Vi tar fisken inn for vinteren

Hei 🙂

Nå håper jeg dere ikke er lei fiske-blogg for her kommer en til 🙂 I dag var det endelig på tide å ta inn fisken for vinteren. Gradestokken viste 10 grader i utedammen og med over 17 grader i innedammen, var vi egentlig litt sent ute. En grad for fisken er som 10 grader for oss, så det betyr at omgivelsene deres gikk opp med 70 grader. Det anbefalte er 1 grad i døgnet så det er ikke å anbefale å gjøre som vi har gjord i dag, men må man så må man. Vi har ingen varmekolbe i innedammen så den temperaturen styrer seg selv mer eller mindre, ut fra temperatren i rommet.

Egil måtte jobbe i dag så Petter og jeg har sirklet rundt dammen i hele dag og ventet på at han skulle komme hjem så vi kunne ta inn fisken. Petter vet godt hva det handler om etter at han var med på å ta inn fisken i fjor og faktisk hentet opp en stor gullfisk vi hadde glemt. Jeg tenkte vi skulle prøve å ta opp yngelen mens vi ventet, men de var alt for raske for oss. Mens vi lette flyttet jeg på en steinhelle for å se om det kunne være noen rundt pumpa. Der fant jeg restene av en død fisk (det hvite på bildet over) og en liten slørhale som hadde satt fast halen i pumpa. Jeg fikk lirket den løs, men den bare fløt rundt på siden.

Av erfaring vet jeg at fisk kan se ganske så død ut, men komme seg ganske raskt hvis man gir de litt hjelp. Jeg hentet en bolle, fylte den med vann fra dammen, tilsatte salt, melkesyrebakterier og oksygen og puttet den lille slørhalen oppi. Jeg dyttet den litt rundt, for min erfaring er at fisk tåler dårlig å stå/ligge lenge stille. De av våre som har gjort det har fått lammelser.

Etter noen timer i bollen hadde den kviknet til og jeg våget meg på å prøve den i aquariet. Petter passet på at alt gikk riktig for seg.

Litt pjusk i pelsen, men stadig kvikkere svømte den fornøyd rundt å inspiserte sine nye omgivelser.

I utedammen hadde nok fisken begynt å ane at noe var på gang og småstresset litt rundt.

Mens jeg ventet laget jeg en perm med oversikt over fisken. Jeg har tatt bilder av alle fiskene og laget en liten tabell hvor jeg fører opp alder, kjønn (på de vi finner det ut), spesielle hendelser, navn (for de som har det) osv. Dette hjelper oss til å se at vi har funnet alle når vi skal ha de inn og å lagre litt historikk osv.

Endelig var gubben hjemme og vi kunne sette i gang! Vi tømmer dammen for vann når vi skal ha fisken ut, ikke helt da, men nesten. Dette gjør vi for å stresse fisken minst mulig. Fisken legger seg i en klynge på det dypeste punktet og vi kan plukke de forsiktig opp uten å jage de rundt…..

……dvs minst mulig jaging. Her forsøker Egil å overtale fisken til å gå ned på dypet…………, men den var ikke helt enig 🙂

Vi tok den største fisken som vi har i den øverste dammen først. Jeg hadde en del salt i bøtta som jeg hadde fisken i slik at de fikk seg en liten saltvask før vi satte de inn. Vet ikke om dette har noen som helst betydning, men siden vi har hatt en del problemer med bakterier i dammen i sommer, tenkte jeg kanskje dette ville hjelpe litt på de bakteriene som måtte sitte på fisken.

Vel oppi bøtta var det på tide å få de opp i innedammen. Målte pH,Kh,NO2,Gh og alle verdier var bra.

Litt søl blir det, men det var kjapt gjort og jeg fikk prøvd den nye fine håven vi kjøpte på Tropex også 🙂 Den er av stoff og skader derfor ikke skjellene på fisken slik som en netting-håv kan gjøre.

