God reise Pus <3

181

Hei

Farmen er i sorg etter at vår kjære, vakre, god, snille, kjempekosete Pus sovnet stille inn hos veterinæren i morges. 14 år gammel fikk hun infarkt i ryggen og ble lam i bena i natt. Hun var seg selv til det siste og slikket til og med veterinæren på hånden før hun fikk den siste sprøyten og sovnet stille inn.

Hun valgte oss til sin familie hver dag i ni år og vi er veldig takknemlige. Hun var dronninga av farmen og langt utenfor farmens grenser. Hun var en spesiell katt som vi nok aldri får maken til. Nå har hun fått et siste hvilested her på farmen og kan våke over både to- og firbente. Vi savner henne allerede og farmen vår blir ikke den samme uten Pus.

Hvil i fred Pus og god reise <3

Viktig melding til alle mus i Follo!!

 

Hei 🙂

Dette er en kort, men viktig melding til alle mus i Follo-området!

Gårsdagens innlegg var ikke ment som en boligannonse. Ja, Follofarmen er et hyggelig sted både for to- og firbente, men vi har for tiden ikke noen ledig kapasitet for flere beboere.

Det ble i dag morres oppdaget to «blindpassasjerer» av typen «mus» på Follofarmens kjøkken. Disse hadde ikke gyldig leiekontrakt og ble derfor forsiktig geleidet ut av bonden og er nå forhåpentligvis i ferde med å sette opp bolig i hagen.

Skulle flere prøve seg på å sette opp bolig her uten å ha klarert dette med Follofarmens ledelse, vil vi se oss nødt til å sette Follofarmens vakttjeneste på saken (Petter, Melis og Pus). Disse er kjent for å bruke tøffe metoder og vi anbefaler ingen å sette seg i en slik situasjon at dette skulle bli nødvendig.

Som alternative løsninger på boligproblemet som tydelig nå råder i muse-samfunnet, vil vi anbefale under kaninhuset, bak stallen eller i skogen. Dersom andre løsninger skulle være øsneklige anbefaler vi bolisidene på finn.no.

Lykke til med boligjakten!

Vi blogges 🙂 klem

«Når nettene blir lange og kulda setter inn så sier vesle musemor til ungeflokken sin…….vi flytter inn på Follofarmen!»

Hei 🙂

I går oppdaget jeg, til Petter sin store glede, at vi hadde fått en nye beboer på Follofarmen…….dvs vi har mange av arten boende her, men ikke inne i huset! De holder seg stort sett ute eller i stallen. Som du helt sikkert har gjettet alt (bildet over sier vel sitt) snakker jeg om mus.

Jeg skulle bare en snartur innom kjøkkenet på kvelden og i det jeg kommer inn er det en liten krabat som får veldig liten tid med å komme seg bort fra kveldens pizzarester som han/hun var i ferd med å innta 😀 Etter litt leting fant vi den lille gnagertyven under isbitmaskinen.

Den var egentlig ikke så vanskelig å finne for den hadde lagt igjen en fin liten sti med muslort hele veien fra pizzaen til gjemmestedet under isbitmaskinen.

Farmens ivrigste musejeger, Petter, ble satt på saken etter at Pus lurte på hvorfor i alle dager jeg løftet henne opp på benken (som hun vanligvis blir jaget ned fra) og forsøkte å presse hodet hennes under isbitmaskinen.

"Det er en mus under der fatter'n!"

Petter derimot var ikke i tvil hva som befant seg under den dumme maskinen………MUUUUUS!!!!!!

"Hvis jeg sitter pent å venter så kanskje den kommer ut?"

Bare man sier «mus» til Petter så begynner han å skjelve og pipe. Han er uten tvil farmens flinkeste musejeger. Etter å ha sett musa på nært hold og inn i øynene ved flere anledninger, klarte jeg ikke tanken på at Petter skulle bite den i hjel og rulle seg på den (som han pleier å gjøre når han fanger mus) og han fikk beskjed om å «IKKE RØRE!». Han satte seg pent ned…….

…..et par sekunder før jaktinstingktet igjen tok overhånd…….denne gangen hakket mer ivrig. Med et litte puff skjøv han maskinen til side……

……, ryddet ting av veien…….

……før jeg stoppet han og kom musa til unnsetning. Vi satte opp vindu og lot den være alene på kjøkkeet slik at den kunne finne veien ut. Vi regnet med at den, etter alle strabasene og et lite «harehjerte» som synlig banket under pelsen, hadde kommet på bedere tanker når det gjelder å finne seg bolig for vinteren. Når vi etter noen timer kom tilbake var den borte………

…trodde vi, men nei da! I natt hadde den vært på benken igjen å spist frukt.  Foreløpig får den bo her, men med Pus, Petter og Melis på vakt, blir den nok ikke så gammel.

