Et lite skritt frem for Nelly

Hei på dere 🙂

Som jeg sa i går håpet jeg å ha en liten galdmelding om Nelly til dere i dag. De som har lest bloggen har kunnet lese at Nelly tidlig i sommer ble forfangen. Forfangenhet er, veldig forneklet forklart, en forgiftning hester kan få når de ikke klarer å forbrenne nok karbohydrater. Det er ofte ponnyer som rammes og de er spesielt utsatt når de begynner å spise grønt gress, som innholder mye sukker, om sommeren. Forgiftningen setter seg som en betennelse i bena og kan ødelegge høvene helt. Mange hester har måttet bøte med livet p.g.a. dette så vi var veldig engstelige når Nelly ble rammet.

Vi må regne minst et år før hun er helt bra, hvis hun noen gang blir helt bra. Til nå har hun gått uten sko og med boots på seg. Veldig sakte har det gått fremover og vi er fortsatt ikke helt sikre på hvordan dette vil ende.

Gladnyheten er at Nelly i går ble skodd for første gang etter at hun ble syk og vi har krysset fingrene det siste døgnet for at det skal gå bra, at hun ikke skal bli halt. Til nå ser det ut til å gå bra. Hun gikk litt rart med en gang, men det var nok fordi det var uvant å ha på sko med brodder. Hvis hovbenet ligger for langt ned vil sko kunne gi press og smerter.

Hvis dette går bra vil Egil etter hvert kunne begynne å manipulere hovens vinkling i forhold til hovbenet ved hjelp av skoingen slik at dreiningen hun har fått etter sykdommen blir rettet opp. Senkningen får vi ikke gjort noe med, men hvis vridningen blir justert vil trolig dette også trekke spissen på hovbenet litt vekk fra sålen (dette ble veldig tenknisk og for spesielt intresserte). Hun har gått ned en del i vekt og det hjelper også på. Det neste nå er å ta nye røntgenbilder og etter hvert en blodprøve for å se om hun har diabetes eller andre bakenforliggende årsaker til forfangenheten.

Vi fortsetter å krysse fingrene og håper hun vil kunne tas i bruk når vi nærmer oss sommeren og at hun en dag vil kunne gjøre det hun liker aller best, spise grønt gress (som akkurat nå er for henne som sukker er for en diabetiker).

Vi blogges 🙂 Klem

Nelly ut på tur og på ingen måte sur

Hei 🙂

Her kommer en liten oppdatering ang tinkerhesten vår, Nelly, som i sommer ble forfangen.

Det går sakte fremover, men hun kan fortsatt ikke være med guttene på beitet på dagen og står alene i paddocken hjemme. Det liker hun ikke å roper så fort hun hører eller ser noen. Hun er fortsatt barfot og går med boots når hun er ute. Det har fungert bra og vi har foreløpig ikke hatt noe problemer med gnagesår. Hun har gått litt ned i vekt, men har en lang vei å gå. Da er det bra at hun endelig kan være med på litt korte turer uten rytter.

Vi begynte veldig forsiktig med korte turer på bare 5 minutter. Nå er vi oppe i ca 20-30 minutter. Selv om det er veldig fristende med alt det grønne som står langs kanten og hun nok synes det er veldig dårlig gjort at hun ikke får smake litt, koser hun seg veldig.

Sålen under hoven er i ferd med å løsne og jeg har vært litt bekymret, men Egil har forsikret meg om at dette er normalt og at det kommer en ny såle under. Når den gamle ramler av vil den nye trolig være veldig myk og da er det enda viktigere at hun ikke går på hardt underlag og at vi har på boots.

Det er nok flere måneder til hun kan få på sko igjen, men Egil vurderer fortløpende.

Ha en strålende helg 🙂

 

Vi blogges 🙂 Klem

«Hallo! Hester skal ikke gå med beksomstøvler!» – Behandling av forfangen hest

"Hallo! Hester skal ikke gå med beksomstøvler!"

Hei 🙂

Har dere druknet? 😉 Norsk sommervær! Jeg elsker det! Nei, jeg har ikke blitt gal…….jeg har høysnue 😀 d.v.s jeg er ekstremt alergisk for gress. Når det regner kan jeg være ute så derfor passer dette været meg perfekt. Så fort solen stikker hodet frem må jeg trekke inn. Nå kan jeg sitte ute om kvelden (godt vi har flere balkonger/uteplasser med tak over) og gå turer med hundene. Mamma og hennes hund Dino har ankommet Follofarmen og skal feriere i hytta et par uker, så nå er det nesten like mange hunder som det er mennesker her.

"Slipp meg ut av dette fengselet! Jeg er uskyldig!"

