Gøy på landet, men bedre i byen for hunder

mde

Hei 🙂

Annen hver dag er vi i Oslo og lufter hunden til mamma, Dino. Vi får ofte høre at vi er så heldige som bor på landet når vi har hunder og det synes som om den generelle holdningen er at det er best å bo som oss når man har hund. Vi har hatt hund både i byen og på landet og jeg er ikke sikker på om jeg er enig i denne teorien.

Hunder, er som oss mennesker, flokkdyr og veldig sosiale vesner. Selv om de har store områder å løpe på her på landet og stor hage som de kan gå ut i når de har lyst, tror jeg alikevel at hundene foretrekker byen. Det skjer mye mer for hundene i byen. Mye mer å lukte på, masse hunder og mennesker å hilse på, busser, biler, sykler og barn som leker. For hundene er det flere opplevelser og for oss mennesker er det mye lettere å sosialisere hundene i byen.

mde

Når hundene forstår at vi skal ut å gå, går de fra en rolig flokk til et hylende, bjeffende, hysterisk gjeng. Fullstendig galemathias! Prøvde å ta bilder, men det var helt nytteløst. Skal filme de en gang så dere får se. Det er kaldt og da kommer kineserenes noe vell utstyrte garderobe godt med.

dav

Kjøre bil kan også være en opplevelse med denne gjengen. De er flinke til de kjenner seg igjen og da setter Follos Kineserkor i gang. Melis vræler som en stukken gris, Urian uler eller piper så man får gnagsår på hjernen og Petter bjeffer. Ingen står stille så igjen er det nesten umulig å ta bilde.

mde

Så bærer det av sted til storbyen.

dav

Endelig fremme når hysteriet nye høyder og det er ikke med stolthet jeg lukker opp bakluka på bilen og avdekker gjøkeredet som står baki og vræler så det gjaller i husveggene. De snuser som gale, knurrer, bjeffer, sparker i bena og drar som om det skulle stå om liv å gjøre. Dino er jo en bygutt og tar det hele med knusende ro. Ikke vanskelig å se hvem som er bønder i byen.

mde

Jeg går ikke med alle fire hundene alene og dette bildet forklarer kanskje hvorfor – det blir lett knute på «tråden» og med over 90kg hund i bånd blir det i overkant å håndtere når vi treffer andre hunder. Disse hundene har dessverre ikke sett Cesar Milan og hans «pack» som i ryddig formasjon følger sin leder. Dette er sirkus-Follo på tur 🙂

Hvis du bor i byen og har lyst på hund, så er mitt råd at du ikke lar deg stoppe av hvor du bor. Så lenge du velger en hund som passer din livsstil og ditt lynne og tilfredsstiller rasens behov kan du gi en hun et godt, sosialt hundeliv i byen. Det krever langt mer av eier å sosialisere hunder på landet. Vi har gått kurs og vært på sosiale treff med hundene i deres oppvekst, men de blir lett territoriale vaktbikkjer når de bor som vi gjør. De blir lett underernært på nyheter og det lille de ser som beveger seg blir høylytt kommentert.

Beklager den dårlige kvaliteten på bildene i dette innlegget, men det var ikke så lett å ta bilder i dette kaoset og lyset.

Vi blogges 🙂 Klem og voff voff!

Urian amorøs i marius

Hei 🙂

For en deilig høstdag. Vi rydder bort sommeren og det er ingen liten oppgave. Det er litt vemodig, men jeg liker endringene i årstider så det er litt deilig også…….og så kan jeg pynte litt «på nytt» ute og det er jo alltid morro 🙂

En av fordelene med å blogge er at man er så heldig å knytte bekjentskap med mennesker man ellers trolig aldri hadde kommet i kontakt med. Det er en av grunnene til at det er så stas når noen av dere benytter kommentarfeltet og legger igjen noen ord til meg. En av de som ofte gjør det og som har vært med oss nesten fra jeg begynte å blogge er Frøydis 🙂 Etter å ha sett noen bilder av noen flotte Mariusgensere hun hadde strikket til hunder, våget jeg meg på å spørre om hun kunne strikke et par til Melis og Urian. Jeg var så heldig at hun sa ja og i dag kan jeg vise dere de utrolig fine genserene hun har laget.

Det var ikke bare jeg som satt pris på de fine genserene. Melis har hutret litt ute de siste dagene, men i dag kunne hun nyte uteværet med en god ull-mariusgenser. Urian syntes nok både han selv og Melis ble veeeeeeeldig fine for han ble  veeeeeeeelig amorøs og har gått etter Melis å «jukket» og pepet i timesvis etter at de fikk prøve de nye plaggene.