Vi har hatt en mus her tidligere (det er trolig Pus som tar dem med inn). Den lagret hunde- og kattemat i alle hjørner og stablet potetskrell fra søppla i fine hauger i skapet. Den bodde her i flere måneder og levde herrens glade dager……helt til den en dag var blitt så tykk at den ikke klarte å komme seg inn i sprekken under skapet lenger. Da var det en årvåken Petter som i et byks fra sofaen i stua og inn på kjøkkenet satte en stopper for «musa i paradiset» 😀

 

Ha en strålende helg alle sammen 🙂 Nå skal jeg lage litt Halloweenpynt til cupcakes 😉 Bilder kommer i løpet av helgen 🙂

 

Vi blogges 🙂 Klem

Timmy gresshoppe besøker Follofarmen

Hei 🙂

Det er ikke bare de «tamme» dyrene som liker Follofarmen. Stadig vekk har vi besøk av våre ville naboer. Rådyr, pinnsvin, padder, frosker, salamander, mus, vånd, orm, rev, ulv, grevling, flaggermus, gaupe, fugler, elg og snegler er bare av noen av våre naboer. De fleste holder seg uten for gjerdet, men noen tar seg en tur inn i hagen.

Vi har hatt orm, padder og frosk i dammen og rådyr, pinnsvin, mus, vånd, grevling, flaggermus og en drøss av snegler i hagen. Det hender også at noen av våre venner forsøker å flytte inn i huset når temperaturen synker ute og både padder, snegler, fugler, mus og flaggermus har tatt seg en tur inn. Vi er veldig glad i dyr, men det holder med de som allerede bor her 🙂 Vi geleider derfor de ubudne gjestene forsiktig ut i hagen når vi finner de.

Denne gangen var det Timmy gresshoppe som vurderte om Follofarmen kunne være et sted å «sette opp bolig». Ikke så ofte vi ser et så flott eksemplar av arten. Den var sikkert 8 cm lang og hadde en flott grønn farge.

Etter å ha blitt logret på av alle hundene (som heldig vis ikke så den, men lurte veldig på hva det var vi var så interessert i) og nesten blindet av blitsen som den ivrige fotografen til stadighet dyttet opp i nesen hans/hennes, fant den vel ut at dette var et litt for masete sted å flytte inn og dro/hoppet videre.

Ellers har vi det bra, men hektisk alle sammen her på Follofarmen………bortsett fra odelsjenta og kjæresten som ligger på en gresk strand og slikker sol i disse dager. Bonden snekrer og maler, mens jeg forsøker å venne meg til rollen som student igjen. Mellom lesing og undervisning forsøker jeg å få litt tid til å øve til en sangjobb Kamilla og jeg har i september. Det blir litt lite blogging om dagen og slik kan det nok bli i perioder dette året, men jeg skal forsøke å lure til meg litt bloggetid mellom skoleslagene 🙂

Tusen takk for at du tok turen innom bloggen min. Jeg setter utrolig stor pris på det 🙂

Ha en fantastisk helg alle sammen 🙂

I morgen tror jeg at jeg skal få tid til et lite julegavetips-innlegg. Det er jo ikke så lenge til jul nå? hahaha….gleder meg allerede. Godt å være tidlig ute 😀

Vi blogges 🙂 Klem

Da er fiskesesesongen i gang på Follofarmen

Hei 🙂

Herregud for et deilig vær! 🙂 Nå er det bare å nyte, for de siste sommerene har jo kommet i form av et par uker på våren/tidlig sommer. Jeg tar ingen sjanser på at det kommer mer så jeg har tenkt til å nyte så mye jeg kan 🙂

Varmt vær, betyr varmere vann som igjen betyr at farmens benløse kan flytte ut. Vi brukte gårsdagen på å stirre på dammens termometer og når det viste på 17,5 grader gikk vi til aksjon.

Utrustet med håv og bøtte ble innedammen og akvarium tømt. Temperaturen i «innevannet» lå på ca 18,5 – 19 grader. Det er viktig at det ikke er for stor temperaturforskjellen når man skal flytte fisk da det kan være skadelig for fisken. Fisk skal helst ikke utsettes for temperaturvariasjoner på mer en 1 grad i døgnet da en grad for siken er som ca 10 grader for oss. Dvs at hvis du flytter fisk fra 20 til 15 grader, opplever de en temperaturvariasjon som ville tilsvart 50 grader for oss mennesker.

Vanligvis tar jeg bilder av en og en fisk når jeg setter de ut. Fikk tatt bilde av all gullfisken i akvariet, men når vi kom til koien måtte jeg droppe det for å minske stresset for fisken. Det ble istedet noen gruppebilder og noen som ikke ble fotografert i det hele tatt. Grunnen til at jeg fotograferer dem er for å vite hvor mange jeg setter ut for å vite hvor mange jeg skal ta inn. Fort gjort at noen gjemmer seg bort når vi jakter på dem om høsten.

