Petter

En vinterdag på Follofarmen

bty

Hei 🙂

Her på farmen vår går livet sin vante gang til tross for kulda. Man kan jo synes et og annet om at gradestokken bikker under 15, men fordelen med å bo så nære sjøen er at det blir utrolig vakkert her om vinteren. Vi bor rett og slett midt i et vakkert postkort. Trærne er dekket av snø og det glitrer som om noen har gått bananas med glitterboksen……..og de som kjenner meg vet hvor dilla jeg har på glitter 😀 Her kommer et lite bildedryss over en vinterdag her på farmen 🙂

dav

Bonden og Petter var tidlig ute. Ikke mye tid til poteslikking når man må være trekkhund.

dav

En «rullings» hører med etter avsluttet arbeid………

mde

……og så en velfortjent lur på sofaen 🙂

dav

Odelsbarna testet nytt akebrett……..

bty

…….noe som så ut til å falle i smak <3

dav

Ikke like greit med så mye snø når man ikke har begynt å ta bena i bruk enda………

hdr

…….og greit med en mamma som kan bære når disse gutta kommer løpende.

dav

Vinterjakka er på for å holde gamle hesterygger varme, men mulen blir fort full av is i denne kulda. Deilig å være ute, men glade hester når de fikk være med hjem til en varm stall med ventende lunsj.

dav

hdr

Hadde planer om å ta masse fine bilder i den strålende solen, men sannheten er at det tok litt lang tid før denne blide budeia kom seg opp av sofaen og ut i kulda og da var sola nesten borte 😀

Vi blogges 🙂 Vinterklem

Poteslikking – et leve eller dø for Pettergutt?

mde

Hei

Dagens innlegg omhandler et av Follofarmens største problemer for tiden: poteslikking. Storegutt i hundeflokken vår, Petter, har dessverre fått et problem med poteslikking. Det er et problem som gradvis har vokst seg større over flere år. Vi tror det begynte med at Petter ble irritert på labbene av å tråkke på subus (grus) og hestetiss i hestenes innhegning. Han slikket og slikket, til han til slutt hadde gått så mye våt på labbene at han fikk en soppinfeksjon. Som hund med hengeører har han også vært plaget med sopp i ørene og dette kan også ha bidratt. Vi har behandlet med medisiner, sokker og skjerm i flere perioder, men det kommer stadig tilbake. Til slutt ble det så ille at han fikk infeksjon i tre av bena. Den ene forlabben er spesielt ille. Nå tror vi slikkingen er vel så mye et psykisk problem som et medesinsk. Når han kjeder seg slikker han som en form for selvstimulering. Flere og lengre turer har dessverre heller ikke hjulpet noe. Vi har også forsøkt tyggeben for å avlede, men det har heller ikke hjulpet. Han slikker til han blir helt anpusten og klynker i smerte.

Nå er vi ved vår veis ende når det kommer til forslag og idèer om hvordan vi skal bli kvitt dette. Petter må gå med sokker inne når vi er hjemme og skjerm om natten og når han er ute eller hjemme alene. Han river i filler sokkene, slikker de våte og ødelegger kragene sine. Han må passes på 24/7 og så fort han får noen minutter for seg selv er han i gang igjen. Dette er ikke et verdig hundeliv og hvis vi ikke får bukt med dette, kan vi komme i en situasjon hvor avliving er det mest «humane». Han er ellers en frisk og god hund og hvis dette skal bli måten vi mister han på, ville det være en tragedie. Petter er en hund som de aller fleste forelsker seg i. Han har en energi som kan gjøre de fleste til hundeelskere og er ikke mer enn 10 år. Nå krysser vi fingrene for at vårt siste forsøk på å få bukt med problemet, vil lykkes og gi oss flere gode år med storegutten vår.

dav

Nå vasker vi med denne sjampoen som vi har fått av veterinæren. Tre ganger i uka de to første ukene og deretter trapper vi ned. Burde ha vasket hele hunden, da det nok har spredt seg til haken og rumpen, men kulda gjør det vanskelig.

burst

Dette synes ikke Petter er det minste moro og det er en jobb bare å få han inn på badet. Alle fire bena må såpes godt inn for så å virke i 10 min.

dav

mde

IKKE MORRO!……….og da slikker han seg rundt munnen slik hunder gjør når de blir litt engstelige.

mde

Og så inn i dusjen. Heller ikke moro! Glatt er det også!

dav

Ørene blir samtidig behandlet med dette midlet for at han ikke skal smitte fra øre til labbene.

mde

Potene skal lufttørke og da er det på med skjermen. Da er det godt å få på sokker å flate ut på sofaen når torturen er over og labbene er tørre <3 Vi har prøvd mange ulike typer sokker og det meste har gått filleveien. Disse snøsokkene er det eneste som har holdt. Vi har forsøkt å ha ulike illesmakende remedier på sokkene for at han ikke skal slikke på dem, men bittert eller sterkt har ikke hatt noen effekt. Ikke lett på finne noe som smaker vondt når man synes kattemøkk er sukkertøy og ellers bruker tunga for å vaske seg i rumpa 😛

Vi krysser fingrene for at dette skal gå bra og håper dere vil sende han varme tanker.