«Gi deg a Urian!»

«Jeg sa gi deg!!!!»

«Jeg sa GI DEG URIAN!!!!!!!!»

«Fort deg å ta bilde da modern…….før han plageånden kommer tilbake!»

«Plageånd!?……..hvor?……hvem da?»

«Ser ikke noen plageånd jeg?»

«Har du sett’n eller moder’n?»

«Du er ikke akkurat den skarpeste kniven i skuffen Urian?!»

«Hæ?!……er’n i skuffen?……skjønner ikke hva du snakker om jeg Melis?…….Denne genseren klør litt……(riste) (riste)…….sånn! det var beder»

«Nå må dere si tusen takk til Frøydis for de fine genserene da»

«Hæ!? Frøydis?…….hvor?…….hvem da?»

«Herregud Urian!! Dama som har strikket de fine genserene til oss vel! Tusen takk Frøydis. De er kjempefine »

«Plageånd?…….i skuffen?…….med Frøydis som har strikket genser med kniv?!……..skjønner fortsatt ingen ting jeg!»

«BARE SI TAKK URIAN!!!!»

«Ja vel………ta det med ro a Melis?!…….TUSEN TAKK FRØYDIS!»

 

Vi blogges 🙂 høstklem

 

Petter og rotta

Hei og god søndags morgen 🙂

Jeg har vært gressenke siden torsdag morgen, men i dag kommer bonden hjem fra seminar i fjellheimen 🙂 Jeg må innrømme at det er litt kjedelig når han er borte (spesielt når formen ikke har vært helt på topp), men samtidig er det også litt godt å kjenne på at jeg klarer å håndtere farmen alene……..med litt hjelp fra ungdommen som har pakket høy, vært med på ridetur, laget mat og handlet.

Dagens innlegg egner seg ikke for sart sjeler, som dere kanskje allerede har sett av det første bildet. Etter å ha foret hestene frokost i dag morres, hørte jeg Petter komme med et lite hyl. Jeg trodde han klødde seg i øret så han fikk vondt, noe han har for (u)vane å gjøre, og kjeftet litt på han. Ved nermere ettersyn oppdaget jeg at utbruddet ikke skyldtes smerte, men ekstase 🙂

Stolt som en hane og med skjelvende kropp viste han frem sin første storfangst. Petter er en dreven musefanger, men dette er hans først storfangst……en vånd (jordrotte).

Jeg må innrømme at jeg synes det er litt trist når hundene eller Pus kommer med de stakkars små gnagerene, men sånn er naturen. Vånd kan gjøre store skader på hagen og er veldig glad i vannplanter, så det er jo bra Petter rydder opp. Jeg synes den liknet litt på et lite marsvin og den lille søte rakkeren var allerede «dead as a doornail» 🙁

«Hei! Våkn opp’a kamerat!»

«Puster’n eller?»

«Får gi’n litt hjertemassasje så kansje han kvikner til»

«Nei!, det hjalp ingen ting. Kanskje litt intens stirring hjelper?»

Melis: «Hva har du der a Petter? Oi!! Det er en kjempemus jo!»

Petter: «Ja, det er en kjempemus, men den har slutta å virke. Ligger bare der! Kanskje han våkner hvis jeg kaster han opp i lufta?»

Melis: «Ja, prøv da vel»

«Virka ikke det heller! Han er min Melis, så hold deg unna!»

Melis: «Phø! Bryr meg ikke om den kjempemusa jeg. Virker jo ikke engang jo!»

«Kanskje han bare trenger seg en liten lur. Holder’n med selskap jeg…zzzzzz»

 

Jeg vet faktisk ikke hvor mye av denne jakt-aktiviteten Petter forstår. Han har helt tydelig et jaktinstinkt, men om han forstår at han dreper , det er jeg litt usikker på. Før rullet han seg bare på «byttene» sine (som resulterte i at han moste de til døde) og bar de forsiktig i munnen. Etter at han fikk konkurranse av Melis avliver han dem raskt med fortennene. Det virker som han synes det er ekkelt å bite i dem og etterpå virker han svært overrasket over at de ikke rører på seg 😀

En god jeger kamuflerer seg så han ikke blir oppdaget av byttedyrene. Dette er et instinkt som tydelig også ligger i Petter. Etter storfangsten rullet han seg lenge og vel i en stor haug med fersk hestebæsj….før han ba om å få komme inn! Inge har vist forstalt han at kamufleringen bør skje før jakten og ikke etter 😀

Vånden la jeg på andre siden av gjerdet og gjett hvem som sitter skjelvende på innsiden og synes det er grådig urettferdig at han ligger der? 🙂

Ha en strålende søndag alle sammen 🙂

Vi blogges 🙂 Klem

 

Bli med på kjøretur med frieserhestene Duco og Zaino

Hei 🙂

Selv om jeg i flere dager har hatt nesa dypt begravet i servietter, påskeegg og glitter ble det i helgen tid til litt annet også. Jeg må jo få med meg det fine været også 🙂

Etter å ha lekt seg i leira i flere uker var hestene overmodne for en vask.