Er de ikke fine? 🙂 De er vel egentlig ike så mye å skryte av når det kommer til koi, men vi har fostret de opp siden de var små og er så stolte av at de har blitt så store…….til tross for alle strabasene vi har vært gjennom. Vi synes de er fine og det er jo det viktigste. Skal ikke konkurere med de så da gjør det ikke noe at de ikke er helt slik flotte koi skal være.

Kroken, som vi kaller han etter at han fikk en lammelse på ene siden av kroppen etter en redningsaksjon i 2010, virket litt sjokkert over det varme vannet og de nye omgivelsene, men fant seg fort til rette.

Krokens venner virket også litt betenkt, men det tok ikke lang tid før de også begynte å utforske dammen. Den nye sanden ga en lys bunn som er lurt hvis man vil se fisken. Mot den sorte duken kan de fort bli litt borte.

I 2010 opplevde vi at den største koien vår hoppet ut av innedammen. Egil fant den helt tørr på gulvet og da hadde den nok ligget en stund. Vi puttet den opp i dammen igjen og etter et par kritiske dager kom den seg. Hendelsen gjorde at vi gikk til innkjøp av nett som vi har festet over dammen for å slippe en slik hendelse igjen. Til tross for dette klarte en av de store koiene å hoppe opp på nettet ved vannfallet hvor det klippet et hull i dag, men heldigvis var vi der og kunne dytte den ned igjen. Fisken hopper gjerne litt de første dagene, men de gir seg.

Tidligere i sommer gikk vi til innkjøp av en stor luftpumpe etter at jeg hadde hørt en ekspert forelese om hvor viktig det er med masse oksygen (alle tekniske detaljer ligger på fiskesidene her på bloggen).

Luftpumpa har vi gjemt i skapet under aquariet og den gir luft til både dammen og aquariet. Vi har to middels stener i aquariet og to store i dammen. Det er rene boblebadet begge steder.

Her ser dere boblene som blir av den ene store stenen i dammen.

Så var det de litt mindre fiskene i den nederste dammen sin tur. Også her tømte vi dammen og plukket de forsiktig opp…….med litt mindre håv her 🙂

Vi sorterte slik at all koien ble satt i dammen sammen med de største gullfiskene og småfisken fikk nytt hjem i aquariet.

Endlig kunne vi ta de ny-klekkede, egenproduserte gullfiskene nærmere i syne. De har gjemt seg godt i hele sommer, men nå slepper de ikke unna.

Vi fant 5 stykker, 3 hvite og orange og to brune (kom ikke med på bildet). Det er nok en del som har gått i pumpa og en hel haug som har blitt spist av den andre fisken. I fjord spiste de opp alle og året før tok vi inn 30 yngel.

Vi har mistet en del slørhaler, men de som er igjen er så gode og runde at det ser ut som om de skal sprekke snart 🙂

Likner litt på en månefisk synes jeg 🙂

Ole, vår eldste fisk (slørhale på 5 år), er på plass og kunne ta undertegnede nærmere i syne. Dole og Doffen har daua, men Ole holder koken. Han har måttet sloss for sin plass i flokken, dvs han har blitt mobbet og spist på, men nå er han så stor at han får være i fred. Han har lært seg å svømme fort også å det er viktig for en slørhale. Slørhalene vrikker sånn på kroppen at de andre fiskene tror de er skadet og da går til anngrep på de.

Her kan vi sitte hele vinteren og nyte sommer, fisk og lyden av vann 🙂

Det ble fint inne, men ute er en annen sak. Slik ser det ut når vi har herjet i et par timer med fiske-fangst.

Her må det ryddes……….

…..og fylles vann. Plantene skal jo overvintre og de må ha vann. I tillegg til dette må alt som ikke tåler frost, som pumper og skimmer, ryddes vegg. Godt å ha litt å gjøre 😉

I morgen blir det nok litt salt i vannet til dammen slik at vi kan ta knekken på en del bakterier. De har allerede begynt å blinke litt (klø seg ved å gni seg på bunnen) og i år skal vi være føre var!

Skitt fiskehold! til alle fikeeiere 🙂

Vi blogges 🙂 Klem