Vi har valgt å dele opp så vi har gullfisk i den nederste dammen og koien i den øvertse. Grunnen er at koien har blitt så stor at den nederste dammen blir for grunn. Etter tips fra våre gode hjelpere på Tropex flyttet vi dem i fjor og det fungerte mye bedere. Koien ble mye roligere og så ut til å trives bedere. Egil bærer fiskebøtta da den er veldig tung, men jeg fanger de da jeg er litt mer forsiktig enn Egil. Det er lett å skade eller stresse fiken når man fanger den og det bør man jo unngå 😉

Det heter seg vel egentlig at fisken sakte skal tilvennes det nye miljøet, men vi senker bare bøtta ned i vannet og lar fiken svømme ut når den vil. Stort sett er det gjort i løpet av noen få minutter.

Noen bruker litt mer tid enn andre, men de er raskt ute å sjekker de «nye» omgivelsene.

«Å ha hukommelse som en gullfisk» er det noe som heter, og med det menes vel at man har hukommelse på ca 2 minutter. Jeg har lest at forsøk med fisk viser at de kan huske opp til et år. Vet ikke om våre fisk husker at de har vært i dammen før, men det kan virke sånn. Den nye overflateskimmeren som nå okkuperer deler av deres «gamle» hjemmested ble i hvert fall raskt underøkt.

Når skimmeren er ferdig undersøkt skal resten av dammen sjekkes ut.

Mens vi…og Petter hadde øynene på fisken, hjalp vår lille venninne Akvile oss med å holde et øye på Petter som er under inntrykk av at han har løst et 2 ukers fiskekort når fisken settes ut. Litt hyppig spyling med hageslangen når han er på fisketur pleier å kurere han.

Etter å ha tømt akvariet for gullsikt var det koien i innedammen sin tur. Jeg valgte å fange se største først for å minske stresset for dem. Dette er 8 av våre 10 koi. De største er nå 3 år og vi har hatt de siden de var ca 10 cm lange. Vi mistet Kroken, en orange koi med lammelser på den ene siden av kroppen, bare for noen dager siden. Han var 3 år og hadde hanglet en stund. Etter at jeg hadde en intens redningsaksjon på han for to år siden etter at han ble amoniakkforgiftet, har han sett litt rar ut, men klart seg bra. Han levde vel egentlig på overtid.

Tok ikke mange minuttene før også koien var i dammen.

Den største koien vår så flott ut der den sakte fløt ut i sitt lille sommerparadis 🙂

Etter å ha fanget resten av gullfisken og koien i innedammen og satt disse ut, var det bare å nyte synet av fisk både oppe og nede i utedammen.

«Job well done» for både budeia, bonden, Petter og Akvile 🙂

Alltid kos å vite at det er liv i dammen igjen 🙂

De neste dagene/ukene blir spennende da det alltid er en risiko for ting inntil bakteriefloraen i renseanlegget har stabilisert seg. Vi får fore litt forsiktig og følge godt med. Spesielt holder jeg et øye med den lille goingen på bildet ovenfor. Vi kaller han «Mongo» (noe jeg håper ikke støter noe, for det er vel ikke helt politisk korrekt kanskje) da han ser litt ut som han kunne ha Downs og oppfører seg litt rart. Han er en slørhale, men har et uvanlig stort hode/panne og øynene er litt rart plassert noe som gjør han utrolig søt. Han svømmer ofte opp ned og på ryggen og er den eneste fisken Kamilla har et forhold til. Han har vært sånn siden vi kjøpte han, men gårsdagens stress ser ut til å kanskje ha blitt litt mye for han. Vi får krysse fingrene for at han greier seg, men det ser ikke lyst ut.

Vinteren gikk bra i forhold til fisken. Vi mistet 6 fisk, men dette var med lange mellomrom og så ut til å ha naturlige årsaker (eks alder, medfødte feil og enkeltstående tilfeller av sykdom). Nå er det bare å håpe at sommersesongen går like knirkefritt som vintersesongen.

Vi blogge 🙂 skitt fiske! Klem

 

 

 

 

 

Follofarmens ubudne gjester

Loppe

Hei alle sammen 🙂

Når man bor på landet hender det stadig vekk at man får gjester man ikke har invitert……..eller har noe ønske om å invitere. Det kan f.esk være ……..

….store nordpadder som søker ly i dårlig vær. Vi har hatt en oppe på pianoet og en i gangen.

Vi har hatt en stor buorm som tok seg en dukkert i dammen, ……

Flaggermus

….en flaggermus i søppelbøtta på kjøkkenet, …….

Husmus, Mus musculus

….en mus som bodde på kjøkkenet i 1,5 år…..

Gråspurv ♂, Passer domesticus

….div fugler i hus og stall, ………..

Flått

….flått i senger, sofaer og på gulv……

…..fotmidd på hestene…….

Neshornbille hann Foto: Bojars

… pluss insekter i alle farger og fasonger i alle farmens bygg.

Loppe

Denne ganger er det disse små krypene som gjester heimen vår: lopper!