Å vaske ansiktet er helt pyton! Vann i nesa, munn og øynene kan få den fineste merra til å stritte imot, men her slipper ingen unna.

Mens jeg vasket og barberte, fikset Egil noen tekniske utfordringer med den nye vogna. Etter å ha sveiset og skrudd var vi klar for å prøve det nye vidundered. I videoen har jeg forsøkt å gi dere en liten følelse av hvordan det er å sitte i en vogn bak våre sorte perler. De er så utrent så vi måtte ta det veldig med ro, men dere får kanskje et lite inntrykk 🙂 Enjoy 🙂

Guttene har ikke gått i par på et år så de er litt i utrent, men det var ikke verst til å være så lenge siden. Vogna fungerte bra, men det gjenstår noen tekniske utfordringer fortsatt (som jeg ikke skal kjede dere med). Jeg synes den var veldig høy å komme opp i, men ellers var den fin.

Etter turen ble det tid til litt hunderisering også. Godt med gode hjelpere, men disse hjelperene er ikke akkurat hjelpsomme. Ikke lett å barbere med to hundesnuter mellom maskinen og Melis. Det gjør ikke saken noe lettere når den som barberes samtidig benytter en hver mulighet til å snike seg unna.

«Liker ikke!», men når man ikke har pels som skjermer for solen må det lille man har fjernes så vi kan komme til med solkrem. Det må til på en solelsker som Melis. Hun benytter en hver anledning til å slikk så mye sol som mulig.

Urian har fått mye pels som dekker ganske bra, så han får beholde pelsen i sommer. Ser jo ikke veldig ut som en liten nakengutt, men vi synes han kler den noe rufsete looken 🙂

Som vanlig blir Urian veldig amorøs når han eller Melis blir stelt og det ble en slitsom kveld for både Melis, Urian og oss tobente som måtte høre på piping og knurring i flere timer. Da var det godt å kunne ta en tur til mamma i Oslo med guttene slik at Melis (og vi) kunne få litt fred 🙂

Deilig med helger hvor vi får vært sammen med dyrene. Det blir alt for liten tid til det, men målet er stadig å sette av mer tid til å kose oss med dem.

Koser meg fortsatt med lim og servietter og nå lager jeg fine lykter også med samme teknikk. Noen husker kanskje at jeg viste dere noen mystiske små esker som jeg hevdet inneholdt verdens fineste påskepynt. Nå har jeg fått alle og kommer snart til å blogge om både dette og lyktene så her er det bare å følge med.

Blir fortsatt like glad hver gang noen vil legge igjen noen ord til meg så bruk gjerne kommentarfeltet. Bloggen er fortsatt en liten blogg lesermessig, men jeg har doblet lesertallene i løpet av de ca 10 månedene jeg har blogget og det er jo helt fantastisk. Hvis dere har lyst til å hjelpe til og mener dette er en blogg flere kan ha glede av, så blir jeg veldig glad hvis dere f.eks deler den på Facebook. Når dere gjør det får jeg masse mere lesere og det vil jeg veldig gjerne ha. Tusen takk til dere som allerede gjør dette. Det har gitt resultater 🙂

Ha en fantastisk uke alle sammen 🙂

Vi blogges 🙂 Klem

«Det ække lett å værra kuul…….når man har fått vaksine»

 

(leses med Kongsbergknekk i knærne og tregt «Plata-sig»)

Urian: dø Petter esse?

Petter: Hva virr’u a esse?

Urian: I det siste har jeg liksom esse, gått og tenkt meg om litt esse, og finni ut esse, atte jeg er å’leit esse, men verden er kjip esse, så jeg sier det nå esse, mens det er lenge igjen til jul esse, det ække lett å værra kuul esse

Petter: Hæææ?

Urian: Her i går esse, stakk det innom en kis esse, han stakk meg med en nål esse, jeg følte meg snål esse, og så vill’n ha stål esse.