Nelly har stått inne på boks i nesten to uker og begynner å bli veldig lei. De av dere som har fulgt oss her på blogget har kunnet lese at Nally har blitt forfangen. En alvorlig sykdom som rammer høvene til hesten. En del av behandlingen er å holde henne mest mulig i ro og det betyr bokshvile så lenge som mulig. Nå har det som sakt gått to uker siden hun fikk denne «innestraffen» og Nelly, som selvfølgelig ikke forstår hvorfor hun blir «straffet» på denne måten, begynner å bli veldig lei!

Mens hun har stått inne har vi medisinert med Metacam som er en smertestillende/betennelsesdempende medisin. Hun har fått dette i ca 19 dager. Vi forsøkte å slutte etter 5 dager, men smertene kom tilbake nesten umiddelbart og vi måtte fortsette medisineringen.

Her har vi en av synderene

Spenningen var derfor stor når vi for noen dager siden avluttet en ny, dobbel runde med medisinering. Hvis vi skal få Nelly frisk er vi helt avhengig av at betennelsen gir seg slik at vi kan begynne å behandle skadene i hoven og sette inn forebyggende tiltak som slanking. For å få henne ned i vekt må vi få henne i bevegelse igjen og da må hun være helt smertefri. Skadene i hoven vil Egil forsøke å rette opp ved skoing, men det er sannsynligvis flere måneder til.

"Teite beksomstøvler!"

Som et ledd i behandlingen har vi gått til innkjøp av boots. Dette er små sko til hest som vanligvis brukes av hester som går barbente og som trenger sko i perioder. Et par koster ca kr 2000,- så Nelly har nå et av farmens dyreste par sko 🙂 Grunnen til at vi har kjøpt disse er for å skåne Nellys høver når hun begynner å bevege seg igjen. Skoene er myke og gjør at hun trår litt mykere når hun begynner å bevege seg ute.

Det finnes sikkert mange ulike typer av disse bootsene, men vi valgte noen som var myke og som ikke skulle gi gnagesår…….noe boots lett kan gi. De var lette å sette på og passet perfekt.

"Jeg nekter å gå ut! Se så teit jeg ser ut!"

Jeg lurte veldig på hvordan Nelly ville reagere på bootsene, men Egil mente at hun sikkert ikke kom til å reagere. Jeg er vant til at hunder går helt rart når de får noe på bena, men Egil mente at hester som regel ikke reagerer……….hahaha………feil!……..Nelly gikk akkurat som en hund gjør når den får noe på bena. Hun løftet alle bena veldig høyt og så utrolig komisk ut 😀 Av en eller annen grunn begynte hun også å løfte bakbena veldig høyt enda hun ikke hadde sko der.

"Jeg er friiiiiii!!!!!! Juhu!!!!!!"

Skoene ble fort glemt når Nelly forsto at hun skulle få være ute og forfengelighet og irritasjon over de dumme kladdene hun hadde på bena, ble byttet ut med en eneste stor tanke………..MAAAAAAAAT!!!!! Grønt gress!

"Fløtt deg a fattern! Du står i veien for maten"

Hun begynte med en gang å lete etter de forbudte varene og vi måtte løpe rundt for å forhindre henne fra å spise gress langs kanten på padocken. Ingen tegn til smerte eller puls 🙂

«Juhuuuuu!!!!»

Etter å ha stått stille så lenge minnet hun litt om ei ku som sleppes på sommerbeite. Hun hoppet og spratt…….noe hun ikke bør gjøre enda! 🙁

«Hmmmm? Hvorfor ligger de plankene her? Skulle ikke de være rundt treet da?»

Når det ikke gikk å spise gress, brukte hun tiden til å undersøke om det var noen dorandringer i padocken siden sist…………og det var det.

«……….og hvor har det blitt av treet jeg pleide å gnage på?»

Noe av det siste Nelly gjorde før hun ble satt på boks var å spise barken av et stort tre som sto i padocken. Dette måtte vi derfor fjerne.

"Kanskje jeg slipper å bruke de dumme skoene hvis jeg møkker dem til?"

Etter fem minutter i frihet og litt søle på skoene, måtte en skuffet Nelly tilbake i stallen. Dette var i går og hun har også vært en liten tur ute i dag. Nå er det bare å fortsette å krysse fingrene for at det fortsatt skal gå den rette veien.

 

Vi blogges 🙂 knegg og klem

Nelly har doktoren på besøk

Hei 🙂

Stemningen på farmen er litt dempet i dag etter at Nelly hadde besøk av veterinæren i går. Etter at vi fikk vite at hun har blitt forfangen har vi håpet at det ble oppdaget så tidlig og at behandling ble satt i gang så tidlig at skadene skulle være minimale og at prognosene skulle være veldig gode.

Etter at hun ble dårligere igjen etter at vi stoppet med medisiner i forrige uke og måtte begynne igjen, fryktet vi at dette kanskje var verre enn vi først hadde håpet. I går ble noe av vår frykt bekreftet.