I Norge er det ikke funnet menneskelopper i nyere tid, men lopper på fugl, hund og katt er vanlig. Når man, som oss, har både katt og hunder er det ikke uventet at det dukker opp en loppe i ny og ne, men når de etablerer bolig i senga vår og man bokstavlig talt får en loppekasse å sove i, blir de små krypene plagsomme.

 

Herre min Jesus det klør!!!! Lopper er blodsugere og øverst på deres meny akkurat nå står bleikfeite-budeielegger 🙁 Når Gud skapte alle disse små krypene, hvorfor måtte han gjøre dem alle til blodsugere? Hva med å gjøre, i hvert fall noen av dem, til fettsugere? Da kunne jeg gjerne ha senga full jeg! Nå lurer du kanskje på hvordan man får lopper i senga? Vel, det er enkelt:

Det er bare å innvitere disse karene opp i senga, så får du både flått og lopper med på kjøpet. Hvorfor da invitere de opp i senga? Godt spørsmål! Forklaringen, eller rettere sakt unskyldningen (for hunder skal jo ikke sove i senga), er kineserene. Melis var vant til å sove i senga når vi fikk henne som 2,5 åring. Hun er ganske naken og fryser lett. Ette rsom hun og Urian er så knyttet til hverandre ble han også liggende i senga. Petter var vant til å sove i stua helt til Egil fikk det for seg at det var urettferdig at han skulle ligge i stua alene og inviterte han også opp i senga! Med tre hunder i senga er det et under at loppene ikke har gjort sitt inntåg før. Vi har somlet litt med markkur denne våren og da kan de lettere få lopper (har jeg lært på amerikansk TV).

Resultatet av denne sengekosen ble altså illekløende stikk på bena i påsken. Nå pusser vi opp soverommet og alt er tømt. Forhåpentligvis finner loppene da en annen bolig. Hundene er vasket og skal gis markkur i dag så får vi bare håpe dette gjør loppekolonien så liten at den ikke blir en plage for hverken to- eller firbente 😀

Klør du? hahaha 😀 jeg begynner nesten alltid å klø når det er snakk om lopper eller lus 🙂 Vel, man kan ikke være pysete når man bor på landet. Her må man kunne håndtere både store og små kryp. Skulle det bli en vedvarende plage må vi få huset sprøytet, men vi får håpe det ikke går så langt.

Ha en loppefri dag alle sammen 🙂

Vi blogges 🙂 Klem

 

«Det ække lett å værra kuul…….når man har fått vaksine»

 

(leses med Kongsbergknekk i knærne og tregt «Plata-sig»)

Urian: dø Petter esse?

Petter: Hva virr’u a esse?

Urian: I det siste har jeg liksom esse, gått og tenkt meg om litt esse, og finni ut esse, atte jeg er å’leit esse, men verden er kjip esse, så jeg sier det nå esse, mens det er lenge igjen til jul esse, det ække lett å værra kuul esse

Petter: Hæææ?

Urian: Her i går esse, stakk det innom en kis esse, han stakk meg med en nål esse, jeg følte meg snål esse, og så vill’n ha stål esse.

Petter: Stål? Jæ har aldri hørt makan til gnål esse

Urian: Jeg sa: Virru ha flatt stål, fotstål, rundt stål, rustfritt stål, krom eller vanadium,
mangan eller magnesium esse Og han sa: Jæ trenger gryn esse Og jeg sa: Virru ha bygg-gryn, havregryn, sagogryn, risengryn, og helkorn, halvkorn, sammalt korn og
finmalt korn

Petter: kuul’n esse

Urian: Mener’u sett’n i kjøleskape’ esse?

Petter: Jeg mener løye’n esse

Urian: Det er vindstille ute esse

Petter: glem det esse

Urian: Jæ kjente meg utfrika i går esse, så jæ tok en tur  i stallen esse, for å få kuula ned hjernebarken esse, og der traff jæ en speedkis som het Duco. Jæ spørt’n: Har du no’ syre esse? han sa: Virru ha saltsyre, eddiksyre, svovelsyre,
maursyre, garvesyre, blåsyre, pedalsyre, magasyre

Petter: Magasyre???……har’u frika helt ut elle’?…..esse

Urian: Jæ sa: Harru en rev esse?, og han sa: Rødrev, blårev, sølvrev, hvitrev, tamrev,
villrev, Jydske rev og Skagerrak. Jæ har no godt gress esse. Jæ sa: Har’u ikke an’t å melde, og han sa: Fire hjerter
Og jeg sa: glem det, jeg følte mæ tråkka på, langt ute og langt nede esse. Det va’kke en hipp kis esse

Petter: Duco er en kul kis han esse

Urian: dø Melis esse?

Melis: la mæ værra i fred’a esse

Urian: Si mæ, ær’u hypp på meg esse?

Melis: Hypokonder, hypotek, hypofyse, hypotese

Urian: Jeg er hypp på et nummer esse!

Melis: Fjorten, seksten, enogtjue, firogtjue, syvogtyve, åttogtredve, hundreogfemogseksti, ni, hundre og tre tusen sjuhundreogfemogseksti

Urian: Jeg er hypp på et stikk esse!

