Ninas arme havre kaker

Jeg er en skikkelig frokost dame. Jeg våkner sulten og i helgene ligger jeg ofte litt i sengen før jeg står opp og planlegger hva jeg skal lage til frokost. Litt for ofte faller valget på noe litt søtt, men skal man først spise søtt har jeg lest det er best å gjøre det på morgenen.

I dag lå jeg lenge å grublet over hvordan jeg kunne kombinere arme riddere og havregryn. Jeg hadde nemlig lyst på begge deler. Først tenkte jeg at jeg kanskje kunne dyppe de «arme ridderne» i havre før jeg stekte dem, men slo fra meg ideen da jeg tenkte havregrynene sikkert ville bli brent eller harde under steking. Så kom jeg på noe lurt……..i hvert fall syntes jeg det var lurt: arme riddere med havregryn inni!

Dette trenger du:

  • ca 4 -5 skiver tørt brød
  • ca 2 dl økologiske store havregryn
  • 2 egg
  • 3 ts sukker
  • ca 2,5 dl melk
  • Kanel
  • Kardemomme
  • Et par klyper salt
  • 4-6 ss smør/margarin

 

Slik gjør du:

  1. Kjør brødet i en food-prosessor til det er små biter (nesten som et grovt mel)
  2. Ha eggene i en bolle og pisk de lett sammen med sukker, krydder, melk og smør
  3. Rør inn brød og havregryn til det blir en tygg grøt.
  4. La massen stå å svelle litt før steking
  5. Lag små baller med en spiseskje, slik du ville gjort når du lager kjøttkaker, legg de i en varm stekepanne og trykk de litt ut. Stek på begge sider

Oppskriften er nok til ca 14 kaker. De ser litt ut som kjøttkaker, i hvert fall hvis du bruker litt grovt brød. Jeg laget mine med et middels grovt brød med en del frø i og på. Egil tåler ikke nøtter, men jeg tror disse blir ekstra gode med knuste nøtter i. Her er det bare fantasien som setter grenser.

Jeg serverte kakene med halvfrosne, rørte bringebær med litt sukker i. Det ble nesten litt som en sorbe. Utrolig deilig! Hvis du liker arme riddere er jeg sikker på at du kommer til å like disse.

 

Ha en strålende uke

Vi blogges 🙂 Klem

Follofarmens høstbord 2016

dav

Hei

Som de av dere som følger bloggen sikkert har fått med dere er jeg over gjennomsnittet glad i å pynte bord. Denne gangen er det årets høstbord som har blitt til. Det er kanskje ikke så mange høstlige farger her, men sommerlige blomster og duker er byttet ut med lyng, kongler, bast og reinsdyrhoder.

mde

Fant disse glitrende, små reinsdyrhodene på Nille og når det er glitter å da klarer jo ikke jeg å gå forbi uten at det ramler noe ned i handlekurven. De er egentlig til å henge på veggen, men jeg kjøpte 6 stk til å pynte bord med. Litt kunstig lyng i champagnekjøleren, kongler og lyslenke i bastkurven sammen med tre lysestaker og litt kongler og en fin serviett på tallerkenen sammen med det glitrende hodet, så ble det et koselig høstbord.

Nå er det bare å tenne stearinlys, fyre i peisen (eller som vi gjør som har varmepumpe –  sette på lysslynga i peisen så vi ikke svetter i hjel) og kose seg rundt bordet.

Nyt flotte høstdager folkens 🙂

Vi blogges 🙂 Klem

Enklere å tråkke på enn å hoppe over

dav

Hei

Jeg er veldig glad i dyr, men det er en type dyr jeg ikke fikser ……..orm/slanger. Jeg blir helt urasjonell, fobisk og hyler som ei huggærn høne. Det spiller ingen rolle om de er farlige eller ikke, reaksjonen er like sterk uansett. Som regel løper jeg hylende bort fra ormen, men slik ble det ikke da jeg en morgen på vei bort på beitet med hestene gikk på en ung huggorm .

dav

Jeg så ikke den lille «snoken» før jeg var helt innpå den. Med en frieser i hver hånd og en ivrig tinker rett bak ryggen i godt sig mot deilig gress, var ikke «å løpe i motsatt retning» noe alternativ. Jeg hylte til, fikk dyttet bort Duco som nesten tråkket på den, klarte å hoppe over den selv, men tenkte ikke på den ivrige lille merra jeg hadde i ryggen. Hun hoppet verken rundt eller over, men tråkket rett på ryggen til den unge ormen som måtte bøte med livet.

