Petter og budeia på fisketur

Hei 🙂

Herregud som jeg har savnet å blogge! Har tenkt på det hver dag. Blir liksom noe som mangler når jeg har vært vant til å blogge daglig i perioder og så nesten ikke får tid til å blogge på ukesvis.

Skolen tar veldig mye tid og energi, men nå har jeg høstferie og da får jeg prøve å blogge så mye jeg kan…..selv om jeg har mye å gjøre og å lese.

Vi var godt fornøyd med vinter-fiskeholdet i fjor og bestemte oss derfor for å kopiere prosedyrene i år. Når vi så at temperaturen begynte å synke i dammen for en drøy uke siden, satte vi derfor i gang innedammen.

Den fikk stå å gå i ca en uke før vi for ca en uke siden bestemte oss for å ta inn fisken. Temperaturforkjellen bør vel egentlig ikke være mer enn en grad, men når utedammen viste ca 9 og innedammen ca 11 tok vi sjansen.

Før vi gikk på fisketur testet jeg vannkvaliteten. Det meste så bra ut, men det kan se ut som om vi har bitte litt NO3. Det er ikke bra, men vi får holde det under oppsikt og eventuelt kjøpe noen remedier som kan hjelpe.

Fiskene tåler veldig dårlig å bli stresset så før vi tar dem opp, tapper vi nesten alt vannet i dammen. På denne måten samler de seg i dammens dypeste kulp og kan løftes raskt og rolig opp. Koien var først ut da disse lett blir veldig stresset hvis det blir for mye aktivitet i dammen.

Så var det gullfiskene sin tur.

Petter og jeg passet på så fisken holdt seg samlet mens vi tappet ut vannet……og Urian holdt vakt i tilfelle noen av dem skulle ta benen fatt :-D……eller det kanskje skulle komme noen fisketyver på veien 😉

Vinterens hule er klar for innflytting.

To stooooore oksygensteiner er noe av trikset for å skape trivsel.

Akvariumet får hvile i år. All fisken skal i innedammen, men den kan jo være grei å ha som sykestue hvis vi skulle få behov for det i løpet av vinteren.

Regimet videre nå er å skifte 10 – 20 % vann hver 3. dag, mate litt annen hver dag før vi går over til å bytte vann en gang i uka og mate hver dag……når temperaturen er oppe i 20%.

Sommeren med fiskene har gått bra. Et par fisker har havnet i magen til Petter, noen hunner har blitt jaget ihjel og to pumper har gått føyken, men ellers har alt vært bra.

Mens jeg har sittet med nesa i bøkene eller med oppgaveskriving har Egil og Andreas lempet inn 7 tonn med høy og 144 tunge baller med flis, så hesten er sørget for gjennom vinteren. Egil har «pusset opp» innheiningen til hestene og fordelt 13 tonn med subus, malt på huset og snekret litt.

Gutta boys, Petter og Urian er i ferd med å finne ut av ting, men må fortsatt passes på. Mye missforståelser og en noe yppal Urian gjør at vi fortsatt går litt på nåler fortsatt.

Ellers er alt bra med folk og dyr. Nelly blir stadig litt bedere, men har fortsatt menge måneder foran seg med hvile og slanking.

Denne helgen blir nok litt spesiell da det er Kamilla sin siste helg boende på Follofarmen. På mandag flytter jenta mi fra mammaen sin og det blir nok veldig rart. I morgen skal vi spise avskjedsmiddag og kose oss.

I løpet av høstferien blir det nok både en avksjedsblogg fra mamma til Kamilla, et innlegg fra ungdommens nye «krybbe», kanskje en kakeblogg og litt mer dyreblogging.

Ha en strålende helg alle sammen. Jeg blir veldig glad hvis dere vil gå inn på Follofarmens FaceBook side å «like» (hvis dere ikke allerede har gjort det) og kansje få deres venner til å gjøre det samme.

Vi blogges 🙂 klem

Follofarmen i Østlandets Blad

Hei 🙂

I dag var bonden tidlig ute for å kjøpe Østlandets Blad. Oppslaget om Follofarmen var forespeilet å komme på trykk i dag……og det var det 🙂 Et kjempeflott innslag! Hele tre sider pluss en liten notis på førstesiden! Det er jo litt så man må klype seg i armen over at vårt lille sted får så mye spalteplass.

I begynnelsen av uka hadde vi hyggelig besøk av journalist Vivi og fotograf Ole. Vi ser jo stedet her hele tiden og da blir man nesten litt blind på hvor fint det har blitt. Da er det utrolig hyggelig når det kommer noen som ser stedet for første gang og i tillegg er så engasjerte. Det minner også oss om å sette pris på det vi har fått til.

hahaha….må flire litt når jeg ser bildet over. Her forteller jeg fotografen hvor dårlig Egil er til å ta bilder, han er faktisk kriminelt dårlig til det, hvor på han (Egil altså) knipser i vei med masse motlys så alle bildene ble mørke 🙂

Ser du oss?……….nederst til venstre 😉

Må innrømme at det ikke er så ofte vi sitter midt i dammen å holder hverandre i hånden, men er man fotomodeller så er man fotomodeller. Egil knotet litt med å komme seg på plass og fotografen lovet meg å ta bilde hvis han falt uti…….., men det gikk bra 🙂

Det ble et flott innlegg. Masse fine bilder og en god tekst som gir et flott bildet av oss og stedet vårt. Ikke meningen å skryte altså, men dette er jo litt stas 🙂

Det er masse bilder i oppslaget, men jeg tror nesten dette var min favoritt. Tre av de flotteste guttene i Follo – Duco, Egil og Zaino <3

Tusen takk til Vivi og Ole for et flott oppslag 🙂

Som vanlig pøser regnet ned på St.Hans aften, men jeg håper dere får en fin kveld likevel. Noen av våre beste minner fra St.Hans er med venner under presenning i høljende regnvær (klem til Iren, Harald, Marinna og masse tanker til Bjørn som ikke er blandt oss mer <3 ).

Vi blogges 🙂 Klem

Da er fiskesesesongen i gang på Follofarmen

Hei 🙂

Herregud for et deilig vær! 🙂 Nå er det bare å nyte, for de siste sommerene har jo kommet i form av et par uker på våren/tidlig sommer. Jeg tar ingen sjanser på at det kommer mer så jeg har tenkt til å nyte så mye jeg kan 🙂

Varmt vær, betyr varmere vann som igjen betyr at farmens benløse kan flytte ut. Vi brukte gårsdagen på å stirre på dammens termometer og når det viste på 17,5 grader gikk vi til aksjon.

Utrustet med håv og bøtte ble innedammen og akvarium tømt. Temperaturen i «innevannet» lå på ca 18,5 – 19 grader. Det er viktig at det ikke er for stor temperaturforskjellen når man skal flytte fisk da det kan være skadelig for fisken. Fisk skal helst ikke utsettes for temperaturvariasjoner på mer en 1 grad i døgnet da en grad for siken er som ca 10 grader for oss. Dvs at hvis du flytter fisk fra 20 til 15 grader, opplever de en temperaturvariasjon som ville tilsvart 50 grader for oss mennesker.

