Hei 🙂
I dag har vært den store sprøytedagen her på Follofarmen. Alle dyrene har fått vaksine og en helsesjekk. Fordelen med å ha så store dyr at man ikke kan ta de med til vetrinæren er at da kommer vetr til oss.
Pus var første kvinne ut 🙂 Bortsett fra en liten kommentar om vekten hennes så alt bra ut. Akkurat nå viser vekta «vintervekt» som vi kaller det, men om noen måneder, når våren kommer og hun vil være mer ute, kommer «sommervekten» og den er litt lavere. Det var ingen krise nå, men hun må ikke bli noe tykkere.
Petter ventet ikke lenge før han viste vetr hvor stor pris han satt på henne ved å jukke på henne…….dvs han prøvde å jukke på henne. Han ble retmessig satt på plass og gikk til pappan sin for å få trøst. For å dekke over den ydmykende hendelsen forsøkte han å tulle det hele bort ved å vise vetr hvor søt og leken han kunne være for så å bli litt usikker av alt styret.
Petter hadde mye tannsten på jekslene og et øre han har klødd til blods. Dette må ordnes, men da må han inn på klinikken og dopes. Ballene hans har krympet, men dette kunne hun ikke si noe om årsaken til. Vi har lest at det kan være alder, genetisk eller en hormonforstyrrelse. Etter som han ikke har noen andre symptomer tror vi ikke det er noe farlig. Vetr var enig med meg i at det kanskje var en god ide å prøve å kjemisk kastrere han. Dette kan hjelpe på den dominante adferden han viser når han jukker.
Melis hylte så vetr hoppet høyt så fort hun kjente nåla mot huden, men litt kos hjalp og hun var flink. Vetr var hyggelig nok til ikke å nevne vekta hennes som er litt høy, men sa at hun også bør få fjernet tannsten.
Lille Urian skalv mer og mer der han satt i mine armer å så på alle de andre blir stukket, lyttet og klemt på. Når det var hans tur klamret han seg rundt halsen min og slikket seg frenetisk rundt munnen. Med masse ros og fortsatt i mine armer fikk hun lyttet på han og satt vaksinen. Han gråt litt når nålen gikk inn, men var kjempeflink. Motvillig viste han den skumle dama ballene sine, eller skrotum som det heter på fint, der han har fått noe som ser ut som to store føflekker. Det var det heldigvis ikke, men bare et par pigmentflekker. Det hjalp kanskje litt på stoltheten der han ble tvunget til å vise sine edlere deler at den skumle dama var enig med meg om at han er ekstremt godt utstyrt til å være en så liten gutt 😀 Kanskje ikke så rart han er i overkant amorøs til tider 😀
Dagens beste tilbakemelding var at Nelly nå er i perfekt hold 🙂 Når hun ble forfangen var hun veldig overvektig, men nå er hun slank og fin. Vi trener henne nå uten rytter, men det er nok ikke lenge før Kamilla (som veier minst av oss) forsiktig kan begynne å ri henne. Bena så bra ut og ellers var også alt bra.
Hestene reagerer ikke i det hele tatt når de blir satt sprøyte på og heller ikke guttene hadde noe ulyd på hjerte eller lunger. Etter at naboen vi leide jorde av på vinteren fant ut at de trengte alle jordene sine selv har det blitt mye ståing her hjemme for hestene våre. De har mistet mye musklatur og det er jo ikke så bra. Det kan påvirke både deres evne til å holde varmen og deres forbrenning. Alle har gått mye ned i vekt siden i sommer, men tenger nå å bevege seg mer slik at de kan få musklene tilbake. Vi trener dem, men det gjør ikke opp for all aktiviteten de mistet med tapet av «lekeplassen» sin. På sommerbeitet vårt er det mye høyt og gammelt gress etter at vi p.g.a Nellys forfangenhet måtte holde hestene hjemme før snøen kom. Hestene graver fram det gamle gresset og gomler det i seg. Dette kan føre til kolikk og er heller ikke bra for Nelly sine syke ben. Vi kunne ikke mistet jordet vi leide på et dummere tidspunkt for hestene, men sånn er det når man er avhengig av andre. Det beste hadde jo vært å være selvhjulpne, men det er ikke så lett å få til her når dette er en jordbrukskommune og ingen får lov til å selge oss et jorde. Når det ble som det ble er det i hvert fall godt at vi fortsatt har sommerbeitet (som vi leier av en annen nabo) som vi da får prøve å gjøre om til ny helårslekeplass og håpe vi kan beholde i mange år.
De eneste som ikke hadde besøk av doktoren i dag var fiskene. De klarer seg bra i innedammen og vi har, bank i bordet, hatt den beste «fiske-vinteren» siden vi skaffet oss fisk. Vi mistet en gullfisk rett etter at vi satte de inn, men den hadde vært syk siden i sommer. Ut over denne har vi ikke mistet noen eller hatt noen problemer med vann eller utstyr. De nyeste Koiene(bl.a de gule på bildet) har vokst masse og er snart like store som de gamle (bl.a de hvite/blå på bildet). Bildet viser bare noen av fiskene våre 🙂
Alt i alt står det altså bra til med dyreflokken her på Follofarmen. Å ha så mange dyr er kostbart og det skal ikke store skavankene til før vetrinærregningene kan bli ganske fete, men det er en del av greia når man har tatt på seg ansvar for så mange små og store liv.
Jeg har vinterferie denne uken, men er travelt opptatt med masse skole greier. Sender en liten hilsen til alle medstudentene mine. Håper alle har det bra og koser seg med både praksis og ferie.
Ramler innom å blogger så fort jeg har tid og noe å blogge om.
Vi blogges 🙂 Klem