Stakkar liten 🙁 Selv om jeg ikke liker de, er jeg heller ikke tilhenger av å drepe dem. Jeg ringte min kjære som måtte snakke meg forbi det lille udyret, for det hjelper ikke om de er døde. Jeg synes de er like skumle uansett. Tullekjærring!

Da er det bare å håpe at den lille ormen er på de evige musemarker og at Nelly ikke har dratt på seg dårlig karma med sine morderiske høver.

Vi blogges 🙂 Klem

Sommer 2016 på Follofarmen

 

bty

Hei 🙂

Endelig litt tid til å stikke innom bloggen og til å gi en liten oppdatering fra farmen vår.

dav

Som nevnt tidligere mistet jeg mamma i april og etter det har det vært latterlig mye å gjøre. Etter begravelsen var det bare å kaste seg over leiligheten i byen og få tømt den.

dav

Å rydde ut to menneskers liv er både mye og vanskelig. Flere ganger tenkte jeg «dette klarer jeg ikke», men når man er enebarn er det bare å brette opp ermene og gå til arbeidet. Veldig rart å se det som en gang også var mitt hjem helt tomt.

dav

Etter at leiligheten var tømt, måtte hytta som mamma bare rakk å bruke to sommre også ryddes slik at Kamilla kan overta den.

dav

Atter all tømmingen ble hus og hage her på farmen fylt til randen…….så da var det bare å brette opp ermene og rydde litt mer. Møblene på hytta brukte vi til å lage dette lille koselige gjesterommet.

dav

Til slutt var vi så slitne at det ikke var annet å gjøre enn å kaste loss og komme oss ut på sjøen.

dav

Det ble tur både til Oscarsborg, Hvaler og Dragsund. Ikke så langt hjemmefra, men langt nok til at roen senket seg over både bonde, budeie og dyr……..

dav

……..bortsett fra når vi skal legge til og hundene må tilbringe noen få minutter stengt nede i båten. Snakk om hylekor!

dav

Jeg ble en reser til å lage strawberry daiquiri og klarte nesten å få skuldrene ut av ørene før vi vendte nesa hjem.

dav

Hvile er ikke for oss på landet så vel hjemme var det bare å kaste seg i arbeidsklær og ta fatt på alt som har hopet seg opp mens vi har vært opptatt med andre ting.

dav

Etter en lang, fuktig vinter hadde vi fått mugg på seletøy og alt måtte vaskes.

hdr

Alt må pusses, men så langt har vi ikke kommet enda.

dav

Midt oppi alt slitet gjorde Kamilla stas på meg og laget en flott bursdagsfeiring……….den første uten noen av mine foreldre 🙁 Hun hadde pyntet så fint 🙂

dav

Denne flotte og kjempegode kaka hadde hun også laget.

dav

Ikke rart jeg smiler fra øre til øre når jeg blir gjort så stas på 🙂

trane

Midt oppi alt kaoset her på farmen oppdaget jeg en dag noen lange ben ved dammen når jeg kikket ut kjøkkenvinduet. De var så lange at jeg måtte bøye meg ned for å se hele beistet……eller «den faens tranejævelen» som Egil har døpt den. Der sto den ved dammen, mett og god etter å ha forsynt seg grovt av gullfiskene i dammen vår. Bildet har jeg lånt fra Wikipedia, men den så omtrent sånn ut. Kjempestor! Over en meter høy og med et massivt vingespenn. Skal lage et eget innlegg om dammen litt senere, men dette er massemorderen og tyven jeg har nevnt tidligere.

Dette var litt av sommerens begivenheter. Kanskje ikke så spennende, men da er dere i hvert fall litt oppdatert på livet her på Follofarmen.