Vi hadde besøk av veterinæren som tok røntgen av frambena til Nelly. Burde hatt bilde av det for vi var ganske fine der vi sto, veterinæren og jeg, med hvert vårt store blyforkle, men det var ingen ledige hender som kunne ta bilder. Nelly var kjempeflink og kunne ta alle bildene uten noe beroligende medisiner.

Bildene over er av bena til Nelly og her kan dere se det vi ser etter: senkning og dreining. Når vi vurderer disse bildene gjør vi det ut fra en tanke om hva som er ideelt. Etter som vi ikke har noen gamle bilder av bena til Nelly har vi ikke noen annen referanse. Dette gjør at vurderingene også blir en grad av gjetning. For alt vi vet kan Nelly ha vært forfangen før vi fikk henne og det vi ser kan derfor være gamle skader. Hun kan jo også være født med noe skjevheter.

Forfangenhet kan være veldig alvorlig og vi velger derfor å se bort fra eventuelle usikkerhetsmomenter og lese bildene ut fra hvordan de burde se ut ideelt sett. Slik det da ser ut har Nelly fått både en senkning og en dreining. Det betyr at hovbenet både har sunket og vridd seg inne i hoven. Forandringene er ikke store: 2-4 mm dreining og en liten senkning. For en liten hest hadde ikke dette vært alvorlig, men for en så stor og tung liten hest som Nelly kan dette vært alvorlig. Dessto tyngere hesten er dessto mer alvorlig er en forfangenhet. Dette er fordi belastningen på de syke bena da blir større.

På bildene kan du se at avstanden mellom hovvegg og hovben er større nederst på hoven enn øverst. Denne skal være like stor hele veien og det tyder derfor på en dreining. Under hoven har veterinæren lagt en 5-krone for å markere hvor sålen er. Avstanden fra hovbenets tåspiss til 5-kronen er liten, noe som kan tyde på at det er en senkning. Denne vurderingen styrkes når man ser på avstanden i leddet mellom kronben og hovben. Her er det en litt for stor avstand som også kan tyde på en senkning.

Så hva gjør vi nå da?…….og vil Nelly bli bra igjen?

Foreløpig er det vel fortsatt flere spørsmål enn det er svar. Hva vi gjør kommer an på hvordan det går og hvordan det går kommer an på hva vi gjør……ikke helt til å bli klok på!

Til tross for mye usikkerhet har vi sammen med veterinæren lagt opp en plan og senere vil Egil, som er hovslager, også legge opp en plan for skoing i samråd med veterinæren.

  1. Nelly MÅ ned i vekt!
  2. Medisineringen fortsetter i en uke til………lenger hvis hun ikke er smertefri da.
  3. Nelly kan kun få høy av dårlig kvalitet i moderate mengder. Hun skal ikke ha kraftfor eller annen godis
  4. Nelly må stå i boksen sin, med masse flis, frem til hun er smertefri
  5. Det blir ikke noe mer gress på Nelly denne sommeren………………, kanskje aldri, men det vil ikke tenke på nå.
  6. Når hun blir smertefri må bevegelse opptas gradvis og forsiktig (2-3 min leietur med boots de første dagene).
Boots til hest

Det viktigste nå er å få slanket Nelly……og å holde henne i ro! Vetrinæren mente det var stor sansynlighet for at hun har en grad av diabetes og at dette er årsaken til at hun er forfangen. Etter som vi ikke har tatt noen blodprøve blir dette bare gjetning, men her har vi alt å tjene på å tenke det verste. Å slanke en hest som ikke skal bevege seg eller sultefores blir ikke lett. Det er derfor avgjørende at smertene gir seg slik at vi kan begynne å bevege henne mer. Å bli kvitt smertene kan bli vanskelig så lenge hun er så tung! – catch 22!!!!!!

Her ligger alvoret i denne situasjonen. Nellys størrelse gjør belastningen på de syke bena stor, noe som gjør det vanskelig å helbrede. Sykdommen gjør det igjen vanskelig å gjøre noe med størrelsen hennes 🙁

Vi forer henne litt mindre, men kan ikke gå raskt ned i mengde mat heller for da vil hun mobilisere fettreserver og det er heller ikke bra (hun kan for mye fettstoffer i blodet som ikke er bra for eventuell diabetes). Til tross for at veterinæren ikke helt trodde meg, får ikke våre hester mye mat. Guttene får ca 10 kg høy og 3 dl kraftfor om dagen. Nelly har fått ca 9 kg høy og 1 dl kraftfor. I tillegg til dette får de i seg litt gress på det vanlige beitet, men det er ikke mye. Vi har derfor ikke så mye å rutte med nåt det gjelder å fore mindre. Min store frykt er at hun, ved å bli stående stille hele dagen, vil legge på seg i stedet for å gå ned i vekt. Jeg er også redd for hva manglende beveglese vil gjøre med muskelatur og forbrenning.

Jeg er bekymret……….veldig bekymret! Egil er ikke så bekymret og veterinæren sier det er alt for tidlig å gi dette noen prognose. Han sier det er alvorlig forde hun er stor, men at selve forfangenheten ikke er en sterk forfangenhet.