Vi blogges 🙂 Klem

Gøy på landet, men bedre i byen for hunder

mde

Hei 🙂

Annen hver dag er vi i Oslo og lufter hunden til mamma, Dino. Vi får ofte høre at vi er så heldige som bor på landet når vi har hunder og det synes som om den generelle holdningen er at det er best å bo som oss når man har hund. Vi har hatt hund både i byen og på landet og jeg er ikke sikker på om jeg er enig i denne teorien.

Hunder, er som oss mennesker, flokkdyr og veldig sosiale vesner. Selv om de har store områder å løpe på her på landet og stor hage som de kan gå ut i når de har lyst, tror jeg alikevel at hundene foretrekker byen. Det skjer mye mer for hundene i byen. Mye mer å lukte på, masse hunder og mennesker å hilse på, busser, biler, sykler og barn som leker. For hundene er det flere opplevelser og for oss mennesker er det mye lettere å sosialisere hundene i byen.

mde

Når hundene forstår at vi skal ut å gå, går de fra en rolig flokk til et hylende, bjeffende, hysterisk gjeng. Fullstendig galemathias! Prøvde å ta bilder, men det var helt nytteløst. Skal filme de en gang så dere får se. Det er kaldt og da kommer kineserenes noe vell utstyrte garderobe godt med.

dav

Kjøre bil kan også være en opplevelse med denne gjengen. De er flinke til de kjenner seg igjen og da setter Follos Kineserkor i gang. Melis vræler som en stukken gris, Urian uler eller piper så man får gnagsår på hjernen og Petter bjeffer. Ingen står stille så igjen er det nesten umulig å ta bilde.

mde

Så bærer det av sted til storbyen.

dav

Endelig fremme når hysteriet nye høyder og det er ikke med stolthet jeg lukker opp bakluka på bilen og avdekker gjøkeredet som står baki og vræler så det gjaller i husveggene. De snuser som gale, knurrer, bjeffer, sparker i bena og drar som om det skulle stå om liv å gjøre. Dino er jo en bygutt og tar det hele med knusende ro. Ikke vanskelig å se hvem som er bønder i byen.

mde

Jeg går ikke med alle fire hundene alene og dette bildet forklarer kanskje hvorfor – det blir lett knute på «tråden» og med over 90kg hund i bånd blir det i overkant å håndtere når vi treffer andre hunder. Disse hundene har dessverre ikke sett Cesar Milan og hans «pack» som i ryddig formasjon følger sin leder. Dette er sirkus-Follo på tur 🙂

Hvis du bor i byen og har lyst på hund, så er mitt råd at du ikke lar deg stoppe av hvor du bor. Så lenge du velger en hund som passer din livsstil og ditt lynne og tilfredsstiller rasens behov kan du gi en hun et godt, sosialt hundeliv i byen. Det krever langt mer av eier å sosialisere hunder på landet. Vi har gått kurs og vært på sosiale treff med hundene i deres oppvekst, men de blir lett territoriale vaktbikkjer når de bor som vi gjør. De blir lett underernært på nyheter og det lille de ser som beveger seg blir høylytt kommentert.

Beklager den dårlige kvaliteten på bildene i dette innlegget, men det var ikke så lett å ta bilder i dette kaoset og lyset.

Vi blogges 🙂 Klem og voff voff!

«Når nettene blir lange og kulda setter inn så sier vesle musemor til ungeflokken sin…….vi flytter inn på Follofarmen!»

Hei 🙂

I går oppdaget jeg, til Petter sin store glede, at vi hadde fått en nye beboer på Follofarmen…….dvs vi har mange av arten boende her, men ikke inne i huset! De holder seg stort sett ute eller i stallen. Som du helt sikkert har gjettet alt (bildet over sier vel sitt) snakker jeg om mus.

Jeg skulle bare en snartur innom kjøkkenet på kvelden og i det jeg kommer inn er det en liten krabat som får veldig liten tid med å komme seg bort fra kveldens pizzarester som han/hun var i ferd med å innta 😀 Etter litt leting fant vi den lille gnagertyven under isbitmaskinen.

Den var egentlig ikke så vanskelig å finne for den hadde lagt igjen en fin liten sti med muslort hele veien fra pizzaen til gjemmestedet under isbitmaskinen.

Farmens ivrigste musejeger, Petter, ble satt på saken etter at Pus lurte på hvorfor i alle dager jeg løftet henne opp på benken (som hun vanligvis blir jaget ned fra) og forsøkte å presse hodet hennes under isbitmaskinen.

008 — "Det er en mus under der fatter'n!"

Petter derimot var ikke i tvil hva som befant seg under den dumme maskinen………MUUUUUS!!!!!!

011 — "Hvis jeg sitter pent å venter så kanskje den kommer ut?"

Bare man sier «mus» til Petter så begynner han å skjelve og pipe. Han er uten tvil farmens flinkeste musejeger. Etter å ha sett musa på nært hold og inn i øynene ved flere anledninger, klarte jeg ikke tanken på at Petter skulle bite den i hjel og rulle seg på den (som han pleier å gjøre når han fanger mus) og han fikk beskjed om å «IKKE RØRE!». Han satte seg pent ned…….