Vanligvis tar jeg bilder av en og en fisk når jeg setter de ut. Fikk tatt bilde av all gullfisken i akvariet, men når vi kom til koien måtte jeg droppe det for å minske stresset for fisken. Det ble istedet noen gruppebilder og noen som ikke ble fotografert i det hele tatt. Grunnen til at jeg fotograferer dem er for å vite hvor mange jeg setter ut for å vite hvor mange jeg skal ta inn. Fort gjort at noen gjemmer seg bort når vi jakter på dem om høsten.

Vi har valgt å dele opp så vi har gullfisk i den nederste dammen og koien i den øvertse. Grunnen er at koien har blitt så stor at den nederste dammen blir for grunn. Etter tips fra våre gode hjelpere på Tropex flyttet vi dem i fjor og det fungerte mye bedere. Koien ble mye roligere og så ut til å trives bedere. Egil bærer fiskebøtta da den er veldig tung, men jeg fanger de da jeg er litt mer forsiktig enn Egil. Det er lett å skade eller stresse fiken når man fanger den og det bør man jo unngå 😉

Det heter seg vel egentlig at fisken sakte skal tilvennes det nye miljøet, men vi senker bare bøtta ned i vannet og lar fiken svømme ut når den vil. Stort sett er det gjort i løpet av noen få minutter.

Noen bruker litt mer tid enn andre, men de er raskt ute å sjekker de «nye» omgivelsene.

«Å ha hukommelse som en gullfisk» er det noe som heter, og med det menes vel at man har hukommelse på ca 2 minutter. Jeg har lest at forsøk med fisk viser at de kan huske opp til et år. Vet ikke om våre fisk husker at de har vært i dammen før, men det kan virke sånn. Den nye overflateskimmeren som nå okkuperer deler av deres «gamle» hjemmested ble i hvert fall raskt underøkt.

Når skimmeren er ferdig undersøkt skal resten av dammen sjekkes ut.

Mens vi…og Petter hadde øynene på fisken, hjalp vår lille venninne Akvile oss med å holde et øye på Petter som er under inntrykk av at han har løst et 2 ukers fiskekort når fisken settes ut. Litt hyppig spyling med hageslangen når han er på fisketur pleier å kurere han.

Etter å ha tømt akvariet for gullsikt var det koien i innedammen sin tur. Jeg valgte å fange se største først for å minske stresset for dem. Dette er 8 av våre 10 koi. De største er nå 3 år og vi har hatt de siden de var ca 10 cm lange. Vi mistet Kroken, en orange koi med lammelser på den ene siden av kroppen, bare for noen dager siden. Han var 3 år og hadde hanglet en stund. Etter at jeg hadde en intens redningsaksjon på han for to år siden etter at han ble amoniakkforgiftet, har han sett litt rar ut, men klart seg bra. Han levde vel egentlig på overtid.

Tok ikke mange minuttene før også koien var i dammen.

Den største koien vår så flott ut der den sakte fløt ut i sitt lille sommerparadis 🙂

Etter å ha fanget resten av gullfisken og koien i innedammen og satt disse ut, var det bare å nyte synet av fisk både oppe og nede i utedammen.

«Job well done» for både budeia, bonden, Petter og Akvile 🙂

Alltid kos å vite at det er liv i dammen igjen 🙂

De neste dagene/ukene blir spennende da det alltid er en risiko for ting inntil bakteriefloraen i renseanlegget har stabilisert seg. Vi får fore litt forsiktig og følge godt med. Spesielt holder jeg et øye med den lille goingen på bildet ovenfor. Vi kaller han «Mongo» (noe jeg håper ikke støter noe, for det er vel ikke helt politisk korrekt kanskje) da han ser litt ut som han kunne ha Downs og oppfører seg litt rart. Han er en slørhale, men har et uvanlig stort hode/panne og øynene er litt rart plassert noe som gjør han utrolig søt. Han svømmer ofte opp ned og på ryggen og er den eneste fisken Kamilla har et forhold til. Han har vært sånn siden vi kjøpte han, men gårsdagens stress ser ut til å kanskje ha blitt litt mye for han. Vi får krysse fingrene for at han greier seg, men det ser ikke lyst ut.

Vinteren gikk bra i forhold til fisken. Vi mistet 6 fisk, men dette var med lange mellomrom og så ut til å ha naturlige årsaker (eks alder, medfødte feil og enkeltstående tilfeller av sykdom). Nå er det bare å håpe at sommersesongen går like knirkefritt som vintersesongen.

Vi blogge 🙂 skitt fiske! Klem

 

 

 

 

 

Klargjøring av utedammen 2012

Hei 🙂

Håper dere hadde en strålende 1. mai. Det er jo arbeiderenes dag…..så vi arbeidet hele dagen 😉 Denne gangen var det utedammen som skulle gjøres klar. Å gjøre den klar tar ca en hel dag. Den skal tømmes, vaskes, utstyr skal monteres og nytt vann fylles. Den ene pumpen vår hadde gått i stykker i løpet av vinteren så det første vi måtte gjøre var å køpe en ny på Tropex, men så var det klart for tømming.

Etter en lang vinter er ikke akkurat dammen innbydende. Slik ser det ut når vi har tømt ut det gamle (illeluktende) vannet.

Grønnalgene hadde allerede slått rot og etter en vindfull høst var det masse blader og grums å fjerne

Det er en omfattende jobb, men ved hjelp av høytrykkspyler og mange timers spyling ble det rent og pent igjen, både nede……

….og oppe.

Utstyret fikk seg også en vask før vi satte det ut.

Det er sjelden vi kommer hjem tra Tropex kun med det som står på «handlelisten». Denne gangen skulle vi egentlig bare ha en pumpe, men det fulgte også med en overflateskimmer i handleposen. Dette er nok et kjøp vi kommer til å bli veldig glad i.

Overflateskimmeren er egentlig bare et rør med en sil i som monteres i forbindelse med en pumpe og som siler vekk alle ulumskhetene som flyter på toppen av vannet. Vi slet litt med at den fløt opp, men så la vi en liten skiferhelle og noen stener over pumpa og slangen så nå ser det ut til å gå bra. Dette er et litt sårbart punkt foreløpig da den fortsatt kan flyte opp og da blir pumpa liggende å trekke luft, men vi finner nok en løsning som fungerer.

Vi har nå to ganske store pumper i dammen. Den ene går til renseanlegget og den andre (som nå er koblet under overflateskimmeren) går til vannfallet. I år ble det veldig fin lyd på vannet. Litt mindre plasking en det har vært tidligere.

