hvis de har hest på en litt større stall får de også masse trening i det å fungere i en gruppe 🙂 Kamilla gikk veldig tidlig lei og det er trist for hun var så flink. Det er nok ikke like morsomt når foreldrene holder på med det samme…….i den samme stallen 😀

    Ha en fin uke 🙂 Klem

  3. Nydelig hest du har:)
    Jeg drømmer om å være eier av en frieser hest men det er desverre mange år siden jeg har holdt på med den hobbyen. Gav opp i ungdomårene da jeg ble lei av å ri rundt i ring mens mange av mine venner kom seg videre og fikk sin egen hest. Nå er jeg hele 33 år..men lidenskapen for hest er der fortsatt. Det som holder meg tilbake er jo at det er mye utgifter, så man må vel jobbe fulltid og da blir det jo snaut med tid til hesten? Jeg får kankje begynne med hest på halvfor og se hvordan det går:D Fin blogg, interessant å lese:)

  4. Hei Monica og velkommen til bloggen 🙂 Alltid koselig med nye lesere 🙂 Ja, hest er ofte slik at er man først bitt av basillen så skal det mye til å bli kvitt den 😀 Jeg kom til et punkt i livet hvor jeg tenkte at hvis jeg noen gang skulle bli eier av en hest, måtte jeg bare hoppe i det. Det er som du sier, hest tar mye tid og koster mye penger. Man blir veldig bunnet i mange år fremover. Friesere er fantastiske hester, men kan for mange være mye hest. De er store, sterke og kloke, en kombinasjon som kan gjøre dem krevende. Det finnes utrolig masse hest som ikke blir brukt nok så det å finne en på halvfor er sikkert ikke vanskelig. Det blir jo mye billigere også pluss at man har noen å dele arbeidet og ansvaret med. Håper drømmen din går i oppfyllelse og at du stikker innom bloggen igjen 🙂

  5. Jøss, så flink du er til å blogge da, og det oppdaget ikke før NÅ? :O
    Moro å se at Duco har samme stamme som min Lydia. Henne har selv Fabe 348 som far og Feitse 293 som morfar.

    (det var jeg som hadde frieserhoppa oppstallet på Fuglesang ridesenter i 2011).

  6. Hei Aina 🙂 Tusen takk og velkommen til bloggen 🙂 Så moro 🙂 Det er jo ikke så mange avlshingster så vi finner slektninger både her og der 🙂 Håper alt er bra med Lydia (og deg da 🙂 ) og at dere har funnet et godt hjem etter at Fuglesang ble lagt ned 🙂

Det er stengt for kommentarer.