…..et par sekunder før jaktinstingktet igjen tok overhånd…….denne gangen hakket mer ivrig. Med et litte puff skjøv han maskinen til side……

……, ryddet ting av veien…….

……før jeg stoppet han og kom musa til unnsetning. Vi satte opp vindu og lot den være alene på kjøkkeet slik at den kunne finne veien ut. Vi regnet med at den, etter alle strabasene og et lite «harehjerte» som synlig banket under pelsen, hadde kommet på bedere tanker når det gjelder å finne seg bolig for vinteren. Når vi etter noen timer kom tilbake var den borte………

…trodde vi, men nei da! I natt hadde den vært på benken igjen å spist frukt. Foreløpig får den bo her, men med Pus, Petter og Melis på vakt, blir den nok ikke så gammel.

Vi har hatt en mus her tidligere (det er trolig Pus som tar dem med inn). Den lagret hunde- og kattemat i alle hjørner og stablet potetskrell fra søppla i fine hauger i skapet. Den bodde her i flere måneder og levde herrens glade dager……helt til den en dag var blitt så tykk at den ikke klarte å komme seg inn i sprekken under skapet lenger. Da var det en årvåken Petter som i et byks fra sofaen i stua og inn på kjøkkenet satte en stopper for «musa i paradiset» 😀

Ha en strålende helg alle sammen 🙂 Nå skal jeg lage litt Halloweenpynt til cupcakes 😉 Bilder kommer i løpet av helgen 🙂

Vi blogges 🙂 Klem

Høstfarmen 2012

Hei 🙂

I dag er det innedag her på Follofarmen 🙂 Det regner og er kaldt ute……og innimellom regndråpene er det faktisk litt snø! Brrrrr!!!!……vil ikke ha vinter riktig enda 🙁 Det er ikke ofte vi kler på hestene, men når det er nedbør og rudt null, da må selv de kle på seg. Vi brenner i peisen og har tent på masse stearinlys, enda det er midt på dagen 🙂 Det er jo litt kos med sånt ruskevær også da.

Jeg har pyntet farmen i høstfarger…….dvs naturen gjør det meste for meg, men jeg hjelper til med litt lyng og stæsj. Jeg er veldig glad i farger, men ikke så glad i gult og orange. Påske og høst er derfor litt utfrodrende «pynte-tider» for meg. Jeg blir liksom aldri helt fornøyd.

De som har fulgt meg en stund vet at jeg har et par «krok-kvister» i huset som jeg pynter etter årstidene og nå er de høstpyntet. Det var vanskelig å finne noe fin høstpynt til kvistene, men så snublet jeg for noen år siden over noen «remser» med høstblader i silke. Jeg har fått mange spørsmål om hvor jeg har kjøpt dem og det husker jeg dessvere ikke, men jeg tror det var på en blomsterbutikk. I tillegg til bladene pynter jeg også med disse frodige alvene 🙂

Fant de i en liten butikk på toppen av Oslo City og falt pladask 🙂 Kjente meg velg kanskje litt igjen….hihihi 😉

Jeg har en liten krok i gangen som jeg også pynter litt etter årstidene. Hvis man har så dilla på pynt og stæsj som meg, er det lurt å kunne bytte ut litt innimellom for da kan man jo kjøpe masse mer enn man egentlig har plass til å ha framme (du må bare ha et sted å lagre det). Da blir man ikke så fort lei stæsjet heller 😉

Dette er en del av stæsjet som jeg har ute om sommeren som jeg nå har flyttet inn. Blomsterbutikkene har mye fine lykter……og de er ikke så ille i pris heller.

T-lysestakene jeg kjøpte på Villmarksmessa bruker jeg masse og de går jo litt i høstfarger så nå passer de i hvert fall godt inn 🙂 Det rykker veldig i «hobbylysten» når jeg ser på disse, så dette er nok noe jeg må prøve meg på etter hvert…….male motiver på stein. Hvis man klarer å bruke steinens overflate slik denne maler har gjort blir det jo kjempefint.

Som sakt har jeg mye hjelp av moder natur når det kommer til å pynte ute……….

……., men inntil husveggene hjelper jeg til med litt lyng og……..jupp! …….litt stæsj 😀

Bytter også ut litt av utemøblene. De fleste møblene har vi satt bort, men disse (som vanligvis står på hytta) får overvintre under tak ute 🙂

Decoupagelyktene jeg laget i våres har jeg både ute og inne. Har blitt veldig glad i dem for de er så fine når man brenner i dem. Har laget noen som jeg har gitt bort også og dette er billige, enkle og fine gaver. Godt julegavetips 🙂

Etter som vi har valgt å sette chimeneaen vår (den meksikanske peisen) under tak bruker vi den som lykt (vi har prøvd å brenne i den der den står og da luktet det bål av inngangspartiet vårt i lang tid og vi holdt på å bli røykforgidtet 😀 ). Med masse kubbelys blir det kjempefint lys i den. Vi har kjøpt vår her.