Skimmeren var fjorårets innkjøp (som heller ikke sto på handelista) og denne fjerner overskuddsproteinene i vannet. Den er stygg som nøkken, men skal i følge de som har peiling spå det, gi veldig god vannkvalitet for fiken. Det blir mindre næring i vannet så plantene er nok ikke like begeistret for den, men vi merket ingen ting på våre planter i fjor. Skimmeren vår er koblet etter renseanlegget. Den er som sakt veldig lite dekorativ, men vi har foreløpig ikke funnet en god løsning på hvordan vi skal skjule den. Hvis noen har noen gode tips?, mottas disse med takk 🙂

Beddet ble også luket og ryddet, men det ser litt nakent ut forløpig. Når plantene kommer opp er det bare så vidt man ser stenene.

Og slik ble det når alt var gjort 🙂

Så mye «renseduppedingser» vi har i denne lille dammen nå, må vi jo snart ha så rent vann at vi kan drikke det. Nåde den fisken som klager på vannet eller blir syke i år! I tillegg til vannfallet har vi også to store okysgenstener og en av de største luftpumpene vi fant, men det kobler vi ikke på før fisken settes ut (men vi har lagt det opp mens dammen var tom).

Da er det bare å vente på at vannet skal bli varmt nok så kan fisken flytte ut 🙂

Tenkte jeg skulle lage en liten «blogg-serie» om det å bygge hagedam og om våre erfaringer. Dere vil også finne mer detaljerte fakta om det tekniske på fiske-/damsidene. Hvis du tenker på å lage en dam eller er i startfasen som hagedam-eier håper jeg du kan finne noen gode tips her 🙂

Vi blogges 🙂 Klem

Stell av innedammen

Hei 🙂

Lenge siden sist og godt å kunne blogge litt igjen mellom slagene. Pappa er fortsatt på sykehus og har fått en del komplikajsoner etter operasjonen, så mye av tiden min går fortsatt med til sykehusbesøk og lange samtaler med «the man upstairs» om å la dette ende godt. Håper dere er med meg i å sende varme tanker hans vei 🙂

Det lille jeg har hatt av tid om dagen går med til fiskene. Som jeg har skrevet om tidligere har vi tatt dem inn og da er de første tre ukene, intill filterene og vannet har stabilisert seg, en litt kritisk periode. I fjor var vi ikke så heldige og mistet mye fin fisk, men vi håper at vi i år har fått litt mer erfaring og at det skal gå bedere.

Som nevnt tidligere ar vi nå fisken i en liten innedam på ca 1100 liter og et aquarium på ca 240 liter. Rådene vi har fått er å skifte en del vann ca hver 3. dag de første ukene og å mate minimalt i enne perioden. Planen er derfor å skifte 10 – 20% av vannet hver 3. dag og å mate litt annen hver dag.

Jeg begyner med aquariet og bytter ca 20% av vannet. Jeg bruker en hevert og en slange og tømmer vannet ut på bakken utenfor damhuset. Hadde tenkt jeg kanskje skulle bruke enliten pumpe, men det fungerer egentlig greit med heverten.

Når jeg har tømt ut vannet tar jeg en liten rens på renseanlegget. Foreløpig har vi bare det lille renseanlegget som er i aquariet, men vi får se ann og hvis det ikke holder må vi kjøpe et til og kople til.

Renseanlegget inneholder 5 svamper og disse tar jeg ut og skyller. Det er viktig at de gode bakteriene ikke skylles ut av renseanlegget, derfor skyller jeg de forsiktig i litt av vannet fra aquariet. En feil mange gjør er å rense for godt opp i aquarier slik at de gode bakteriene forsvinner og da får man problemer med vannkvaliteten.

På bare tre dager og med forsiktig foring blir det faktisk en del skitt.

Jeg håper vi på sikt kan få en eller annen ordning med en vannkran inne i damhuset, men enn så lenge har vi funnet en annen løsning. Jeg kopler til en vannslange til dusjen og setter vannet på ca 17-19 grader. Det er vikrig at men ikke pøser på med kaldt vann da dette kan skade fisken. Fisken bør ikke utsettes for temperaturendringer som er større en 1 grad pr døgn. Når vi tok de inn gikk de fra 10 til 17 grader på et sekund. Det gikk bra, men det er å ta en stor sjanse og er nok ikke noe behagelig for fisken.

Slangen går gjennom badet og gangen og ut til damhuset. Det betyr at døra må stå oppe til vi er ferdig med å fylle, men selv med den kalde vinteren vi hadde i fjor gikk det greit, men det er jo ikke ideelt. Bruker sikkert mer penger på oppvarming pga dette.

Må smøre meg med litt tålmodighet for det tar litt tid, men alt (aquariet og dammen) er gjort på ca en time.

Vi har jo valgt en litt uvanlig løsning på innedam og det betyr litt ekstra styr når ting skal gjøres, men det visste vi jo og det er mye mindre styr og jobb en man skanskje skulle tro. Jeg må ommøblere litt for å komme frem til renseanlegget til dammen, men det er faktisk bare å flytte en stol, en lykt og så å skyve vekk «skapet» vi har skjult anlegget bak.

Når jeg har kommet frem til renseanlegget slår jeg av pumpa og stiller renseanlegget inn på rens. De tekniske tingene om utstyret finner du på fiskesidene. Dete er et anlegg som inneholder på renseballer og svamper og renses ved at man pumper med håndtaket på topen av anlegget. Når anelgget er satt på rens, setter jeg på pumpa igjen og pumper ut vannet samtidig som jeg renser/pumper anlegget.

Og slik ser ei fiske-budeie «in action» ut 😀 Dupleditten som henger over lykta ute er heverten for de som ikke vet hvordan den ser ut.

«Så mye vann hadde jeg……..

……så mye gav jeg bort…….

…….og da må jeg jo fylle opp litt også» 🙂

Som et ledd i å forsøke å ha kontroll på vannkvaliteten er det visktig å ta regelmessige målinger av vannet. Jeg fant denne fine brosjyren på Tropex som hjelper meg med å holde en oversikt over målingene mine. Den forklarte også ganske enkelt de ulike målingene og hva som var normalt og det trengte jeg. Vann er ikke bare vann når man har fisk, men en helt vitenskap såalt som kan hjelpe litt på forståelsen er velkomment.

Jeg måler pH’en ganske ofte for min erfaring er at denne ofte gir en rask indikasjon på om noe er galt med vannet. pH’en har til nå ligget stabilt på ca 7,5-8 og det er der  vi vil ha den. Det er det fisken er vant til ute. Brått fall i pH’en tåler fisken veldig dårlig, mens en litt rask økning er ikke like farlig.

