Hei 🙂
I dag er det trøtte bønder og dyr her på Follofarmen. De siste dagene har vi begynt å forberede hestene for sommerbeitet og det innebærer bl.a å tilvenne de gress. Når hester er vant til å spise høy må de tilvennes ferskt gress for ikke å bli syke. Dersom man ikke gjør dette kan hestene få sykdommer som kolikk og forfangenhet. Forfangenhet er enkelt forklart en forgiftning som setter seg i bena, ødelegger høvene og kan på kort tid bli så ille at hesten må slaktes. Kolikk er en samlebetegnelse på magesmerter (akkurat som hos mennesker) som kan skyldes ulike ting, f.eks forstoppelse eller mye gass. Også dette kan fort bli veldig alvorlig og hesten kan dø.
Når man tilvenner hestene til gress må dette gjøres gradvis, helst med en times økning pr dag. Selv om det er veldig lite gress på beitet de går på til daglig har det virket som om de har fått i seg litt og høyet har ikke vært like spennende. Vi har derfor økt til raskere på gress enn vi ville gjort hvis de ikke hadde spist noe gress på forhånd………..for fort skulle det vise seg!:-(
Når hestene ble tatt inn sent i går kveld var det tydelig at Zaino ikke hadde det godt. Han ville ikke røre høyet sitt, la seg ned og stønnet i smerte. Magen hans var kraftig oppblåst og han sparket seg etter magen. Tilstanden var tiltagende og smertene ble tydelig raskt verre. Når man sjekker for kolikk er det første man gjør å høre etter tarmlyder. Zaino hadde litt lyd, men ikke som han pleier.
Det andre vi gjør er å sjekke tannkjøtt og øyne. Han var litt tørr i munnen, hadde store pupiller og virket «sløv» i øynene. Etter som vi har vært gjennom akkurat det samme med Zaino tidligere var vi rimelig sikker på at dette var resultat av at han hadde for mye gress i tarmen. Dette gir for mye protein i tarmen som gjør han blir dehydrert (vannet i kroppen trekkes inn i tarmen) og så litt forstoppet og veldig oppblåst. Urian forsto tydelig at Zaino ikke hadde det bra og følte nøye med hele tiden.
Ved denne type kolikk er det viktigste å få i hesten vann. «Man kan lede hesten til vann, men man kan ikke tvinge den til å drikke» er det noe som heter og det stemmer ganske godt. Da er det godt å ha noen triks opp i ermet. En dyrlege tipset oss om å gi hesten sukker i slike situasjoner. Sukker gjør hesten tørst og da er det større mulighet for at de drikker. Utfordringen i dette er å få i han sukker. Det er ikke lett når han verken vil spise eller drikke noe som helst. Vi har førsøkt ulike ting og denne gangen var det brune sukkerbiter vi hadde tilgjengelig. Jeg dytter de inn på tungen hans og han spytter de ut eller holder de der i opp til en time. Så lenge vi klarer å holde de der en stund smelter de og da får han i seg noe. Vi har også forsøkt å helle i han litt eplejuice, men dette hadde vi ikke i natt.
Mens vi venter på at sukkeret skal gjøre susen, jobber vi med å lindre smerter og på å få i gang tarmen. Noen ganger har massasje av magen lindret litt, men denne gangen var smertene så store at det bare syntes å gjøre vondt verre. Masse kos og klapp så ut til å roe og lindre litt. Vi masserer hele hesten med store lette sirkler. Dette er noe som virker veldig beroligende på hester. Zaino er en hest som responderer positivt på kos når han er syk.
Det er ulike meninger om hva man skal gjøre når en hest har kolikk. Tidligere mente de allert fleste at man måtte gå med hesten helt til den ble bedere. Mange hevdet, og hevder fortsatt, at hesten kan dø hvis man lar den ligge. I dag er det mange som mener at hesten skal få hvile og gjøre som den vil, mens man ser ann situasjonen. Vi gjør litt av begge deler. Vi lar hestene ligge å hvile og rulle seg litt, men når vi ser smertene blir tiltagende eller tamlydene og prompingen avtagende går vi litt med de.
Når Zaino ble liggende på siden og bare ynke seg og puste raskt tok vi han ut og gikk litt med han. Når han hadde fått prompet litt og virket litt bedere eller veldig sliten, lot vi han hvile i boksen igjen. Etter å ha holdt på slik i to-tre timer hadde han fått prompet masse, bæsjet litt og fått i seg et halvt glass med sukkerbiter og formen var tydelig bedere. Utrolig deilig, og en stor lettelse, å se han tigge sukker, mat og kos. Han drakk ikke noe på denne tiden, enda vi nærmest druknet han i vannbøtta og derfor måtte vi se til han flere ganger i løpet av natten (noe vi gjør uansett når hestene er syke) for å se at alt gikk som det skulle. Han drakk en bøtte med vann i løpet av natten.
I morres virket han bra, men trøt etter nattens strabaser. En annen ting som kan gi hester kolikk er problemer med tennene. Noen hester får spisse jeksler. Dette gjør det vanskelig å tygge maten ordentlig. De kan også bli så spisse/skarpe at hesten får sår på innsiden av kinnene som kan være smertefult. For å være på den sikre siden ville i sjekke at dette ikke var et problem hos Zaino. Da må man bruke en munnkile som nærmest ser ut som et torturinstrument.
Munnkilen holder hestens munn opp og lar oss komme til uten å bli bitt. Etter litt knoting med å få kilen på plass kunne vi konstatere at det så bra ut. Egil slipte litt, men det så som sakt bra ut.
Nå er hestene tilbake på beitet og i kveld skal de nok en gang gresse litt. Vi får håpe Zaino er litt mer måteholden i dag og ikke spiser som om det var hans siste måltid. Det er utrolig vondt å se dyrene ha det vondt. De blir så helpesløse og, selv om jeg tror de forstår at vi hjelper dem, er det lett å føle seg hjelpesløs selv også når de store dyrene vrir og ynker seg i merte og tydelig er egnstelige. Dette er Zaino sin tredje kolikk mens vi har hatt han og alle gangene har det kommet av overspising av gress. Når hesten først har hatt kolikk kan lettere få det igjen de påfølgende to ukene så nå får vi bare krysse fingrene å håpe det går bra.
Vi blogges 🙂 Klem og knegg fra Trøttefarmen