Og sånn ble den lille plattingen vår foran huset 🙂

Ellers går ting sin vante gang her på farmen. Egil er i full gang med å trimme hestene, noe de sårt trenger etter å ha stått på gress hele sommeren. Ikke noe nytt om Nelly…….og det er bra. Ting går saaaakte framover. Alt har går bra med fiskene etter at de ble flyttet inn. Vi forer fortsatt forsiktig og bytter ofte vann. Pus har all verden av overskudd da hun er mye inne nå, noe som har en tendens til å gå ut over hundene. Hun klapper gjerne til dem hvis de går forbi der hun ligger og skal ligge på fanget vårt hele tiden…….gjerne sammen med hundene.

Petter har de siste par årene fått helt oppheng i å slikke på labbene sine. Vi tror det begynte med at han får grus under potene når han er ute i hagen som irriterer, men nå har det blitt en måte å selvstimulere på når har kjeder seg. Det har ført til at han har fått en bar, litt infisert flekk på den ene framlabben. Nå har vi tatt på han en sokk, noe han ikke liker i det hele tatt. Han halter så man skulle tro han hadde brukket benet…….selv om han ikke har vondt i det hele tatt.

Til uka begynner jeg på min første praksisperiode og skal for første gang få prøve meg som lærer på vgs. Jeg grugleder meg veldig, men er helt sikker på at det kommer til å bli veldig lærerikt og bra 🙂

Som jeg har nevnt tidligere kommer det nok til å bli ganske tille på bloggen dette året…..sammenliknet med det siste året, men jeg kaster inn et innlegg så ofte jeg kan. Jeg har veldig kakepynteabstinenser om dagen, så jeg håper jeg skal få litt tid til noen halloweenkaker snart 🙂

Vi blogges 🙂 Klem

Petter og budeia på fisketur

Hei 🙂

Herregud som jeg har savnet å blogge! Har tenkt på det hver dag. Blir liksom noe som mangler når jeg har vært vant til å blogge daglig i perioder og så nesten ikke får tid til å blogge på ukesvis.

Skolen tar veldig mye tid og energi, men nå har jeg høstferie og da får jeg prøve å blogge så mye jeg kan…..selv om jeg har mye å gjøre og å lese.

Vi var godt fornøyd med vinter-fiskeholdet i fjor og bestemte oss derfor for å kopiere prosedyrene i år. Når vi så at temperaturen begynte å synke i dammen for en drøy uke siden, satte vi derfor i gang innedammen.

Den fikk stå å gå i ca en uke før vi for ca en uke siden bestemte oss for å ta inn fisken. Temperaturforkjellen bør vel egentlig ikke være mer enn en grad, men når utedammen viste ca 9 og innedammen ca 11 tok vi sjansen.

Før vi gikk på fisketur testet jeg vannkvaliteten. Det meste så bra ut, men det kan se ut som om vi har bitte litt NO3. Det er ikke bra, men vi får holde det under oppsikt og eventuelt kjøpe noen remedier som kan hjelpe.

Fiskene tåler veldig dårlig å bli stresset så før vi tar dem opp, tapper vi nesten alt vannet i dammen. På denne måten samler de seg i dammens dypeste kulp og kan løftes raskt og rolig opp. Koien var først ut da disse lett blir veldig stresset hvis det blir for mye aktivitet i dammen.

Så var det gullfiskene sin tur.

Petter og jeg passet på så fisken holdt seg samlet mens vi tappet ut vannet……og Urian holdt vakt i tilfelle noen av dem skulle ta benen fatt :-D……eller det kanskje skulle komme noen fisketyver på veien 😉

Vinterens hule er klar for innflytting.

To stooooore oksygensteiner er noe av trikset for å skape trivsel.

Akvariumet får hvile i år. All fisken skal i innedammen, men den kan jo være grei å ha som sykestue hvis vi skulle få behov for det i løpet av vinteren.

Regimet videre nå er å skifte 10 – 20 % vann hver 3. dag, mate litt annen hver dag før vi går over til å bytte vann en gang i uka og mate hver dag……når temperaturen er oppe i 20%.

Sommeren med fiskene har gått bra. Et par fisker har havnet i magen til Petter, noen hunner har blitt jaget ihjel og to pumper har gått føyken, men ellers har alt vært bra.

Mens jeg har sittet med nesa i bøkene eller med oppgaveskriving har Egil og Andreas lempet inn 7 tonn med høy og 144 tunge baller med flis, så hesten er sørget for gjennom vinteren. Egil har «pusset opp» innheiningen til hestene og fordelt 13 tonn med subus, malt på huset og snekret litt.

Gutta boys, Petter og Urian er i ferd med å finne ut av ting, men må fortsatt passes på. Mye missforståelser og en noe yppal Urian gjør at vi fortsatt går litt på nåler fortsatt.

Ellers er alt bra med folk og dyr. Nelly blir stadig litt bedere, men har fortsatt menge måneder foran seg med hvile og slanking.

Denne helgen blir nok litt spesiell da det er Kamilla sin siste helg boende på Follofarmen. På mandag flytter jenta mi fra mammaen sin og det blir nok veldig rart. I morgen skal vi spise avskjedsmiddag og kose oss.

I løpet av høstferien blir det nok både en avksjedsblogg fra mamma til Kamilla, et innlegg fra ungdommens nye «krybbe», kanskje en kakeblogg og litt mer dyreblogging.