Et annet ledd i å gi fisken et godt hjem har vært å gi maaaaasse oksgen. Det har også positiv innvirkning på pH’en (har jeg hørt). Vi hadde ønsket å holde temperaturen i dammen på ca 17 grader, men det har vist seg vanskelig. Temperaturen nærmer seg nå 19,5 grad og det er uten at vi har på noe varme i vannet. Vi har forsøkt å senke temperaturen i rommet, men det resulterer bare i at vannet fordamper. For å ikke få fordamping av vann og fuktproblemer i rommet, må vannet være kaldere en luften rundt.

Håper jeg snart får litt tid til å blogge igjen og at dere til da har gode dager 🙂

Vi blogges 🙂 Klem

Vi tar fisken inn for vinteren

Hei 🙂

Nå håper jeg dere ikke er lei fiske-blogg for her kommer en til 🙂 I dag var det endelig på tide å ta inn fisken for vinteren. Gradestokken viste 10 grader i utedammen og med over 17 grader i innedammen, var vi egentlig litt sent ute. En grad for fisken er som 10 grader for oss, så det betyr at omgivelsene deres gikk opp med 70 grader. Det anbefalte er 1 grad i døgnet så det er ikke å anbefale å gjøre som vi har gjord i dag, men må man så må man. Vi har ingen varmekolbe i innedammen så den temperaturen styrer seg selv mer eller mindre, ut fra temperatren i rommet.

Egil måtte jobbe i dag så Petter og jeg har sirklet rundt dammen i hele dag og ventet på at han skulle komme hjem så vi kunne ta inn fisken. Petter vet godt hva det handler om etter at han var med på å ta inn fisken i fjor og faktisk hentet opp en stor gullfisk vi hadde glemt. Jeg tenkte vi skulle prøve å ta opp yngelen mens vi ventet, men de var alt for raske for oss. Mens vi lette flyttet jeg på en steinhelle for å se om det kunne være noen rundt pumpa. Der fant jeg restene av en død fisk (det hvite på bildet over) og en liten slørhale som hadde satt fast halen i pumpa. Jeg fikk lirket den løs, men den bare fløt rundt på siden.

Av erfaring vet jeg at fisk kan se ganske så død ut, men komme seg ganske raskt hvis man gir de litt hjelp. Jeg hentet en bolle, fylte den med vann fra dammen, tilsatte salt, melkesyrebakterier og oksygen og puttet den lille slørhalen oppi. Jeg dyttet den litt rundt, for min erfaring er at fisk tåler dårlig å stå/ligge lenge stille. De av våre som har gjort det har fått lammelser.

Etter noen timer i bollen hadde den kviknet til og jeg våget meg på å prøve den i aquariet. Petter passet på at alt gikk riktig for seg.

Litt pjusk i pelsen, men stadig kvikkere svømte den fornøyd rundt å inspiserte sine nye omgivelser.

I utedammen hadde nok fisken begynt å ane at noe var på gang og småstresset litt rundt.

Mens jeg ventet laget jeg en perm med oversikt over fisken. Jeg har tatt bilder av alle fiskene og laget en liten tabell hvor jeg fører opp alder, kjønn (på de vi finner det ut), spesielle hendelser, navn (for de som har det) osv. Dette hjelper oss til å se at vi har funnet alle når vi skal ha de inn og å lagre litt historikk osv.

Endelig var gubben hjemme og vi kunne sette i gang! Vi tømmer dammen for vann når vi skal ha fisken ut, ikke helt da, men nesten. Dette gjør vi for å stresse fisken minst mulig. Fisken legger seg i en klynge på det dypeste punktet og vi kan plukke de forsiktig opp uten å jage de rundt…..

……dvs minst mulig jaging. Her forsøker Egil å overtale fisken til å gå ned på dypet…………, men den var ikke helt enig 🙂

Vi tok den største fisken som vi har i den øverste dammen først. Jeg hadde en del salt i bøtta som jeg hadde fisken i slik at de fikk seg en liten saltvask før vi satte de inn. Vet ikke om dette har noen som helst betydning, men siden vi har hatt en del problemer med bakterier i dammen i sommer, tenkte jeg kanskje dette ville hjelpe litt på de bakteriene som måtte sitte på fisken.

Vel oppi bøtta var det på tide å få de opp i innedammen. Målte pH,Kh,NO2,Gh og alle verdier var bra.

Litt søl blir det, men det var kjapt gjort og jeg fikk prøvd den nye fine håven vi kjøpte på Tropex også 🙂 Den er av stoff og skader derfor ikke skjellene på fisken slik som en netting-håv kan gjøre.

Er de ikke fine? 🙂 De er vel egentlig ike så mye å skryte av når det kommer til koi, men vi har fostret de opp siden de var små og er så stolte av at de har blitt så store…….til tross for alle strabasene vi har vært gjennom. Vi synes de er fine og det er jo det viktigste. Skal ikke konkurere med de så da gjør det ikke noe at de ikke er helt slik flotte koi skal være.

Kroken, som vi kaller han etter at han fikk en lammelse på ene siden av kroppen etter en redningsaksjon i 2010, virket litt sjokkert over det varme vannet og de nye omgivelsene, men fant seg fort til rette.

Krokens venner virket også litt betenkt, men det tok ikke lang tid før de også begynte å utforske dammen. Den nye sanden ga en lys bunn som er lurt hvis man vil se fisken. Mot den sorte duken kan de fort bli litt borte.

I 2010 opplevde vi at den største koien vår hoppet ut av innedammen. Egil fant den helt tørr på gulvet og da hadde den nok ligget en stund. Vi puttet den opp i dammen igjen og etter et par kritiske dager kom den seg. Hendelsen gjorde at vi gikk til innkjøp av nett som vi har festet over dammen for å slippe en slik hendelse igjen. Til tross for dette klarte en av de store koiene å hoppe opp på nettet ved vannfallet hvor det klippet et hull i dag, men heldigvis var vi der og kunne dytte den ned igjen. Fisken hopper gjerne litt de første dagene, men de gir seg.

Tidligere i sommer gikk vi til innkjøp av en stor luftpumpe etter at jeg hadde hørt en ekspert forelese om hvor viktig det er med masse oksygen (alle tekniske detaljer ligger på fiskesidene her på bloggen).

Luftpumpa har vi gjemt i skapet under aquariet og den gir luft til både dammen og aquariet. Vi har to middels stener i aquariet og to store i dammen. Det er rene boblebadet begge steder.

Her ser dere boblene som blir av den ene store stenen i dammen.

Så var det de litt mindre fiskene i den nederste dammen sin tur. Også her tømte vi dammen og plukket de forsiktig opp…….med litt mindre håv her 🙂

Vi sorterte slik at all koien ble satt i dammen sammen med de største gullfiskene og småfisken fikk nytt hjem i aquariet.

Endlig kunne vi ta de ny-klekkede, egenproduserte gullfiskene nærmere i syne. De har gjemt seg godt i hele sommer, men nå slepper de ikke unna.