Vi blogges 🙂 Klem

Endelig på vannet – Follofarmens båt

dav

Hei 🙂

Da er hun endelig på vannet, Follofarmens båt, en Sea Ray Sundancer 400.

dav

Vi kunne vel ikke valgt en verre dag å sjøsette vidunderet på, men litt vann kan ikke stoppe to sjøglade mennesker som har ventet i 6 mnd på å få balja på vannet. Etter mange iskalde timer kunne vi endelig begynne båtsessongen 2016. Det er ikke så lett å ta gode bilder i en båt, men dere får i hvert fall et inntrykk av hvordan båten er 🙂

dav

Først var det frem med vaskebøtta og støvsugeren for å gjøre klar til «stæsjing» 🙂 Jeg har samlet stæsj i et halvt år så jeg var litt mer en klar for å få alt inn og å sette vårt preg på båten.

dav

Salong før «stæsjing» …………….

dav

og så etter 🙂 Mangler TVn og litt, men det er nesten helt ferdig.

dav

Pentry før……

dav

og etter.

dav

Fikk til og med plass til alle de fine Riviera Maison tingene mine 🙂 Greit med plast når man er på båt, men det skader jo ikke at plasten ser fin ut 😉

hdr

Cabin før ……….

dav

og etter. Gleder meg til å slippe å ommøblere halve båten hvis jeg må på do om natten slik vi måtte i den forrige.

dav

Bad før ……..

dav

og etter. Dette er et stort og fint bad (til å være på båt) og til venstre er det et stort, fint dusjcabinet……….større enn vi har hjemme faktisk 🙂

dav

Liten cabin før……

dav

og etter……

hdr

…..og et til etter 🙂 Legg merke til lykta med dødningsskallen i. Denne skal jeg blogge mer om senere.

 

dav

Er ikke ferdig oppe, men måtte bare slenge på litt puter for å se hvordan det blir 🙂

dav

Da er det bare for Egil å lære seg alle knotter og spaker så kan vi kaste loss 🙂

mde

Og mens matmor og matfar var på båten, hadde de firbente proteinpulverfest hjemme 🙁 Nå har vi sjokoladepulver i hele huset og alle hundene er klissete, har brune barter og lukter sjokolade. Når kattene er borte danser bikkjene i sjokoladepulver 😀  Overraskende vanskelig å få av både hus og dyr.

Vi blogges 🙂 Klem og skip o hoi.

En umoderne blogger

bmd

Hei 🙂

Deilig å være i gang med bloggingen igjen og nå har jeg vel blogget mer på de siste to ukene enn jeg har gjort på hele det foregående året. En av grunnene til at jeg blogger er at jeg selv er en ivrig leser av ulike blogger og tenker at jeg da også bør «ta med noe til bordet» når jeg har noe jeg tenker kan interessere eller inspirere andre. Jeg bryter jo alle regler for hva som er lurt når man blogger ved å blogge om så mange ulike temaer, men denne «lapskausen» av temaer er veldig betegnende for meg og mitt liv her på Follofarmen………….og det er jo nettopp dette bloggen er ment å handle om: Livet på en bitte liten «farm».

Jeg leter stadig vekk etter gode blogger jeg selv kan følge og de jeg finner legger jeg inn i «favoritter» på PCn og besøker regelmessig. Når jeg ser på de som topper lista over bloggere i Norge, tenker jeg at jeg som blogger ikke akkurat er så moderne: ikke er jeg syltynn eller spesielt opptatt av trening, kosthold og mote. Jeg elsker når både jeg, dyrene, kakene mine og hjemmet mitt glitrer – drar jeg kongler, kvister eller andre deler av faunaen inn i heimen, tar det ikke lang tid før de er tilført litt glitter i en eller annen form. Ikke er jeg noen supermamma, superlærer, superkone, supervenn, superrytter, superbaker, supersanger eller super noe som helst. Ikke er jeg minimalist – heller en maksimalist, på grensen til horder. Jeg kunne vært langt mer personlig og privat, kontroversiell og provoserende – det gir masse lesere og her hadde jeg nok hatt masse å komme med, men her må jeg tenke på min rolle som mor, bestemor og lærer. Jeg elsker fortsatt rosa leppestift og har den samme hårsveisen som jeg hadde når jeg var 12 år 😀

Til tross for denne lite moteriktige livsstilen, er det en del som velger å følge bloggen min og det er jeg veldig takknemlig for. Det er jo mye jobb og da er det hyggelig at noen vil lese. Jeg har ingen planer om å bli moteriktig og alt jeg gjør kommer fortsatt til å være «ninask».