Petter: Stål? Jæ har aldri hørt makan til gnål esse

Urian: Jeg sa: Virru ha flatt stål, fotstål, rundt stål, rustfritt stål, krom eller vanadium,
mangan eller magnesium esse Og han sa: Jæ trenger gryn esse Og jeg sa: Virru ha bygg-gryn, havregryn, sagogryn, risengryn, og helkorn, halvkorn, sammalt korn og
finmalt korn

Petter: kuul’n esse

Urian: Mener’u sett’n i kjøleskape’ esse?

Petter: Jeg mener løye’n esse

Urian: Det er vindstille ute esse

Petter: glem det esse

Urian: Jæ kjente meg utfrika i går esse, så jæ tok en tur  i stallen esse, for å få kuula ned hjernebarken esse, og der traff jæ en speedkis som het Duco. Jæ spørt’n: Har du no’ syre esse? han sa: Virru ha saltsyre, eddiksyre, svovelsyre,
maursyre, garvesyre, blåsyre, pedalsyre, magasyre

Petter: Magasyre???……har’u frika helt ut elle’?…..esse

Urian: Jæ sa: Harru en rev esse?, og han sa: Rødrev, blårev, sølvrev, hvitrev, tamrev,
villrev, Jydske rev og Skagerrak. Jæ har no godt gress esse. Jæ sa: Har’u ikke an’t å melde, og han sa: Fire hjerter
Og jeg sa: glem det, jeg følte mæ tråkka på, langt ute og langt nede esse. Det va’kke en hipp kis esse

Petter: Duco er en kul kis han esse

Urian: dø Melis esse?

Melis: la mæ værra i fred’a esse

Urian: Si mæ, ær’u hypp på meg esse?

Melis: Hypokonder, hypotek, hypofyse, hypotese

Urian: Jeg er hypp på et nummer esse!

Melis: Fjorten, seksten, enogtjue, firogtjue, syvogtyve, åttogtredve, hundreogfemogseksti, ni, hundre og tre tusen sjuhundreogfemogseksti

Urian: Jeg er hypp på et stikk esse!

Melis: Værsågod, virru ha bistikk, vepsestikk, myggestikk, sistestikk, fem kort, lårkort, svarteper og poker

Urian: Glem det esse……jeg er sliiiiten esse

Pus: HALLO!!!!!…….Kisen var VETERINÆR!……..og spøyta var VAKSINE!………og jeg er SLITEN!………så VÆR STILLE!………ESSE!

En lite innlegg fra en sliten gjeng som alle fikk vaksine i går 🙂 Takk til Øystein Sunde for inspirasjon (Desverre ingen bilder da den utskremte bonde-fotografen ikke fikk tatt et eneste bilde av de 7 dyrene som fikk vaksine…….knurr!)

Vi blogges 🙂 Klem

Melis blir torturert

 

Hei 🙂

På Follofarmen er vi veldig glad i dyr, men noen ganger må vi gjøre ting med dyrene som de ikke setter pris på i det hele tatt. Hestene synes det er helt unødvendig å tilbringe noe som helst tid på en ridebane eller å stelle tennene eller rennende øyne. Sårstell på Pus etter at hun har vært ute å hilst på nabokattene om natten er ikke poppulært heller ikke å bli tvangsforet med flytende medisiner. Fisken like forståelig nok ikke å bli fanget og flyttet på. Neglklipp er en aktivitet som for enkelte av hundene (les: Petter og Melis) kan fortone seg som rene torturen. Det er ikke det at det gjør vondt, men det kunne jo hende at det kom til å gjøre vondt. Petter oppfører seg som om vi tar fra han noe livsviktig for hver negl som blir klippet. Melis derimot hyler så vi hopper himmelhøyt…….i tilfelle det skulle komme til å gjøre vondt. Når hun synes vi har hærset med henne hevner hun seg nesten alltid på Urian.

Vi blogges 🙂 Klem

Chinese Crested

Hei 🙂 

To av våre tre hunder, Melis og Urian, er av rasen Chinese Crested og i dette innlegget tenkte jeg å presentere dere for rasen og våre to raringer.