Vi fant 5 stykker, 3 hvite og orange og to brune (kom ikke med på bildet). Det er nok en del som har gått i pumpa og en hel haug som har blitt spist av den andre fisken. I fjord spiste de opp alle og året før tok vi inn 30 yngel.

Vi har mistet en del slørhaler, men de som er igjen er så gode og runde at det ser ut som om de skal sprekke snart 🙂

Likner litt på en månefisk synes jeg 🙂

Ole, vår eldste fisk (slørhale på 5 år), er på plass og kunne ta undertegnede nærmere i syne. Dole og Doffen har daua, men Ole holder koken. Han har måttet sloss for sin plass i flokken, dvs han har blitt mobbet og spist på, men nå er han så stor at han får være i fred. Han har lært seg å svømme fort også å det er viktig for en slørhale. Slørhalene vrikker sånn på kroppen at de andre fiskene tror de er skadet og da går til anngrep på de.

Her kan vi sitte hele vinteren og nyte sommer, fisk og lyden av vann 🙂

Det ble fint inne, men ute er en annen sak. Slik ser det ut når vi har herjet i et par timer med fiske-fangst.

Her må det ryddes……….

…..og fylles vann. Plantene skal jo overvintre og de må ha vann. I tillegg til dette må alt som ikke tåler frost, som pumper og skimmer, ryddes vegg. Godt å ha litt å gjøre 😉

I morgen blir det nok litt salt i vannet til dammen slik at vi kan ta knekken på en del bakterier. De har allerede begynt å blinke litt (klø seg ved å gni seg på bunnen) og i år skal vi være føre var!

Skitt fiskehold! til alle fikeeiere 🙂

Vi blogges 🙂 Klem

Innedammen Del 2

Hei igjen 🙂

Nå håper jeg dere er klare for litt mer dam-blogging for her kommer del 2 av innedam-innleggene og det er et laaaaaaangt innlegg 🙂

Omtrent slik så det ut etter at vi ga oss i fjord…….

…..dvs litt hadde vi gjort før bildet ble tatt. Vi hadde lagt kunstgress langs kantene rundt dammen……..

…og fronten ble dekket med belegg.

Belegget som også er lagt på gulvet er et vanlig linoliumsbelegg med et mønster av skifer-imitasjon. Det er limt fast med vanlig lim for denne type belegg.

Da var det innbygging av renseanlegget som sto for tur.

Dette ble laget at finerplate og 48 x 98 mm plank.

Også denne ble dekket med linoliumsbelegg og på toppen la vi kunstgress.

Som nevnt i forrige innlegg har ideen vært å innrede slik at man får en følelse av å være ute når man er inne i det lille dam-huset. Et ledd i dette var å lage et gjerde inne slik som vi har rundt tomta vår ute.

Det ble laget av ferdig barket bakhon, akkurat som det vi har ute.

Ved hjelp av litt kunstig gress og noen kunstige blomster forsøkte jeg å få det til å se ut som om det vokste gress og blomster bak gjerdet. Gjerdet ble også malt sort.

Vet ikke helt om jeg lyktes med dette, men slik ble det i hvert fall.

Slik så veggen som vender ut mot utedammen ut når vi ga oss i fjord. Også denne ble et ledd i å gi ute-følelse og ble laget som en yttervegg.

Også her har vi «stylet» slik veggen er på utsiden med utvendig panel, skodder og utelampe. Døra har vi ikke rukket å bli ferdig med,…..

…men slik skal den se ut når den er ferdig.

Da vi har langt mer fisk en vi burde må vi i vinter ty til aquarium for små-fisken i tillegg til innedammen. Dette var ikke helt etter planen og gir selvfølgelig en utfordring når det gjelder ideen om å gi en ute-følelse. Det er ikke så lett å få et aquarium til å virke som en anturlig del av en norsk skog og det klarte jeg ikke heller, men jeg gjorde så godt jeg kunne. Vi la skifer-belegg på dørene…….

….og hyllene ble små grsshyller som rommer denne lille familien (greit med dyr i keramikk for de spiser og bæsjer svært lite 🙂 )

Da var stylingen ferdig og vi kunne begynne å gjøre klart for vann og fisk. Vi la en stein under pumpa for å få den litt opp fra bunnen slik at den ikke skal trekke inn aquarium-sanden vi skal ha på bunnen.

Sanden/grusen ble kjøpt inn i vanlig dyreforetning og var en dyr fornøyelse.

Sand er viktig da den trekker til seg de dårlige stoffene i vannet og jeg lærte noe nytt da dama i butikken fortalte meg at den er oppbrukt etter 3-5 år og da må skiftes ut. Vi hadde i 40 liter sand.

Vi var i fjord plaget med lav ph i vannet. Vi gikk derfor til innkjøp av skjellsand fra Felleskjøpet etter tips fra flere dam-entusiaster.

Sanden må vaskes flere ganger for å få bort en del av det hvite støvet som ligger i den. Etter å ha vasket sikkert 7 ganger så den slik ut.

Etter å ha stått i ca 1,5 døgn hadde støvet lagt seg og vannet var ganske klart.

Vi er spent på hvordan denne sanden vil oppføre seg for når jeg dyttet litt til bøtta ble vannet hvitt med en gang.

Vi la en sekk (15 kg) oppå sanden og blandet den litt inn.

Da var det klart for å fylle vann i både dammen og aquariet.

Petter overvåket fyllingen nøye og synes nok det tar veldig lang tid å få fisken inn.

Når dammen var full målte jeg ph’en i vannet. Her bruker vi test-pakker man får kjøpt i dam-forretninger som Tropex og dyreforetninger som selger fisk.

5 ml vann og fire dråper test-væske……

…og vips så har man svaret. En ph-verdi på ca 7,5 er bra og vi krysser fingrene for at vi i vinter klarer å holde den stabilt på dette.

Nakne kinesere er kanskje ikke helt vanlig i norske skoger, men det er jo ikke gullfisk og koi heller 🙂

Da var innedammen så og si helt ferdig, men det ble ikke helt slik jeg ville. Synes det ble litt leke-stue preg over det, men det får jeg forsøke å jobbe litt med etter hvert. Da huset er så lite er det veldig vanskelig å ta bilder som gir et godt inntrykk av hvordan det ble. Har forsøkt så godt jeg har kunnet og dere får i hvert fall et inntrykk………….om ikke annet av hvor gale vi er som gjøre så mye ut av et dam-hus.

Slik ser det ut når lampa skinner i dammen.

Håper dere ble inspirert av vårt lille innedam-prosjekt 🙂 Fisken regner jeg med at vi tar inn om en uke eller to og også det vil bli nøye dokumentert i et innlegg.

Ønsker alle som nå strir med å få vinter-lagring for fiskene sine i havn, masse lykke til. Krysser fingrene for at vi alle klarer å få flest mulig av våre svømmende venner gjennom vinteren med liv og helse i behold. Skitt fikse-hold!