Jeg tror vi trenger en stor porsjon flaks for at dette skal gå bra. Med flaks mener jeg at infeksjonen gir seg raskt. Nelly har, så vidt vi har erfart, ikke et veldig sterkt imunforsvar. Det er ikke spesielt dårlig heller, men akkurat nå hadde det kommet godt med hvis hun hadde hatt dette på sin side. Vi kan derfor ikke gjøre annet enn å krysse fingrene for at hevelsen går raskt ned, slik at vi kan få henne i bevegelse så raskt som mulig. Hvis smertene vedvarer over lang tid er jeg redd vi kan komme inn i en vond sirkel som kan bli vanskelig å komme ut av……..og som i verste fall kan koste godjenta vår livet 🙁 Egil sier jeg overdramatiserer og at jeg nå må vente å se, men hvilken «mamma» klarer å vente å se uten å bekymre seg når «barnet» deres er alvorlig syk?

Midt oppe i alle disse bøttene med bekymring og skyldfølelse (det er jo delvis vår skyld at dette har skjedd) har jeg druknet meg i marsipan og kakeglitter. Jeg skal ha to kaker klare til helgen og denne gangen er det marsipan,gull, hvitt, blomster og sommerfugler som er tema. Kakene blir selvfølgelig blogget etter hvert 🙂

Håper dere alle sender Nelly varme og helbredende tanker 🙂

Vi blogges 🙂 Klem

 

 

 

 

Nelly er syk – Forfangenhet hos hest

Hei 🙂

Velkommen til Follofarmen 🙂 De av dere som har fulgt oss har sikkert fått med dere helgens dramatikk når vår tinkerhest Nelly ble syk. I forbindelse med tilvenning av gress har hestene hatt litt magevondt, men det har ikke vært noe alvorlig. Dette er noe som de fleste opplever når hestene skal tilvennes gress. Vi har forsøkt å være forsiktige og latt de gradvis gresse litt mer for hver dag, men med et matvrak som Nelly er det ikke alltid så lett å kontrollere hvor mye hun får i seg. Før gressingen ble skoene tatt av alle hestene.

Alt så ut til å gå bra og vi var nå oppe i full dag med gressing. Alle hestene har vist litt tegn til å være sårbente da de ikke er vant til å gå uten sko. På slutten av forrige uke ble Nelly merbart verre, men da hun syntes mer halt på det ene benet trodde vi det kunne være en liten knusning under hoven (det samme som et lite blåmerke). Egil skodde henne på frambena og hun ble merkbart bedere……..i hvert fall med en gang.

På fredag ettermiddag ble hun merkbart verre igjen og da på begge bena. Lørdag morgen var hun lite villig til å stå opp og til å gå ut av boksen sin. Vel ute ble hun enda verre og ville etter kort tid nesten ikke røre på seg. Vi ringte straks veterinærvakta som kom etter bare 15 – 20 minutter. Nelly ble sjekket og veterinæren bekreftet vår mistanske om at hun kunne være forfangen. Hun hadde da merkbar økt puls i begge frambena og var tydelig smertepåvirket. Hun ømmet ikke spesielt når hun ble trykket under høvene, hadde ikke varme høver og avlastet ikke frambenene i særlig grad. Til tross for at dette er vanlig ved forfangenhet mente veterinæren at det var en (trolig) lett forfangenhet.

Hun fikk straks smerte- og betennelsesdempende medisin intravenøst, framskoene ble tatt av og hun ble foreskrevet hvile på mykt underlag i første omgang i en uke. Hun kan ikke brukes, spise gress eller kraftfor før dyrlegen har gitt klarsignal. I tilegg til dette skal hun gå på smerte- og betennelsesdempende medisiner i fem dager (i første omgang).

Forfangenhet hos hest

Forfangenhet er en kov/hovsykdom hos storfe og hest. Årsaken til forfangenhet kan være flere, som: i forbindelse med bakterielle forgiftninger (mage/tarm/kjønnssykdommer), forspising av kraftfor, fedme,brått forskifte, stort inntak av karbohydrater,  infeksjoner eller sykdom andre steder i hestens kropp, problemer ved følling, ubalanse i blodsukkeret, eller hardt arbeid på fast underlag.

Forfangenhet er en veldig smertefull lidelse  som i første rekke skyldes endringer i hovens normale blodtilførsel. Forfangenheten fører til at hovens struktur svekkes. I veldig alvorlige tilfeller kan hovbenet rotere eller synke ned i hoven, og i verste fall kan spissen av hovbenet bryte igjennom hovsålen.