Akkurat nå sitter jeg bak min fine rosa PC (se bildet) og lurer på hva jeg skal finne på å blogge om. Lillegutt er syk så det blir ikke noen kake denne helgen, i hver fall ikke en 1-års kake. Jeg har jo kjøpt masse ingredienser til å lage kake, så kanskje jeg må finne på noe annet. Må bli et eller annet med bringebær og mye krem 😀

Jeg skal i hvert fall prøve å få blogget et par ganger i uka nå når jeg jobber, forhåpentligvis mer. Vi ses så fort jeg har noe å blogge om 🙂

Vi blogges 🙂 Klem

 

En bursdag vi egentlig ikke hadde tid til å feire

Hei 🙂

Nå håper jeg dere har tatt påskeferie og at dere koser dere med påskesol, frisk luft og maaaaaaaaaaasse kalorier 🙂

For noen dager siden hadde min kjære bursdag og som vanlig på denne tiden av året var vi begge veldig opptatt. Brusdagsbarnet selv jobbet til halv ti på kvelden og når jeg var opptatt det meste av formiddagen, hadde han nok ikke store forventninger til noe feiring.

Egentlig burde han forventet det for jeg har aldri latt dagen hans gå upåaktet hen, men han ble i hvert fall veldig glad når han kunne komme hjem til denne lille overraskelsen. Etter å ha løpt gjennom tre kjøpesentre på vei hjem og rasket med meg gaver, drikke, kakestæsj og ymse, kunne jeg lage en liten overraskelse til min kjære. Jeg elsker å overraske og det er ekstra morro når den som blir overrasket blir så glad 🙂

Kaken ble ikke akkurat noe å skryte av, men den ble veldig god. Jeg rakk ikke å bake så sukkerbunnen var kjøpt. Jeg fylte den med rørt bringebær, vaniljekrem og krem. Pynten besto av krem og friske blåbær, bringebær og jordbær (som faktisk smakte jordbær……ikke så ofte på denne tiden av året).

For de av oss som ikke er så glad i champagne eller sur/tørr musserende vin, er Martinin Asti et godt alternativ. Den er veldig søt og god. På min løpetur gjennom Vinterbrosenteret ramlet også en champagnekjøler fra Kitchn oppi handlekurven. Litt jordbær på glassene, is i kjøleren og resten av jordbærene i en liten skål så ble det jo et lite ferstbord for to 🙂

Som vanlig hadde ikke Egil ønsket seg noe. Han er et mareritt å kjøpe gaver til, trenger ikke noe og ønsker seg nesten aldri noe. Denne gangev var det likevel ikke så vanskelig da han har fått en nye hobby………….trening og gode helse!!! Sukk og stønn!!!! Dette skal jeg utdype i senere innlegg, men det gjorde i hvert fall at det ikke ble så vanskelig å finne gaver denne gangen: treningstøy, treningsutstyr, energidrikk m/flaske og bøker var noe av innholdet i pakkene. Fant en bok som heter «Bli en ny mann – fra småfeit til gloheit på 60 dager» og den måtte jeg jo bare kjøpe 😀

Levende lys og en pyntet budeie, som til og meg hadde lakket neglene røde og krøllet håret for anledningen, ble også satt veldig stor pris på 🙂 Det ble en kort, liten, men veldig hyggelig feiring. Neste år blir han 50 og da må vi vel til med en litt større markering 🙂

Ha en strålende påske alle sammen og kos dere masse. Tusen takk for at dere stakk innom bloggen. Jeg setter veldig stor pris på det. Legg gjerne igjen noen ord i kommentarfeltet. Veldig hyggelig å høre fra dere 🙂

Vi bloggen 🙂 Klem

 

 

 

Den store sprøytedagen

Hei 🙂

I dag har vært den store sprøytedagen her på Follofarmen. Alle dyrene har fått vaksine og en helsesjekk. Fordelen med å ha så store dyr at man ikke kan ta de med til vetrinæren er at da kommer vetr til oss.

Pus var første kvinne ut 🙂 Bortsett fra en liten kommentar om vekten hennes så alt bra ut. Akkurat nå viser vekta «vintervekt» som vi kaller det, men om noen måneder, når våren kommer og hun vil være mer ute, kommer «sommervekten» og den er litt lavere. Det var ingen krise nå, men hun må ikke bli noe tykkere.