Vi blogges 🙂 klem

Innedammen Del 1

Hei 🙂

I dette innlegget vil jeg vise hvordan vi har bygget innedammen vår. For nye lesere kan jeg fortelle at vi på Follofarmen har en hagedam på ca 4000 liter med gullfisk, slørhaler og koi (en karpefisk). Etter som dammen er for grunn til at fisken kan overvintre, er vi avhengig av et sted å gjøre av de om vinteren. Dette er bakgrunnen for at vi valgte å bygge innedammen, eller Koia som vi også kaller den.

Bygging:

Føreste vinteren vi hadde fisken kom vinteren litt brått på oss. Vi hadde egentlig bestemt oss for å ha fiskene i en tank i kjelleren, men i siste liten ble vi betenkt på å ha så mye vann i kjelleren og redde for at vi ikke skulle klare å holde fisken i dvale.

Kvelden før første frostnatt den vinteren hastet vi ut, etter å ha funnet et 240 liter aquarium på finn.no, og fikk fisket opp 60 store og små fisk fra dammen. De gikk fra 4- 20 grader i vannet på et døgn og sto som sill i tønne. 30 av de 60 var yngel og halvparten av disse spiste den andre fisket opp. Noen fisk døde av oksygenmangel ved strømbrudd og noen ble syke, av ulike grunner. Utrolig nok hadde vi likevel 30 fisk igjen når våren kom. Klok av skade bestemte vi oss for å ikke gjenta dette eksperimentet og bestemte oss igjen for å ha dem i tank i kjelleren når vinteren kom. Nok en gang ombestemte vi oss i siste liten og ideen om et eget lite inne-dam-hus ble født.

Vi synes vi var ordentlig smarte når vi bestemst oss for å bruke det gamle kaninhuset som innedam. Ideen var å sette inn et stort kar og renseanlegget etter at huset hadde blitt isolert. Følte oss ikke like smarte når vi, bare noen dager før fiskene skulle inn, at det ikke ville bli plass.

Teknisk avdeling, dvs min mann Egil, kom da med forslag om å bygge et eget lite hus til fisken. Etter å ha gitt løfte om en tidsberegning og et budsjett som var Statsbygg verdig (d.v.s alt for snaut når det både kom til tid og kostnader), ble undertegnede overtalt og bygging ble satt i gang.

Vi samlet sammen det vi hadde av gamle matrerialer og gikk til innkjøp av det vi trengte i tillegg. Selve bygget er på ca 4,5 kvadratmeter.

Mens teknisk avdeling bygget hadde designavdlingen store planer for innredningen. Målet var å lage et damhus hvor man kunne gå inn om vinteren og få en følelse av å være ute i skogen om sommeren. Det var nesten ikke grenser for gode ideer fra undertegnede når det kom til hvordan dette kunne gjøres og ikke minste hvor mye vi ville få plass til av stæsj i det lille huset.

Etter som vinteren er så lang i dette landet var vi enige om at fisken ikke skulle settes i dvale og at vi skulle ha sommertemperatur inn hele vinteren. Koia ble derfor godt isolert med 10 cm isolasjon.

Selve dammen ble bygger i 48×98 mm reisverk og trykkimpregnert 22mm gulvspon-plater og er på ca 1m x 1,5 x 0,9m (dvs ca 1100 liter vann. Vi fyller ikke helt opp til kanten).

Dammen ble tekket med 2 mm (tror vi) Firestone damfolie.

Vannfall:

Etter å ha funnet ut at det ville koste oss flere tusen å kjøpe noe ferdig som vi kunne bruke til vannfall, bestemte vi oss for å prøve å lage det selv.

Jeg kjøpte en malebøtte og overlot til min utrolig flinke mann å finne ut av hvordan han skulle løse denne utfordringen.

Ved hjelp av litt folie, en skiferbit og noen rørbiter ble vannfallet til.

Selv om det kanskje ikke ble like «slimt» som et av de man kjøper, ble det bra nok for vår bruk og lommebok. Ikke dårlig til å være et vannfall som kostet oss under 100-lappen.

Motivmaling:

Jeg har ikke mye erfaring med motivmaling, men ingen skal si noe på ambisjonene i hvet fall. Med friskt mot fant jeg noen fine motiver av Huldra og Nøkken på nettet og satte i gang.

Huldra og små nisser  hører jo hjemme i en norsk skog og ble bakveggen for dammen. Litt morsomt at hun faktisk likner litt på datteren vår Kamilla 🙂

Kan jo ikke lage en norsk skog med tjern uten at Nøkken får være med.

Noen kvister av krokhassel (tror jeg det heter?), planter, fugler og stæsj skulle gi det hele en tre-dimensjonal effekt.

Taket ble også malt med tankt på å gi en følelse av å være ute når man ser opp. Litt skyer og noen svaler er ment å gi denne effekten.

Lenger en dette kom vi ikke det første året, men det var langt nok til å kunne ha fisken der gjennom vinteren.

Å ha fisk i innedam skulle vise seg å bli langt vanskeligere enn vi hadde trodd og vi mistet masse flott fisk. Trolig kom dette av vår mangel på kunnskap om hvordan vi skulle holde vannkvaliteten god. Vi krysser fingrene for at denne vinteren skal bli bedere.

Ferdigstilling av innedammen kommer i del 2 av dette innlegget som kommer i morgen.

Vi blogges 🙂 Klem

«Luft og salt hjelper mot alt!……….nesten»

Hei 🙂

Det som skulle bli dagen hvor vi begynte å pusse opp stua, ble istedet en «fiske-dag». Fiskene i utedammen har den siste tiden vist tegn på sykdom og da dette brått ble forverret ved at noen av fiskene utviklet sår og små blødninger i finnene, var det bare å legge alt annet på vent og prioritere fiskene. At lørdag er en av tre dagen Tropex, butikken vi stort sett handler det vi trenger til dammen og spør om råd når det er noe, har åpent var slefølgelig også utslagsgivene for at dette ble en fiskedag.

På siden av fisken kan du se at fisken har klødd seg så den har blitt sår. Gjellene er også litt rosa. Dette er tegn på at fisken er syk.

Så det første vi gjorde var å dra til Tropex. Sammen med noen veldig få andre butikker vi handler i er dette et sted det faktisk går ann å få hjelp og hvor det er mennesker som vet hva de snakker om som ekspiderer og hjelper deg. Ikke noe vondt om alle de unge som jobber rundt om kring, men det er så deilig når man handler av noen som har noen år på baken og som faktisk kan svare på det du lurer på. Vi forklarte situasjonen og fikk masse gode råd. Lærer alltid noe nytt når vi snakker med Øyving og Kjetil som driver Tropex.

Etter å ha nakket litt frem og tilbake om fordeler og ulemper ved medisinering og hva fiskene våre kan lide av, bestemte vi oss for å først prøve og salte dammen godt, sette ut oksygenpunpa og flytte den store koien over i den dypeste dammen. Vi begynte med å flytte den store koien.