Chinese crested , eller kinesisk nakenhund som mange kaller den, er en miniatyrhund som man mener har oppstått i Kina, men som har en rasestandard som stammer fra Storbritannia. Den finnes i to varianter, kalt chinese crested(hårløs) og chinese crested powderpuff (med pels), som har samme rasestandard ( Wikipedia )

Fil:Chinese Crested Dog Powderpuff Laura e Gianni.jpg
Powderpuff

Både den nakene og den pelsbekledde varianten er bærer av det recessive powderpuffgenet, men bare den hårløse varianten er bærer av hårløsgenet. Dette innebærer at det ikke er mulig å parre vekk powderpuffvarianten og begge variantene kan opptre i samme kull. Det hårløse genet er det dominante og dersom to hårløse individer parres får man statistisk sett 67% hårløse valper. Parrer man en hårløs med en powderpuff, vil man statistisk sett få 50% behåret og 50% hårløse, og parrer en to powderpuffer får man alltid 100% behårende valper(Wikipedia).

Urian, bare noen timer gammel

 

Chinese crested regnes som en atletisk, snill, våken og intelligent hund som har en stor grad av personlighet og passer godt inn i de fleste familieforhold. Den sies å være utpreget sosial og meget lojal, og den skal normalt gå godt sammen med andre kjæledyr. Den kan være noe reservert ovenfor fremmede, men ikke utpreget og skjelden fiendtlig. Hårløsvarianten trenger imidlertid noen hensyn når den ferdes ute i naturen, siden den på grunn av sin manglende behåring har lettere for å få rifter og skader i huden (Wiki).

Noen hevder at såkalte nakenhunder har en generelt høyere kroppstemperatur enn andre hunderaser (opp mot 40°C sier noen), men dette medfører ikke riktighet. Det korrekte er at kroppstemperaturen er som for hunder flest, altså omkring 38°C (Wiki).

Genfeilen som gjør at hunden er naken kan også påvirke tannstatus og en naken Chinese Crested kan derfor mangle tenner. Den behårede skal ha normalt tannsett (Wikipedia). Genfeilen kan også gi andre uheldige resultater og dette ser man kanskje spesielt når nakenhunder parres med andre raser. Verdens styggeste hund Ellwood, som er blanding av Chinese Crested og Chihuahua, er et tydelig eksempel på dette.

Nakenhunder som er lyse i huden blir fort solbrente i sterk sol og trenger beskyttelse, enten i form av bekledning eller solkrem med høy solfaktor. Mørke nakehunder tåler imidlertid nesten like mye sol som hunder med behåring.

Chinese crested har noen arvelige belastninger med hensyn til sykdommer, men ikke mer enn andre miniatyrraser. Den kan derfor regnes som en normalt sunn småhund. Man bør sjekke rasen for patellaluksasjon (løse kneskåler), keratoconjunctivitus sicca (tørre øyne) og øyelyse regelmessig. Rasen kan også ha andre øyesykdommer, men disse er mindre utbredt (Wiki).

Melis som valp

Både Meli og Urian har øyesykdommen keratoconjunctivitus sicca / KCS (tørre øyne) og vil trolig være avhengig av medisiner resten av livet. KCS er en sykdom som skyldes nedsatt tåreproduksjon og behandles med bl.a kunstig tåreveske og en antibiotikaliknende krem.

Urian som valp

Den første nakne kineseren som ble en del av vår familie på Follofarmen var Urian. 8 uker gammel kom han fra en liten kennel i Oslo hvor han bodde sammen med 7 voksne damer (kinesere og storpuddel). Møtet med Petter, som var stor, sort og i sin verste hormon-manne-alder, ble nok litt skremmende for lille Urian, men det tok ikke lang tid før han fant ut at det egentli var ganske fint med en storebror.

Enstorebror var en han kunne slappe av på sofaen sammen med……..

…en å sove sammen med……

…en som kunne vise hvordan de store gutta slapper av på gulvet (noe nakne kinesere vanligvis ikke liker)……

……en å tygge bein sammen med……

….og ikke minst var det godt å ha en snill storebror som la seg ned for å leke når han forsto at Urian ble redd når han forsøkte å leke oppreist.

Andre ting behøvdes ikke å lære og er helt naturlig for en liten kineser, som å sove i senga…..

……eller i en ledig armkrok. Dette er en typisk posetur for kinesere og jeg er sikker på at de som har vært borti en vil kjenne den igjen.

Bare en drøy mnd etter at vi fikk Urian kom denne lille damen til oss. Hun var 2 1/2 år og grunnet øyesykdom kunne hun ikke brukes i avl og var sterilisert. Oppdretter spurte derfor om vi også ville gjøre Melis til en del av vå familie. Etter en liten tenkepause ble avgørelsen tatt på rent emosjonalt grunnlag og Melis, Urians tante, ble vår andre hund av rasen chinese crested.

Hun fant seg fort til rette og var en flink linten hjelper når det gjaldt å oppdra Urian.