Ha en strålende helg alle sammen. Jeg blir veldig glad hvis dere vil gå inn på Follofarmens FaceBook side å «like» (hvis dere ikke allerede har gjort det) og kansje få deres venner til å gjøre det samme.

Vi blogges 🙂 klem

Petter og rotta

Hei og god søndags morgen 🙂

Jeg har vært gressenke siden torsdag morgen, men i dag kommer bonden hjem fra seminar i fjellheimen 🙂 Jeg må innrømme at det er litt kjedelig når han er borte (spesielt når formen ikke har vært helt på topp), men samtidig er det også litt godt å kjenne på at jeg klarer å håndtere farmen alene……..med litt hjelp fra ungdommen som har pakket høy, vært med på ridetur, laget mat og handlet.

Dagens innlegg egner seg ikke for sart sjeler, som dere kanskje allerede har sett av det første bildet. Etter å ha foret hestene frokost i dag morres, hørte jeg Petter komme med et lite hyl. Jeg trodde han klødde seg i øret så han fikk vondt, noe han har for (u)vane å gjøre, og kjeftet litt på han. Ved nermere ettersyn oppdaget jeg at utbruddet ikke skyldtes smerte, men ekstase 🙂

Stolt som en hane og med skjelvende kropp viste han frem sin første storfangst. Petter er en dreven musefanger, men dette er hans først storfangst……en vånd (jordrotte).

Jeg må innrømme at jeg synes det er litt trist når hundene eller Pus kommer med de stakkars små gnagerene, men sånn er naturen. Vånd kan gjøre store skader på hagen og er veldig glad i vannplanter, så det er jo bra Petter rydder opp. Jeg synes den liknet litt på et lite marsvin og den lille søte rakkeren var allerede «dead as a doornail» 🙁

«Hei! Våkn opp’a kamerat!»

«Puster’n eller?»

«Får gi’n litt hjertemassasje så kansje han kvikner til»

«Nei!, det hjalp ingen ting. Kanskje litt intens stirring hjelper?»

Melis: «Hva har du der a Petter? Oi!! Det er en kjempemus jo!»

Petter: «Ja, det er en kjempemus, men den har slutta å virke. Ligger bare der! Kanskje han våkner hvis jeg kaster han opp i lufta?»

Melis: «Ja, prøv da vel»

«Virka ikke det heller! Han er min Melis, så hold deg unna!»

Melis: «Phø! Bryr meg ikke om den kjempemusa jeg. Virker jo ikke engang jo!»

«Kanskje han bare trenger seg en liten lur. Holder’n med selskap jeg…zzzzzz»

Jeg vet faktisk ikke hvor mye av denne jakt-aktiviteten Petter forstår. Han har helt tydelig et jaktinstinkt, men om han forstår at han dreper , det er jeg litt usikker på. Før rullet han seg bare på «byttene» sine (som resulterte i at han moste de til døde) og bar de forsiktig i munnen. Etter at han fikk konkurranse av Melis avliver han dem raskt med fortennene. Det virker som han synes det er ekkelt å bite i dem og etterpå virker han svært overrasket over at de ikke rører på seg 😀

En god jeger kamuflerer seg så han ikke blir oppdaget av byttedyrene. Dette er et instinkt som tydelig også ligger i Petter. Etter storfangsten rullet han seg lenge og vel i en stor haug med fersk hestebæsj….før han ba om å få komme inn! Inge har vist forstalt han at kamufleringen bør skje før jakten og ikke etter 😀

Vånden la jeg på andre siden av gjerdet og gjett hvem som sitter skjelvende på innsiden og synes det er grådig urettferdig at han ligger der? 🙂

Ha en strålende søndag alle sammen 🙂

Vi blogges 🙂 Klem

Bli med på kjøretur med frieserhestene Duco og Zaino

Hei 🙂

Selv om jeg i flere dager har hatt nesa dypt begravet i servietter, påskeegg og glitter ble det i helgen tid til litt annet også. Jeg må jo få med meg det fine været også 🙂

Etter å ha lekt seg i leira i flere uker var hestene overmodne for en vask.

Å vaske ansiktet er helt pyton! Vann i nesa, munn og øynene kan få den fineste merra til å stritte imot, men her slipper ingen unna.

Mens jeg vasket og barberte, fikset Egil noen tekniske utfordringer med den nye vogna. Etter å ha sveiset og skrudd var vi klar for å prøve det nye vidundered. I videoen har jeg forsøkt å gi dere en liten følelse av hvordan det er å sitte i en vogn bak våre sorte perler. De er så utrent så vi måtte ta det veldig med ro, men dere får kanskje et lite inntrykk 🙂 Enjoy 🙂

Guttene har ikke gått i par på et år så de er litt i utrent, men det var ikke verst til å være så lenge siden. Vogna fungerte bra, men det gjenstår noen tekniske utfordringer fortsatt (som jeg ikke skal kjede dere med). Jeg synes den var veldig høy å komme opp i, men ellers var den fin.

Etter turen ble det tid til litt hunderisering også. Godt med gode hjelpere, men disse hjelperene er ikke akkurat hjelpsomme. Ikke lett å barbere med to hundesnuter mellom maskinen og Melis. Det gjør ikke saken noe lettere når den som barberes samtidig benytter en hver mulighet til å snike seg unna.