En etter en ble de livredde små flyttet over.

Etter å ha bli jaktet på med en stor håv bar det ut på en liten flytur og så var de fremme i sitt nye hjem.

Ikke alle var like samarbeidsvillige og denne lille blå rakkeren gav oss litt trim mens vi begge jogget rundt dammen for å få tak i den.

Mens vi halset rundt etter den blå koien, smatt den under havfruefontena vår. Der ligger vannpumpa som holder vannfallet i gang. Det er en ganske stor punpe og jeg var derfor redd for at den ikke skulle klare å komme seg ut igjen, men bli holdt tilbake av suget fra pumpa (hvilket nok bare var tull av meg). Når den etter mye pirking og banking fortsatt ikke ville komme ut, var det bare å brette opp buksa og vasse ut i dammen for å redde den lille stakkaren. Det er jeg glad jeg gjorde for under havfrua lå denne:

….en død, råtten gullfisk! Æsj!!!!! Det luktet helt forferdelig! Dette er nok en hun som har gjemt seg etter å bli jaget av hannene og som rett og slett har dødd av utmattelse. Dette er selvfølgelig ikke bra for vannkvaliteten og den andre fisken. Der har den ligget ved siden av pumpa som har pumpet dritten opp i øverste dammen og videre rundt. Kanskje har dette vært deler av grunnen til at fisken har blitt syk?

Vel fremme i sitt nye hjem skulle alle kriker og kroker undersøkes. Øyvind på Tropex mente at fisken trolig ville bli roligere når de kom i en litt dypere dam og det hadde han helt rett i. Tror ikke jeg har sett de store svømme så mye rundt og i overflaten på to år. Det var en annen som også sytes det var topp av de store fiskene kom så nært opp til overflaten…..

Mens andre er mer opptatt av om det er mulig å få litt kos…….

Når den store koien var flyttet var det på tide å flytte den nye fisken fra innedammen til utedammen. Vi bestemte oss for å avslutte karantenen da vi likevel har «infisert» utedammen ved å bruke samme håv i begge dammene. De fire som har klart seg av de åtte vi kjøpte har alle vært i god form etter at de bare fikk hvilt seg litt.  Tror dødsårsaken til de fire andre var stress og sovesyke og ikke bakterier.

De fire som har kost seg i sitt eget lille boblebad inne ble fanget, fotografert og satt ut sammen med de andre små koiene og gullfisken.

De tok seg god tid med å prøve ut sitt nye hjem.

Vel ute tok det ikke lang tid før de svømte i stim sammen med de andre.

Stjernene viser hvor de nye er

Etter all jaktingen på koien var vannet blitt ganske grumsete, men det legger seg fort når det blir stille.

Da var alle på plass og vi kunne begynne saltingen. Vi saltet for litt siden og syntes vi var kjempetøffe når vi hadde i 5-7 deseliter med salt i dammen. Når vi i dag fikk bskjed om at vi kunne og burde ha i 12kg (på en 3000 l dam) for at det skulle ha noen effekt, tror jeg vi begge ble litt bleke.

men når fisken lider er det bare å følge gode råd og salting ble det.

Selv om vi sikkert bare kunne kastet saltet rett i dammen, var jeg redd for at fisken da skulle tro det var mat og spise slatkornene. Jeg blandet det derfor ut i vann og hellte det forskjellige steder i dammen.

Vi hadde i 12 kg etter at Egil regnet på det og fant ut at dammen trolig bare er på 3000l. Vi har trodd den var en god del større.

Da var det oksygenet! Masse oksygen er bra for fisken og nå som de nye fiskene ikke var inne lenger kunne vi lage «jacuzzi» i utedammen istedet.

Først måtte vi dra ut og inn slanger og da var det igjen jeg som måtte brette opp buksene (mens Egil lå i buskene og ble tygd av myggen).

Og jacuzzi ble det både oppe….

…og nede 🙂

Da var det bare en ting som sto igjen for at alt skulle være i orden i dette som nå må være himmelrik på jord for fisk: foringsring til den store koien.

Denne ble på oppskrift fra Øyvind på Tropex laget av en bit hageslange satt sammen til en ring med et skjøtestykke.

Foringsringen ble fortøyd i en av plantene med fisketråd. Grunnen til at vi velger å bruke foringsring i den øverste dammen er at det er en del strømninger der som gjør at maten faller ned i nederste dammen via vannfallet før fisken rekker å spise den. Man legger fiskematen inne i ringen og så spiser fisken derfra.

Jeg ventet en stund for å få et bilde av fisken som spiser, men måtte gi opp for myggen holdt på å spise meg opp. Tropex utstyrte oss også med dette foret som på toppen av alt annet vi har gjort burde hjelpe.

Nå har vi altså byttet rundt på pumper for å få mer sirkulasjon i dammen, instalert Clarity proteinskimmer, saltet vannet,foret med helsemat, hatt i melkesyrebakterier, flyttet på fisken og lagt i megamasse oksygen, så nå får vi håpe det går bra med fisken.

For de som har fulgt våre strabaser med fisk og dam i sommer og tenker at det å ha fisk i dam er utrolig masse jobb vil jeg bare si at det behøver det ikke være. Vi har alt for masse fisk i en alt for liten dam, hvor det var litt for dårlig opplegg. I tillegg var vi litt for dårlig informert når vi startet. Dam og fisk er kjempekos! og kan anbefales på det sterkeste. Bygg ti ganger større enn du hadde tenkk, kjøp/lag et renseanlegg som er 3 ganger så stort som du blir anbefalt og skaff deg masse info før du setter i gang.

Mens «fiskefolket» var ute å handlet og så sto på hodet i dammen var svigerfar her og jobbet.

Han var kjempeflink og jobbet videre der han slapp sist. Han gjevner ut bak garsjen så vi kan lage utvendig trapp opp på loftet der.

Phu!!!! Dette ble et langt innlegg, men håper dere likte det. Tror nesten jeg kan love at det i morgen blir et «oppussingsinnlegg» 🙂

Ha en fortsatt fin lørdagskveld 🙂

Vi blogges 🙂 Klem

«Ei merr er ei merr om hu går på to eller fire»

«Ei merr er ei merr om hu går på to eller fire» sa en gammel stallmester. Jeg antar at det han siktet til , var at «damer» har visse felles trekk. Det sitter langt inne å innrømme det, men jeg må vel kansje, etter å ha omringet meg med begge kjønn fra flere arter, si meg litt enig. Jeg har lenge ment at sosialiseringen vår må ta på seg «skylden» for deler av de forskjellene som er på mann og kvinne. I dag tror jeg nok at det er langt mer enn jeg trodde som ligger i «genene»……….eller kanskje jeg burde si hormonene…….?

Når man har mange dyr blir nemlig hormoner og kjønn fort et tema. I hvert fall hvis man har begge kjønn av en art. Der hvor dette oftest har vært oppe som et tema, er hundene.