Petter ventet ikke lenge før han viste vetr hvor stor pris han satt på henne ved å jukke på henne…….dvs han prøvde å jukke på henne. Han ble retmessig satt på plass og gikk til pappan sin for å få trøst. For å dekke over den ydmykende hendelsen forsøkte han å tulle det hele bort ved å vise vetr hvor søt og leken han kunne være for så å bli litt usikker av alt styret.

Petter hadde mye tannsten på jekslene og et øre han har klødd til blods. Dette må ordnes, men da må han inn på klinikken og dopes. Ballene hans har krympet, men dette kunne hun ikke si noe om årsaken til. Vi har lest at det kan være alder, genetisk eller en hormonforstyrrelse. Etter som han ikke har noen andre symptomer tror vi ikke det er noe farlig. Vetr var enig med meg i at det kanskje var en god ide å prøve å kjemisk kastrere han. Dette kan hjelpe på den dominante adferden han viser når han jukker.

Melis hylte så vetr hoppet høyt så fort hun kjente nåla mot huden, men litt kos hjalp og hun var flink. Vetr var hyggelig nok til ikke å nevne vekta hennes som er litt høy, men sa at hun også bør få fjernet tannsten.

Lille Urian skalv mer og mer der han satt i mine armer å så på alle de andre blir stukket, lyttet og klemt på. Når det var hans tur klamret han seg rundt halsen min og slikket seg frenetisk rundt munnen. Med masse ros og fortsatt i mine armer fikk hun lyttet på han og satt vaksinen. Han gråt litt når nålen gikk inn, men var kjempeflink. Motvillig viste han den skumle dama ballene sine, eller skrotum som det heter på fint, der han har fått noe som ser ut som to store føflekker. Det var det heldigvis ikke, men bare et par pigmentflekker. Det hjalp kanskje litt på stoltheten der han ble tvunget til å vise sine edlere deler at den skumle dama var enig med meg om at han er ekstremt godt utstyrt til å være en så liten gutt 😀 Kanskje ikke så rart han er i overkant amorøs til tider 😀

 

Dagens beste tilbakemelding var at Nelly nå er i perfekt hold 🙂 Når hun ble forfangen var hun veldig overvektig, men nå er hun slank og fin. Vi trener henne nå uten rytter, men det er nok ikke lenge før Kamilla (som veier minst av oss) forsiktig kan begynne å ri henne. Bena så bra ut og ellers var også alt bra.

Hestene reagerer ikke i det hele tatt når de blir satt sprøyte på og heller ikke guttene hadde noe ulyd på hjerte eller lunger. Etter at naboen vi leide jorde av på vinteren fant ut at de trengte alle jordene sine selv har det blitt mye ståing her hjemme for hestene våre. De har mistet mye musklatur og det er jo ikke så bra. Det kan påvirke både deres evne til å holde varmen og deres forbrenning. Alle har gått mye ned i vekt siden  i sommer, men tenger nå å bevege seg mer slik at de kan få musklene tilbake. Vi trener dem, men det gjør ikke opp for all aktiviteten de mistet med tapet av «lekeplassen» sin. På sommerbeitet vårt er det mye høyt og gammelt gress etter at vi p.g.a Nellys forfangenhet måtte holde hestene hjemme før snøen kom. Hestene graver fram det gamle gresset og gomler det i seg. Dette kan føre til kolikk og er heller ikke bra for Nelly sine syke ben. Vi kunne ikke mistet jordet vi leide på et dummere tidspunkt for hestene, men sånn er det når man er avhengig av andre. Det beste hadde jo vært å være selvhjulpne, men det er ikke så lett å få til her når dette er en jordbrukskommune og ingen får lov til å selge oss et jorde. Når det ble som det ble er det i hvert fall godt at vi fortsatt har sommerbeitet (som vi leier av en annen nabo) som vi da får prøve å gjøre om til ny helårslekeplass og håpe vi kan beholde i mange år.