Forfangenhet går sjelden over av seg selv. Jo snarere hesten kommer under veterinærbehandling, jo større sjanse er det for at den kan bli frisk. Avhengig av årsaken til forfangenheten, kan veterinæren gi forskjellig behandling. I mange tilfeller kan sykdommen leges over tid (opp til 3 år), dersom forholdene rundt hesten tilrettelegges. Hesten må ta av skoene og høvene må beskjæres av en godkjent hovslager. All tilgang til fôr som er rikt på karbohydrater, grønt gress, havre, osv. bør stoppes, og hesten bør kun ha tilgang til godt høy – og vann, selvfølgelig. Underlaget hesten går på er viktig (tørt, mykt, gjerne grus), og det er også viktig at hesten er i bevegelse nesten hele tiden. Det er likevel viktig at det ikke blir for stor belastning på høvene i form av vridninger – det vil si, ingen skarpe svinger, longering osv. (Wikipeidia)

Forfangenhet kan forekomme i to former: akutt og kronisk. I akutte tilfeller oppstår symptomene hurtig og er meget alvorlige. Kroniske tilfeller er tilfeller som ikke har latt seg kurere fullstendig. Disse er ofte mindre alvorlige, men hesten vil ofte være plaget resten av livet.

Årsaken til at Nelly ble forfangen er nok flere…….og de fleste årsakene er nok vår feil 🙁  Dyrlegen mente Nelly var minst 100 – 150 kg overvektig. I tillegg til dette har hun vært plaget med kolikk i forbindelse med gressingen. Hun overspiser og p.g.a temperaturvekslingen som har vært, er det nå mye sukker (karbohydrater) i gresset. Dyrene våre har det bra, kanskje litt for bra. De er bortskjemte og, selv om de nok er veldig fornøyd med livene sine, må vi tar inn over oss at dette trolig er et resultat av mislighold. Mislighold behøver ikke å være et resultat av ondskap og forsømmelse, men kan også være et resultat av snillisme og feilslått godhet. Vi har foret for mye, trent for lite og vært litt for ivrige etter at de skulle få komme på gress.  Dette er nok i sum grunnen til at Nelly nå er syk. Det er utrolig trist å tenke på at det er vi som har gjort henne syk, men det kan vi ikke gjøre noe med nå, annet enn å lære av det, hjelpe henne til å bli frisk og å bli flinkere i fremtiden.

Når dette er sakt må det også sies at vi har hatt veldig uflaks. Akkurat som det er vanskelig for en heroinist å vite hvor ren heroinen er før han/hun setter seg et skudd, er det umulig for oss å vite hvor mye karbohydrater det er i gresset til en hver tid (uten å få gresset analysert). Vi vet at det blir mer etter frost og at det er mer tidligere på våren enn senere på sommeren. Det har ikke vært frostnetter her etter at vi satte hestene på gress og juni er jo ikke veldig tidlig å sette de på gress. Veterinæren hadde hatt mange liknende henvendelser, så det er i hvert fall en liten trøst at det ikke bare er vi som har feilvurdert i år…………at flere hester er syke er jo ingen trøst.

Nå skal vi først konsentreres oss om å få henne helt frisk med medisiner og mye hvile. Hun har fått masse flis i boksen sin så hun skal stå mykt. Medesinen hun får er Metacam 15 mg/ml (noe liknende Ibux). Hun får ikke gå på beitet og når hun etter hvert skal på beitet, blir det et skrint beite hvor faren for overspising ikke er like stor. For oss betyr dette en god del utgifter og ekstraarbeid, men det er en konsekvens vi bare må finne oss i. I tillegg til medisiner og dyrlege har vi også leid et ekstra beite hvor det er lite gress slik at hun kan gå der til å begynne med når hun er frisk. Vi må også slå beitet de skal gresse på for å få et litt mindre kraftig gress der. Slik er det å ha hest! Man må bare kaste seg rundt når ting skjer, og ting sker til stadighet.

Foerløpig ser vi fremgang. Hun ømmer mindre og synes medisinen er veldig god 🙂 Det hun ikke synes er så bra er at hun må stå alene om ettermiddagen. Guttene får fortsatt gresse noen timer om dagen og hun får noen timer hvile alene i boks og i paddock. Når Duco begynner å kjede seg jager han de andre rundt og det er ikke bra for Nelly nå. Hun roper etter guttene og Zaino står på beitet å roper etter henne. Det er litt vondt å høre på, men skal vi få henne frisk må det bare til. De er kjempesøte når de kommer sammen igjen om kvelden. Da klør og koser de hverandre masse 🙂

Avtalen med veterinæren er at vi skal fortsette dette regimet i ca 2 uker. Etter det kommer han og sjekker henne. Da vil det bli tatt røntgen av bena hennes for å se om det har blitt noen skader på høvene. Det vil også bli vurdert om vi skal sende inn blodprøver for å se om det kan være noen bakenforliggende årsaker som diabetes eller cushings.

Vi blogges 🙂 Klem

 

Damer på tur

Hei 🙂

I dag har Nelly og jeg hatt en «damedag». Først fikk Nelly en grundig rundvask. Det trengte hun virkelig og selv om det er litt kjedelig å stå så lenge stille i stallen, nyter hun å bli «dullet» med. Hun fikk barbert og stelt bena og det er godt når man har små midd som løper rundt i pelsen og klør noe helt forferdelig.