Å ha to hanhunder kan være krevende nok, men kast en tispe inn i gjengen og man kan ha et aldri så lite problem. I dag som man avler på ren-rasede hunder kan man få mange uøsnkede resultater. Et av disse er hunder med i overkant mye kjønshormoner, særlig gjelder dette hos hanhundene. Både labrador og kinensisk nakenhund er raser hvor man ser en del han-individer som er vell «hormondrevne». Dette er i seg selv krevende da adferd som dominans og seksualisert adferd, overnfor både dyr og mennesker, ofte følger med. For vår del har dette artet seg på flere måter.

Petter f.eks har en litt kjedlig greie hvor han rir/jukker på alle to-bente som viser det minste tegn til frykt eller lukter hund, det være seg hanhund han synes han burde ha dominert eller tispe han synes ha satt igjen en god lukt på sin eier. Ikke bare, bare for uskyldige besøkende å ha 40 kg «jukkende» beist hengende rundt livet eller bli «jaktet» på og mobbet fordi man har vist frykt. Andre hanhunder skal domineres og tisper skal «nedlegges».

Urian er jo av en litt annen størrelse, men utfordringene er ikke mindre for det. Han er 2 år og midt i den verste «kjønsfrosk-alderen». I tillegg til å mene at Melis, som er tanta hans, er dama hans og skal beskyttes fra alt og alle, mener han også at jeg tilhører «haremet» hans. Det arter seg slik at ingen av de andre hundene skal være i nærheten av meg. Kommer Melis for nære så mobber han henne vekk med bjeffing, knurring, hopping og dytting. Når Petter nærmer seg kaster han seg rundt halsen min, gnir ansiktet sitt i ansiktet mitt mens han gråter lavt «inni seg». Det nye nå er at han knurrer når Petter kommer inn i rommet hvor han er. Petter, som den snille gutten han er, ønsker ikke bråk og viker unna. For uten å resultere i at Urian tror han er 2 meter høy og 4 meter bred, kan det synes som om Petter føler seg utenfor og har blitt litt deprimert 🙁 Han har tatt Urian en gang før og vi frykter nå at dette kan skje igjen.

Urian har også en greie med vann! Hvis han, Melis eller (Gud forby!) begge blir vasket synes han enten at han har blitt så kjekk at Melis burde falle for han, eller at Melis har blitt helt uimotståelig eller begge deler. Dette kan føre til at han piper og prøver seg på Melis i et døgn eller to. Vi kan våkne om natten av at idioten står i senga over Melis og piper og hun knurrer så det durer i senga. Det samme resultatet kan vi få hvis vi møter en hanhund Urian opplever som konkuranse. Da har vi det gående i et døgn eller to. Det er vel ikke overraskende når jeg sier at det er minst 4 baller som henger i en tynn tråd på FolloFarmen.

Melis er en liten diva. Hun vil helst bare sole seg, ligge inne på teppet sitt, ha på fine klær og spise god mat. Hun har ingen forståelse for at man må gå ut å tisse og bæsje når det er kalt eller vått ute. Hvis guttene ligger et sted hun vil ligge, legger hun seg bare oppå dem til de flytter seg. Hun er sterilisert, men det har gått Urian hus forbi. Melis er tilsynelatende en enkel dame, men som mange to-bente kvinner, har hun ofte en finger med i spillet når gutta oppfører seg som «duster». Så fort den lille divaen varsler om at hun hører noe eller synes gutta bør reagere på noe eller noen, bretter de opp armene og går til verks. De kan ligge å sove inne når de hører Melis bjeffe ute. Som huggærne høner stormer de ut og bjeffer som gale. De vet ikke på hva, hvem eller hvorfor de bjeffer, men kvinne i nød får frem krigeren også i de firbente. Møter vi andre hunder er det som vi kan høre henne si «kom a gutter, vi tar’n».

At hormoner eller kjønn skulle bli et tema med fiskene hadde vi ikke trodd, men der tok vi feil! Ikke lett når man har med dyr å gjøre som ikke har innover- og utovertiss. Det er jo nesten umulig å vite hva man får eller har……….til det er for sent! Når det gjelder koien er det bl.a ved mating kjønn kan ha en betydning. Hannen og hunnen har ulike måter å spise på. Hannen går opp, tar seg en munnfull og går ned for å spise. Hunnen går som en liten «pacman»i overflaten og spiser til det er tomt. Det betyr at hvis man har fått mange hunner og få hanner vil hunnene spise mye mer enn hannen og de vil vokse ulikt.

Det er et lite problem i forhold til «kåt» han-fisk. Når det blir varmt i vannet «leker» fisken. Det vil si at han-fisken svømmer etter hun-fisken og dytter på henne for å få henne til å legge egg. Problemet er når det blir mer hanfisk enn hunfisk. Vi har nå en gjeng på ca 5 store gullfisk. De går så hardt til verks at de nesten dreper hunnene……..for ikke å snakke om hvor mye skum det blir i vannet etter all leken. Når hanfisken er i «leke-humør» er de, som kåte hanner flest, helt i sin egen verden……….og veeeeeldig målrettet. Ingen ting kan få de på andre tanker. Vi kan til og med ta på dem uten at de bryr seg. Har hørt at karpe er fin matfisk. Lurer på hvordan grillet gullfiskhanner smaker!?

Hva så med farmens eneste, virkelige merr? I stallen er det, takk Gud!, ingen baller. Begge guttene er kastrert. Når det er sakt så er som regel hingster realle og greie hester, men det er kalrt at når 500 – 800 kg hingst værer en brunstig merr bør man ikke stå mellom. (her måtte jeg ta pause i skrivingen for å se på en fin grevling bak stallen. Melis spiste en stor bit sjokolade jeg hadde glemt å ta bort fra bordet). Duco og Zaino er greie karer og Nelly er faktisk den av «merrene» på Follofarmen som er minst merrete. Mange merrer kan være sure og humørsyke, men Nelly er en grei dame. Hun lar seg ikke pelle på nesen, hverken av to- eller firbente og er sin egen «frue», men hun er arbeidsom, kosete og grei.

Når det gjelder de to-bente merrene på Follofarmen, tror jeg nok Egil er enig med den gamle stallmesteren…….., men bare innimellom da 🙂

Som dere sikkert nå forstår er det ikke det samme hvilket kjønn man velger når man skal ha dyr og at det valget man tar kan ha stor innvirkning på hvordan livet med dyrene blir. Vi har mange utfordringer, men sånn er det å bo på en liten farm med mange dyr 🙂

Lesertallet på bloggen fortsetter å stige og det er jeg kjempeglad for. Velkommen til alle nye og jeg håper dere følger med videre. Legg gjerne igjen et par ord så jeg kan bli litt kjent med dere også 🙂

Vi blogges 🙂 Klem