Melis: Værsågod, virru ha bistikk, vepsestikk, myggestikk, sistestikk, fem kort, lårkort, svarteper og poker

Urian: Glem det esse……jeg er sliiiiten esse

Pus: HALLO!!!!!…….Kisen var VETERINÆR!……..og spøyta var VAKSINE!………og jeg er SLITEN!………så VÆR STILLE!………ESSE!

En lite innlegg fra en sliten gjeng som alle fikk vaksine i går 🙂 Takk til Øystein Sunde for inspirasjon (Desverre ingen bilder da den utskremte bonde-fotografen ikke fikk tatt et eneste bilde av de 7 dyrene som fikk vaksine…….knurr!)

Vi blogges 🙂 Klem

Stell av innedammen

Hei 🙂

Lenge siden sist og godt å kunne blogge litt igjen mellom slagene. Pappa er fortsatt på sykehus og har fått en del komplikajsoner etter operasjonen, så mye av tiden min går fortsatt med til sykehusbesøk og lange samtaler med «the man upstairs» om å la dette ende godt. Håper dere er med meg i å sende varme tanker hans vei 🙂

Det lille jeg har hatt av tid om dagen går med til fiskene. Som jeg har skrevet om tidligere har vi tatt dem inn og da er de første tre ukene, intill filterene og vannet har stabilisert seg, en litt kritisk periode. I fjor var vi ikke så heldige og mistet mye fin fisk, men vi håper at vi i år har fått litt mer erfaring og at det skal gå bedere.

Som nevnt tidligere ar vi nå fisken i en liten innedam på ca 1100 liter og et aquarium på ca 240 liter. Rådene vi har fått er å skifte en del vann ca hver 3. dag de første ukene og å mate minimalt i enne perioden. Planen er derfor å skifte 10 – 20% av vannet hver 3. dag og å mate litt annen hver dag.

Jeg begyner med aquariet og bytter ca 20% av vannet. Jeg bruker en hevert og en slange og tømmer vannet ut på bakken utenfor damhuset. Hadde tenkt jeg kanskje skulle bruke enliten pumpe, men det fungerer egentlig greit med heverten.

Når jeg har tømt ut vannet tar jeg en liten rens på renseanlegget. Foreløpig har vi bare det lille renseanlegget som er i aquariet, men vi får se ann og hvis det ikke holder må vi kjøpe et til og kople til.

Renseanlegget inneholder 5 svamper og disse tar jeg ut og skyller. Det er viktig at de gode bakteriene ikke skylles ut av renseanlegget, derfor skyller jeg de forsiktig i litt av vannet fra aquariet. En feil mange gjør er å rense for godt opp i aquarier slik at de gode bakteriene forsvinner og da får man problemer med vannkvaliteten.

På bare tre dager og med forsiktig foring blir det faktisk en del skitt.

Jeg håper vi på sikt kan få en eller annen ordning med en vannkran inne i damhuset, men enn så lenge har vi funnet en annen løsning. Jeg kopler til en vannslange til dusjen og setter vannet på ca 17-19 grader. Det er vikrig at men ikke pøser på med kaldt vann da dette kan skade fisken. Fisken bør ikke utsettes for temperaturendringer som er større en 1 grad pr døgn. Når vi tok de inn gikk de fra 10 til 17 grader på et sekund. Det gikk bra, men det er å ta en stor sjanse og er nok ikke noe behagelig for fisken.

Slangen går gjennom badet og gangen og ut til damhuset. Det betyr at døra må stå oppe til vi er ferdig med å fylle, men selv med den kalde vinteren vi hadde i fjor gikk det greit, men det er jo ikke ideelt. Bruker sikkert mer penger på oppvarming pga dette.

Må smøre meg med litt tålmodighet for det tar litt tid, men alt (aquariet og dammen) er gjort på ca en time.

Vi har jo valgt en litt uvanlig løsning på innedam og det betyr litt ekstra styr når ting skal gjøres, men det visste vi jo og det er mye mindre styr og jobb en man skanskje skulle tro. Jeg må ommøblere litt for å komme frem til renseanlegget til dammen, men det er faktisk bare å flytte en stol, en lykt og så å skyve vekk «skapet» vi har skjult anlegget bak.

Når jeg har kommet frem til renseanlegget slår jeg av pumpa og stiller renseanlegget inn på rens. De tekniske tingene om utstyret finner du på fiskesidene. Dete er et anlegg som inneholder på renseballer og svamper og renses ved at man pumper med håndtaket på topen av anlegget. Når anelgget er satt på rens, setter jeg på pumpa igjen og pumper ut vannet samtidig som jeg renser/pumper anlegget.

Og slik ser ei fiske-budeie «in action» ut 😀 Dupleditten som henger over lykta ute er heverten for de som ikke vet hvordan den ser ut.

«Så mye vann hadde jeg……..

……så mye gav jeg bort…….