Vår erfaring med rasen chinese crested har vært god. Vi var i utgangpunktet ikke «miniatyr-hunde-mennesker», men opplever rasen som veldig positiv. De er vell så mye hund som de større rasene. De er inelligente, knytter seg veldig til familien, har bøtter og spann av personlighet, er lærevillige, utholdne og utrolig spesielle.

Men ikke alt har vært like enkelt. Å få de husrene har vist seg å være vanskelig. Urian vil veldig gjerne markere på alt som ikke lukter Urian og Melis prøves å snike seg vekk for å gjøre sitt når det er kaldt eller ruskevær ute. De fryser om natten og vil derfor  sove i sengen vår. Den største utfordringen har vi med Urian som er en litt engstelig type når det kommer til nye mennesker eller dyr. At han er han-hund med en sterk kjønnsdrift og mye testosteron, har ytterligere forverret situasjonen og han har det siste halvåret vist frykt-aggresjon. Dette er en utrolig vanskelig adferd å endre og vi lever stadig i frykt for at han skal bite noen, noe han allerede har gjort en gang.

Chinese Crested er en hunderase vi kan anbefale på det sterkeste, men bare til de som vil gi hunden et hjem for livet. Rasen knytter seg så sterkt til eieren sin at de kan sørge seg ihjel hvis de blir omplassert. Man må også være villig til å følge opp behov for bekledning og solbeskyttelse.

Jeg vil senere lage innlegg på hver enkelt hund, men nå har dere i hvert fall blitt litt bedre kjent med rasen.

Vi blogges 🙂 Klem

Pus, mus og to kinesere

Hei 🙂

Håper ingen av dere har regnet bort. Vi kommer til å havne i Oslofjorden hvis dette været fortsetter ;-D Håper ikke dere synes jeg er alt for slapp på bloggingen. Ser at jeg fortsatt har en trofast liten kjerne som er inne daglig, selv når jeg ikke har nye innlegg, og det er kjempeflott. Håper dere vil fortsette å hjelpe meg med å spre bloggen og skrive kommentarer. Jeg er foeløpig er liten «fis» i denne store blogge-verden, men jeg synes det er kjempegøy og kommer ikke til å gi meg med det første. Håper jo selvfølgelig at jeg etterhvert vil få mange lesere, men så lenge dere følger med kommer jeg til å blogge.

Vi har begynt med innedammen og det blir kjempefint synes jeg. Mange kommer til å synes vi er spik spenna gærne når de ser hva vi har laget, men det er vel ikke noe nytt. Man får ikke mer morro enn man lager selv. Det kommer et innlegg om noen dager så får dere se. Mens vi står på hodet i fiskebua er de firbente aktive på egenhånd. Dagens innlegg var det Pus, Melis og Urian som sto for.

«Hmmmm?…….syns jeg hører noe jeg?»

«Tror det var her oppe kanskje?»

«Jepp! Der var det igjen!»

«Hallo! Er det noen der?…….komme da musa»

«Ser du eller modærn?……..fin?……Å nei! Nå kommer de masete kineserene. Hysj! Ikke pip sånn da. De kommer til å høre deg!»

Melis: «Urian! Se hva jeg rappa fra Pus!»

Pus: «Unskjyld!!!? Rappa!!? Jeg gav den til deg så jeg slapp det maset deres!»

Urian: «Hva er det a ? En pipeleke eller? Den piper jo»

Melis: » Nei, småen det der er «the real thing»»

Urian: «The real…… hva for noe?»

Melis: «En ekte mus! Har du ikke sett sånne før eller?»

Urian: «Æsj! Det var en sånn jeg svelget for noen uker siden når modærn prøvde å ta den fra meg. De smaker bæsj! Ikke vil de være i magen heller og kommer opp med en gang. Jeg går å ser hva modærn driver med jeg»

«Din mammadalt!……….. Lurer på om den piper hvis man trykker på den jeg?»

«Ja, det gjore den gitt…………AU! Den beit meg!………Jeg biter igjen hvis du gjør det der en gang til!……..AU!!!»

«Jøss! så stille den ble nå da?………….sover’n eller? Hallo!?»

«Ser du ikke at den er dau eller?»

«Dau?»

«Ja, død, vandret heden, reist til de evige musehull! Tror vel ikke at den lille figuren tåler at du setter tenna i’n»

«Da ruller jeg meg på den»

«Ruller deg på den? Hva er det du driver med a!»