Ren og vakker dame klar for tur.

Det var litt skummelt å gå på tur alene, uten guttene, og det ble litt roping mellom Nelly og Zaino (som heller ikke liker at en i flokken hans går uten han), men etter et par knegg gikk det greit.

😀 hahaha…….og sånn blir det når man skal prøve å styre en hest som helst vil snu og løpe hjem med en hånd samtidig som man skal ta bilde av seg selv 🙂

«Skal jeg bære deg hele den veien moder`n!?»

«Er det langt igjen nå eller?»

«Skal vi ta en dukkert eller moder`n?»

«Det er noen som følger etter oss jo!»

Finnes ingen bedere belønning etter å ha jobbet «hardt» enn dette……..

…….grønt gress og løvetann» 🙂

(Skvatt litt når denne lille stakkaren lå akkurat der jeg skulle ta bilde, men han lå dødsstille, bokstavelig talt, og da gikk det greit)

Et stykk fornøyd tinkerdame forent med guttene sine 🙂

 

Vi blogges 🙂 Klem

 

Bli med på kjøretur med frieserhestene Duco og Zaino

Hei 🙂

Selv om jeg i flere dager har hatt nesa dypt begravet i servietter, påskeegg og glitter ble det i helgen tid til litt annet også. Jeg må jo få med meg det fine været også 🙂

Etter å ha lekt seg i leira i flere uker var hestene overmodne for en vask.

Å vaske ansiktet er helt pyton! Vann i nesa, munn og øynene kan få den fineste merra til å stritte imot, men her slipper ingen unna.

Mens jeg vasket og barberte, fikset Egil noen tekniske utfordringer med den nye vogna. Etter å ha sveiset og skrudd var vi klar for å prøve det nye vidundered. I videoen har jeg forsøkt å gi dere en liten følelse av hvordan det er å sitte i en vogn bak våre sorte perler. De er så utrent så vi måtte ta det veldig med ro, men dere får kanskje et lite inntrykk 🙂 Enjoy 🙂

Guttene har ikke gått i par på et år så de er litt i utrent, men det var ikke verst til å være så lenge siden. Vogna fungerte bra, men det gjenstår noen tekniske utfordringer fortsatt (som jeg ikke skal kjede dere med). Jeg synes den var veldig høy å komme opp i, men ellers var den fin.

Etter turen ble det tid til litt hunderisering også. Godt med gode hjelpere, men disse hjelperene er ikke akkurat hjelpsomme. Ikke lett å barbere med to hundesnuter mellom maskinen og Melis. Det gjør ikke saken noe lettere når den som barberes samtidig benytter en hver mulighet til å snike seg unna.

«Liker ikke!», men når man ikke har pels som skjermer for solen må det lille man har fjernes så vi kan komme til med solkrem. Det må til på en solelsker som Melis. Hun benytter en hver anledning til å slikk så mye sol som mulig.

Urian har fått mye pels som dekker ganske bra, så han får beholde pelsen i sommer. Ser jo ikke veldig ut som en liten nakengutt, men vi synes han kler den noe rufsete looken 🙂

Som vanlig blir Urian veldig amorøs når han eller Melis blir stelt og det ble en slitsom kveld for både Melis, Urian og oss tobente som måtte høre på piping og knurring i flere timer. Da var det godt å kunne ta en tur til mamma i Oslo med guttene slik at Melis (og vi) kunne få litt fred 🙂

Deilig med helger hvor vi får vært sammen med dyrene. Det blir alt for liten tid til det, men målet er stadig å sette av mer tid til å kose oss med dem.

Koser meg fortsatt med lim og servietter og nå lager jeg fine lykter også med samme teknikk. Noen husker kanskje at jeg viste dere noen mystiske små esker som jeg hevdet inneholdt verdens fineste påskepynt. Nå har jeg fått alle og kommer snart til å blogge om både dette og lyktene så her er det bare å følge med.

Blir fortsatt like glad hver gang noen vil legge igjen noen ord til meg så bruk gjerne kommentarfeltet. Bloggen er fortsatt en liten blogg lesermessig, men jeg har doblet lesertallene i løpet av de ca 10 månedene jeg har blogget og det er jo helt fantastisk. Hvis dere har lyst til å hjelpe til og mener dette er en blogg flere kan ha glede av, så blir jeg veldig glad hvis dere f.eks deler den på Facebook. Når dere gjør det får jeg masse mere lesere og det vil jeg veldig gjerne ha. Tusen takk til dere som allerede gjør dette. Det har gitt resultater 🙂

Ha en fantastisk uke alle sammen 🙂

Vi blogges 🙂 Klem

Zaino – sjefen i flokken

Hei 🙂

Beklager at det har vært litt stille her inne i det siste, men det jeg gjør om dagen egner seg dårlig på bloggen. Avvikling av et aksjeselskap er ikke akkurat underholdende.