…….og da må jeg jo fylle opp litt også» 🙂

Som et ledd i å forsøke å ha kontroll på vannkvaliteten er det visktig å ta regelmessige målinger av vannet. Jeg fant denne fine brosjyren på Tropex som hjelper meg med å holde en oversikt over målingene mine. Den forklarte også ganske enkelt de ulike målingene og hva som var normalt og det trengte jeg. Vann er ikke bare vann når man har fisk, men en helt vitenskap såalt som kan hjelpe litt på forståelsen er velkomment.

Jeg måler pH’en ganske ofte for min erfaring er at denne ofte gir en rask indikasjon på om noe er galt med vannet. pH’en har til nå ligget stabilt på ca 7,5-8 og det er der  vi vil ha den. Det er det fisken er vant til ute. Brått fall i pH’en tåler fisken veldig dårlig, mens en litt rask økning er ikke like farlig.

Et annet ledd i å gi fisken et godt hjem har vært å gi maaaaasse oksgen. Det har også positiv innvirkning på pH’en (har jeg hørt). Vi hadde ønsket å holde temperaturen i dammen på ca 17 grader, men det har vist seg vanskelig. Temperaturen nærmer seg nå 19,5 grad og det er uten at vi har på noe varme i vannet. Vi har forsøkt å senke temperaturen i rommet, men det resulterer bare i at vannet fordamper. For å ikke få fordamping av vann og fuktproblemer i rommet, må vannet være kaldere en luften rundt.

Håper jeg snart får litt tid til å blogge igjen og at dere til da har gode dager 🙂

Vi blogges 🙂 Klem

Vi tar fisken inn for vinteren

Hei 🙂

Nå håper jeg dere ikke er lei fiske-blogg for her kommer en til 🙂 I dag var det endelig på tide å ta inn fisken for vinteren. Gradestokken viste 10 grader i utedammen og med over 17 grader i innedammen, var vi egentlig litt sent ute. En grad for fisken er som 10 grader for oss, så det betyr at omgivelsene deres gikk opp med 70 grader. Det anbefalte er 1 grad i døgnet så det er ikke å anbefale å gjøre som vi har gjord i dag, men må man så må man. Vi har ingen varmekolbe i innedammen så den temperaturen styrer seg selv mer eller mindre, ut fra temperatren i rommet.

Egil måtte jobbe i dag så Petter og jeg har sirklet rundt dammen i hele dag og ventet på at han skulle komme hjem så vi kunne ta inn fisken. Petter vet godt hva det handler om etter at han var med på å ta inn fisken i fjor og faktisk hentet opp en stor gullfisk vi hadde glemt. Jeg tenkte vi skulle prøve å ta opp yngelen mens vi ventet, men de var alt for raske for oss. Mens vi lette flyttet jeg på en steinhelle for å se om det kunne være noen rundt pumpa. Der fant jeg restene av en død fisk (det hvite på bildet over) og en liten slørhale som hadde satt fast halen i pumpa. Jeg fikk lirket den løs, men den bare fløt rundt på siden.

Av erfaring vet jeg at fisk kan se ganske så død ut, men komme seg ganske raskt hvis man gir de litt hjelp. Jeg hentet en bolle, fylte den med vann fra dammen, tilsatte salt, melkesyrebakterier og oksygen og puttet den lille slørhalen oppi. Jeg dyttet den litt rundt, for min erfaring er at fisk tåler dårlig å stå/ligge lenge stille. De av våre som har gjort det har fått lammelser.

Etter noen timer i bollen hadde den kviknet til og jeg våget meg på å prøve den i aquariet. Petter passet på at alt gikk riktig for seg.

Litt pjusk i pelsen, men stadig kvikkere svømte den fornøyd rundt å inspiserte sine nye omgivelser.

I utedammen hadde nok fisken begynt å ane at noe var på gang og småstresset litt rundt.

Mens jeg ventet laget jeg en perm med oversikt over fisken. Jeg har tatt bilder av alle fiskene og laget en liten tabell hvor jeg fører opp alder, kjønn (på de vi finner det ut), spesielle hendelser, navn (for de som har det) osv. Dette hjelper oss til å se at vi har funnet alle når vi skal ha de inn og å lagre litt historikk osv.

Endelig var gubben hjemme og vi kunne sette i gang! Vi tømmer dammen for vann når vi skal ha fisken ut, ikke helt da, men nesten. Dette gjør vi for å stresse fisken minst mulig. Fisken legger seg i en klynge på det dypeste punktet og vi kan plukke de forsiktig opp uten å jage de rundt…..

……dvs minst mulig jaging. Her forsøker Egil å overtale fisken til å gå ned på dypet…………, men den var ikke helt enig 🙂

Vi tok den største fisken som vi har i den øverste dammen først. Jeg hadde en del salt i bøtta som jeg hadde fisken i slik at de fikk seg en liten saltvask før vi satte de inn. Vet ikke om dette har noen som helst betydning, men siden vi har hatt en del problemer med bakterier i dammen i sommer, tenkte jeg kanskje dette ville hjelpe litt på de bakteriene som måtte sitte på fisken.