De eneste som ikke hadde besøk av doktoren i dag var fiskene. De klarer seg bra i innedammen og vi har, bank i bordet, hatt den beste «fiske-vinteren» siden vi skaffet oss fisk. Vi mistet en gullfisk rett etter at vi satte de inn, men den hadde vært syk siden i sommer. Ut over denne har vi ikke mistet noen eller hatt noen problemer med vann eller utstyr. De nyeste Koiene(bl.a de gule på bildet) har vokst masse og er snart like store som de gamle (bl.a de hvite/blå på bildet). Bildet viser bare noen av fiskene våre 🙂

Alt i alt står det altså bra til med dyreflokken her på Follofarmen. Å ha så mange dyr er kostbart og det skal ikke store skavankene til før vetrinærregningene kan bli ganske fete, men det er en del av greia når man har tatt på seg ansvar for så mange små og store liv.

Jeg har vinterferie denne uken, men er travelt opptatt med masse skole greier. Sender en liten hilsen til alle medstudentene mine. Håper alle har det bra og koser seg med både praksis og ferie.

Ramler innom å blogger så fort jeg har tid og noe å blogge om.

Vi blogges 🙂 Klem

 

 

 

 

En sommerfuglhilsen fra «den andre siden» ?

Hei igjen 🙂

Ikke dårlig å finne tid til å blogge to dager på rad ? Juleferien nærmer seg så nå er det litt mindre hektisk på skolefronten.

For nye lesere som lurer på hvorfor jeg lager innlegg som gårsdagen og dagens, kan jeg fortelle at ja, dette er stort sett en blogg om dyrene våre og hobbyer, men jeg skriver også litt om våre liv, i hvert fall når det er litt større eller spesielle ting.

De som leste bloggen i går så at det var en sånn litt spesiell dag. Det var et år siden pappa døde og en dag jeg hadde gruet meg litt til. Det ble egentlig en grei dag. Vi var på gravlund og så spiste vi middag sammen etterpå. Hva gjør man egentlig på gravlund? Annet enn å tenne lys og pynte? Jeg føler det blir litt «corny», men når man har med Egil kan det fort bli litt komisk også.

Først tente vi lys og pyntet…..og så sto vi der da. «Hva gjør vi da?» sa Kamilla. «Er det ingen som kan en salme da?» sa mamma…..hvor på Egil og Kamilla begynte å google på telefonene sine mens mamma, som sang i NRK’s pikekor for ca 60 år siden, forsøkte seg, noe falskt og ute av trening, på første vers av en salme hun hade glemt. Kamilla forsøkte å spille av en uhyre dyster og dårlig inspilt salme fra telefonen, mens Egil leste (med høy og rungende prestetemme) dagens bibelord, …….som handlet om gravide kvinner 😀 Du synes vel du ser oss? 😀 Om ikke annet må i hvert fall pappa ha fått seg en god latter av den lille forestillingen.

Jeg er en ganske jordnær og realistik dame og, selv om jeg synes «det alternative» er spennende, er jeg nok en person som må snuble over et «spøktelse» som høyt og tydelig roper ut fult navn og personnummer før jeg virkelig tror på ånder og den slags. Samtidig er jeg veldig glad i eventyr og fantasi og vil veldig gjerne tro det er masse spennende og mystisk mellom himmel og jord. Når vi kom hjem i går ventet denne lille skapningen på oss……..en dagpåfugløye sommerfugl. Med 10 kullegrader, blåst og snø ute, fløy den rundt og underholdt oss inne hele kvelden.

Jeg er glad i sommerfugler og har flere til pynt rundt om i huset. Om sommeren er pyntekvisten min fulle av dem. For noen dager siden snublet jeg over et TV-intervju med en dame som hadde mistet alle tre barna sine og foreldrene sine i en husbrann. Hun fortalte at hun følte barnas nærvær hele tiden og at den yngste datteren viste seg gjennom å hele tiden «sende» sommerfugler til henne. I mitt stille sinn tenkte jeg at jeg kunne ønske jeg fikk sånne konkrete hilsninger fra mine kjære som har gått bort………

…….og der satt den 🙂 Min egen lille sommerfuglhilsen. Jeg er jo som sakt en realist og tenker at det sikkert er en sommerfugl som har gått i dvale og så våknet av sprengfyringen vi har drevet med i disse kalde desemberdagene, men hva hvis……? Hva hvis dette var pappas lille trøstende hilsen på en litt tung dag? Hvis jeg kunne velge hva jeg helst vil tro, ønsker jeg å tro det siste (selv om fornuften i meg sier det første). Det skader jo ingen å unne seg litt mystikk i hverdagen? Jeg tror vi alt for lett forklarer ting i hjel med fornuften. Noen ganger burde vi kanskje unne oss å tro på litt eventyr og mystikk. Jeg gjør i hvert fall det denne gangen 🙂

Klokken tolv i natt ble den lille «hilsningen» borte som dugg for solen…….som om den visste at den tunge dagen var over og at den ikke trengtes lenger.