Nå har vinteren kommet og snøen har dekket alt vi ikke rakk og det er litt deilig. Samtidig er det jo lett å drømme seg til varmere dager når det snør sidelengs og gradestokken vieser under -10. Jeg har derfor hentet frem noen gamle videoer av Zaino og laget en liten film.

Filmen viser en dag på sommerbeite for noen år siden. Den gangen sto våre hester sammen med to andre merrer. En dag ble det satt inn en fremmed vallak. Han ble satt sammen med de to merrene og de tre ble skilt fra våre tre. Filmen viser hvordan Zaino, som er sjefen i flokken, løser oppgaven som leder når hestene blir sluppet sammen. Man kan lære mye om hestene ved å se hvordan de løser en slik oppgave.

Så dere hvordan hestene snakket sammen?

Zaino viser tydelig at han ikke vil den andre noe vondt, men at han ikke vil gi fra seg lederrollen. Den fremmede vallaken viser også, på en høflig måte, at han synes han burde være sjef siden han er eldst. Legg merke til hvordan merrene flørter litt med den nye sjarmøren, bortsett fra Nelly som kun er opptatt av mat 😀

Guttene våre samarbeider og det gjør det vanskelig for andre vallaker å komme inn i flokken. De er vennlige sjeler og forsøker alltid mildeste vei først, men mentalt er de harde og finner seg ikke i noe tull. En nykommer må vise at han virkelig underkaster seg og ikke vil ufordre lederen, eller andre som står over han i rang. Vi har sluppet hester inn som har blitt godtatt med en gang og andre har aldri blitt godtatt. Det kan være en brutal verden, men slik er det i dyrenes verden.

Vi blogges 🙂 Klem

«Det ække lett å værra kuul…….når man har fått vaksine»

 

(leses med Kongsbergknekk i knærne og tregt «Plata-sig»)

Urian: dø Petter esse?

Petter: Hva virr’u a esse?

Urian: I det siste har jeg liksom esse, gått og tenkt meg om litt esse, og finni ut esse, atte jeg er å’leit esse, men verden er kjip esse, så jeg sier det nå esse, mens det er lenge igjen til jul esse, det ække lett å værra kuul esse

Petter: Hæææ?

Urian: Her i går esse, stakk det innom en kis esse, han stakk meg med en nål esse, jeg følte meg snål esse, og så vill’n ha stål esse.

Petter: Stål? Jæ har aldri hørt makan til gnål esse

Urian: Jeg sa: Virru ha flatt stål, fotstål, rundt stål, rustfritt stål, krom eller vanadium,
mangan eller magnesium esse Og han sa: Jæ trenger gryn esse Og jeg sa: Virru ha bygg-gryn, havregryn, sagogryn, risengryn, og helkorn, halvkorn, sammalt korn og
finmalt korn

Petter: kuul’n esse

Urian: Mener’u sett’n i kjøleskape’ esse?

Petter: Jeg mener løye’n esse

Urian: Det er vindstille ute esse

Petter: glem det esse

Urian: Jæ kjente meg utfrika i går esse, så jæ tok en tur  i stallen esse, for å få kuula ned hjernebarken esse, og der traff jæ en speedkis som het Duco. Jæ spørt’n: Har du no’ syre esse? han sa: Virru ha saltsyre, eddiksyre, svovelsyre,
maursyre, garvesyre, blåsyre, pedalsyre, magasyre

Petter: Magasyre???……har’u frika helt ut elle’?…..esse

Urian: Jæ sa: Harru en rev esse?, og han sa: Rødrev, blårev, sølvrev, hvitrev, tamrev,
villrev, Jydske rev og Skagerrak. Jæ har no godt gress esse. Jæ sa: Har’u ikke an’t å melde, og han sa: Fire hjerter
Og jeg sa: glem det, jeg følte mæ tråkka på, langt ute og langt nede esse. Det va’kke en hipp kis esse

Petter: Duco er en kul kis han esse

Urian: dø Melis esse?

Melis: la mæ værra i fred’a esse

Urian: Si mæ, ær’u hypp på meg esse?

Melis: Hypokonder, hypotek, hypofyse, hypotese

Urian: Jeg er hypp på et nummer esse!

Melis: Fjorten, seksten, enogtjue, firogtjue, syvogtyve, åttogtredve, hundreogfemogseksti, ni, hundre og tre tusen sjuhundreogfemogseksti

Urian: Jeg er hypp på et stikk esse!

Melis: Værsågod, virru ha bistikk, vepsestikk, myggestikk, sistestikk, fem kort, lårkort, svarteper og poker

Urian: Glem det esse……jeg er sliiiiten esse

Pus: HALLO!!!!!…….Kisen var VETERINÆR!……..og spøyta var VAKSINE!………og jeg er SLITEN!………så VÆR STILLE!………ESSE!