«Vet ikke helt jeg, men jeg fikk en ustoppelig trang til å lukte mus plutselig»

«Herregud, for noen tullinger! Lukte mus?….ja,ja…hver sin lyst. Hva skal jeg gjøre nå da? Fange en fisk kankje?»

«Nei, modærn blir så gæærn………hva er det jeg har fått her a? Musegørr!!!??? Asj!»

«Tar meg en lur jeg, så kan jeg heller jakte når de nakne tullingene har lagt seg…………zzzzzzzzzzzzz»

Vi blogges 🙂 Klem

FolloFarmens badenymfer

Hei kjære lesere 🙂

Nok en fin sommerdag på østlandet. Vi bestemte oss for å være skikkelig flinke og nyte enda mer sommer. Gårsdagen ga blod på tann så vi pakket sammen til timer ved sjøen og dro av gårde i dag også. Vi fant en strand vi kunne være helt alene på bare noen hundre meter hjemmefra, slapp hundene løs og slo oss ned. Det tok bare et par timer før det skyet over å begynte å regne, men vi fikk badet og kost oss den tiden vi var der.

I dag hadde jeg utstyrt meg med både kamera og videokamera og som lovet i går har jeg laget en liten bade-video til dere. Jeg advarer mot sterke sener av undertegnede i badedrakt, men «er det sommer så er det sommer!» Man får bade med den kroppen man har 🙂

Her er FolloFarmens badenymfer og en landkrabbe:

Vi blogges 🙂 Klem

«Ei merr er ei merr om hu går på to eller fire»

«Ei merr er ei merr om hu går på to eller fire» sa en gammel stallmester. Jeg antar at det han siktet til , var at «damer» har visse felles trekk. Det sitter langt inne å innrømme det, men jeg må vel kansje, etter å ha omringet meg med begge kjønn fra flere arter, si meg litt enig. Jeg har lenge ment at sosialiseringen vår må ta på seg «skylden» for deler av de forskjellene som er på mann og kvinne. I dag tror jeg nok at det er langt mer enn jeg trodde som ligger i «genene»……….eller kanskje jeg burde si hormonene…….?

Når man har mange dyr blir nemlig hormoner og kjønn fort et tema. I hvert fall hvis man har begge kjønn av en art. Der hvor dette oftest har vært oppe som et tema, er hundene.

Å ha to hanhunder kan være krevende nok, men kast en tispe inn i gjengen og man kan ha et aldri så lite problem. I dag som man avler på ren-rasede hunder kan man få mange uøsnkede resultater. Et av disse er hunder med i overkant mye kjønshormoner, særlig gjelder dette hos hanhundene. Både labrador og kinensisk nakenhund er raser hvor man ser en del han-individer som er vell «hormondrevne». Dette er i seg selv krevende da adferd som dominans og seksualisert adferd, overnfor både dyr og mennesker, ofte følger med. For vår del har dette artet seg på flere måter.

Petter f.eks har en litt kjedlig greie hvor han rir/jukker på alle to-bente som viser det minste tegn til frykt eller lukter hund, det være seg hanhund han synes han burde ha dominert eller tispe han synes ha satt igjen en god lukt på sin eier. Ikke bare, bare for uskyldige besøkende å ha 40 kg «jukkende» beist hengende rundt livet eller bli «jaktet» på og mobbet fordi man har vist frykt. Andre hanhunder skal domineres og tisper skal «nedlegges».

Urian er jo av en litt annen størrelse, men utfordringene er ikke mindre for det. Han er 2 år og midt i den verste «kjønsfrosk-alderen». I tillegg til å mene at Melis, som er tanta hans, er dama hans og skal beskyttes fra alt og alle, mener han også at jeg tilhører «haremet» hans. Det arter seg slik at ingen av de andre hundene skal være i nærheten av meg. Kommer Melis for nære så mobber han henne vekk med bjeffing, knurring, hopping og dytting. Når Petter nærmer seg kaster han seg rundt halsen min, gnir ansiktet sitt i ansiktet mitt mens han gråter lavt «inni seg». Det nye nå er at han knurrer når Petter kommer inn i rommet hvor han er. Petter, som den snille gutten han er, ønsker ikke bråk og viker unna. For uten å resultere i at Urian tror han er 2 meter høy og 4 meter bred, kan det synes som om Petter føler seg utenfor og har blitt litt deprimert 🙁 Han har tatt Urian en gang før og vi frykter nå at dette kan skje igjen.