Vel oppi bøtta var det på tide å få de opp i innedammen. Målte pH,Kh,NO2,Gh og alle verdier var bra.

Litt søl blir det, men det var kjapt gjort og jeg fikk prøvd den nye fine håven vi kjøpte på Tropex også 🙂 Den er av stoff og skader derfor ikke skjellene på fisken slik som en netting-håv kan gjøre.

Er de ikke fine? 🙂 De er vel egentlig ike så mye å skryte av når det kommer til koi, men vi har fostret de opp siden de var små og er så stolte av at de har blitt så store…….til tross for alle strabasene vi har vært gjennom. Vi synes de er fine og det er jo det viktigste. Skal ikke konkurere med de så da gjør det ikke noe at de ikke er helt slik flotte koi skal være.

Kroken, som vi kaller han etter at han fikk en lammelse på ene siden av kroppen etter en redningsaksjon i 2010, virket litt sjokkert over det varme vannet og de nye omgivelsene, men fant seg fort til rette.

Krokens venner virket også litt betenkt, men det tok ikke lang tid før de også begynte å utforske dammen. Den nye sanden ga en lys bunn som er lurt hvis man vil se fisken. Mot den sorte duken kan de fort bli litt borte.

I 2010 opplevde vi at den største koien vår hoppet ut av innedammen. Egil fant den helt tørr på gulvet og da hadde den nok ligget en stund. Vi puttet den opp i dammen igjen og etter et par kritiske dager kom den seg. Hendelsen gjorde at vi gikk til innkjøp av nett som vi har festet over dammen for å slippe en slik hendelse igjen. Til tross for dette klarte en av de store koiene å hoppe opp på nettet ved vannfallet hvor det klippet et hull i dag, men heldigvis var vi der og kunne dytte den ned igjen. Fisken hopper gjerne litt de første dagene, men de gir seg.

Tidligere i sommer gikk vi til innkjøp av en stor luftpumpe etter at jeg hadde hørt en ekspert forelese om hvor viktig det er med masse oksygen (alle tekniske detaljer ligger på fiskesidene her på bloggen).

Luftpumpa har vi gjemt i skapet under aquariet og den gir luft til både dammen og aquariet. Vi har to middels stener i aquariet og to store i dammen. Det er rene boblebadet begge steder.

Her ser dere boblene som blir av den ene store stenen i dammen.

Så var det de litt mindre fiskene i den nederste dammen sin tur. Også her tømte vi dammen og plukket de forsiktig opp…….med litt mindre håv her 🙂

Vi sorterte slik at all koien ble satt i dammen sammen med de største gullfiskene og småfisken fikk nytt hjem i aquariet.

Endlig kunne vi ta de ny-klekkede, egenproduserte gullfiskene nærmere i syne. De har gjemt seg godt i hele sommer, men nå slepper de ikke unna.

Vi fant 5 stykker, 3 hvite og orange og to brune (kom ikke med på bildet). Det er nok en del som har gått i pumpa og en hel haug som har blitt spist av den andre fisken. I fjord spiste de opp alle og året før tok vi inn 30 yngel.

Vi har mistet en del slørhaler, men de som er igjen er så gode og runde at det ser ut som om de skal sprekke snart 🙂

Likner litt på en månefisk synes jeg 🙂

Ole, vår eldste fisk (slørhale på 5 år), er på plass og kunne ta undertegnede nærmere i syne. Dole og Doffen har daua, men Ole holder koken. Han har måttet sloss for sin plass i flokken, dvs han har blitt mobbet og spist på, men nå er han så stor at han får være i fred. Han har lært seg å svømme fort også å det er viktig for en slørhale. Slørhalene vrikker sånn på kroppen at de andre fiskene tror de er skadet og da går til anngrep på de.

Her kan vi sitte hele vinteren og nyte sommer, fisk og lyden av vann 🙂

Det ble fint inne, men ute er en annen sak. Slik ser det ut når vi har herjet i et par timer med fiske-fangst.

Her må det ryddes……….

…..og fylles vann. Plantene skal jo overvintre og de må ha vann. I tillegg til dette må alt som ikke tåler frost, som pumper og skimmer, ryddes vegg. Godt å ha litt å gjøre 😉

I morgen blir det nok litt salt i vannet til dammen slik at vi kan ta knekken på en del bakterier. De har allerede begynt å blinke litt (klø seg ved å gni seg på bunnen) og i år skal vi være føre var!

Skitt fiskehold! til alle fikeeiere 🙂

Vi blogges 🙂 Klem

Innedammen Del 2

Hei igjen 🙂

Nå håper jeg dere er klare for litt mer dam-blogging for her kommer del 2 av innedam-innleggene og det er et laaaaaaangt innlegg 🙂

Omtrent slik så det ut etter at vi ga oss i fjord…….

…..dvs litt hadde vi gjort før bildet ble tatt. Vi hadde lagt kunstgress langs kantene rundt dammen……..