Ønsker dere en eventyrlig og mystisk førjulstid og at dere også kan få små «sommerfuglhilsninger» og tørre å tro litt på dem 🙂

Vi blogges 🙂 Klem

 

Mine første «økt» som lærerinne – 10 minutters «marsipanrosekurs»

Hei blogglesere og medstudenter 🙂

I dag bruker jeg bloggen til å gjøre min første hjemmelekse og som hjelpemiddel i min første «prøve-økt» som lærerinne 🙂

Dagens oppgave på skolen er å undervise klassen i 10 minutter om noe vi kan. For en som har litt problemer med å fatte seg i korthet er tidsaspektet den største utfordringen i denne oppgaven. Som vanlig gjør jeg det ikke enkelt for meg selv og har bestemt meg for at jeg skal bruke mine 10 minutter til et lite «lynkurs» i marsipanrose laging.

Hold på hatten folkens for her kommer det til å gå unna! 😀

Vanligvis bruker jeg dette utstyret når jeg lager roser:

  • Bakeunderlag
  • Kjevle
  • Marsipan
  • Rund utstikker
  • Plastskje (vises ikke på dette bildet)

Jeg begynner med å kjevle ut marsipanen og «stanse» ut ønsket antall roseblader med den runde utstikkeren.

Etter som dette er et «lynkurs» med begrensede midler og muligheter, har jeg delt ut et lite «lynkurs-sett». Dette inneholder:

  • En halv plastlomme (som i dag bl.a skal fungere som bakeunderlag)
  • En plastskje
  • Marsipan

Begynn med å rulle en liten kule av marsipan (ca på størrelsen med en stor ert). Form kulen som en dråpe/kjegle.

Rull deretter like mange kuler som du ønsker roseblader f.eks 7. Kulene bør være like store eller litt større enn kulen du laget dråpen/kjeglen av.

Nå skal du gjøre om kulene til roseblader. Dette gjør du enten ved å klemme de ut mellom fingrene til du har små runde «pannekaker» eller ved å legge kulene inne i plastmappen og klemme på utsiden. NB! Dråpen skal IKKE klemmes ut.

Legg de små «pannekakene» opp på plastmappen (bakeunderlaget)

Dersom du har lyst til å være litt «viderekommen» kan du benytte plastskjeen til å presse ut kantene på den ene halvdelen av bladet. Dette vil gi løvtynne ytterkanter på bladet og gi rosene enda mer «liv».

Legg skjeen litt inn på bladet, press forsiktig ned og dra forsiktig utover. Gjenta til halve sirkelen/bladet har fått en løvtynn kant.

Nå skal rosen monteres/settes sammen. Begynn med å legge dråpen/kjeglen midt på et av rosebladene. La spissen peke mot den halvdelen av bladet du vil skal være synlig.

Brett rosebladet forsiktig rundt dråpen. Først den ene siden…….

…og deretter den andre.

Nå har du laget midten/basen av rosen og kan begynne å montere resten av bladene som vist på bildene under.

La bladene overlappe hverandre litt og legg på bladene i samme retning. Du fester de ved å klemme lett i nederkan/bunnen/»stilken» av rosen.

Når alle bladene er montert kan du «dandere» dem litt ved f.esk å bøye den ytterste delen av bladet litt inn. Dette gir rosen mer «liv».

Skjær/knip av overflødig marsipan i bunn av rosen og la den tørke/stivne en dag eller to før du moterer den på en kake……………….., men vi har jo ikke noen kake så da foreslår jeg at de som har lyst spiser den……….mmmmm!……….marsipan med jordbærsmak 😉

 

 

Vi blogges 🙂 Klem