«Liker ikke!», men når man ikke har pels som skjermer for solen må det lille man har fjernes så vi kan komme til med solkrem. Det må til på en solelsker som Melis. Hun benytter en hver anledning til å slikk så mye sol som mulig.

Urian har fått mye pels som dekker ganske bra, så han får beholde pelsen i sommer. Ser jo ikke veldig ut som en liten nakengutt, men vi synes han kler den noe rufsete looken 🙂

Som vanlig blir Urian veldig amorøs når han eller Melis blir stelt og det ble en slitsom kveld for både Melis, Urian og oss tobente som måtte høre på piping og knurring i flere timer. Da var det godt å kunne ta en tur til mamma i Oslo med guttene slik at Melis (og vi) kunne få litt fred 🙂

Deilig med helger hvor vi får vært sammen med dyrene. Det blir alt for liten tid til det, men målet er stadig å sette av mer tid til å kose oss med dem.

Koser meg fortsatt med lim og servietter og nå lager jeg fine lykter også med samme teknikk. Noen husker kanskje at jeg viste dere noen mystiske små esker som jeg hevdet inneholdt verdens fineste påskepynt. Nå har jeg fått alle og kommer snart til å blogge om både dette og lyktene så her er det bare å følge med.

Blir fortsatt like glad hver gang noen vil legge igjen noen ord til meg så bruk gjerne kommentarfeltet. Bloggen er fortsatt en liten blogg lesermessig, men jeg har doblet lesertallene i løpet av de ca 10 månedene jeg har blogget og det er jo helt fantastisk. Hvis dere har lyst til å hjelpe til og mener dette er en blogg flere kan ha glede av, så blir jeg veldig glad hvis dere f.eks deler den på Facebook. Når dere gjør det får jeg masse mere lesere og det vil jeg veldig gjerne ha. Tusen takk til dere som allerede gjør dette. Det har gitt resultater 🙂

Ha en fantastisk uke alle sammen 🙂

Vi blogges 🙂 Klem

Petter 6 år

Hei alle blogglesere 🙂

Hurra for meg! I dag har jeg bursdag:-) Egentlig blir jeg 42 år, men menneskene kaller det 6 år. For de som ikke kjenner meg så heter jeg Petter og er en blanding av golden retriever (mor) og labrador (far).

Jeg er født i Danmark og tilbrakte de første ukene av mitt liv sammen med mamma’n min Lady, minse søske, en cocer spanielen , en flokk sorte perler, mamma Miriam og hennes tobente familie.

Mine uker i Danmark var preget av masse kos og lek. Vi var en søskenflokk på 10 og mamma var en veldig omsorgsfull dame som har født masse barn.

Når jeg var ca 10 uker måtte jeg reise fra min store, flotte famile og sammen med 2-3 av minse søsken la vi ut på en lang reise med bil og båt å hvnet til slutt i Norge. Søsknene mine dro til hvert sitt sted og til slutt satt jeg helt alene i bilen. Jeg husker jeg synes det var litt skummelt, men mamma Miriam og pappa Søren trøstet meg å sa det kom til å gå bra. Sent en ettermiddag i mai 2006 kom vi frem til mitt nye hjem. Alle snakket med lyse, myke stemmer, men jeg syntes fortsatt det var litt skummelt. Mamma Miriam bar meg inn i et lite sort hus og der fikk jeg hilse på en gammel labrador som het Simba. Han snakket ikke med lys og myk stemme, men brølte til meg når jeg forsøkte å leke litt med han. Da ble jeg litt redd igjen.

Mamma Miriam og pappa Søren ble hos meg noen dager og min nye mamma Nina og søster Kamilla sov sammen med meg på gulvet i gangen den første natten. Det var jeg glad for, for jeg savnet min mamma Lady og alle søsknene mine. Jeg fikk hilse på Pus, men hun hadde heller ikke lys, myk stemme, men freste og sa hun ville fike til meg hvis jeg ikke lot henne være i fred. Jeg ble fort familiens midtpunkt og sjarmerte alle, enda jeg fant på mye ugang. Jeg elsket å spise sko, men når jeg spiste mammas nye sandaler med masse perler på og det var perler i hele huset, da ble mamma sint. Hun ble ikke så glad når jeg spiste opp kaviartuber, leverposteibokser og glasslysestaker heller, men da fikk jeg masse oppmerksomhet. De var redd jeg skulle skade maven min, men det gjorde jeg ikke 🙂 Både perler, metall og glass kom ut den rigktige veien 😉

Jeg ble fort venner med både Simba og Pus. Så fort jeg hadde lært meg at Simba hadde vondt i bakparten og å holde meg unna den enden når jeg lekte, ble vi veldig gode venner. Simba var sjefen, men jeg elsket å erte han. Pus er en jentepus og når jeg gjorde meg veldig liten og myk, å lot henne vaske meg, så tror jeg hun fikk litt morsfølelser for meg og vi ble også gode venner. Pus lærte meg å fange mus og at man kan fiske i dammen.

Mine to første år var kjempefine. Simba og jeg var mye ute i hagen sammen og han lærte meg at det var vår jobb å passe på huset. Han var en gammel mann og orket ikke så mye, men vi koste oss sammen likevel.