…og fronten ble dekket med belegg.

Belegget som også er lagt på gulvet er et vanlig linoliumsbelegg med et mønster av skifer-imitasjon. Det er limt fast med vanlig lim for denne type belegg.

Da var det innbygging av renseanlegget som sto for tur.

Dette ble laget at finerplate og 48 x 98 mm plank.

Også denne ble dekket med linoliumsbelegg og på toppen la vi kunstgress.

Som nevnt i forrige innlegg har ideen vært å innrede slik at man får en følelse av å være ute når man er inne i det lille dam-huset. Et ledd i dette var å lage et gjerde inne slik som vi har rundt tomta vår ute.

Det ble laget av ferdig barket bakhon, akkurat som det vi har ute.

Ved hjelp av litt kunstig gress og noen kunstige blomster forsøkte jeg å få det til å se ut som om det vokste gress og blomster bak gjerdet. Gjerdet ble også malt sort.

Vet ikke helt om jeg lyktes med dette, men slik ble det i hvert fall.

Slik så veggen som vender ut mot utedammen ut når vi ga oss i fjord. Også denne ble et ledd i å gi ute-følelse og ble laget som en yttervegg.

Også her har vi «stylet» slik veggen er på utsiden med utvendig panel, skodder og utelampe. Døra har vi ikke rukket å bli ferdig med,…..

…men slik skal den se ut når den er ferdig.

Da vi har langt mer fisk en vi burde må vi i vinter ty til aquarium for små-fisken i tillegg til innedammen. Dette var ikke helt etter planen og gir selvfølgelig en utfordring når det gjelder ideen om å gi en ute-følelse. Det er ikke så lett å få et aquarium til å virke som en anturlig del av en norsk skog og det klarte jeg ikke heller, men jeg gjorde så godt jeg kunne. Vi la skifer-belegg på dørene…….

….og hyllene ble små grsshyller som rommer denne lille familien (greit med dyr i keramikk for de spiser og bæsjer svært lite 🙂 )

Da var stylingen ferdig og vi kunne begynne å gjøre klart for vann og fisk. Vi la en stein under pumpa for å få den litt opp fra bunnen slik at den ikke skal trekke inn aquarium-sanden vi skal ha på bunnen.

Sanden/grusen ble kjøpt inn i vanlig dyreforetning og var en dyr fornøyelse.

Sand er viktig da den trekker til seg de dårlige stoffene i vannet og jeg lærte noe nytt da dama i butikken fortalte meg at den er oppbrukt etter 3-5 år og da må skiftes ut. Vi hadde i 40 liter sand.

Vi var i fjord plaget med lav ph i vannet. Vi gikk derfor til innkjøp av skjellsand fra Felleskjøpet etter tips fra flere dam-entusiaster.

Sanden må vaskes flere ganger for å få bort en del av det hvite støvet som ligger i den. Etter å ha vasket sikkert 7 ganger så den slik ut.

Etter å ha stått i ca 1,5 døgn hadde støvet lagt seg og vannet var ganske klart.

Vi er spent på hvordan denne sanden vil oppføre seg for når jeg dyttet litt til bøtta ble vannet hvitt med en gang.

Vi la en sekk (15 kg) oppå sanden og blandet den litt inn.

Da var det klart for å fylle vann i både dammen og aquariet.

Petter overvåket fyllingen nøye og synes nok det tar veldig lang tid å få fisken inn.

Når dammen var full målte jeg ph’en i vannet. Her bruker vi test-pakker man får kjøpt i dam-forretninger som Tropex og dyreforetninger som selger fisk.

5 ml vann og fire dråper test-væske……

…og vips så har man svaret. En ph-verdi på ca 7,5 er bra og vi krysser fingrene for at vi i vinter klarer å holde den stabilt på dette.

Nakne kinesere er kanskje ikke helt vanlig i norske skoger, men det er jo ikke gullfisk og koi heller 🙂

Da var innedammen så og si helt ferdig, men det ble ikke helt slik jeg ville. Synes det ble litt leke-stue preg over det, men det får jeg forsøke å jobbe litt med etter hvert. Da huset er så lite er det veldig vanskelig å ta bilder som gir et godt inntrykk av hvordan det ble. Har forsøkt så godt jeg har kunnet og dere får i hvert fall et inntrykk………….om ikke annet av hvor gale vi er som gjøre så mye ut av et dam-hus.

Slik ser det ut når lampa skinner i dammen.

Håper dere ble inspirert av vårt lille innedam-prosjekt 🙂 Fisken regner jeg med at vi tar inn om en uke eller to og også det vil bli nøye dokumentert i et innlegg.

Ønsker alle som nå strir med å få vinter-lagring for fiskene sine i havn, masse lykke til. Krysser fingrene for at vi alle klarer å få flest mulig av våre svømmende venner gjennom vinteren med liv og helse i behold. Skitt fikse-hold!

Vi blogges 🙂 klem