Urian har også en greie med vann! Hvis han, Melis eller (Gud forby!) begge blir vasket synes han enten at han har blitt så kjekk at Melis burde falle for han, eller at Melis har blitt helt uimotståelig eller begge deler. Dette kan føre til at han piper og prøver seg på Melis i et døgn eller to. Vi kan våkne om natten av at idioten står i senga over Melis og piper og hun knurrer så det durer i senga. Det samme resultatet kan vi få hvis vi møter en hanhund Urian opplever som konkuranse. Da har vi det gående i et døgn eller to. Det er vel ikke overraskende når jeg sier at det er minst 4 baller som henger i en tynn tråd på FolloFarmen.

Melis er en liten diva. Hun vil helst bare sole seg, ligge inne på teppet sitt, ha på fine klær og spise god mat. Hun har ingen forståelse for at man må gå ut å tisse og bæsje når det er kalt eller vått ute. Hvis guttene ligger et sted hun vil ligge, legger hun seg bare oppå dem til de flytter seg. Hun er sterilisert, men det har gått Urian hus forbi. Melis er tilsynelatende en enkel dame, men som mange to-bente kvinner, har hun ofte en finger med i spillet når gutta oppfører seg som «duster». Så fort den lille divaen varsler om at hun hører noe eller synes gutta bør reagere på noe eller noen, bretter de opp armene og går til verks. De kan ligge å sove inne når de hører Melis bjeffe ute. Som huggærne høner stormer de ut og bjeffer som gale. De vet ikke på hva, hvem eller hvorfor de bjeffer, men kvinne i nød får frem krigeren også i de firbente. Møter vi andre hunder er det som vi kan høre henne si «kom a gutter, vi tar’n».

At hormoner eller kjønn skulle bli et tema med fiskene hadde vi ikke trodd, men der tok vi feil! Ikke lett når man har med dyr å gjøre som ikke har innover- og utovertiss. Det er jo nesten umulig å vite hva man får eller har……….til det er for sent! Når det gjelder koien er det bl.a ved mating kjønn kan ha en betydning. Hannen og hunnen har ulike måter å spise på. Hannen går opp, tar seg en munnfull og går ned for å spise. Hunnen går som en liten «pacman»i overflaten og spiser til det er tomt. Det betyr at hvis man har fått mange hunner og få hanner vil hunnene spise mye mer enn hannen og de vil vokse ulikt.

Det er et lite problem i forhold til «kåt» han-fisk. Når det blir varmt i vannet «leker» fisken. Det vil si at han-fisken svømmer etter hun-fisken og dytter på henne for å få henne til å legge egg. Problemet er når det blir mer hanfisk enn hunfisk. Vi har nå en gjeng på ca 5 store gullfisk. De går så hardt til verks at de nesten dreper hunnene……..for ikke å snakke om hvor mye skum det blir i vannet etter all leken. Når hanfisken er i «leke-humør» er de, som kåte hanner flest, helt i sin egen verden……….og veeeeeldig målrettet. Ingen ting kan få de på andre tanker. Vi kan til og med ta på dem uten at de bryr seg. Har hørt at karpe er fin matfisk. Lurer på hvordan grillet gullfiskhanner smaker!?

Hva så med farmens eneste, virkelige merr? I stallen er det, takk Gud!, ingen baller. Begge guttene er kastrert. Når det er sakt så er som regel hingster realle og greie hester, men det er kalrt at når 500 – 800 kg hingst værer en brunstig merr bør man ikke stå mellom. (her måtte jeg ta pause i skrivingen for å se på en fin grevling bak stallen. Melis spiste en stor bit sjokolade jeg hadde glemt å ta bort fra bordet). Duco og Zaino er greie karer og Nelly er faktisk den av «merrene» på Follofarmen som er minst merrete. Mange merrer kan være sure og humørsyke, men Nelly er en grei dame. Hun lar seg ikke pelle på nesen, hverken av to- eller firbente og er sin egen «frue», men hun er arbeidsom, kosete og grei.

Når det gjelder de to-bente merrene på Follofarmen, tror jeg nok Egil er enig med den gamle stallmesteren…….., men bare innimellom da 🙂

Som dere sikkert nå forstår er det ikke det samme hvilket kjønn man velger når man skal ha dyr og at det valget man tar kan ha stor innvirkning på hvordan livet med dyrene blir. Vi har mange utfordringer, men sånn er det å bo på en liten farm med mange dyr 🙂

Lesertallet på bloggen fortsetter å stige og det er jeg kjempeglad for. Velkommen til alle nye og jeg håper dere følger med videre. Legg gjerne igjen et par ord så jeg kan bli litt kjent med dere også 🙂

Vi blogges 🙂 Klem