Jeg fikk en god kompis i Dino, som bor hos besteforeldrene mine i byen og kompisen til Simba, dachsen Pluto, som hadde hytte over veien for oss, ble også en kompis av meg. Jeg fikk være med på rideturer og ble også god kompis med mamma sin hest Duco. Zaino, som bodde hos Miriam sammen med meg, og Nelly synes nok ikke det var like morro med en hundevalp, men de er ganske greie de også.

En sen og kald vinterkveld ble min gode venn Simba veldig syk. Mamma og pappa sa jeg måtte ta farvel med han og så bar de han ut i bilen å kjørte av gårde med han. Jeg vet ikke hva farvel betyr, men Simba kom aldri hjem igjen og alle de tobente gråt den kvelden. Jeg ble helt alene om å vokte hagen og visste ikke helt hvor plassen min var lenger. Når man har vært lillebror så lenge og plutselig ikke har noen storebror er det ikke så lett å vite hva man er lenger. Jeg passet på alle så godt jeg kunne, men oppgaven ble litt stor og når Pluto også ble borte følte jeg at jeg måtte passe på hele veien og alle hagene.

Pappa og jeg begravde Simba i dammen så da er han liksom fortsatt her å hjelper meg å passe på hagen 🙂

I september 2009 fant mamma og pappa ut at jeg trengte en kompis. Jeg gledet meg, men når de kom hjem med en bitte liten naken tass som het Urian, ble jeg litt skuffet. Han var redd for alt og når jeg prøvde å leke med han fikk jeg kjeft. Jeg holdt meg unna en stund, men så husket jeg hvordan Simba hadde tatt meg under sin vinge og bestemte meg for at jeg fikk lære den lille tassen litt om livet.

Jeg lærte han å ligge i sengen….

……og sofaen,

å tygge bein….

og at foran peisen er et godt sted å ligge om vinteren. En dag prøvde jeg å lære han å ikke knurre til meg når vi spiser. Jeg tok han i luggen og ristet han alt jeg kunne. Så sint har jeg aldri sett mamma og pappa, så jeg har ikke gjort det flere ganger.

Noen uker etter at Urian hadde kommet hit, kom tanta hans, Melis. Hun er ei ok dame, men litt for liten for min smak. Melis sover mye, men hun er en kløpper til å fange mus og hun får lov til å riste Urian 🙂

Jeg trives her på Follfarmen, selv om det godt kunne vært litt flere turer. Urian og Melis hjelper meg å passe på hagen. Det er bra å være storebror, selv om jeg synes Urian får litt mye oppmerksomhet. Sånn var det vel for Simba når jeg kom hit også.

Dagen har jeg feiret med tur i skogen og kalkunmiddag (kalkun, poteter, fløtesaus og grønnsaker) 🙂 Nå skal jeg ta kveldsrunden i hagen og så er det suffen sammen med resten av familien 🙂

Voff voff 🙂 voff voff 🙂

Follofarmen ønsker alle lesere et strålende 2012

Hei alle sammen og et riktig godt nytt år 🙂

Tuuuusen takk for 2011 og for at dere har brukt tid (som de fleste av oss har alt for lite av) på å følge våre liv her på Follofarmen. 2011 må vel sies å være mitt livs verste år med pappas bortgang, familekriser og smått og stort av problemer her på Follofarmen. Men en positv ting jeg vil huske fra dette året er oppstart av denne bloggen. I bloggsammenheng er dette fortsatt en bitte liten blogg, men ikke for meg. Så lenge jeg vet det er en leser i andre enden blir jeg altid inspirert og ydmyk over at noen faktisk setter av tid til oss 🙂 Bloggen har vært til både trøst i tunge stunder og en inspirasjon til å sette av tind til å holde på med ting jeg elsker. Jeg gleder meg til å se hvordan bloggen vil utvikle seg det neste året og til å bli bedere kjent med derer lesere.

Håper dere hadde en fin feiring i går og at dere ikke har gitt dere selv for mange og strenge nyttårsforsetter 😉 Jeg er en dame som alltid skal begynne et nytt og bedere liv hver mandag eller hvert nytt år. Jeg har alltid mange forsetter og i år er nok intet unntak. Jeg ønsker å:

bli flinkere til å ta vare på meg selv (slutte å røyke, gå ned i vekt, meditere, sete grenser, kose meg mer, være mer sammen med venner osv. osv.)
bruke mer tid på dyrene
få et/en mer ryddig og organisert hjem/farm
blogge mer

Ikke minst håper jeg dette er året hvor jeg kan komme tilbake til et yrkesaktivt liv og faget mitt (sosionom) som jeg savner veldig!

Her på Follofarmen var det en usedvanlig rolig dag. Her er det flere av dyrene som ikke liker alle rakettsmellene så Egil og jeg har gjort det til en tradisjon at vi er hjemme på nyttårsaften og ser til dyrene, men mer om det senere. Det har jo ikke blitt så mye blogging som jeg hadde ønsket denne julen så her kommer en liten oppsummering av de siste dagene i romjulen.

Etter alt som har skjedd var vi veldig slitne etter julefeiringen og tredje og fjerde dag ble veldig stille og rolig. Vi skulle hatt mamma og Dino på besøk, men de var også slitne så de slappet også av hjemme.