En lite innlegg fra en sliten gjeng som alle fikk vaksine i går 🙂 Takk til Øystein Sunde for inspirasjon (Desverre ingen bilder da den utskremte bonde-fotografen ikke fikk tatt et eneste bilde av de 7 dyrene som fikk vaksine…….knurr!)

Vi blogges 🙂 Klem

En litt for sprek hest og ei budeie på tur

Hei 🙂

I dag ble det endelig litt tid til en liten ridetur i det fine høstværet. Vi gremmes stadig over hvor lite vi får brukt hestene, selv om de nok ikke har noe mot å bare gå å nyte ferie og fritid og bli fetere og fetere. Når det er sakt så tror jeg nok de synes det er deilig å bli brukt og, det er med hest som det er med mennesker, de har best av å være aktive. Våre hester står ute ca 10-12 timer hver deg og er stadig i bevelgelse, men det blir jo ikke det samme som å trene.

Før vi la ut på tur, måtte Zaino få nye sko. Da er det godt med en hovslager i familien.

Akkurat som med bilene våre, må også hester være skodd for vinterføre. Da er det brodder i skoene som gjelder. Detter er skrubrodder som skrus på skoene og fungerer som «pigger». Disse forhindrer bl.a hestene i å skli på isen.

Snøen kan jo komme når som helst og da kan det lett kladde på en hest som har sko. Hest med kladder er som å ri på hest med høyhelte sko…….ikke morro! De er store nok som de er om det ikke skal vakle rundt på store isklumper. Kladdene kan bli så høye at hesten kan snuble, skli eller ødelegge bena sine. For å forhindre dette setter vi på snøsåler. Dette er gummisåler som legges mellom hoven og skoen.

Og slik ser det ut når «vinterdekkene» er lagt på 🙂 (Dette er Nelly sin hov som også ble skodd i dag).

Da Zaino hadde fått nye sko var det tid for å gjøre hestene klare for tur. Først skal det børstes og stelles og da er det godt for en litt «grønn» cowboy å få litt instrukser fra en litt mer dreven hestejente.

Vell ute på tur er det ikke bare, bare for den litt uerfarene rytteren å få med seg alle innstrukser fra en litt overhjelpsom budeie, men trening gjør mester og det gikk ikke lange stunden før han fikk mye mer dreis på ting.

Med bonden og Zaino i tet, la vi ut på en liten skritte-tur i nærområdet.

Den utskremte fotografen (Kamilla) hadde klart å komme bort i en instilling på kameraet og bildene ble derfor veldig mørke……..det var nemmelig ikke mørkt ute, men her kan man så vidt skimte gjengen på tur.

Det høres sikkert idyllisk ut med en hest hver og en mulighet til å ta familie-ride-turer, men idyll er nok ikke helt ordet som beskriver familien «Follofarmen» på tur. I enkelte tilfeller vil jeg tro at fredsforhandlingene i midtøsten er mer fredlige enn vår lille familie på ridetur og Kamilla foretrekker derfor vanligvis å ri alene. Til tross for dette hadde vi altså i dag bestemt oss for å ta en tur ut sammen alle sammen. Se for dere tre hester som ikke er brukt på et par uker og som som har stått inne det meste av formiddagen (hvorav en aldri kommer over fjortis-stadiet…..Duco) = VELIG SPREKE!, tre kakklende ryttere som alle har meninger om alt  og i midten av det hele en stakkar som nesten aldi har ridd før………hahaha 😀 Gluntan på tur!

Jeg rir alltid med hjelm, men i dag måtte jeg la forfengeligheten vinne over sikkerheten da jeg for å få dagen til å gå «i hop» måtte dusje og gjøre meg i stand til sykehusbesøk før vi red oss en tur. Det var også grunnen til at jeg en liten bit ut i turen valgte å bytte hest med Egil og å ri Zaino. Duco syntes han var fryktlig festlig der han småbukket og småsteilet av gårde med meg på ryggen. Ikke ofte min «Ferdinand» er så gira at han blir for mye for meg, men i dag måtte jeg kaste inn håndklet. Ikke noe særlig å ta sjansen å gå på hodet av hesten uten hjelm.

Vanligvis er vi en hest for mye på tur, men i dag var vi en rytter for mye så Kamilla og jeg byttet litt på å ri Zaino.

Vel tilbake var det Nelly og Duco sin tur til å få nye vintersko 🙂 

I morgen er det halloween og jeg hadde gledet meg til å gi dere litt halloween-inspirasjon, men det blir nok ikke så mye tid/ork til halloween feiring på oss i år. Jeg håper jeg får litt tid til å bake noen halloween-cupcakes og hvis så, skal jeg lage et lite innlegg om det. Håper dere benytter anledingen til å kle dere ut, gjøre huset skummelt og til å spise masse sukker 🙂

Vi blogges 🙂 Klem