Femte dag satte Egil og jeg nesa mot den dype Finnskogen for å tilbringe et par dager med våre gode denner Mette og Werner. Jeg gledet meg enormt til et par dager borte og med litt etterlengtet hvile. Får alltid en ro over meg når jeg kommer til Kongsvinger hvor jeg tilbragte det meste av fridager og ferier i barndommen.

Mette, min gode venninne gjennom 40 år, hadde invitert 8 til julekoldtbor og laget masse deilig mat til ………ca 40 personer 😀 (noe jeg kjenner meg veldig igjen i 🙂 ) Her var det selvskutt rådyr og elg, hjemmelgat potetsalat, sylte, flere typer sild, laks, reker og scampi, ribbe, kylling, egg og salat m.m. Alt man kan ønske seg på et norsk julebord. Regner med at de har mat ut 2012. Egil gjorde sitt beste for å gi de litt omsetning på maten, men selv ikke hans appetit gav merkbare reduksjoner på mengden.

Jeg lar jo ikke en sjanse til å pynte litt kaker gå fra meg så jeg hadde med en marspankake, cupcakes og punsjeboller.

Marsipankaken var en julepyntet «lukket valnøtt» med bringebær og valnøttkrem. Jeg hadde for lite hvit marsipan så det var ikke en av mine best utførte kaker, men når pynten var på hadde jeg klart å skjule en del av mine «synder» 🙂 Jeg får helt flass når marsipanen krøller seg i kantene, men man kan ikke være like heldig hver gang.

Kaken var bl.a pyntet med julestjerner og christtornblader som jeg laget med utstikkere m/ejektor. Disse finner du både på kakeboksen.no og Cacas.

Litt for sent i pynteprosessen fant jeg ut at jeg skulle lage min første sløyfe i marsipan. Den rakk ikke å stivne/hardne nok og det manglet litt på teknikken, men det liknet hvert fall litt på en sløyfe. Litt for sent fant jeg ut at jeg heller budre brukt gullglitter rundt kanten, men da var allerede raibow dust glitter på plass så jeg får heller huske det til neste gang.

Jeg laget julestjernene i rosa figurmarsipan med jordbærsmak fra Odense som jeg farget rød. Den smaker veldig god og jeg kan anbefale den på det sterkeste 🙂 Du fnner den i de fleste matbutikker.

Kaken smakte delig, om jeg kan si det selv 😉

Cupcakesene var denne gangen eplekake med krem i gullfarget former.

Jeg laget små juletrær av krem som jeg farget grønn og sprøytet på med en M1 tipp. Stjernen var laget i gul marsipan som jeg dyppet i gullglitter og juletrepynten var stjernestrø i ass. farger.

De julepyntede punsjebollene har jeg jo laget et innlegg om før, men de tok seg godt ut sammen med de andre «julekakene».

Etter all julematen var det ikke store innrykket som ble gjort i kakene så jeg regner med at vertskapet har kaker omtrent like lenge som de har mat 😀

Selv om det alltid er like hyggelg å treffe vår venner fra Hedmarken, var det denne gangen to nye medlemmer av familien vi hadde gledet oss til å møte. Lille «Knerten» som er blanding av chiwawa og papillon. Med sine ca 300 gram og 12 uker lange liv, er han den minste hunden jeg har sett noen gang, men han var en tøff liten gutt med helt egne og klare meninger.

Ikke lett å finne klær til en så liten krabat, men det gav meg en mulighet til å prøve ut et råd jeg selv fikk når våre var små (men aldri fikk prøvd ut). Du kan lage fine og billige hundegensere av armer på gamle gensere. Bare klipp av den ytterste delen av armen i ønsket lenge. Klipp hull til frambena og plass til tissefanten hvis du har hanhund og vips så har du en fin genser. Til knerten brukte vi benet på en gammel buke etter Mettes barneban. Det er ikke alle små gutter som tar seg sååå godt ut i lilla kamuflasje som denne lille karen 🙂

Når man har sånne masete «filletanter» på besøk er det godt å ha et eget lite krypinn å gjemme seg litt vekk i 🙂

Den andre nykommeren vi gledet oss til å møte var denne lille frøknen, den 1,5 år gamle dreveren Frøya. Hun hadde et nydelig vesen og fikk masse kos av et «hundeabstinent» ektepar fra Follofarmen som hadde reist fra alle sine firbente.

Man kan jo ikke la være å klø henne litt på magen når hun ligger sånn ? 🙂

Vår lille ferie ble avsluttet litt bråere og tidligere enn beregnet da vi måtte reise hjem å rydde opp i en «liten» hjemlig krise. Etter en nattlig kjøretur på glatta, uten pigger, som jeg ikke kommer til å glemme med det første, kom vi hjem tidlig på morgnen på årets siste dag. Det ble ikke noe søvn på meg denne natten så nyttårsaften ble, for min del, tilbrakt for det meste sovende sofaen. Egil løp i skydsel mellom egnstelige hester som gjevnlig ble foret med godbiter og fikk høre på radioen for å overdøve smellene på utsiden og en skjelvende Petter som hadde søkt tilflukt i min garderobe.